Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Fakta om koronaviruset og sykdommen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fakta om koronaviruset og sykdommen

Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.

Foto: CDC, Alissa Eckert
Foto: CDC, Alissa Eckert

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.


Innhold på denne siden

Om koronaviruset

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus forårsaker lette forkjølelser, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død. 

Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert i januar 2020. Det har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.

Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan koronavirus utvikle seg og smitte fra dyr til menneske, og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten trolig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilder for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.

SARS-CoV-2 kommer trolig fra flaggermus og smittet til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr.

Ulike varianter av SARS-CoV-2

Som med andre virus, skjer det små endringer i arvematerialet (RNA) til SARS-CoV-2 når det formerer seg. Dette kalles mutasjoner. De fleste mutasjonener har liten eller ingen effekt på egenskapene til viruset, men av og til oppstår det mutasjoner som fører til endringer som kan ha betydning for virusets smittsomhet, evne til å skape alvorlig sykdom hos verten og evne til å unnslippe immunforsvaret etter vaksine eller etter gjennomgått infeksjon (immune escape). 

Disse variantene overvåkes nøye da de kan få betydning for pandemiens utvikling. Så langt er det identifisert flere varianter av SARS-CoV-2 som overvåkes internasjonalt. Disse kalles VOC (Variants of Concern) og VOI (Variants of Interest). Se oversikt over disse på sidene til det europeiske smittevernet, ECDC. FHI følger nøye med på utviklingen av disse variantene og oppdatert informasjon kan finnes i våre risikovurderinger og i våre råd om påvisning og overvåkning av disse variantene. 

Alle vaksiner som er godkjente i Norge gir god beskyttelse mot alvorlig sykdomsforløp ved alle virusvarianter som er kjent så langt, også de som er identifisert som VOC og VOI. 

For mer informasjon:

Smittemåte

Smitte med SARS-CoV-2, skjer fortrinnsvis ved nær kontakt med en smittet person ved at man blir eksponert for små og store dråper som inneholder virus fra luftveiene. Personer med covid-19 er mest smittsomme i 1-2 dager før symptomstart (presymptomatisk periode) og i de første dagene etter symptomstart. Man kan være smittet med SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom (asymptomatisk), og likevel smitte videre. Personer som ikke utvikler symptomer, smitter trolig i noe mindre grad andre enn de som får symptomer.

Tradisjonelt har smittemåter for luftveissykdommer blitt delt i tre kategorier: kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte. De siste årene og under den pågående pandemien er det gjennomført mye forskning, ikke minst den romlige spredningen av dråper av ulike størrelser fra luftveiene. Det er også høstet mye erfaring fra hvordan SARS-CoV-2 i praksis smitter. Hva som har vært definert som dråpesmitte og luftsmitte er mer overlappende enn tidligere beskrevet. To viktige faktorer som har betydning for smitte, er dråpestørrelse og avstand til smittekilden. I stedet for å definere noe som dråpesmitte eller luftsmitte har de europeiske og amerikanske smittevernbyråene (ECDC og US CDC) begynt å beskrive smittemåtene for luftveissykdommer i tre kategorier:

  1. Innånding av små og mellomstore dråper som inneholder smittsomt virus. Risiko for smitte er størst nær en smittebærer, hvor konsentrasjonen av dråpene er størst.
  2. Avsetning av store og mellomstore dråper med virus på eksponerte slimhinner, eksempelvis dråper fra hosting og nysing som treffer øyne eller munn. Risiko for smitte er størst nær en smittet person.
  3. Kontaktsmitte: Berøring av slimhinner (øyne, munn, nese) med viruspartikler fra urene hender, for eksempel etter berøring av overflater som er forurenset med virus, direkte kontakt med smittebærer, eller deponering av dråper med virus på hender.

Personer med SARS-CoV-2-infeksjon kan skille ut dråper med virus fra munn og nese. Graden av dråpedannelse fra en person er både individ- og aktivitetsavhengig. Nysing, hosting, roping, synging og trening øker dråpedannelsen. I tillegg finnes det individer som av ukjente grunner produserer mer dråper enn andre (10-100 ganger mer). Mengden av virus i hver dråpe kan også variere gjennom infeksjonsforløpet og mellom personer.

Konsentrasjonen av dråper avtar med økende avstand fra kilden ettersom de store dråpene raskt faller til bakken, og konsentrasjonen av de mindre dråpene fortynnes i luften. Nåværende kunnskap tyder på at SARS-CoV-2 fortrinnsvis smitter ved innånding og avsetning av dråper ved nærkontakt. Små dråper kan holde seg i luften lenge (minutter til timer) og bevege seg over lengre avstand enn større dråper. Selv om generell smitterisiko avtar med økende avstand, kan smittespredning over lengre avstander forekomme ved spredning av virusholdige små dråper fra nese og munn hos en smitteførende person. Risiko for smitte med små dråper over lengre avstander øker med økende oppholdstid i rom med lavt luftvolum eller utilstrekkelig ventilasjon, og i forbindelse med aktiviteter som gir økt dråpedannelse. Massesmittehendelser har særlig forekommet etter innendørs sammenkomster med høy persontetthet og aktiviteter som gir økt dråpedannelse, som synging. Risiko for smitte generelt og for massesmittehendelser ser ut til å være mye mindre utendørs.

Kontaktsmitte kan foregå både via direkte kontakt med en smittsom person (for eksempel klemming og håndhilsning) eller indirekte via kontakt med andre overflater som er blitt forurenset med virus (for eksempel dørhåndtak, lysbrytere eller betalingsterminaler). Dråper med smittsomt virus kan dermed overføres fra luftveiene til overflater som blir forurenset og videre til slimhinner i nese, munn og øyne hos en mottakelig person.

Laboratorieundersøkelser tyder på at SARS-CoV-2 kan overleve på overflater fra få timer til flere dager, avhengig av virusmengde, type overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet. Påvisning av levende virus på ulike overflater er imidlertid ikke det samme som evne til å forårsake infeksjon hos mennesker.

Det er ukjent hvor stor andel av de covid-19-syke som er smittet via de ulike smitteveiene, og i mange av studiene som er gjort er det også vanskelig å skille sikkert mellom de ulike smittemåtene. Nyere kunnskap tilsier at innåndingssmitte på kort avstand er den viktigste smittemåten. Det er også vist at innåndingssmitte over avstander på mer enn to meter kan forekomme under enkelte forhold.

Selv om kontaktsmitte er sannsynliggjort i en del tilfeller, er det fortsatt uavklart hvor viktig denne smitteveien er for SARS-CoV-2. Viruset er påvist i avføring, blod og urin, men det er så langt ikke kjent at noen er smittet ved kontakt med disse kroppsvæskene.

Selv med en annen inndeling av smittemåter og styrket kunnskap om at innåndingssmitte kan skje over avstander på mer enn to meter, vil vi foreløpig ikke anbefale endring i gjeldende rutiner og smitteverntiltak i befolkningen eller for helsetjenesten, inklusive laboratorietjenesten. Vi vil fortsatt tilrå strengere tiltak ved innendørs enn utendørs aktiviteter. Erfaringene fra Norge viser at smittevernrådene har fungert godt for å begrense spredning av SARS-CoV-2 når rutinene er fulgt (inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr) i sykehus og andre helseinstitusjoner.

Smitte fra mat, vann og dyr

Det er ingen kjente tilfeller av smitte fra mat, vann eller dyr i Norge. Flere kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at dette er en usannsynlig smittevei.

Det er påvist enkelte smittetilfeller fra menneske til dyr i andre land. Mink og andre arter i mårdyrfamilien ser ut til å være lett mottagelig for smitte, og det har forekommet smitte både fra menneske –til mink og fra mink –til menneske i Nederland og i Danmark. Det er viktig at personer som er smittet med SARS-CoV-2 og personer i karantene ikke går på jobb som røktere eller dyrepassere, eller har nærkontakt med mink.

Smitte fra dyr ser imidlertid ikke ut til å spille en sentral rolle i selve smittespredningen av viruset.

Når det gjelder bading i basseng, vil klorinnholdet i bassengvannet inaktivere både SARS-CoV-2 og andre virus. Nærkontakt mellom personer i garderober og ved bassenget i forbindelse med bading kan likevel forårsake smitte på lik linje med annen nærkontakt.

Hvor smittsomt er koronaviruset?

Beregninger anslår at én person som er smittet med koronaviruset i gjennomsnitt smitter 2–3 andre, mens én person med influensa smitte 1–2 andre. Sannsynligvis står under 20 prosent av de som er smittet med SARS-CoV-2 for 80 prosent av smitten. Dette tilsier at mange bekreftede syke ikke vil smitte videre, mens et mindretall vil smitte mange. Smittetallet vil være lavere enn 2–3 i Norge både pga. lav befolkningstetthet og pga. iverksatte smitteverntiltak.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager, men noen få vil kunne utvikle symptomer senere.

Symptom og sykdom

Covid-19 kan gi alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom. I sjeldne tilfeller kan det føre til dødsfall. Vanlige symptomer ved covid-19 er luftveissymptomer og mer generelle symptomer som sykdomsfølelse, feber og muskelsmerter.

Symptomene er noe forskjellige ved de ulike virusvariantene. Ved omikronvarianten, som nå er dominerende i Norge, er de vanligste rapporterte symptomene rennende nese, hodepine, slapphet/energiløshet, nysing og sår hals. Sår hals og rennende nese ser ut til å forekomme hyppigere ved omikronvarianten enn ved deltavarianten. Andre vanlige symptomer er hoste, heshet og feber. Tap av luktesans og smaksans ser ut til å være mindre vanlige ved omikronvarianten enn ved deltavarianten. En oversikt over hyppighet av symptomer fra de to virusvariantene er vist i tabellen nedenfor. Andre symptomer kan også forekomme, alene eller i kombinasjon med andre, som for eksempel magesmerter, oppkast, diaré, og forvirring. Særlig barn og eldre kan ha atypiske symptomer. Forskjeller i symptomer hos vaksinerte og uvaksinerte med omikronvarianten finnes det så langt lite forskning på.

Symptomene som forekommer ved covid-19 er de samme som ved en rekke andre luftveisinfeksjoner. Det er derfor ikke mulig å skille covid-19 fra andre luftveisinfeksjoner basert på symptombildet alene.

Hyppighet av symtomer rapportert ved omikron sammenlignet med delta

Symptom

Omikron

Delta

Rennende nese

Vanlig

Vanlig

Hodepine

Vanlig

Vanlig

Slapphet/energiløshet

Vanlig

Vanlig

Nysing

Vanlig

Noen ganger

Sår hals

Vanlig

Vanlig

Vedvarende hoste

Noen ganger

Vanlig

Feber

Noen ganger

Noen ganger

Tap av luktesans

Sjelden

Noen ganger

Kortpusthet

Sjelden

Noen ganger

Tilpasset fra The ZOE COVID Study (covid.joinzoe.com)

Mange som blir smittet med SARS-Cov-2 utvikler ikke symptomer. Studier som har undersøkt tidligere virusvarianter, har vist at omkring 20-40 prosent av de smittede var uten symptomer. Tilsvarende tall for omikronvarianten er foreløpig usikre, men antas å være høyere.

Omikronvarianten er mer smittsom enn tidligere virusvarianter. Dette gjelder også de som er fullvaksinert. Vaksinerte er imidlertid fortsatt bedre beskyttet mot smitte enn uvaksinerte, og de har en betydelig lavere risiko for å bli innlagt med covid-19 og for å trenge intensivbehandling. Dødeligheten er også lavere.

Omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom enn deltavarianten i alle aldersgrupper. Risikoen for å bli lagt inn på sykehus er betydelig redusert, risikoen for å trenge intensivbehandling er redusert og oppholdstiden i sykehus er redusert. Sykehusinnleggelse er vanligst blant eldre og personer med underliggende sykdommer.

Informasjon for privatpersoner

Informasjon og råd om koronaviruset finner du på vår temaside og helsenorge.no 

Har du andre generelle spørsmål om korona (ikke spørsmål om egen eller dine barns helse), kan du sende disse til Folkehelseinstituttet via et kontaktskjema på helsenorge.no (krever elektronisk ID).

Referanser

  1. Cheng H-Y, Jian S-W, Liu D-P, et al. Contact Tracing Assessment of COVID-19 Transmission Dynamics in Taiwan and Risk at Different Exposure Periods Before and After Symptom Onset. JAMA Internal Medicine. 2020.
  2. Sun K, Wang W, Gao L, et al. Transmission heterogeneities, kinetics, and controllability of SARS-CoV-2. Science (New York, NY). 2020:eabe2424.
  3. Lauer SA, Grantz KH, Bi Q, et al. The Incubation Period of Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) From Publicly Reported Confirmed Cases: Estimation and Application. Ann Intern Med. 2020;172(9):577-582
  4. Grijalva CG, Rolfes MA, Zhu Y, et al. Transmission of SARS-COV-2 Infections in Households — Tennessee and Wisconsin, April–September 2020. MMWR Morbidity and mortality weekly report. 2020;69(44).
  5. Mettler SK, Kim J, Maathuis MH. Diagnostic serial interval as a novel indicator for contact tracing effectiveness exemplified with the SARS-CoV-2/COVID-19 outbreak in South Korea. International Journal of Infectious Diseases. 2020;99:346-351.
  6. Ali ST, Wang L, Lau EHY, et al. Serial interval of SARS-CoV-2 was shortened over time by nonpharmaceutical interventions. Science (New York, NY). 2020;369(6507):1106-1109.
  7. Gupta S, Parker J, Smits S, Underwood J, Dolwani S. Persistent viral shedding of SARS-CoV-2 in faeces - a rapid review. Colorectal Dis. 2020.
  8. Zhao S, Lin Q, Ran J, Musa SS, Yang G, Wang W, et al. Preliminary estimation of the basic reproduction number of novel coronavirus (2019-nCoV) in China, from 2019 to 2020: A data-driven analysis in the early phase of the outbreak. Int J Infect Dis. 2020;92:214-7.
  9. Liu Y, Gayle AA, Wilder-Smith A, Rocklöv J. The reproductive number of COVID-19 is higher compared to SARS coronavirus. J Travel Med. 2020;27(2).
  10. Lai C-C, Shih T-P, Ko W-C, Tang H-J, Hsueh P-R. Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) and coronavirus disease-2019 (COVID-19): The epidemic and the challenges. Int J Antimicrob Agents. 2020;55(3):105924-.
  11. Driggin E, Madhavan MV, Bikdeli B, Chuich T, Laracy J, Biondi-Zoccai G, et al. Cardiovascular Considerations for Patients, Health Care Workers, and Health Systems During the COVID-19 Pandemic. J Am Coll Cardiol. 2020;75(18):2352-71.
  12. Cui S, Chen S, Li X, Liu S, Wang F. Prevalence of venous thromboembolism in patients with severe novel coronavirus pneumonia. J Thromb Haemost. 2020.
  13. Tang N, Li D, Wang X, Sun Z. Abnormal coagulation parameters are associated with poor prognosis in patients with novel coronavirus pneumonia. Journal of thrombosis and haemostasis : JTH. 2020;18(4):844-7.
  14. Terpos E, Ntanasis-Stathopoulos I, Elalamy I, Kastritis E, Sergentanis TN, Politou M, et al. Hematological findings and complications of COVID-19. Am J Hematol. 2020.
  15. Coronavirus disease 2019 (COVID-19) in the EU/EEA and the UK – ninth update, 23 April 2020. Stockholm. ECDC. 2020.
  16. Guan W-j, Ni Z-y, Hu Y, Liang W-h, Ou C-q, He J-x, et al. Clinical Characteristics of Coronavirus Disease 2019 in China. N Engl J Med. 2020;382(18):1708-20.
  17. Gudbjartsson DF, Helgason A, Jonsson H, Magnusson OT, Melsted P, Norddahl GL, et al. Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population. N Engl J Med. 2020.
  18. Spinato G, Fabbris C, Polesel J, Cazzador D, Borsetto D, Hopkins C, et al. Alterations in Smell or Taste in Mildly Symptomatic Outpatients With SARS-CoV-2 Infection. JAMA. 2020.
  19. Bi Q, Wu Y, Mei S, Ye C, Zou X, Zhang Z, et al. Epidemiology and transmission of COVID-19 in 391 cases and 1286 of their close contacts in Shenzhen, China: a retrospective cohort study. The Lancet Infectious Diseases. 2020.
  20. Cheung KS, Hung IFN, Chan PPY, Lung KC, Tso E, Liu R, et al. Gastrointestinal Manifestations of SARS-CoV-2 Infection and Virus Load in Fecal Samples from the Hong Kong Cohort and Systematic Review and Meta-analysis. Gastroenterology. 2020.
  21. Vetter P, Vu DL, L’Huillier AG, Schibler M, Kaiser L, Jacquerioz F. Clinical features of covid-19. BMJ. 2020;369:m1470.
  22. Saeed U, Sellevoll HB, Young VS, Sandbaek G, Glomsaker T, Mala T. Covid-19 may present with acute abdominal pain. Br J Surg. 2020.
  23. Mao L, Jin H, Wang M, Hu Y, Chen S, He Q, et al. Neurologic Manifestations of Hospitalized Patients With Coronavirus Disease 2019 in Wuhan, China. JAMA Neurology. 2020.
  24. Oxley TJ, Mocco J, Majidi S, Kellner CP, Shoirah H, Singh IP, et al. Large-Vessel Stroke as a Presenting Feature of Covid-19 in the Young. N Engl J Med. 2020:e60.
  25. Bangalore S, Sharma A, Slotwiner A, Yatskar L, Harari R, Shah B, et al. ST-Segment Elevation in Patients with Covid-19 — A Case Series. N Engl J Med. 2020.
  26. Baldi E, Sechi GM, Mare C, Canevari F, Brancaglione A, Primi R, et al. Out-of-Hospital Cardiac Arrest during the Covid-19 Outbreak in Italy. N Engl J Med. 2020.
  27. Thachil J, Tang N, Gando S, Falanga A, Cattaneo M, Levi M, et al. ISTH interim guidance on recognition and management of coagulopathy in COVID-19. J Thromb Haemost. 2020;18(5):1023-6.
  28. Jung YJ, Yoon JL, Kim HS, Lee AY, Kim MY, Cho JJ. Atypical Clinical Presentation of Geriatric Syndrome in Elderly Patients With Pneumonia or Coronary Artery Disease. Ann Geriatr Med Res. 2017;21(4):158-63.
  29. D'Adamo H, Yoshikawa T, Ouslander JG. Coronavirus Disease 2019 in Geriatrics and Long-Term Care: The ABCDs of COVID-19. J Am Geriatr Soc. 2020.
  30. Neerland BE, Watne LO, Krogseth M. Covid-19 påvist hos eldre kvinne med akutt funksjonssvikt. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140.
  31. Malone, Hogan, A P, K B, A B, P P, et al. COVID-19 in older adults - Key points for emergency department providers. J of Geri Emerg Med 2020;1(4):1-11. 2020.
  32. Lu X, Zhang L, Du H, Zhang J, Li YY, Qu J, et al. SARS-CoV-2 Infection in Children. N Engl J Med. 2020.
  33. Castagnoli R, Votto M, Licari A, Brambilla I, Bruno R, Perlini S, et al. Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2) Infection in Children and Adolescents: A Systematic Review. JAMA Pediatrics. 2020.Carfì A, Bernabei R, Landi F; Gemelli Against COVID-19 Post-Acute Care Study Group. Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19. JAMA. 2020 Aug 11;324(6):603-605. doi: 10.1001/jama.2020.12603. PMID: 32644129; PMCID: PMC7349096.
  34. Post-Acute Care Study Group. Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19. JAMA. 2020 Aug 11;324(6):603-605. doi: 10.1001/jama.2020.12603. PMID: 32644129; PMCID: PMC7349096.
  35. Yelin D, Wirtheim E, Vetter P, Kalil AC, Bruchfeld J, Runold M, Guaraldi G, Mussini C, Gudiol C, Pujol M, Bandera A, Scudeller L, Paul M, Kaiser L, Leibovici L. Long-term consequences of COVID-19: research needs. Lancet Infect Dis. 2020 Oct;20(10):1115-1117. doi: 10.1016/S1473-3099(20)30701-5. Epub 2020 Sep 1. PMID: 32888409; PMCID: PMC7462626.
  36. Becker F, Laake JH, Hofsø K. Rehabilitering etter covid-19. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 May 20;140(9). Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.0352. PMID: 32549011.
  37. Riphagen S, Gomez X, Gonzalez-Martinez C, Wilkinson N, Theocharis P. Hyperinflammatory shock in children during COVID-19 pandemic. Lancet. 2020;395(10237):1607-1608. doi:10.1016/S0140-6736(20)31094-1
  38. Ahmed M, Advani S, Moreira A, et al. Multisystem inflammatory syndrome in children: A systematic review. EClinicalMedicine. 2020;26:100527. doi:10.1016/j.eclinm.2020.100527
  39. Morris SB, Schwartz NG, Patel P, et al. Case Series of Multisystem Inflammatory Syndrome in Adults Associated with SARS-CoV-2 Infection - United Kingdom and United States, March-August 2020. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2020;69(40):1450-1456. Published 2020 Oct 9.

Historikk

07.02.2022: Oppdatert med informasjon om symptomer ved omikronvarianten.

06.01.2022: Oppdatering av lenke til info om treningssentre og badeanlegg

22.06.2021: Fjernet avsnitt om senvirkninger da det er opprettet en egen artikkel om dette i koronaveilederen, under bolken "For befolkningen".

16.06.2021: Fjernet tekst om VOI/VOC, men lagt inn lenker til oppdatert info om VOI/VOC Lenke til risikovurderinger, og fjernet avsnitt om senfølger etter covid19-sykdom, denne har fått eget kapittel.

02.06.2021: Korrigeringer i ordlyd for å tydeliggjøre forskjell mellom innånding og avsetning.

01.06.2021: Oppdatert avsnittet om smittemåte med revidert beskrivelse fra de europeiske og amerikanske smittevernbyråene (ECDC og CDC).

11.02.2021: Ny tekst om nye varianter av SARS-CoV-2. Presisering og språkvask av Smittemåter og oppdatering av Symptomer ved covid-19. Oppdatering av referanser.

11.12.2020: Avsnitt om Inkubasjonstid endret fra: "WHO anslår inkubasjonstiden til å vanligvis være 5–6 dager, men varierer fra 0 til 14 dager. Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom." Til: "Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager."

21.11.2020: Hele kapittelet er gjennomgått og oppdatert (både faglig og språklig). Endret fra nynorsk til bokmål. Referanse nr. 28 er ny. 

19.11.2020: Lagt til kapittelet "Senskader etter covid-19" nederst på siden (før informasjon til befolkningen).

17.07.2020: Endret fra 10 til 5 i setningen "Dropekjernar mindre enn 5 µm" under "Mer om smittemåte"

14.07.2020: Flere endringer under "Smittemåte"

07.07.2020: Fjerna setning om at koronavirus-smitte i hovedsak kan sporast tilbake til direkte eller indirekte fysisk kontakt. Samt antal oppsummeringar og studiar. Lagt inn lenk til artikkel om utvikling av covid-19 vaksine, samt flytta boksen med informasjon til befolkninga til bunnen av artikkelen. 

06.07.2020: Lagt til info om smitte frå mat, vatn og dyr. Oppdatert lenke til Mattilsynet.  

30.06.2020: Lagt til kollapsboks med info om overvaking om covid-19 i avløpsvatn

18.06.2020: Endret tittel, lagt til faktabokser med utfyllende informasjon om symptomer, ellers mindre oppdateringer i teksten, nyere lenker bl.a til oppdatert kunnskapsoppsummering om smitte, dessuten lagt til referanseliste.

27.4.2020: Oppdatert i avsnitt om forskrift for svømmehallar, badeland og likannde. 

20.04.2020: Lagt inn lenk til Mattilsynets artikkel om råd til veterinærer

3.4.2020: I avsnittet om symptomer endret setning om magesmerter og diare. Endring i smak- og luktesans lagt til. 

2.4.2020: Artikkelen er publisert i nynorsk versjon.

28.03.20: Lagt lenke til nettsak hos Mattilsynet "Ingen mistanke om at dyr er smittekilde for virussykdommen covid-19" (Mattilsynet).

24.03.20: Hele avsnittet om symptomer og sykdom er skrevet om. Lagt til et avsnitt under smitte fra mat, vann og dyr og basseng og bading. 

23.03.20: Endret tittel. Fjernet avsnitt Hvordan håndteres smitte i Norge, som er flyttet til Fakta om smitteverntiltak. Lagt til avsnitt om kunnskap om luftsmitte under Smittemåter, med lenke til kunnskapsoppsummering fra FHI.

21.03.20: Lagt til avsnitt om smitte fra mat, vann og dyr. Avsnittet er flyttet fra artikkel Råd og informasjon til befolkningen.

17.03.20: Lagt inn tekst om beregninger for gjennomsnittlig antall personer en covid-19 personer kan smitte.

12.03.20: Lagt til at WHO erklærer utbruddet som en pandemi i avsnittet "Om utbruddet".

12.03.20: Oppdatert tekst under avsnittet "Risikovurdering" om at vi publiserte ny risikovurdering 12.03.20.

1
1.03.20: Lagt til informasjon om virusets overlevelse på flater. 

10.03.20: Lagt til nytt avsnitt "Testing" med lenke videre til siden "Testing og diagnostikk". 

06.03.20: Oppdatert avsnitt om "Smittemåte", "Inkubasjonstid", "Symptomer og sykdom", "Risikovurdering", samt omdøpt overskrift "Hva skjer videre når vi har smitte i Norge" til "Hvordan håndteres smitte i Norge".

05.03.20: Avsnittet om gravide og barn flyttet til artikkelen "Råd til befolkningen". Oppdatert "Om utbruddet", "Hva gjør Folkehelseinstituttet" og "Om viruset". 

04.03.20: Oppdatert avsnitt om gravide og barn samt avsnitt om risikogrupper.

28.02.20: Lagt på infoboks om Informasjonstelefon til publikum.

26.02.20: Revidert og omdøpt teksten til avsnittet "Risiko for smitte til Norge" og endret avsnittstittel til "Risikovurdering". Endret tekst i avsnittet "Hva skjer dersom vi får smitte i Norge?" Endringene er gjort i henhold til oppdatert risikovurdering fra FHI 25.02.20.

25.02.20: Oppdatert informasjon om inkubasjonstid. Endret fra variasjon fra 2-14 dager til variasjon fra 0-14 dager. 

25.02.20: Flyttet ut avsnittet "Områder med vedvarende spredning av koronaviruset" ut i egen artikkel i samme nettpublikasjon. Se meny i høyremargen. 

25.02.20: Per 25.2.2020 regnes fastlands-Kina, Iran, Sør-Korea og de italiensk regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto som område med vedvarende spredning.   

14.2.20: "Områder med vedvarende spredning av koronavirus (coronavirus) covid-19, fjernet presisering om at Taiwan, Macao og Hong Kong er en del av fastlands-Kina.