Hopp til innhold

Fakta om covid-19-utbruddet

Publisert Oppdatert

Her finner du fakta om covid-19-utbruddet som startet i Kina i 2019 og i Norge i 2020.

Her finner du fakta om covid-19-utbruddet som startet i Kina i 2019 og i Norge i 2020.


Startet i Kina desember 2019

Utbruddet startet i storbyen Wuhan i Hubei-provinsen i Kina i desember 2019, og ble i begynnelsen knyttet til et matmarked i byen. Viruset ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020.

Viruset har fått navnet SARS-CoV-2 og er et koronavirus (coronavirus) som kan gi luftveisinfeksjon hos mennesker. Sykdommen har fått navnet covid-19.

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall.

Sykdommen smitter mellom mennesker og spredte seg fra Kina til store deler av verden, inkludert Europa og Norge, hvor første tilfelle ble registrert i slutten av februar. 

WHO erklærte pandemi i mars 2020

30. januar 2020 erklærte WHO utbruddet som en "alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse". Erklæringen er ment å styrke Verdens helseorganisasjon (WHO) sin koordinering av innsatsen mot videre spredning av sykdom forårsaket av det nye viruset.

12. mars 2020 erklærte WHO utbruddet som en pandemi. 

For oppdatert informasjon om utbruddet i Europa og hele verden:

Hva gjør Folkehelseinstituttet?

Folkehelseinstituttet har ansvar for å følge med på smittesituasjonen nasjonalt og internasjonalt og videreformidler informasjon og gir råd til myndighetene, helsetjenesten og andre aktører om hvilke smitteverntiltak som er aktuelle i ulike sammenhenger.

Vi får daglig informasjon gjennom både nasjonale og internasjonale nettverk. For å gi et best mulig bilde av epidemiens utvikling, utbredelse og alvorlighetsgrad i Norge innhentes informasjon fra ulike overvåkingssystemer. Informasjonen som samles inn er et viktig grunnlag for risikovurdering og smittevernstrategi. Noen av overvåkingssystemene er allerede etablert, mens andre er under etablering. 

Det samles inn informasjon fra blant annet følgende systemer:

  • Utbruddsregister, varslingsdatabase: løpende oversikt over bekreftede varslede tilfeller og dødsfall i Norge.
  • Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS): oversikt over meldte bekreftede tilfeller.
  • Sykdomspulsen: måler hvor mange som kontakter lege og legevakt med luftveissykdom og mistenkt covid-19 (KUHR data).
  • Selvrapport sykdom: måler luftveissykdom i befolkningen basert på selvrapportering fra personer som mistenker koronavirussykdom.
  • Testresultater: informasjon om prøver og prøveresultater fra alle landets laboratorier.
  • Norsk intensivregister: løpende oversikt over intensivinnleggelser.
  • Helsedirektoratet: antall sykehusinnleggelser per dag (manuell telling).

Folkehelseinstituttet bistår kommunehelsetjenesten med oppfølging av tilfeller og kontaktsporing.

Folkehelseinstituttet oppdaterer fortløpende informasjon og råd til befolkningen og helsepersonell på nettsidene. Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen. 

Laboratoriet ved Folkehelseinstituttet har referansefunksjon for diagnostikk av SARS-CoV-2. 

Risikovurdering

Det er stor usikkerhet om hvordan koronavirus-epidemien vil utvikle seg videre i Norge. Folkehelseinstituttet har utarbeidet egne rapporter med risikovurderinger. Rapportenene er skrevet av FHI og inneholder situasjonsbeskrivelse, risikovurdering og scenarier som kan støtte helsetjenesten i planleggingen. Scenariene bygger på en rekke forutsetninger som er usikre, slik som hvor lang tid det tar fra smitte til symptomer, hvor mange dager en person er smitteførende, hvor mange personer en smittet person smitter videre, og hvor mange som blir syke.

Rapportene bygger blant annet på Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og oppgavene som er tillagt Folkehelseinstituttet der og i smittevernloven.

Om artikkelen / endringshistorikk

Innhold på denne siden