Få varsel ved oppdateringer av «Håndhygiene, hostehygiene, munnbind, rengjøring»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Håndhygiene, hostehygiene, munnbind, rengjøring
Oops, noe gikk galt...
... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.
... last inn siden på nytt og prøv igjen.
Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask – råd og informasjon til befolkningen
Publisert Oppdatert
Her finner du råd og informasjon om håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask.
Her finner du råd og informasjon om håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask.
Hvordan forebygge smitte?
Sykdommen covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Derfor er god hygiene et viktig tiltak for å begrense smitte i befolkningen.
Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte.
Se også:
- Fakta om koronavirus: Viruset, smittemåtar og sjukdom
- Fakta om smitteverntiltak for befolkningen og helsetjenesten
Håndhygiene
Unngå å berøre ansiktet med urene hender. Da hindrer du smitte via hendene til øyne, munn og luftveier.
Når bør håndhygiene utføres?
- Før man tilbereder eller spiser mat
- Etter toalettbesøk (bleieskift)
- Ved synlig skitne hender
- Etter kontakt med kroppsvæsker (eksempelvis etter å ha pusset nesen)
- Etter kontakt med dyr
- Når man ankommer arbeid/barnehage/skole
- Etter å ha berørt kontaktpunkter på steder mange ferdes, inkludert arbeid/barnehage/skole
- Før munnbind tas på og umiddelbart etter at det er tatt av
Håndvask eller hånddesinfeksjon?
Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er gode og effektive metoder for håndhygiene.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med organisk materiale som matrester og kroppsvæsker. Håndvask med såpe og vann anbefales derfor normalt som metode utenfor helsetjenesten.
I forbindelse med covid-19 epidemien utføres imidlertid håndhygiene hyppigere enn ellers. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og mindre irriterende for huden på hendene. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask når hendene er tørre og ikke synlig tilgriset.
For å oppnå tilfredsstillende effekt er det avgjørende å følge produsentens anbefalinger for mengde hånddesinfeksjonsmiddel og virketid.
NB - Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon. En av delene holder.
Effektiv håndvask trinn for trinn:
Effektiv hånddesinfeksjon trinn for trinn:
Valg av desinfeksjonsmidler
I forbindelse med den pågående Covid-19-pandemien er det stor etterspørsel etter hånddesinfeksjonsmidler. Det har de siste månedene kommet mange nye produkter på markedet. Det er viktig at produktene som benyttes både er effektive, trygge og hudvennlige.
Folkehelseinstituttet anbefaler, som WHO og CDC, primært alkoholbasert hånddesinfeksjon, basert på etanol eller Isopropanol. Etanol er mindre irriterende for hud, øyne og slimhinner og kan derfor være å foretrekke som hovedkomponent. Alkoholkonsentrasjonen bør være mellom 70-90 prosent v/v.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon har vært benyttet i helsetjenesten i Norge i flere tiår. Selv om enkelte reagere med irritert hud, viser erfaringene at alkoholbasert hånddesinfeksjon har god effekt og er skånsomt for huden på hendene.
Hånddesinfeksjonsmidler må overholde kravene i biocidregelverket, som forvaltes av Miljødirektoratet. I forbindelse med Covid-19 epidemien er det gitt midlertidig reduksjon i kravene til alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler som selges i Norge. Les mer på Miljødirektoratets side om krav til desinfeksjonsmidler i Norge.
Det finnes også hånddesinfeksjonsmidler med andre virkestoffer enn alkohol på markedet. For å kunne selges i Norge må produktene, som alkoholbasert hånddesinfeksjo, være tillatt for salg i henhold til kravene i Biocidforskriften. De må kunne vise dokumentert effekt i henhold til ES-NS-1500. Man har så langt begrenset erfaring med den kliniske bruken av disse produktene.
Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon:
- Hånddesinfeksjon kan ved inntak føre til skader. Sikkerheten ved bruk og plassering må derfor spesielt vurderes i områder hvor barn, psykisk syke, mentalt reduserte eller andre grupper med økt risiko for utilsiktet inntak ferdes.
- Alkoholholdig hånddesinfeksjon er brennbar væske. Alkoholholdig hånddesinfeksjon bør ikke lagres eller benyttes ved høye temperaturer eller åpne flammer.
- Hendene må være tørre etter bruk av hånddesinfeksjonsmiddel før man berører gjenstander i omgivelsene. Det er rapportert om tilfeller hvor personer med hender fuktet med hånddesinfeksjon har kommet i kontakt med metallgjenstand, og gnister har oppstått.
Les mer om typer av hånddesinfeksjon og forsiktighetsregler ved bruk i den nasjonale veilederen for håndhygiene.
Hvordan tørke hendene etter håndvask?
Hendene kan tørkes ved bruk av engangs papirhåndklær eller lufttørkere. Dersom man velger lufttørkere er det viktig at disse holdes rene. Det anbefales lufttørkere som er formet slik at vann ikke kan samles i bunnen og blåses ut ved bruk.
Tekstilhåndklær kan brukes i private hjem, og skiftes regelmessig.
Lufttørkere bør ikke brukes i helseinstitusjoner. Les mer om tørking av hendene i den nasjonale veilederen for håndhygiene i helsetjenesten.
Hvordan forebygge tørre og såre hender?
Tiltak for å forebygge tørr og sår hud på hendene som følge av hyppig håndhygiene:
- Bruk hudvennlige såper (parfymefri, pH <5,5) og håndpapir av god kvalitet for å minske uttørking av hender. I private hjem er rene håndklær et godt alternativ.
- Vask hendene i lunkent vann, ikke varmt vann.
- Fukt hendene før såpen påføres.
- Skyll hendene grundig etter vask slik at all såpe forsvinner.
- Klapptørk hendene til de er helt tørre, unngå å gni hardt med papiret/håndkle.
- Tørr og sår hud kan forebygges ved bruk av håndkrem. Smør hendene ved behov (eksempelvis etter håndvask).
- Ved bruk av felles tuber (utover personer i samme husstand) er det viktig å tilse at åpningen på tuben ikke kommer i kontakt med hud eller gjenstander under bruk slik at kremen ikke forurenses.
Se også Folkehelseinstituttets håndhygieneveileder for råd om hudreaksjoner og hudpleie.
Bruk av engangshansker
Smitteoverføring via hender med hansker skjer på samme måte som for hender uten hansker. Derfor anbefaler vi ikke rutinemessig bruk av engangshansker, se Rutinemessig bruk av hansker for butikkansatte og kunder er ikke anbefalt.
Hostevaner
- Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
- Tilstreb å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå), eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.
Munnbind
I situasjoner med høyt smittepress og hvor det er vanskelig å holde avstand kan munnbind anbefales som en del av tiltakene for å redusere risiko for smittespredning. Følg de lokale anbefalingene for områdene du oppholder deg i.
I denne artikkelen skiller vi mellom medisinske munnbind og tøymunnbind:
-
Medisinske munnbind: engangsmunnbind produsert for bruk i helsetjenesten, og som innfrir gjeldende standarder.
-
Tøymunnbind: hjemmelagde eller fabrikkproduserte tøymunnbind av tekstiler eller andre vaskbare materialer. Det er utarbeidet et europeisk avtaledokument med kvalitetskrav for tøymunnbind til bruk i det offentlige rom, inkludert veiledning om minstekrav og prøvingsmetoder.
Covid-19 smitter ved at viruset sars-CoV-2 overføres fra luftveiene hos en smittsom person til slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en mottakelig person. Erfaringen fra flere land tyder på at viruset i enkelte tilfeller ikke bare smitter fra de som har symptomer, men trolig også 1 til 2 dager før sykdomsdebut (presymptomatisk fase), og fra smittsomme personer uten symptomer (asymptomatiske).
Medisinske munnbind er primært utformet for å hindre smitte fra den som har på seg munnbindet til andre. Munnbind har også en beskyttende effekt for den som bærer det, når det benyttes korrekt. Ved å benytte munnbind beskytter du altså først og fremst de som er i nærheten av deg fra å bli smittet av deg, dersom du skulle være smittet av luftveisvirus uten selv å vite det. Men du reduserer samtidig også risikoen for selv å bli smittet fra andre.
Forskningen som er gjort så langt, tyder på at det er dårligere effekt av tøymunnbind enn medisinske munnbind, og at det er stor variasjon i tøymunnbindenes effekt ut ifra type materiale og passform.
Folkehelseinstituttets anbefalinger for når munnbind bør benyttes utenfor helsetjenesten
Personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt (røde land) skal i karantene i 10 døgn, og kan bruke offentlig transport fra flyplassen, havnen eller lignende ankomststed og til karantenestedet. De som er over 12 år skal da bruke munnbind.
Det anbefales at personer som er påvist eller sannsynlig smittet med covid-19 (hjemmeisolerte) benytter munnbind når de er nærmere andre husstandsmedlemmer enn 1 meter, dersom helsetilstanden tillater det. Alternativt anbefales at husstandsmedlemmene benytte munnbind når de er nærmere den syke enn 1 meter.
Bruk av munnbind i områder med økt smittepress
I områder med liten eller ingen kjent smitte er det ikke innført generelle anbefalinger om bruk av munnbind (men det frarådes ikke).
I områder med økt smittepress hvor tilfellene ikke skyldes kjente utbrudd eller importtilfeller, anbefales munnbind på offentlig transport der en ikke kan opprettholde 1 meters avstand.
Av medisinske og andre årsaker kan ikke alle bruke munnbind. Barn under 12-13 år anbefales ikke å bruke munnbind. For barn under 2 år frarådes bruk av munnbind da det kan hindre fri pust/frie luftveier. Videre skal personer som er bevisstløse eller har nedsatt bevissthetstilstand, eller av andre grunner ikke er i stand til å ta av munnbindet selv, og personer med uttalte pusteproblemer, ikke bruke munnbind. Vi understreker at ved alle grader av smittepress, er det viktigste tiltaket å legge til rette for å kunne opprettholde minst 1 meters avstand. Der det ikke er mulig, kan bruk av munnbind redusere risiko for smitte, men vil ikke kunne erstatte avstand som tiltak.
Folkehelseinstituttets råd om munnbind samsvarer i stor grad med anbefalingene fra Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
Hvordan bruker man munnbind korrekt?
Ettersom munnbindet skal sitte tett på ansiktet er det viktig å håndtere det med rene hender. For at munnbindet skal ha god effekt er det viktig at det sitter tett langs kantene og dekker godt over munn og nese. På denne måten sikrer du at mest mulig av luften du puster ut og inn filtreres gjennom munnbindet, og ikke lekker ut på sidene.
Munnbind kan bli forurenset under bruk, på innsiden med luftveissekret fra din pust, på utsiden med potensielle smittestoffer fra andre. Berør derfor brukte munnbind minst mulig, og utfør håndhygiene etter de er berørt.
Benytter man tøymunnbind bør rene munnbind oppbevares adskilt fra brukte munnbind. Tøymunnbind kan vaskes med annet tøy på 60 grader.
Ta på munnbind på følgende måte:
- Utfør håndhygiene.
- Ta på munnbindet med den lyse siden mot ansiktet.
- Fest munnbindet med strikkene rundt ørene, rundt hodet om det har knytebånd.
- Klem nesebøylen ned på hver side av neseryggen og dra munnbindet godt ned under haken.
- Bruker du briller festes disse oppå munnbindet.
- Berør munnbindet minst mulig under bruk.
Etter bruk:
- Ta av munnbindet, berør fortrinnsvis kun strikkene/knytebåndene
- Kast munnbindet som vanlig avfall (tøymunnbind oppbevares i pose til det vaskes).
- Utfør håndhygiene.
Vis toleranse rundt munnbindbruk - både overfor de som bruker det og de som ikke gjør det.
Plakater med tegninger/illustrasjoner:
- Korrekt bruk av medisinsk munnbind - plakater med tegninger/illustrasjoner for nedlasting, bokmål, nynorsk
- Korrekt bruk av tøymunnbind - plakater med tegninger/illustrasjoner for nedlasting, bokmål, nynorsk
- Slik bruker du munnbind - plakat med tekst og illustrasjonsfoto, liggende format
- Korrekt bruk av munnbind - plakater og informasjonsark på flere språk
Annet materiell:
- Slik bruker du munnbind (film på FHIs Vimeo-konto)
Kunnskapsgrunnlag om bruk av tøymunnbind og munnbind
En systematisk oversikt som foreløpig ikke er fagfellevurdert, har sett etter vitenskapelige artikler om effekten av tøymunnbind for å begrense spredningen av covid-19 blant personer som ikke er diagnostisert med sykdommen (1). Det ble ikke funnet noen vitenskapelige artikler som hadde undersøkt dette.
Når det ikke er publisert artikler om dette for covid-19, kan vi se etter artikler som har vurdert effekten av tøymunnbind for andre mikrober som smitter via luftveiene. Vi må være forsiktige med å overføre resultater fra undersøkelser for andre luftveismikrober, da smittsomhet og andre egenskaper ved viruset kan være ulikt.
Det er svært mange faktorer som innvirker på utbredelsen av covid-19 i et land, og disse må kontrolleres for dersom en sammenlikning av effekten av munnbind skulle være gyldig. Ulike land har dessuten svært ulike spesifikasjoner i sine anbefalinger om munnbindbruk (2). Å sammenlikne land hvor det er vanlig å bruke munnbind med land hvor det ikke er vanlig, som bevis på effekt av munnbind i befolkningen mot covid-19, er derfor vanskelig.
En systematisk oversikt av Saunders-Hastings et al fra 2017 har vurdert artikler både fra befolkningen og helsetjenesten som har undersøkt effekt av ulike tiltak under pandemien i 2009. Den viser sikker beskyttende effekt av regelmessig håndhygiene, men ikke sikker effekt av bruk av munnbind (3). En liknende oversikt av Cowling et al fra 2010 basert på studier i befolkningen, laboratoriestudier og helsetjenesten konkluderer med at det finnes vitenskapelig støtte for at munnbind på influensasyke under pandemien i 2009 bidro til å redusere smittespredning, men like fullt at det ikke finnes vitenskapelige undersøkelser som viser at munnbind beskytter friske personer i befolkningen mot influensasmitte (4). En oversikt i Epistemonikos lister opp 23 systematiske oversikter som har sett på bruken av ansiktsmasker for å forebygge luftveisinfeksjoner (5). De færreste har vurdert bruken hos ikke-symptomatiske personer utenfor helseinstitusjoner. Og ingen av oversiktene viser at munnbind beskytter friske i befolkningen mot luftveisinfeksjoner.
En hurtigoppsummering gjennomført av Folkehelseinstituttet juni 2020 (6) benyttet et Evidence to Decision (EtD) rammeverk til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Kunnskapsbasen var basert på en strukturert gjennomgang av L·OVE COVID-19-databasen og et levende kart over covid-19- forskning. Vi søkte etter pågående oversikter og studier i PROSPERO, listen over covid-19-studier i International Clinical Trials Registry Platform (ICTRP) (oppdatert 12. mai 2020) og ClinicalTrials.gov covid-19-listen. Vi fant ytterligere noen artikler ved å sjekke referanselistene i identifiserte artikler og gjennom personlige kontakter.
I oppsummeringen kom det frem at det finnes dokumentasjon for at munnbind kan ha beskyttende effekt mot spredning av luftveisinfeksjoner i samfunnet, men resultatene varierer. Randomiserte studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at munnbind har en liten beskyttende effekt.
Laboratoriestudier indikerer at effekten er større når munnbind brukes for å forhindre spredning fra pre- og asymptomatiske, smittsomme individer, sammenliknet med når ikke-smittede personer bruker munnbind for å hindre at de selv blir smittet. Feil bruk av munnbind reduserer effekten, og det vil derfor være behov for opplæring tilpasset ulike målgrupper for å sikre effektiv bruk av munnbind.
Anbefalinger fra Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC)
Det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) publiserte 8. april 2020 en teknisk rapport hvor de vurderer faktorer som taler for og imot bruk av ansiktsmasker i befolkningen i europeiske land (7).
ECDC konkluderer blant annet med at:
- Bruk av medisinske munnbind klasse II og II R skal forbeholdes helsepersonell.
- Bruk av ikke-medisinske tøymunnbind kan vurderes i befolkningen i epidemiske situasjoner hvor andelen asymptomatiske bærere i befolkningen er høy, og da i følgende situasjoner:
- Når personer skal besøke tett befolkede områder (butikker, kjøpesentre o.l.).
- Ved bruk av offentlig transport.
- Ved visse arbeidsplasser og for profesjoner som omfatter tett fysisk kontakt med mange mennesker, hvis det ikke finnes fysiske skiller som eksempelvis pleksiglassbarrierer, og hvor hjemmekontor ikke er mulig.
- Bruk av ikke-medisinske tøymunnbind er et tilleggstiltak og erstatter ikke andre etablerte forebyggende tiltak som fysisk distansering, hoste- og håndhygiene, samt å unngå berøring av ansikt, munn og nese. Det er ukjent hvor stor grad ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen bidrar til å redusere smittespredningen i tillegg til andre tiltak.
- Korrekt bruk er avgjørende for å oppnå effekt ved bruk av ikke-medisinske munnbind/tøymunnbind.
- Anbefalinger må sees i sammenheng med mangel på kunnskap om effekt av munnbind i befolkningen, mangel på utstyr og mulige negative konsekvenser.
ECDC påpeker videre at det er noen viktige fallgruver man må være klar over ved anbefalinger om bruk av ikke-medisinske tøymunnbind i befolkningen:
- Det må sikres at medisinske munnbind og åndedrettsvern kun prioriteres til bruk i helsetjenesten, spesielt med tanke på dagens mangelsituasjon.
- Bruk av ikke-medisinske tøymunnbind kan gi en falsk trygghet som kan føre til redusert etterlevelse av anbefalinger om sosial distansering, hoste- og håndhygiene og karantene- og isolasjonsbestemmelser.
- Det er en risiko for at feil bruk av tøymunnbind, spesielt håndtering av brukte masker, og økt berøring av ansikt kan føre til økt smitterisiko.
Anbefalinger fra verdens helseorganisasjon (WHO)
5. juni 2020 oppdaterte WHO sine råd om bruk av munnbind og tøymunnbind ved covid-19 (8).
Studier utført på influensalignende sykdom og koronavirussykdom, unntatt covid-19, viser at bruk av tøymunnbind kan forebygge smittespredning til omgivelsene fra symptomatisk syke personer.
Det er derimot begrenset kunnskap om bruk av tøymunnbind hos friske nærkontakter, andre nærkontakter eller deltagere i større forsamlinger er et effektivt tiltak for å forebygge smittespredning til omgivelsene.
Per i dag finnes det ikke direkte evidens fra studier om covid-19 på effekt av bruk av tøymunnbind til friske personer i befolkningen.
Flere land anbefaler bruk av tøymunnbind til friske personer i befolkningen som et tiltak for å hindre smittespredning til omgivelsene. Dette tiltaket er ikke støttet av gode studier på covid-19. Imidlertid må flere forhold vurderes, blant annet studier om evaluering av asymptomatisk og pre-symptomatisk smitte, erfaringer fra land som har innført bruk av tøymunnbind til befolkningen, individuelle verdier og preferanser og vanskeligheter med å holde fysisk avstand.
WHO konkluderer med at for effektivt å forebygge smittespredning med covid-19 i områder med pågående smittespredning i samfunnet, bør myndigheter vurdere å anbefale bruk av tøymunnbind i spesielle situasjoner som en del av en omfattende tiltakspakke.
Klesvask og rengjøring i hjemmet
- I husholdninger der det ikke er bekreftet smitte med koronavirus: utfør renhold som vanlig.
- I husholdninger der det er påvist smitte: rengjør daglig overflater som både den syke og andre berører, slik som baderomservant, toalett, dørhåndtak og kjøkkenbenk. Vanlige rengjøringsmidler kan benyttes. Håndklær og sengetøy som benyttes av den syke vaskes på minimum 60 grader, andre tekstiler på høyest mulig temperatur. Tøy og tekstiler som har vært i kontakt med den syke bør oppbevares atskilt fra andre gjenstander frem til vask. Utfør håndhygiene etter håndtering av de urene tekstilene.