Hopp til innhold

Hjemmekarantene og hjemmeisolering - råd til helsepersonell

Publisert Oppdatert

Beskrivelse av indikasjon, varighet og unntak ved hjemmekarantene og hjemmeisolering, og råd ved slike tiltak.

Beskrivelse av indikasjon, varighet og unntak ved hjemmekarantene og hjemmeisolering, og råd ved slike tiltak.


Hjemmekarantene

Hjemmekarantene gjelder for personer som ikke er syke, men har en kjent mulig eksponering. Dersom man utvikler symptomer som gir mistanke om covid-19 i karantenetiden, skal man kontakte lege og isoleres fram til mistanken er avklart.

Hjemmekarantene gjelder ikke for de med gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt. 

Covid-19 forskriften har krav til nærkontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, og til karantene etter reise i utlandet.

I tillegg anbefales hjemmekarantene for husstandsmedlemmer eller tilsvarende nær kontakt til person med sannsynlig covid-19. 

Tiltak ved hjemmekarantene

Personer som er i hjemmekarantene kan gå ut av eget hjem, men bør unngå nær kontakt med andre. Se nærmere beskrivelse:

Det bør vurderes i hvert tilfelle om nærmere oppfølging av helsetjenesten er nødvendig i karanteneperioden.

Personer i hjemmekarantene skal være årvåkne på egne symptomer og holde seg hjemme dersom de får symptomer på luftveisinfeksjon. Alle som har behov for helsehjelp, må kontakte lege.

Helsepersonell som skal inn til personer i hjemmekarantene, trenger ikke å følge spesielle råd for beskyttelse dersom ingen i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men må følge basale smitteverntiltak.

Husstandsmedlemmer til person i hjemmekarantene skal følge med på egne symptomer, men blir ikke selv satt i hjemmekarantene.

Varighet av hjemmekarantene

  • Nærkontakter som ikke er husstandsmedlemmer til person med påvist covid-19, må være i hjemmekarantene i 10 dager etter siste kontakt med pasienten som har fått påvist viruset.
  • Nærkontakter som er husstandsmedlemmer til person(er) med påvist eller sannsynlig* covid-19, må være i hjemmekarantene frem til isoleringen for de syke er opphevet, og minimum 10 dager etter at karantenen startet.
  • Personer som har reist utenfor Norge, skal være i hjemmekarantene i 10 dager etter hjemkomst.
  • Tid i hjemmekarantene kan ikke avkortes ved negativt prøvesvar.

*Sannsynlig tilfelle: Nærkontakt i hjemmekarantene som utvikler symptomer på covid-19 (akutt luftveisinfeksjon og feber, hoste eller tungpustethet, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19) der testresultat ikke foreligger.

Unntak fra karanteneplikten

Det er unntak fra karanteneplikt for personer som har gjennomgått sykdom og påvist covid-19, dokumentert ved godkjent laboratoriemetode siste 6 måneder. Foreløpig er bare rt-PCR for SARS-CoV-2 anbefalt laboratoriemetode. 

I forskriftene om karantene m.m. gis det mulighet for unntak fra karanteneplikten for personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av samfunnskritiske funksjoner. Bruk av unntaket skal avklares med ledelsen der man jobber.

Det presiseres at unntaket fra karanteneplikten gjelder når de er på jobb, samt reiser til og fra arbeidet. På fritiden er personene fortsatt i karantene hjemme. De skal ikke bruke offentlig transport til og fra jobb.

Før man gjør unntak fra karantene, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.  

Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å ivareta drift, bør det foreligge en lokal vurdering av hvem som eventuelt bør kalles tilbake til jobb. 

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden: 

  • Ansatte som er i karantene etter utenlandsreise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden (gjennomsnittlig inkubasjonsperiode for covid-19 er 5-6 dager).
  • Ansatte som er minst smitteutsatt, etter en vurdering av eksponering.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten: 

  • Ansatte som utvikler luftveissymptomer eller feber i karantenetiden, vurderes som et sannsynlig covid-19-tilfelle. De bør isoleres og dermed ikke jobbe. 
  • Ansatte som over tid har hatt nær kontakt med bekreftet tilfelle med symptomer. 
  • Ansatte som har husstandsmedlem/ partner som har fått påvist covid-19. 

Personell som møter på jobb i karanteneperioden skal: 

  • Straks forlate jobb dersom de utvikler symptomer på infeksjon. 
  • Holde avstand til medarbeidere og andre. 
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.  
  • Ved pasientrettet arbeid bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient.
  • Unngå tilbereding og håndtering av mat til andre. 
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene. 

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har fått påvist covid-19, og de som oppfyller kriteriene for sannsynlig tilfelle, men som ikke er så syke at de trenger å ligge på sykehus.

Tiltak ved hjemmeisolering

Hjemmeisolering innebærer at pasienten ikke skal gå ut. Se nærmere beskrivelse under:

Hjemmeisolering er kun aktuelt dersom boforholdene tillater det. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand 
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene 

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør man tilstrebe daglig kontakt. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal besøke pasienter som er hjemmeisolert eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Se også:

Husstandsmedlemmer til personer med påvist covid-19 skal være i hjemmekarantene dersom de er definert som nærkontakter.

Varighet av hjemmeisolering 

Bakgrunn for tiltakene 

Tiltakene ovenfor baseres på følgende vurdering: 

  • Personer uten symptomer utgjør lav risiko for spredning, men eventuell sykdom utvikles gradvis og symptomene kan være vage, og tiltakene avhenger av sannsynlighet for å være smittet 
  • Personer med symptomer utgjør en høy risiko for spredning 

Med karantene menes midlertidig innskrenking av bevegelse/sosial omgang for personer som har vært eksponert for et smittestoff, men som ikke har utviklet klinisk sykdom. De som er i hjemmekarantene er friske, men har vært i en situasjon der smitte kan ha skjedd. Dette kan gjelde enkeltpersoner, eksempelvis i eget hjem (hjemmekarantene) eller for større grupper i for eksempel en boligblokk, cruiseskip, landsby eller by. 

Hovedpoenget med karantene er å sikre at personen ikke smitter andre før vedkommende selv utvikler symptomer, men det må også være praktisk gjennomførbart.

Dersom man er i hjemmekarantene fordi noen i husstanden har påvist eller sannsynlig covid-19, varer hjemmekarantenen i minst 10 dager. Deretter kan man gå ut av hjemmekarantene når den/de syke er ferdig med sin tid i isolering, selv om det ikke er gått fullt 10 dager siden siste mulige eksponering.

Det kan i praksis medføre at det er mindre enn 10 dager siden siste eksponering. Imidlertid har man vært eksponert i mer enn 10 dager uten å utvikle symptomer, og de syke regnes som mindre smittsomme sent i sykdomsforløpet. Risikoen for at de som er i hjemmekarantene utvikler sykdom etter denne perioden, ansees derfor som lav.

De som bor sammen med en i hjemmekarantene er ikke selv i karantene, men skal som alle andre følge med på egne symptomer.

Isolering brukes oftest som begrep når pasienter med smittsom sykdom isoleres i eget rom i helseinstitusjon. Hjemmeisolering vil tilsvarende bety at pasienter med klinisk tegn på og/eller påvist smittsom sykdom isoleres hjemme. 

Både isolering og karantene av enkeltpersoner kan gjøres andre steder enn i egen bolig når det er nødvendig, for eksempel på hotell eller liknende. Her omtales tiltakene som hjemmekarantene og hjemmeisolering, men når tiltakene iverksettes et annet sted enn i egen bolig, gjelder de samme prinsippene.

Bakgrunn for endringer i bruk av karantene fra 7. mai 2020

Karantene brukes for å forhindre smittespredning før symptomer på covid-19 infeksjon har meldt seg. Med tiden har bedre kunnskap om covid-19 gjort det tydelig at det aller meste av smitteoverføringen skjer helt i starten av sykdomsforløpet. Det er uheldig med utstrakt bruk av karantene ved svært lav risiko for sykdom. Helst vil man fange opp flest mulig syke med færrest mulig dager i karantene. 

FHI har derfor anbefalt at dagene i karantene målrettes ved disse tre endringene.

  • Man regnes som nærkontakt 48 timer før symptomene starter (økt fra 24 timer)
  • Tid i karantene forkortes fra 14 til 10 dager
  • Personer som har gjennomgått covid-19- sykdom, unntas fra plikt til karantene i de påfølgende seks måneder.

Bakgrunnen for endringene 

Karantene er virksomt for å hindre overføring av covid-19 til usmittede.  Samtidig er det et kostbart tiltak og kan svekke beredskapsevnen hvis hele arbeidslag tas ut av en virksomhet. Flere land, inkluder Sverige og Danmark, har derfor sluttet med bruk av karantene. De landene som fortsatt bruker karantene har benyttet en karantenetid på 14 dager siden starten av epidemien. Dette er i tråd med rådene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC).

Foreløpige erfaringer i Norge er at det brukes et par hundre dager i karantene per person som utvikler sykdom. FHI har derfor vurdert om bruken av karantene kan målrettes bedre. Finnes det et bedre alternativ mellom 0 og 14 dager? Når bør karantenen starte? Er det nødvendig med ny karanteneperiode for en person som selv har gjennomgått sykdommen?

Nærkontakt fra 48 timer før symptomstart

ECDC anbefaler at smitteoppsporing gjøres fra 48 timer før symptomdebut (1). Det samme gjør WHO (2). Det er tilkommet kunnskap som tilsier at smittsomheten er relativ høy 1-2 dager før symptomer opptrer (3,4). Derfor anbefaler FHI at man nå regnes som nærkontakt som skal i karantene fra 48 timer før symptomene starter i stedet for 24 timer før.

Fra 14 til 10 dager i karantene

Vi får et stadig mer presist anslag på gjennomsnittlig inkubasjonstid (tiden fra man er smittet til man blir syk). Nylig publiserte studier har funnet inkubasjonstid på 4-6 dager, og tilsvarende lengde er funnet på tiden fra symptomstart hos en person med bekreftet infeksjon til symptomstart hos smittet nærkontakt (4—7). Samlet tyder dette på at mye av smitten skjer tidlig i forløpet og sannsynligvis også før symptomdebut.

Basert på tall fra disse studiene ser man en klar tendens til at effekten av karantene flater ut etter 8-9 dager. Etter 8-9 dager anses hovedeffekten av karantenetiltaket allerede å være tatt ut, da svært få blir syke etter dette. Dersom samlet risiko for at en nærkontakt er smittet er 15 prosent, vil man miste i underkant av 1prosent av smittede nærkontakter ved å forkorte karantenetida til 10 dager (5,6,8,9). Det er likevel viktig å merke seg at enkelte personer vil ha lengre inkubasjonstid. Derfor vil risikoen være liten, men ikke helt borte, ved å forkorte karantenetiden fra 14 til 10 dager. Risikoen vil heller ikke være borte ved å opprettholde 14 dagers karantenetid.

Fritak fra karantene etter gjennomgått sykdom

På bakgrunn av Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering om immunitet etter covid-19 infeksjon, som også så på kunnskap om immunitet etter SARS, så er det sannsynlig at gjennomgått infeksjon med covid-19 gir beskyttelse en periode, men det er usikkert hvor lenge beskyttelsen varer. Serokonversjon er identifisert å starte tidlig etter symptomstart, og påvises hos de fleste ila 14-24 dager (10). Mest sannsynlig er man beskyttet i hvert fall ett til to år mot reinfeksjon, men dette kan ikke sikkert fastslås enda. Basert på dette anbefaler vi at en person som i løpet av de siste 6 månedene har gjennomgått covid-19, bekreftet ved godkjent laboratoriemetode, fritas fra karantene.

Samlet målretting av karantenetiden

Ved at definisjonen for nærkontakt utvides til å gjelde alle som har vært eksponert for smitte med covid-19 i 48 timer før symptomdebut økes arbeidet i kommunene med å finne nærkontakter. Flere vil tas ut av arbeid og settes i karantene. Noen steder vil dette øke byrden betraktelig mens enkelte kommuner allerede har valgt å gjøre det slik. Vurdert sammen med anbefalingen om å redusere varigheten av karantene, vil endringen bety at bruken av karantenedager sentreres til tiden rundt innsykning og tidlig i sykdomsforløpet. Dette er også den mest smittsomme perioden.  Bruken av karantene reduseres også ved at personer som har gjennomgått sykdommen fritas. Samlet sett gir dette en bedre målretting av tiden i karantene.

Les mer i notat om kriterier for opphevelse av isolasjon, karantene og friskmelding på Bakgrunnsnotater fra Folkehelseinstituttet,

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk