Håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask – Råd og informasjon til befolkningen
Publisert Oppdatert
Her finner du råd og informasjon om håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask.
Her finner du råd og informasjon om håndhygiene, hostehygiene, bruk av munnbind, rengjøring og klesvask.
Hvordan forebygge smitte?
Sykdommen covid-19 smitter hovedsakelig via dråpe- og kontaktsmitte der virus overføres fra luftveiene til en syk person videre til en annen person. Derfor er god hygiene et viktig tiltak for å begrense smitte i befolkningen.
Hostehygiene og å holde avstand er avgjørende for å begrense dråpesmitte, mens håndhygiene, og spesielt det å unngå å ta seg i ansiktet med urene hender, er viktig for å hindre indirekte kontaktsmitte.
Se også:
- Fakta om koronavirus: Viruset, smittemåtar og sjukdom
- Fakta om smitteverntiltak for befolkningen og helsetjenesten
Håndhygiene
Unngå å berøre ansiktet med urene hender. Da hindrer du indirekte kontaktsmitte fra hendene til øyne, munn og luftveier.
Når bør håndhygiene utføres?
- Før man tilbereder eller spiser mat
- Etter toalettbesøk (bleieskift)
- Ved synlig skitne hender
- Etter kontakt med kroppsvæsker (eksempelvis etter å ha pusset nesen)
- Etter kontakt med dyr
- Når man ankommer arbeid/barnehage/skole
- Etter å vært på områder hvor mange ferdes, inkludert arbeid/barnehage/skole
Håndvask eller hånddesinfeksjon?
Både håndvask og alkoholbasert hånddesinfeksjon er i de fleste tilfeller gode og effektive metoder for håndhygiene.
Alkoholbasert hånddesinfeksjon har redusert effekt når hendene er våte, synlig skitne eller tilgriset med organisk materiale som matrester og kroppsvæsker. Håndvask med såpe og vann anbefales derfor normalt som metode utenfor helsetjenesten.
I forbindelse med covid-19 epidemien utføres imidlertid håndhygiene hyppigere enn ellers. Alkoholbasert hånddesinfeksjon er enkelt å gjøre tilgjengelig og mindre irriterende for huden på hendene. Det kan derfor være et godt alternativ til håndvask når hendene er tørre og ikke synlig tilgriset.
For å oppnå tilfredsstillende effekt er det avgjørende å følge produsentens anbefalinger for volum og virketid.
NB - Det er ikke behov for å utføre både håndvask og hånddesinfeksjon. En av delene holder.
Effektiv håndvask trinn for trinn:
Effektiv hånddesinfeksjon trinn for trinn:
Valg av desinfeksjonsmidler
I forbindelse med den pågående Covid-19-pandemien er det stor etterspørsel etter hånddesinfeksjonsmidler. Det har de siste månedene kommet mange nye produkter på markedet. Det er viktig at produktene som benyttes både er effektive, trygge og hudvennlige.
Folkehelseinstituttet anbefaler primært alkoholbasert hånddesinfeksjon, basert på etanol eller Isopropanol. Etanol er mindre irriterende for hud, øyne og slimhinner og kan derfor være å foretrekke som hovedkomponent. Alkoholkonsentrasjonen bør være mellom 70-90 prosent v/v.
Hånddesinfeksjonsmidler må overholde kravene i biocidregelverket, som forvaltes av Miljødirektoratet. I forbindelse med Covid-19 epidemien er det gitt midlertidig reduksjon i kravene til alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler som selges i Norge. Les mer på Miljødirektoratets side om krav til desinfeksjonsmidler i Norge.
Det finnes også hånddesinfeksjonsmidler med andre virkestoffer enn alkohol på markedet. Erfaringsvis er mange av disse mindre egnet som middel for hånddesinfeksjon på grunn av begrenset effekt, bivirkninger og resistensutvikling. Dersom man velger å benytte produkter med andre virkestoffer enn alkohol, er det viktig å få bekreftet at produktet overholder kravene i biocidregelverket.
Forsiktighetsregler ved bruk av hånddesinfeksjon:
- Alkoholholdig hånddesinfeksjon kan ved inntak føre til skader. Sikkerheten ved bruk og plassering må derfor spesielt vurderes i områder hvor barn, psykisk syke, mentalt reduserte eller andre grupper med økt risiko for utilsiktet inntak ferdes.
- Alkoholholdig hånddesinfeksjon er brennbar væske. Alkoholholdig hånddesinfeksjon bør ikke lagres eller benyttes ved høye temperaturer eller åpne flammer.
- Hendene må være tørre etter bruk av hånddesinfeksjonsmiddel før man berører gjenstander i omgivelsene. Det er rapportert om tilfeller hvor personer med hender fuktet med hånddesinfeksjon har kommet i kontakt med metallgjenstand, og gnister har oppstått.
Les mer om typer av hånddesinfeksjon og forsiktighetsregler ved bruk i den nasjonale veilederen for håndhygiene.
Hvordan forebygge tørre og såre hender?
Tiltak for å forebygge tørr og sår hud på hendene som følge av hyppig håndhygiene:
- Bruk hudvennlige såper (parfymefri, pH <5,5) og håndpapir av god kvalitet for å minske uttørking av hender. I private hjem er rene håndklær et godt alternativ.
- Vask hendene i lunkent vann, ikke varmt vann.
- Fukt hendene før såpen påføres.
- Skyll hendene grundig etter vask slik at all såpe forsvinner.
- Klapptørk hendene til de er helt tørre, unngå å gni hardt med papiret/håndkle.
- Tørr og sår hud kan forebygges ved bruk av håndkrem. Smør hendene ved behov (eksempelvis etter håndvask).
- Ved bruk av felles tuber (utover personer i samme husstand) er det viktig å tilse at åpningen på tuben ikke kommer i kontakt med hud eller gjenstander under bruk slik at kremen ikke forurenses.
Se også Folkehelseinstituttets håndhygieneveileder for råd om hudreaksjoner og hudpleie.
Bruk av engangshansker
Smitteoverføring via hender med hansker skjer på samme måte som for hender uten hansker. Derfor anbefaler vi ikke rutinemessig bruk av engangshansker, se Rutinemessig bruk av hansker for butikkansatte og kunder er ikke anbefalt.
Hostevaner
- Unngå å hoste eller nyse direkte på andre.
- Tilstreb å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå), eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.
Bruk av munnbind
I forbindelse med koronaepidemien forskes det intenst på effekt av ulike smitteforebyggende tiltak. Folkehelseinstituttet oppdaterer de faglige rådene kontinuerlig, i tråd med kunnskapen som foreligger. Dette gjelder også anbefalinger om bruk av medisinske munnbind og ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen.
Det er viktig å skille mellom følgende:
- Medisinske munnbind: munnbind produsert for bruk i heletjenesten som innfrir gjeldende standarder.
- Ikke-medisinske ansiktsmasker: hjemmelagde eller fabrikkproduserte ansiktsmasker av tekstiler eller annet materiell. Det er ikke knyttet standarder eller annet lovverk til produksjon av maskene og beskyttelsesgraden er ukjent.
Er ikke-medisinske ansiktsmasker et effektivt tiltak for å hindre smittespredning i befolkningen?
Covid-19 smitter ved at virus overføres fra luftveiene hos en smittsom person til slimhinnene i øyne, nese eller munn hos en annen person. Erfaringen viser at covid-19-viruset i enkelte tilfeller ikke bare smitter fra de som er syke og har symptomer, med trolig også 1 til 2 dager før sykdomsdebut (presymptomatiske fase). Det antas imidlertid at smittsomheten er størst hos personer med tegn på sykdom.
Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen er et tiltak som vurderes for å redusere risiko for smitte fra smittsomme personer uten symptomer (presymptomatiske bærere).
Effekten av medisinske munnbind er godt dokumentert hvis de brukes korrekt. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt effekten av ikke-medisinske ansiktsmasker. Forskningen som er gjort så langt tyder på at det er dårligere effekt enn ved bruk av medisinske munnbind, og at det er stor variasjon ut ifra type materiale og form.
Ved høy forekomst covid-19 i samfunnet og stort antall pre- og asymptomatiske bærere, vil en utbredt bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker i samfunnet trolig kunne hemme spredning av virus ved at det sannsynligvis reduserer smittespredning fra en pre- eller asymptomatisk smittebærer som bruker ansiktsmaske.
Folkehelseinstituttets anbefalinger
Ved ethvert tiltak som anbefales må forventet smitteforebyggende effekt vurderes opp mot eventuelle ulemper og kostnader tiltaket medføre.
Ut fra dagens epidemiologiske situasjon anser Folkehelseinstituttet at det ikke er faglig grunnlag for å anbefale generell bruk av munnbind eller ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen. Antall nye covid-19-syke i befolkningen er i dag fallende, og andelen av pre- og asymptomatiske bærere i samfunnet er trolig relativt lav. Anbefalingene kan imidlertid endre seg dersom man ser en sterk økning av smitte i hele eller deler av befolkningen.
Dersom FHI identifiserer geografiske områder eller grupperinger i samfunnet med stor spredning, kan det bli aktuelt med ytterligere tiltak, som for eksempel bruk av medisinske munnbind eller ikke-medisinske ansiktsmasker i noen områder og/eller situasjoner.
Rådene er i tråd med anbefalingene fra det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC) og Verdens helseorganisasjon (se kunnskapsgrunnlaget for ytterligere informasjon).
Råd til de som velger å benytte ikke-medisinske ansiktsmasker
Dersom man velger å bruke munnbind, er følgende forhold viktig:
- Ikke kjøp munnbind som trengs i helsetjenesten (munnbind klasse II eller IIR, eller åndedrettsvern).
- Bruk av munnbind erstatter IKKE andre smitteforebyggende råd om hånd- og hostehygiene, å holde seg hjemme ved luftveissymptomer og å opprettholde avstand til andre på minst 1-2 meter.
- For at munnbindet skal ha optimal effekt må det sitte tett rundt hele omkretsen (munn, nese og hake).
- Munnbind har begrenset effekt og levetid og må byttes med jevne mellomrom (når det er fuktig).
- Munnbind er ubehagelig å ha på, og som regel vil ufaglærte personer som har munnbind på, hyppig berøre munnbindet og ansiktet for øvrig. Unngå å berøre forsiden på munnbind som har vært brukt. Unngå å berøre munnbindets forside og deretter øynene eller ansikt.
- Kast brukt munnbind i vanlig husholdningsavfall og vær nøye med håndvask etter du har tatt av munnbindet.
Kunnskapsgrunnlag
Bruk av munnbind mot Covid-19
En systematisk oversikt som foreløpig ikke er fagfellevurdert, har sett etter vitenskapelige artikler om effekten av ansiktsmasker for å begrense spredningen av Covid-19 blant personer som ikke er diagnostisert med Covid-19. (1). Det ble ikke funnet noen vitenskapelige artikler som hadde undersøkt dette.
Det finnes enkelte kasuistikker om nytten av munnbind på personer i det offentlige rom som har luftveissymptomer.
Å sammenlikne land hvor det er vanlig å bruke munnbind med land hvor det ikke er vanlig som bevis på effekt av munnbind i befolkningen mot Covid-19, er ikke gyldig. Det er svært mange faktorer som innvirker på utbredelsen av Covid-19 i et land, og disse må kontrolleres for dersom en sammenlikning av effekten av munnbind skulle være gyldig. Ulike land har dessuten svært ulike nyanser på sine anbefalinger av munnbindbruk (2).
Bruk av munnbind mot andre mikrober som smitter via luftveiene
Når det ikke er publisert artikler om dette for Covid-19, kan vi se etter artikler som har vurdert dette for andre mikrober som smitter via luftveiene. Vi må være forsiktige med å overføre resultater fra undersøkelser for andre luftveismikrober, da smittsomhet og andre egenskaper ved viruset kan være ulikt.
En systematisk oversikt av Saunders-Hastings et al fra 2017 har vurdert artikler som har undersøkt effekt av bruk av personlig beskyttelsesutstyr under pandemien i 2009. Den viser sikker beskyttende effekt av regelmessig håndhygiene, men ikke sikker effekt av bruk av munnbind (3). En liknende oversikt av Cowling et al fra 2010 konkluderer med at det finnes vitenskapelig støtte for at munnbind på influensasyke under pandemien i 2009 bidrog til å redusere smittespredning, men at det ikke finnes vitenskapelige undersøkelser som viser at munnbind beskytter friske i befolkningen mot smitte (4).
En oversikt i Epistemonikos lister opp 23 systematiske oversikter som har sett på bruken av ansiktsmasker for å forebygge luftveisinfeksjoner (5). De færreste har vurdert bruken hos ikke-symptomatiske utenfor helseinstitusjoner. Og ingen viser at munnbind beskytter friske i befolkningen mot luftveisinfeksjoner.
Anbefalinger fra det Europeiske smitteverninstituttet (ECDC)
Det Europeiske smitteverninstituttet publiserte 8. april en teknisk rapport hvor de vurdere faktorer som taler for og imot bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen i europeiske land (6). Anbefalingene er i all hovedsak sammenfallende med Folkehelseinstituttets anbefalinger for bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker.
ECDC konkluderer blant annet med at:
- Bruk av medisinske munnbind skal forbeholdes helsepersonell
- Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan vurderes i befolkningen i epidemiske situasjoner hvor andelen asymptomatiske bærere i befolkningen er høy, og da i følgende situasjoner:
- Når personer skal besøke tett befolkede områder (butikker, kjøpesentre o.l.)
- Ved bruk av offentlig transport
- Ved visse arbeidsplasser og for profesjoner som omfatter tett fysisk kontakt med mange mennesker, hvis det ikke finnes fysiske skiller som eks pleksiglass barrierer, og hvor hjemmekontor ikke er mulig.
- Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker er et tilleggstiltak og erstatter ikke andre etablerte forebyggende tiltak som sosial distansering, hoste- og håndhygiene, å unngå berøring av ansikt, munn og nese. Det er ukjent hvor stor grad ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen bidrar til å redusere smittespredningen i tillegg til andre tiltak.
- Korrekt bruk er avgjørende for å oppnå effekt ved bruk av ikke-medisinske munnbind/ansiktsmasker.
- Anbefalinger må sees i sammenheng med mangel på kunnskap, mangel på utstyr og mulige negative konsekvenser.
ECDC påpeker videre at det er noen viktige fallgruver man må være klar over ved anbefalinger om bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker i befolkningen:
- Det må sikres at medisinske munnbind og åndedrettsvern kun prioriteres til bruk i helsetjenesten. Spesielt med tanke på dagens mangelsituasjon.
- Bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker kan gi en falsk trygghet som kan føre til redusert etterlevelse av anbefalinger om sosial distansering, hoste- og håndhygiene og karantene- og isolasjonsbestemmelser.
- Det er en risiko for at feil bruk av ansiktsmasker, spesielt håndtering av brukte masker, og økt berøring av ansikt kan før til økt smitterisiko.
Anbefalinger fra verdens helseorganisasjon (WHO)
Verdens helseorganisasjon oppdaterte 6. april sine anbefalinger for bruk av medisinske munnbind og ansiktsmasker for befolkningen og i hjemmebaserte tjenester (7).
WHO viser til at det finnes studier som finner at masker kan ha en forebyggende effekt med tanke på å spre dråper fra personer som er smittet med covid-19. De understreker videre at det per i dag ikke finnes evidens for at friske personer som benytter medisinske munnbind eller ikke-medisinske ansiktsmasker ute i samfunnet beskytter seg selv mot smitte. De understreker som ECDC at medisinske munnbind skal forbeholdes helsetjenesten og at bruk av munnbind blant friske i befolkningen kan føre til en falsk trygghetsfølelse som igjen kan føre til lavere etterlevelse av viktige smitteverntiltak som sosial distansering, hoste- og håndhygiene, og til hyppigere berøring av ansiktet.
WHO konkluderer med at det ikke finnes litteratur som støtter innføring av generell bruk av medisinske munnbind eller ikke-medisinske ansiktsmasker blant friske personer. De gir videre råd om hvilke faktorer som må tas i betrakting i en vurdering rundt innføring av anbefalinger for bruk av ikke-medisinske ansiktsmasker i en befolkning.
Klesvask og rengjøring i hjemmet
- I husholdninger der det ikke er bekreftet smitte med koronavirus: utfør renhold som vanlig.
- I husholdninger der det er påvist smitte: rengjør daglig overflater som både den syke og andre berører, slik som baderomservant, toalett, dørhåndtak og kjøkkenbenk. Vanlige rengjøringsmidler kan benyttes. Håndklær og sengetøy som benyttes av den syke vaskes på minimum 60 grader, andre tekstiler på høyest mulig temperatur. Tøy og tekstiler som har vært i kontakt med den syke bør oppbevares atskilt fra andre gjenstander frem til vask. Utfør håndhygiene etter håndtering av de urene tekstilene.
Rengjøring av felles fasiliteter
Selv om mye er stengt, er det fortsatt mange felles fasiliteter der mange mennesker er innom. Det kan være arbeidsplasser, transportmidler, offentlige toaletter, serveringssteder, butikker og annet. SARS-CoV-2 (covid-19-viruset) lar seg enkelt fjerne med manuell rengjøring med vann og rengjøringsmidler.
Som hovedregel kan renhold følge ordinære rutiner. Man bør likevel gjennomgå lokale renholdsplaner og vurdere om det er behov for å gjøre tilpasninger med tanke på for eksempel hyppighet og organisering. For mer detaljert informasjon, se: