Barn blir i mindre grad smittet eller syke sammenliknet med ungdom og voksne

Folkehelseinstituttet følger med på kunnskap om barns rolle i spredningen av covid-19. Den 23.desember 2020 publiserte den europeiske smittevernmyndigheten ECDC en sammenfatning og vurdering av kunnskapen som nå er tilgjengelig. FHI har oversatt hovedfunnene her: 

• Oppdatert kunnskap om covid-19 smitte hos barn og unge og skolens rolle i smittespredning

Den samlede kunnskapen tilsier at:

• Barn i barneskolealder og yngre blir sjeldnere syke av koronaviruset. Hvis de blir syke, har de oftest et lett forløp av covid-19.
• Barn kan bli smittet og få symptomer, men i mindre grad enn voksne. Ettersom barn har mindre symptomer enn voksne, antas det at smittsomheten deres også er lavere. Syke barn kan imidlertid smitte andre, og det vanligste er at de smitter andre i samme husstand.
• Det er sjelden barn smitter andre barn eller voksne utenfor husstanden. Dette er i samsvar med funn gjort i den norske korona barn-studien: Barneskoleelever bringer i liten grad koronasmitte videre på skolen
• Smittespredning på skoler og i barnehager er i liten grad med på å drive smittespredningen i samfunnet. Skolestart i august ser ikke ut til å være årsaken til den andre smittebølgen med covid-19 som ble sett fra oktober 2020.

Ungdom (tenåringer) smitter trolig mer enn barn fordi de får mer symptomer ved covid-19. Ungdom kan i tillegg ha en levemåte som øker risiko for smittespredning, som for eksempel et større og mer geografisk spredt kontaktnett, behov for nær omgang med jevnaldrende og det er risiko for tiltakstretthet. Evnen til å smitte andre ser ut til å øke gradvis frem til voksen alder.

Noen land har rapportert om en betennelsestilstand i etterforløpet av covid-19 hos barn og unge, såkalt MIS-C (multi inflammatory syndrome in children) eller PIMS (peadiatric inflammatory multisystem syndrom temporarily associated with covid-19). Tilstanden er sjelden, men alvorlig. Det er rapportert mellom 5 og 10 barn i Norge med denne tilstanden til FHI (januar 2021). Barn og unge har god prognose med behandling.

For mer informasjon om symptomer på covid-19 hos barn og hos ungdom: 

• Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sjukdommen covid-19.

I desember 2020 ble det påvist en ny variant av koronaviruset i Storbritannia. Det ble innledningsvis reist spørsmål om barn og unge hadde en større rolle i spredningen av den engelske virusvarianten. Nyere rapporter viser imidlertid at kjønns- og aldersfordelingen av den nye varianten ser ut til å ligne andre varianter. Public Health England har rapportert at det ser ut til å være lavere smittespredning blant barn enn voksne, om lag halvparten så smittsom i aldersgruppen under 10 år sammenlignet med voksne.

Barn med kroniske sykdommer ser ut til å ha lav risiko for alvorlig forløp av covid-19

Med dagens kunnskap ser det ut til at risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav, både hos barn og unge generelt men også hos barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander. For mer informasjon om disse gruppene, se:

• Norsk barnelegeforening

Skal barn og unge vaksineres med de nye koronavaksinene?

Vaksinene som nå er tilgjengelige, er godkjent til bruk fra 18 år og eldre, med unntak av Pfizer-BioNTech-vaksinen som er godkjent fra 16 år.

For barn og unge er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Det åpnes likevel for vaksinasjon av ungdom med Pfizer-BioNTech-vaksinen som er godkjent fra 16 år og kan brukes hos ungdom med høy risiko for alvorlig sykdom. Se anbefalinger om vaksinasjon mot covid-19 i vaksinasjonsveilederen for helsepersonell.

Når du er bekymret for ditt syke barn eller ungdom

I de fleste tilfeller vil barn/ungdom som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller andre tilstander med behov for undersøkelse og behandling. Når du er bekymret for ditt syke barn/ungdom er det viktig å kontakte helsetjenesten for hjelp med å vurdere om det bør undersøkes av lege. Legevurderingen skal ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19. Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Som hovedregel gjelder dette spesielt barn som er 2 år og yngre, særlig barn i alderen 0–6 måneder. Andre grunner til å kontakte lege er når barnet/ungdommen har:

• nedsatt allmenntilstand (barnet/ungdommen er slapt og ikke i sin vanlige form)
• anstrengt pust og/eller puster fortere enn vanlig når barnet/ungdommen er i ro
• feber i kombinasjon med luftveissymptomer og/eller nedsatt allmenntilstand

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?

Barn som har fått symptomer på luftveisinfeksjon siste 24 timene, skal holdes hjemme, særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller ikke er helt i form. Hvis barnet kun har rennende nese og ellers er i god allmenntilstand, behøver ikke barnet å holde seg hjemme. 

Dersom barnet har lette luftveissymptomer uten feber, kan man se an tilstanden hjemme i inntil 48 timer. Ved rask bedring, kan barnet gå tilbake til barnehage/skole uten å testes. Hvis barnet ikke er bedre etter 48 timer, anbefales det å kontakte fastlege eller legevakt for å vurdere om barnet trenger legetilsyn og/eller trenger å testes for covid-19.

Når kan barn komme tilbake i barnehage/skole?

Allmenntilstanden avgjør når barn kan komme tilbake i barnehage/skole etter gjennomgått luftveisinfeksjon. Dette gjelder selv om barnet fortsatt har noe restsymptomer som rennende nese (uansett farge og tykkelse på snørret) eller noe hoste. Slike symptomer er vanlige i tiden etter en luftveisinfeksjon.

Dersom barnet er testet, skal svaret på prøven foreligge før det kan komme tilbake til barnehage/skole. Alle som får påvist covid-19 skal i isolasjon, og følges opp av helsetjenesten.

Barnet kan komme tilbake til barnehage/skole selv om andre i familien har luftveissymptomer. Dersom andre i familien har fått påvist covid-19, skal barnet i karantene og følges opp av helsetjenesten.

• Barn i barnehage- eller barneskolealder med nyoppståtte luftveissymptomer – når skal de skal være hjemme fra barnehage/skole, og når skal de testes for covid-19? (pdf)
• Når skal syke barn holdes hjemme fra barnehage og barneskole? (pdf)

Når skal ungdom med luftveissymptomer være hjemme fra skole, og når kan de komme tilbake til skole?

Sykdomsbildet ved covid-19 hos ungdom likner mer på det hos voksne, særlig jo eldre ungdommen er. Ungdom som har fått symptomer på luftveisinfeksjon de siste 24 timene skal være hjemme fra skolen og kontakte teststasjon for å testes for covid-19. Dette gjelder også ved milde symptomer.

For mer informasjon om råd til ungdom (ungdomsskolealder og oppover) med nyoppståtte luftveissymptomer:

• Hva skal du gjøre hvis du mistenker at du er smittet med koronavirus (covid-19)?
• Når skal ungdom og voksne være hjemme fra skole/arbeid og testes for covid-19? (pdf)

Barn som oppholder seg i flere hjem

Mange barn har tilknytning til flere hjem. Oftest er dette barn med foresatte som har to ulike husholdninger etter samlivsbrudd, men det kan også dreie seg om barn og unge som har ulike former for avlastningsfamilier eller har deltidsopphold i omsorgsboliger.

Hovedregelen er at planlagt samvær kan opprettholdes som avtalt. Dette gjelder også der den engelske virusvarianten er påvist i lokalsamfunnet.

• Råd utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no)

Omsorg for barn og unge når flere i husholdningen er syke

Det viktig at barnets/ungdommens behov for omsorg blir ivaretatt, selv der foresatte har covid-19. Tilsvarende, hvis barnet eller ungdommen har covid-19, må de få tilstrekkelig omsorg og stell av foresatte eller andre, selv om det kan bety at det ikke er mulig å holde avstand mellom den/de som er syke og de som er friske.  Dersom omsorgspersoner er syke og ikke i stand til å ta seg av barn de har ansvar for, må kommunehelsetjenestene informeres for å iverksette avlastning fra barnevern eller andre, som i andre situasjoner der omsorgspersoner er syke.

Oppfølging via helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Kommunene bør sikre at helsetilbudet til barn og ungdom er forsvarlig. Det anbefales derfor at helsestasjons- og skolehelsetjenesten opprettholder normal aktivitet i tråd med nasjonale faglige retningslinjer og nødvendige smitteverntiltak. For mer informasjon om tilbudene, se Helsedirektoratets nettsider om Helsestasjon, svangerskapsomsorg og skolehelsetjeneste. Se også de enkelte kommunenes nettsider eller ta kontakt med kommunen for oppdatert informasjon.

Barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet smittevernveiledere for barnehager, skoler og skolefritidsordning. Veilederne beskriver grundig den praktiske tilnærmingen til smittereduserende tiltak, og gir råd og støtte for å sikre godt smittevern for både ansatte, barn og unge.

For informasjon om smitteverntiltak i barnehager og skoler, samt råd ved avslutninger og tilstelninger i barnehage og skole:

• Informasjon til skoler, skolefritidsording og barnehager 
• Smittevernveiledere for barnehager, skoler og skolefritidsordninger 

Lek, samvær og arrangementer

Man bør begrense antallet personer som er tilstede samtidig. Det gjelder både ute og inne og for både barn og voksne. Risikoen for smitte er mindre utendørs enn innendørs, og ved lek i mindre grupper.

De generelle smittereduserende tiltakene gjelder også når barn, ungdom og voksne er sammen på fritiden:

• Syke personer skal holde seg hjemme eller gå hjem hvis de får symptomer
• God hånd- og hostehygiene
• Begrense kontakt mellom personer som ikke tilhører samme husstand.  

Se Arrangementer, samlinger og aktiviteter (FHI) for gjeldende nasjonale råd og retningslinjer for antall personer som kan samles privat og ved arrangementer (for eksempel når skolen arrangerer en sammenkomst). Kommunene kan innføre strengere begrensinger lokalt. Se nettsiden til din kommune for informasjon.

Lek og samvær

Barn: Lek og samvær på fritiden bør som hovedregel være med barn som er i samme gruppe i barnehage/på skole/organiserte fritidsaktiviteter. Utenom disse gruppene kan barna også omgås noen få faste venner, gjerne fra samme lokalmiljø. 

• Barn som leker sammen trenger ikke å holde avstand. Dette gjelder barn som allerede er sammen på skolen og i idrett, eller andre som regnes som barnets nære venner.
• Barn kan holde avstand til andre barn som ikke er i disse gruppene.
• Voksne som følger barn på aktiviteter og lek, bør holde avstand til andre barn og voksne.
• Dersom en voksen har ansvar for et barn utenfor sin egen husstand, må anbefalingen om å holde avstand vurderes opp mot behov for trøst og hjelp. 
• Barn kan ha overnattingsbesøk dersom alle er friske og den som er på besøk er blant de nære kontaktene i annen lek og samvær. I tillegg kan de andre i familien prøve å holde avstand til den som overnatter. 

Ungdom: Kan også ha noen få venner/kontakter som de ikke behøver å holde avstand til, og som regnes som deres nære kontakter. Det anbefales at dette er de samme over tid. De bør holde minst en meters avstand til andre som ikke er nære kontakter.

Bursdager og andre feiringer

Ved bursdager og andre feiringer i eller utenfor hjemmet, bør antallet tilpasses  i henhold til gjeldende råd og retningslinjer for arrangementer. Både barn og voksne skal telles med. I noen tilfeller kan det være nødvendig å dele en klasse i to for at det ikke skal bli for mange barn og voksne tilstede samtidig.

Der det er mulig, bør foresatte til barn som blir invitert ikke bli med inn. Dersom dette er nødvendig for enkelte barn, må foresatte holde avstand til andre barn og voksne samt følge vanlige smittevernråd. Husk god håndhygiene for alle, spesielt rundt matservering.

Organiserte fritidsaktiviteter

Fritidsaktiviteter er viktige for barn og unges fysiske og psykiske helse. Koronavirus-utbruddet har vart over lang tid og det er usikkert hvor lenge det er behov for strenge smitteverntiltak. Det er derfor viktig at barn og ungdom fortsatt kan drive med fritidsaktiviteter under trygge og tydelige rammer slik at risikoen for smitte blir redusert. Der det er behov for strenge smitteverntiltak, bør man forsøke å opprettholde noe aktivitet så lang det er mulig.

For mange barn og ungdom kan deltagelse i fritidstilbud ha stor betydning, fordi sette er en trygg og kjent arena som kan være et viktig holdepunkt i en vanskelig hverdag. Det er spesielt viktig å være oppmerksomme på særlig sårbare barn og ungdom, også de som under normale forhold ikke ville vært utsatt, men som har blitt det som en konsekvens av pandemien.

Pandemien kan ha endret deltagelse i fritidstilbud. Instruktører/ledere bør ha oppmerksomhet på frafall fra organiserte fritidsaktiviteter, og dersom det er noen barn som ikke har deltatt i aktiviteten på en stund, kan foreningen ta kontakt med foresatte for å se på evt. løsninger for deltagelse. Se

• Råd for organiserte fritidsaktiviteter 

Arrangementer og aktiviteter av lengre varighet for barn og unge 

For mer informasjon om råd i forbindelse med arrangementer som for eksempel aktivitetsskoler, leirskoler, idrettsarrangementer mv:

• Råd for organiserte fritidsaktiviteter