Hopp til innhold

Fakta om smitteverntiltak ved covid-19-utbruddet

Publisert Oppdatert

Her finner du fakta om smitteverntiltak som er aktuelle for å håndtere utbruddet av covid-19

Her finner du fakta om smitteverntiltak som er aktuelle for å håndtere utbruddet av covid-19


Hvordan håndteres smitte i Norge?

Arbeidet mot epidemien skjer langs to spor: et smittevernspor for å redusere spredningen og et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de alvorlig syke. Smittevernstrategien har som mål å utsette oppstarten av epidemien og dermed gi helsetjenesten mer tid på å forberede seg, og deretter bremse spredningen slik at epidemien spres over en lengre periode og færre smittes totalt. 

Strategien er å slå ned epidemien/viruset så langt vi kan, og målet er å forsinke smittespredningen mest mulig fremover. Regjeringens strategi og eksempler på tiltak kan leses på deres nettside: 

Oppdaterte oversikter over antall smittede legges ut daglig på fhi.no: 

Det finnes ingen vaksine og ingen spesifikk behandling for covid-19. Det er kun generelle smitteverntiltak som nå er aktuelle i arbeidet med å redusere spredningen. Nytten av tiltakene vil variere i løpet av utviklingen av utbruddet. Før tiltak anbefales og settes inn må nytte veies mot uheldige ringvirkninger på enkeltpersoner og samfunnet.

Ulike faser av utbruddet – ulike smitteverntiltak

Utbruddet av covid-19 i Norge utvikler seg gjennom ulike faser:

  1. Sykdommen påvises hos enkelte personer etter reise i utbruddsområder
  2. Antall utenlandssmittede personer øker, det oppstår klynger av personer smittet i Norge, og det er flere personer der smitteveien ikke kan spores
  3. Utbruddet er i gang, med utstrakt smitte blant personer i Norge
  4. Utbruddet når en topp, der smitten er utbredt i Norge med et stort antall smittede
  5. Utbruddet avtar, og det blir færre nye smittede, og en stor del av befolkningen har gjennomgått sykdommen
Fem faser i koronavirusepidemien. Basert på scenariorapport 12.mars 2020, Folkehelseinstituttet.. Illustrasjon: FHI
Fem faser i koronavirusepidemien. Basert på scenariorapport 12.mars 2020, Folkehelseinstituttet.. Illustrasjon: FHI

Aktuelle smitteverntiltak

God hygiene i befolkningen

Formålet med disse tiltakene er å redusere smitte ved hoste og via hender og gjenstander. Dette gjelder for hele befolkningen, uavhengig av kunnskap om egen og andres smittestatus. Tiltakene er viktige gjennom hele utbruddet av covid-19, men spesielt når smitte er spredt i hele samfunnet (fase 3, 4 og 5)

  • Hyppig vask eller desinfeksjon av hendene.
  • Hyppig vask av gjenstander som berøres av mange.
  • Unngå å ta seg i ansiktet med hendene.
  • Unngå hosting på andre.
  • Ikke håndhils.
  • Unngå kyssing og klemming.

Se også:

Redusert kontakt i befolkningen

Formålet med disse tiltakene er å redusere smitte fra personer som ikke vet at de er smittsomme. Tiltakene bidrar til å redusere kontakthyppigheten mellom personer, og på den måten reduseres muligheten for smitteoverføring. (På engelsk kalles tiltakene social distancing.) Tiltakene kan omfatte alle i befolkningen, eller de kan omfatte spesielle risikogrupper eller folk rundt risikogrupper.

  • Økt avstand mellom folk generelt, og spesielt i undervisningsinstitusjoner, på arbeidsplasser, forsamlingslokaler og kollektivtrafikk
  • Mindre bruk av undervisningsinstitusjoner, forsamlingslokaler og kollektivtrafikk
  • Stenging av undervisningsinstitusjoner, bedrifter, forsamlingslokaler og kollektivtrafikk
  • Avlysning av arrangementer og samlinger

Disse tiltakene er mest aktuelle når det er smittede i samfunnet som ikke vet at de er smittsomme. Før dette medfører tiltakene bare redusert kontakt mellom usmittede personer. Ulempene tiltakene medfører øker med varigheten tiltakene pågår. Man bør strebe mot et sett av tiltak med tilstrekkelig effekt, og luke bort tiltak som er for inngripende i forhold til deres nytte. Noen av disse tiltakene er aktuelle allerede fra fase 2, mens andre kan bli aktuelle fra fase 3.

Se også:

Oppdage smitte tidlig, og isolere smittede

Formålet er å finne smittede tidlig, og hindre at de fører smitten videre. Smittede personer kan finnes gjennom testing og diagnostikk. I starten av utbruddet (fase 1 og 2) er det viktig å teste personer som har vært på reise i utbruddsområder, for å isolere smittede og spore opp kontakter som kan være smittet. I senere faser er smitten utbredt i befolkningen, og fokus rettes mer mot å forhindre smitte til risikogrupper og inn i helsetjenesten. Da blir testing av pasienter og personale i helsetjenesten med mistanke om covid-19 spesielt viktig. Med utbredt spredning kan det bli mangel på utstyr og personell til å gjennomføre testing og det er viktig å prioritere testing der en presis diagnose får størst konsekvenser.

Finne og følge opp personer som er utsatt for smitte (kontaktsporing)

Formålet er å finne og følge opp personer som er utsatt for smitte (kontaktsporing), slik at smitte hos disse personene kan oppdages tidlig og før de smitter andre. Karantene for personer som har vært utsatt for smitte (nærkontakter) er en del av dette tiltaket.

Arbeidet med å finne personer som er utsatt for smitte gjøres av kommuneleger, ev. helseinstitusjon, i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Det er også aktuelt å finne personer som kan ha vært utsatt for smitte på flyreiser. Kontaktsporing er et viktig tiltak i den første fasen av utbruddet når målet er å utsette oppstarten av utbruddet for gi helsetjenesten mer tid på å forberede seg, og blir mindre aktuell når smitten er utbredt i befolkningen.

Færre reisende fra områder med epidemisk spredning

Formålet er å begrense smitte fra personer som har oppholdt seg i områder med utbredt smitte. Både reiseråd og karantene for personer som har vært på reise er en del av dette tiltaket.

Tiltaket er viktig i de første fasene av utbruddet (fase 1 og 2) når det er stor forskjell i forekomst av smitte i Norge og utlandet. I senere faser av utbruddet vil smitte i Norge være like utbredt som smitten i andre land. Da vil import av smitte fra utlandet ha liten betydning for utviklingen av utbruddet.

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden