Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask – Råd og informasjon til befolkningen
Publisert Oppdatert
Her finner du råd og informasjon om håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask.
Her finner du råd og informasjon om håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask.
Hvordan forebygge smitte?
Sykdommen covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Derfor er god hygiene et viktig tiltak for å begrense smitte i befolkningen.
Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte.
Se også:
- Fakta om koronavirus: Viruset, smittemåtar og sjukdom
- Fakta om smitteverntiltak for befolkningen og helsetjenesten
Håndhygiene
Unngå å berøre ansiktet med urene hender. Da hindrer du indirekte kontaktsmitte fra hendene til øyne, munn og luftveier.
Når bør håndhygiene utføres?
- Før man tilbereder eller spiser mat
- Etter toalettbesøk (bleieskift)
- Ved synlig skitne hender
- Etter kontakt med kroppsvæsker (eksempelvis etter å ha pusset nesen)
- Etter kontakt med dyr
- Når man ankommer arbeid/barnehage/skole
- Etter å vært på områder hvor mange ferdes, inkludert arbeid/barnehage/skole
Håndvask eller hånddesinfeksjon?
Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er i de fleste tilfeller gode og effektive metoder for håndhygiene.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med organisk materiale som matrester og kroppsvæsker. Håndvask med såpe og vann anbefales derfor normalt som metode utenfor helsetjenesten.
I forbindelse med covid-19 epidemien utføres imidlertid håndhygiene hyppigere enn ellers. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og mindre irriterende for huden på hendene. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask når hendene er tørre og ikke synlig tilgriset.
For å oppnå tilfredsstillende effekt er det avgjørende å følge produsentens anbefalinger for volum og virketid.
NB - Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon. En av delene holder.
Effektiv håndvask trinn for trinn:
Effektiv hånddesinfeksjon trinn for trinn:
Valg av desinfeksjonsmidler
I forbindelse med den pågående Covid-19-pandemien er det stor etterspørsel etter hånddesinfeksjonsmidler. Det har de siste månedene kommet mange nye produkter på markedet. Det er viktig at produktene som benyttes både er effektive, trygge og hudvennlige.
Folkehelseinstituttet anbefaler primært alkoholbasert hånddesinfeksjon, basert på etanol eller Isopropanol. Etanol er mindre irriterende for hud, øyne og slimhinner og kan derfor være å foretrekke som hovedkomponent. Alkoholkonsentrasjonen bør være mellom 70-90 prosent v/v.
Hånddesinfeksjonsmidler må overholde kravene i biocidregelverket, som forvaltes av Miljødirektoratet. I forbindelse med Covid-19 epidemien er det gitt midlertidig reduksjon i kravene til alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler som selges i Norge. Les mer på Miljødirektoratets side om krav til desinfeksjonsmidler i Norge.
Det finnes også hånddesinfeksjonsmidler med andre virkestoffer enn alkohol på markedet. Erfaringsvis er mange av disse mindre egnet som middel for hånddesinfeksjon på grunn av begrenset effekt, bivirkninger og resistensutvikling. Dersom man velger å benytte produkter med andre virkestoffer enn alkohol, er det viktig å få bekreftet at produktet overholder kravene i biocidregelverket.
Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon:
- Alkoholholdig hånddesinfeksjon kan ved inntak føre til skader. Sikkerheten ved bruk og plassering må derfor spesielt vurderes i områder hvor barn, psykisk syke, mentalt reduserte eller andre grupper med økt risiko for utilsiktet inntak ferdes.
- Alkoholholdig hånddesinfeksjon er brennbar væske. Alkoholholdig hånddesinfeksjon bør ikke lagres eller benyttes ved høye temperaturer eller åpne flammer.
- Hendene må være tørre etter bruk av hånddesinfeksjonsmiddel før man berører gjenstander i omgivelsene. Det er rapportert om tilfeller hvor personer med hender fuktet med hånddesinfeksjon har kommet i kontakt med metallgjenstand, og gnister har oppstått.
Les mer om typer av hånddesinfeksjon og forsiktighetsregler ved bruk i den nasjonale veilederen for håndhygiene.
Hvordan tørke hendene?
Hendene kan tørkes ved bruk av engangs papirhåndklær eller lufttørkere. Dersom man velger lufttørkere er det viktig at disse holdes rene. Det anbefales lufttørkere som er formet slik at vann ikke kan samles i bunnen og blåses ut ved bruk.
Tekstilhåndklær kan brukes i private hjem, og skiftes regelmessig.
Lufttørkere bør ikke brukes i helseinstitusjoner. Les mer om tørking av hendene i den nasjonale veilederen for håndhygiene i helsetjenesten.
Hvordan forebygge tørre og såre hender?
Tiltak for å forebygge tørr og sår hud på hendene som følge av hyppig håndhygiene:
- Bruk hudvennlige såper (parfymefri, pH <5,5) og håndpapir av god kvalitet for å minske uttørking av hender. I private hjem er rene håndklær et godt alternativ.
- Vask hendene i lunkent vann, ikke varmt vann.
- Fukt hendene før såpen påføres.
- Skyll hendene grundig etter vask slik at all såpe forsvinner.
- Klapptørk hendene til de er helt tørre, unngå å gni hardt med papiret/håndkle.
- Tørr og sår hud kan forebygges ved bruk av håndkrem. Smør hendene ved behov (eksempelvis etter håndvask).
- Ved bruk av felles tuber (utover personer i samme husstand) er det viktig å tilse at åpningen på tuben ikke kommer i kontakt med hud eller gjenstander under bruk slik at kremen ikke forurenses.
Se også Folkehelseinstituttets håndhygieneveileder for råd om hudreaksjoner og hudpleie.
Bruk av engangshansker
Smitteoverføring via hender med hansker skjer på samme måte som for hender uten hansker. Derfor anbefaler vi ikke rutinemessig bruk av engangshansker, se Rutinemessig bruk av hansker for butikkansatte og kunder er ikke anbefalt.
Hostevaner
- Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
- Tilstreb å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå), eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.
Bruk av munnbind og ansiktsmaske
I forbindelse med koronaepidemien forskes det intensivt på effekt av ulike smitteforebyggende tiltak. Folkehelseinstituttet oppdaterer de faglige rådene kontinuerlig, i tråd med kunnskapen som foreligger. Dette gjelder også anbefalinger om bruk av munnbind og ansiktsmaske i befolkningen.
I denne artikkelen skiller vi mellom munnbind og ansiktsmaske. Her er definisjonene vi legger til grunn:
- Munnbind: Medisinske munnbind produsert for bruk i helsetjenesten, og som innfrir gjeldende standarder.
- Ansiktsmaske: Hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler eller annet materiell. Det er ikke knyttet standarder eller annet lovverk til produksjon av maskene, og filtreringsevnen (beskyttelsesgraden) er ukjent.
Covid-19 smitter ved at viruset sars-CoV-2 overføres fra luftveiene hos en smittsom person til slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en annen person. Erfaringen viser at viruset i enkelte tilfeller ikke bare smitter fra de som er syke og har symptomer, men trolig også 1 til 2 dager før sykdomsdebut (presymptomatisk fase), og i enkelte tilfeller fra smittsomme personer uten symptomer (asymptomatiske bærere). Det antas imidlertid at smittsomheten er størst hos personer med symptomer på covid-19.
Den smitteforebyggende effekten av munnbind er godt dokumentert når det brukes korrekt. Forskningen som er gjort så langt, tyder på at det er dårligere effekt av ansiktsmaske enn munnbind, og at det er stor variasjon ut ifra type materiale og passform.
Folkehelseinstituttets anbefalinger
I dagens epidemiologiske situasjon anser Folkehelseinstituttet at effekten av generell bruk av ansiktsmasker i befolkningen vil være svært liten, og at det ikke er grunnlag for å anbefale generell bruk av munnbind eller ansiktsmaske. Antall nye covid-19-syke i befolkningen er stabilt lav, og andelen av pre- og asymptomatiske bærere i samfunnet er trolig tilsvarende lav. Anbefalingene kan imidlertid endre seg dersom man ser en økning av smitte i hele eller deler av befolkningen.
Dersom FHI identifiserer geografiske områder, definerte situasjoner eller grupperinger i samfunnet med økt risiko for spredning, kan det bli aktuelt å anbefale bruk av munnbind eller ansiktsmasker.
FHI har bedt om og fått et oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet om å vurdere bruk av munnbind i befolkningen med frist 14. august 2020. I oppdraget skal det blant annet vurderes i hvilke situasjoner munnbind eventuelt bør brukes, kriterier for å anbefale det og for å ende rådet.
Folkehelseinstituttets råd om munnbind er i tråd med anbefalingene fra Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO). (Se avsnitt om kunnskapsgrunnlaget for ytterligere informasjon).
Råd til dem som benytter munnbind eller ansiktsmaske
Flere flyselskap krever bruk av munnbind. Enkelte land oppfordrer til/krever bruk av munnbind/ansiktsmaske. Det er også personer som av andre grunner velger å bruke dette.
Når en benytter munnbind eller ansiktsmaske, er følgende forhold viktig:
- Bruk av munnbind og ansiktsmaske erstatter ikke andre smitteforebyggende råd om hånd- og hostehygiene, å holde seg hjemme ved luftveissymptomer og å opprettholde avstand til andre på minst 1 meter.
- Dersom du benytter munnbind, anbefales medisinsk munnbind klasse I. Medisinsk munnbind klasse II eller IIR og åndedrettsvern bør forbeholdes helsetjenesten.
- Håndhygiene må gjennomføres før du tar på, og etter at du har tatt av eller berørt munnbindet eller ansiktsmasken.
- For at munnbindet og ansiktsmasken skal ha optimal effekt, må det sitte tett rundt hele omkretsen (munn, nese og hake) i hele perioden du bruker det. Ikke ha det nedenfor nesen eller på haken, eller flytt det opp og ned.
- Munnbind og ansiktsmaske har begrenset effekt og levetid, og må byttes med jevne mellomrom (når det er fuktig eller tilsølt eller du tar det av for å spise).
- Munnbind er til engangsbruk og skal ikke benyttes på nytt dersom en du tatt det av. Det skal kastes i en vanlig søppelkasse etter bruk.
- Ansiktsmasken skal ikke tas på igjen før den er vasket. Den kan vaskes med annet tøy på minst 60 grader.
- Munnbind og ansiktsmaske oppleves ofte som ubehagelig å ha på, og som regel vil personer som har munnbind/maske på over tid, hyppig berøre både det og ansiktet for øvrig. Unngå å berøre forsiden på munnbindet/ansiktsmasken og rengjør hendene dersom du gjør det. Unngå å berøre forsiden på munnbindet/ansiktsmasken og deretter øyne eller ansikt.
- Vis toleranse rundt munnbindbruk - både overfor de som bruker det og de som ikke gjør det.
Plakater om korrekt bruk av munnbind og ansiktsmaske
Se illustrasjonene/plakatene under om hvordan de som må bruke munnbind/ansiktsmaske, eller ønsker å bruke det, skal bruke det på en riktig måte.
Kunnskapsgrunnlag om bruk av ansiktsmaske og munnbind
En systematisk oversikt som foreløpig ikke er fagfellevurdert, har sett etter vitenskapelige artikler om effekten av ansiktsmasker for å begrense spredningen av covid-19 blant personer som ikke er diagnostisert med sykdommen (1). Det ble ikke funnet noen vitenskapelige artikler som hadde undersøkt dette.
Når det ikke er publisert artikler om dette for covid-19, kan vi se etter artikler som har vurdert effekten av ansiktsmasker for andre mikrober som smitter via luftveiene. Vi må være forsiktige med å overføre resultater fra undersøkelser for andre luftveismikrober, da smittsomhet og andre egenskaper ved viruset kan være ulikt.
Det er svært mange faktorer som innvirker på utbredelsen av covid-19 i et land, og disse må kontrolleres for dersom en sammenlikning av effekten av munnbind skulle være gyldig. Ulike land har dessuten svært ulike spesifikasjoner i sine anbefalinger om munnbindbruk (2). Å sammenlikne land hvor det er vanlig å bruke munnbind med land hvor det ikke er vanlig, som bevis på effekt av munnbind i befolkningen mot covid-19, er derfor vanskelig.
En systematisk oversikt av Saunders-Hastings et al fra 2017 har vurdert artikler både fra befolkningen og helsetjenesten som har undersøkt effekt av ulike tiltak under pandemien i 2009. Den viser sikker beskyttende effekt av regelmessig håndhygiene, men ikke sikker effekt av bruk av munnbind (3). En liknende oversikt av Cowling et al fra 2010 basert på studier i befolkningen, laboratoriestudier og helsetjenesten konkluderer med at det finnes vitenskapelig støtte for at munnbind på influensasyke under pandemien i 2009 bidro til å redusere smittespredning, men like fullt at det ikke finnes vitenskapelige undersøkelser som viser at munnbind beskytter friske personer i befolkningen mot influensasmitte (4).En oversikt i Epistemonikos lister opp 23 systematiske oversikter som har sett på bruken av ansiktsmasker for å forebygge luftveisinfeksjoner (5). De færreste har vurdert bruken hos ikke-symptomatiske personer utenfor helseinstitusjoner. Og ingen av oversiktene viser at munnbind beskytter friske i befolkningen mot luftveisinfeksjoner.
En hurtigoppsummering gjennomført av Folkehelseinstituttet juni 2020 (6) benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Kunnskapsbasen var basert på en strukturert gjennomgang av L·OVE COVID-19-databasen og et levende kart over covid-19- forskning. Vi søkte etter pågående oversikter og studier i PROSPERO, listen over covid-19-studier i International Clinical Trials Registry Platform (ICTRP) (oppdatert 12. mai 2020) og ClinicalTrials.gov covid-19-listen. Vi fant ytterligere noen artikler ved å sjekke referanselistene i identifiserte artikler og gjennom personlige kontakter.
I oppsummeringen kom det frem at det finnes dokumentasjon for at munnbind kan ha beskyttende effekt mot spredning av luftveisinfeksjoner i samfunnet, men resultatene varierer. Randomiserte studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at munnbind har en liten beskyttende effekt.
Laboratoriestudier indikerer at effekten er større når munnbind brukes for å forhindre spredning fra pre- og asymptomatiske, smittsomme individer, sammenliknet med når ikke-smittede personer bruker munnbind for å hindre at de selv blir smittet. Feil bruk av munnbind reduserer effekten, og det vil derfor være behov for opplæring tilpasset ulike målgrupper for å sikre effektiv bruk av munnbind.
Anbefalinger fra Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC)
Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) publiserte 8. april 2020 en teknisk rapport hvor de vurderer faktorer som taler for og imot bruk av ansiktsmasker i befolkningen i europeiske land (7).
ECDC konkluderer blant annet med at:
- Bruk av medisinske munnbind klasse II og II R skal forbeholdes helsepersonell.
- Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan vurderes i befolkningen i epidemiske situasjoner hvor andelen asymptomatiske bærere i befolkningen er høy, og da i følgende situasjoner:
- Når personer skal besøke tett befolkede områder (butikker, kjøpesentre o.l.).
- Ved bruk av offentlig transport.
- Ved visse arbeidsplasser og for profesjoner som omfatter tett fysisk kontakt med mange mennesker, hvis det ikke finnes fysiske skiller som eksempelvis pleksiglassbarrierer, og hvor hjemmekontor ikke er mulig.
- Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker er et tilleggstiltak og erstatter ikke andre etablerte forebyggende tiltak som fysisk distansering, hoste- og håndhygiene, samt å unngå berøring av ansikt, munn og nese. Det er ukjent hvor stor grad ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen bidrar til å redusere smittespredningen i tillegg til andre tiltak.
- Korrekt bruk er avgjørende for å oppnå effekt ved bruk av ikke-medisinske munnbind/ansiktsmasker.
- Anbefalinger må sees i sammenheng med mangel på kunnskap om effekt av munnbind i befolkningen, mangel på utstyr og mulige negative konsekvenser.
ECDC påpeker videre at det er noen viktige fallgruver man må være klar over ved anbefalinger om bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen:
- Det må sikres at medisinske munnbind og åndedrettsvern kun prioriteres til bruk i helsetjenesten, spesielt med tanke på dagens mangelsituasjon.
- Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan gi en falsk trygghet som kan føre til redusert etterlevelse av anbefalinger om sosial distansering, hoste- og håndhygiene og karantene- og isolasjonsbestemmelser.
- Det er en risiko for at feil bruk av ansiktsmasker, spesielt håndtering av brukte masker, og økt berøring av ansikt kan føre til økt smitterisiko.
Anbefalinger fra verdens helseorganisasjon (WHO)
5. juni 2020 oppdaterte WHO sine råd om bruk av munnbind og ansiktsmasker ved covid-19 (8).
Studier utført på influensalignende sykdom og koronavirussykdom, unntatt covid-19, viser at bruk av ansiktsmasker kan forebygge smittespredning til omgivelsene fra symptomatisk syke personer.
Det er derimot begrenset kunnskap om bruk av ansiktsmasker hos friske nærkontakter, andre nærkontakter eller deltagere i større forsamlinger er et effektivt tiltak for å forebygge smittespredning til omgivelsene.
Per i dag finnes det ikke direkte evidens fra studier om covid-19 på effekt av bruk av ansiktsmasker til friske personer i befolkningen.
Flere land anbefaler bruk av ansiktsmasker til friske personer i befolkningen som et tiltak for å hindre smittespredning til omgivelsene. Dette tiltaket er ikke støttet av gode studier på covid-19. Imidlertid må flere forhold vurderes, blant annet studier om evaluering av asymptomatisk og pre-symptomatisk smitte, erfaringer fra land som har innført bruk av ansiktsmasker til befolkningen, individuelle verdier og preferanser og vanskeligheter med å holde fysisk avstand.
WHO konkluderer med at for effektivt å forebygge smittespredning med covid-19 i områder med pågående smittespredning i samfunnet, bør myndigheter vurdere å anbefale bruk av ansiktsmasker i spesielle situasjoner som en del av en omfattende tiltakspakke.
Klesvask og rengjøring i hjemmet
- I husholdninger der det ikke er bekreftet smitte med koronavirus: utfør renhold som vanlig.
- I husholdninger der det er påvist smitte: rengjør daglig overflater som både den syke og andre berører, slik som baderomservant, toalett, dørhåndtak og kjøkkenbenk. Vanlige rengjøringsmidler kan benyttes. Håndklær og sengetøy som benyttes av den syke vaskes på minimum 60 grader, andre tekstiler på høyest mulig temperatur. Tøy og tekstiler som har vært i kontakt med den syke bør oppbevares atskilt fra andre gjenstander frem til vask. Utfør håndhygiene etter håndtering av de urene tekstilene.
Rengjøring av felles fasiliteter
Selv om mye er stengt, er det fortsatt mange felles fasiliteter der mange mennesker er innom. Det kan være arbeidsplasser, transportmidler, offentlige toaletter, serveringssteder, butikker og annet. SARS-CoV-2 (covid-19-viruset) lar seg enkelt fjerne med manuell rengjøring med vann og rengjøringsmidler.
Som hovedregel kan renhold følge ordinære rutiner. Man bør likevel gjennomgå lokale renholdsplaner og vurdere om det er behov for å gjøre tilpasninger med tanke på for eksempel hyppighet og organisering. For mer detaljert informasjon, se: