Hopp til innhold

Hjemmekarantene og hjemmeisolering - råd til helsepersonell

Publisert Oppdatert

Beskrivelse av indikasjon, varighet og unntak ved hjemmekarantene og hjemmeisolering, og råd ved slike tiltak.

Beskrivelse av indikasjon, varighet og unntak ved hjemmekarantene og hjemmeisolering, og råd ved slike tiltak.


Hjemmekarantene

Hjemmekarantene gjelder for personer som ikke er syke, men har en kjent mulig eksponering:

Det er gitt egne forskrifter om krav til karantene for nærkontakter til bekreftede tilfeller med covid-19, og til karantene etter reise i utlandet.

Tiltak ved hjemmekarantene

Personer som er i hjemmekarantene kan gå ut av eget hjem, men bør unngå nær kontakt med andre. Se nærmere beskrivelse:

Det bør vurderes i hvert tilfelle om nærmere oppfølging av helsetjenesten er nødvendig i karanteneperioden.

Personer i hjemmekarantene skal være årvåkne på egne symptomer og holde seg hjemme dersom de får symptomer på luftveisinfeksjon. Alle som har behov for helsehjelp, må kontakte lege.

Helsepersonell som skal inn til personer i hjemmekarantene trenger ikke å følge spesielle råd for beskyttelse dersom ingen i husstanden har symptomer på luftveisinfeksjon, men må følge basale smitteverntiltak.

Husstandsmedlemmer til person i hjemmekarantene skal følge med på egne symptomer, men blir ikke selv satt i hjemmekarantene.

Varighet av hjemmekarantene

  • Nærkontakter som ikke er husstandsmedlemmer til person med påvist covid-19, må være i hjemmekarantene i 14 dager etter siste kontakt med pasienten som har fått påvist viruset.
  • Nærkontakter som er husstandsmedlemmer til person(er) med påvist covid-19, må være i hjemmekarantene frem til isoleringen for de syke er opphevet, og minimum 14 dager etter at karantenen startet.
  • Personer som har reist utenfor Norge, skal være i hjemmekarantene i 14 dager etter hjemkomst.
  • Tid i hjemmekarantene kan ikke avkortes ved negativt prøvesvar.

Unntak fra karanteneplikten

I forskriftene om karantene m.m. gis det mulighet for unntak fra karanteneplikten for personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av samfunnskritiske funksjoner. Bruk av unntaket skal avklares med ledelsen der man jobber.

Det presiseres at unntaket fra karanteneplikten gjelder når de er på jobb, samt reiser til og fra arbeidet. På fritiden er personene fortsatt i karantene hjemme. De skal ikke bruke offentlig transport til og fra jobb.

Før man gjør unntak fra karantene, bør følgende vurderes:

  • Mulighet for å allokere personell fra andre deler av virksomheten.
  • Mulighet for nedjustering av aktivitet.  

Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å ivareta drift, bør det foreligge en lokal vurdering av hvem som eventuelt bør kalles tilbake til jobb. 

Eksempler på ansatte som kan være aktuelle for arbeid i karanteneperioden: 

  • Ansatte som er i karantene etter utenlandsreise.
  • Ansatte som er i slutten av karanteneperioden (gjennomsnittlig inkubasjonsperiode for covid-19 er 5-6 dager).
  • Ansatte som er minst smitteutsatt, for eksempel var nærkontakter kun dagen før et bekreftet tilfelle utviklet symptomer.

Følgende bør ikke unntas karanteneplikten: 

  • Ansatte som har luftveissymptomer eller feber. Disse skal isoleres og dermed ikke jobbe. 
  • Ansatte som over tid har hatt nær kontakt med bekreftet tilfelle med symptomer. 
  • Ansatte som har husstandsmedlem/ partner som har fått påvist covid-19. 

Personell som møter på jobb i karanteneperioden skal: 

  • Straks forlate jobb dersom de utvikler symptomer på infeksjon. 
  • Holde avstand til medarbeidere og andre. 
  • Organisere arbeidet slik at nær kontakt med medarbeidere og andre begrenses.  
  • Ved pasientrettet arbeid bruke munnbind når man er under 2 meter fra pasient
  • Unngå tilbereding og håndtering av mat til andre. 
  • Være ekstra påpasselige med hoste- og håndhygiene. 

Hjemmeisolering

Hjemmeisolering gjelder for de som har fått påvist covid-19, men som ikke er så syke at de trenger å ligge på sykehus.

Tiltak ved hjemmeisolering

Hjemmeisolering innebærer at pasienten ikke skal gå ut. Se nærmere beskrivelse under:

Hjemmeisolering er kun aktuelt dersom boforholdene tillater det. For hver pasient bør helsetjenesten legge en plan for oppfølging av pasienten. Hensikten er å sikre at:

  • pasienten får nødvendig praktisk bistand 
  • eventuell forverring fanges opp
  • pasienten klarer å etterleve tiltakene 

I de fleste tilfeller, og alltid når det gjelder pasienter i risikogruppen, bør man tilstrebe daglig kontakt. Både telefonisk/digital kontakt og hjemmebesøk kan være aktuelt. Pasienten må få beskjed om hvem de skal ringe ved forverring av symptomer.

Helsepersonell som skal besøke pasienter som er hjemmeisolert eller deres husstandsmedlemmer, skal følge anbefalte smitteverntiltak, inklusive bruk av personlig beskyttelsesutstyr. Se også:

Husstandsmedlemmer til personer med påvist covid-19 skal være i hjemmekarantene dersom de er definert som nærkontakter.

Varighet av hjemmeisolering 

Hjemmeisolering oppheves vanligvis 7 dager etter symptomfrihet. 

Bakgrunn for tiltakene 

Tiltakene ovenfor baseres på følgende vurdering: 

  • Personer uten symptomer utgjør lav risiko for spredning, men eventuell sykdom utvikles gradvis og symptomene kan være vage, og tiltakene avhenger av sannsynlighet for å være smittet 
  • Personer med symptomer utgjør en høy risiko for spredning 

Med karantene menes midlertidig innskrenking av bevegelse/sosial omgang for personer som har vært eksponert for et smittestoff, men som ikke har utviklet klinisk sykdom. De som er i hjemmekarantene er friske, men har vært i en situasjon der smitte kan ha skjedd. Dette kan gjelde enkeltpersoner, eksempelvis i eget hjem (hjemmekarantene) eller for større grupper i for eksempel en boligblokk, cruiseskip, landsby eller by. 

Hovedpoenget med karantene er å sikre at personen ikke smitter andre før vedkommende selv utvikler symptomer, men det må også være praktisk gjennomførbart.

Dersom man er i hjemmekarantene fordi noen i husstanden er syke med covid-19, varer hjemmekarantenen i minst 14 dager, men ikke lenger enn til den eller de som er syke har vært uten symptomer i 7 dager. Det kan i praksis medføre at det er mindre enn 14 dager siden siste eksponering. Imidlertid har man vært eksponert i mer enn 14 dager uten å utvikle symptomer og de syke regnes som mindre smittsomme sent i sykdomsforløpet. Risikoen for at de som er i hjemmekarantene utvikler sykdom etter denne perioden, ansees derfor som lav.

De som bor sammen med en i hjemmekarantene er ikke selv i karantene, men skal som alle andre følge med på egne symptomer.

Isolering brukes oftest som begrep når pasienter med smittsom sykdom isoleres i eget rom i helseinstitusjon. Hjemmeisolering vil tilsvarende bety at pasienter med klinisk tegn på og/eller påvist smittsom sykdom isoleres hjemme. 

Både isolering og karantene av enkeltpersoner kan gjøres i andre settinger enn egen bolig når det er nødvendig, for eksempel kan turister karanteneres/isoleres på hotell e.l. Her omtales tiltakene som hjemmekarantene og hjemmeisolering, men når tiltakene iverksettes et annet sted enn egen bolig, gjelder de samme prinsippene.

Om artikkelen / endringshistorikk