Få varsel ved oppdateringer av «Risikogrupper og deres pårørende»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Risikogrupper og deres pårørende
Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende
Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.
Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.
Innhold på denne siden
De generelle smittevernrådene som å holde seg hjemme ved sykdom og ha god hoste- og håndhygiene, gjelder fremdeles for å beskytte seg mot smitte av luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 (se Smittevernråd til befolkningen). I tillegg vil risikoen for luftveisinfeksjoner reduseres ved å unngå trengsel og unngå samvær med personer med luftveissykdom, særlig når det er mye smitte i samfunnet.
De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset) får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død), men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.
Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner.
Følgende råd gjelder for alle som er i en risikogruppe:
- Sørg for å ha nødvendige medisiner tilgjengelig.
- Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
- Møt opp til avtalte helsekontroller og undersøkelser.
- Bli vaksinert med oppfriskningsdose.
Vaksine mot covid-19
Hensikten med vaksinasjon mot covid-19 er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Alle som anbefales koronavaksine oppfordres til å ta den.
Vaksinasjon og gjennomgått sykdom gir god beskyttelse mot alvorlig forløp av covid-19. Vaksinerte personer i risikogrupper kan dermed i stor grad leve som andre ved å følge de generelle smittevernrådene.
Vaksinasjon er likevel ingen garanti mot å bli smittet av koronaviruset på ny eller å smitte andre.
Beskyttelsen mot smitte blir lavere med tiden. Det anbefales en oppfriskningsdose av covid-19 vaksine til alle personer 45 år eller eldre, sykehjemsbeboere, og til personer 18 år eller eldre med underliggende sykdommer og tilstander som gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten anbefales også oppfriskningsdose. Ellers friske personer 18-44 år kan få oppfriskningsdose.
Eldre personer hvor det er gått mer enn 6 måneder siden andre dose, antas å ha noe lavere vaksinebeskyttelse. Når det er mye smitte i samfunnet, bør de leve mer skjermet frem til 1 uke etter oppfriskningsdosen for å unngå smitte.
Kontakt med andre
Personer i risikogruppe må selv vurdere risiko for smitte opp imot behovet for kontakt med andre, og bestemme hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne ha besøk og kontakt med familie og venner, basert på egen risiko for alvorlig sykdomsforløp luftveisinfeksjoner (inkludert covid-19) og faktorer som smittepress i området, hvor bred kontaktflate kontaktene har hatt i dagene før, deres vaksinasjonsstatus og om de har nyoppståtte luftveissymptomer. Det er likevel viktig ikke å isolere seg og fortsette med noe sosial kontakt. Man kan for eksempel ha noen faste personer som man omgås og dermed redusere risikoen for å bli smittet.
Risikogrupper og uvaksinerte anbefales å bruke munnbind ute blant folk i perioder med mye smitte hvis det er vanskelig å holde avstand til andre.
Personer med forkjølelse-/luftveissymptomer anbefales bruk av munnbind når de besøker eller pleier personer i risikogrupper.
Risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19
Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om risiko for alvorlig forløp.
Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. Inndeling i risikogrupper ble gjort før vaksinen ble tilgjengelig og er blitt brukt i prioritering av rekkefølge for vaksinasjon.
Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om risiko for alvorlig forløp. Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. Nå er også vaksinasjonsstatus en viktig faktor, og rådene om skjerming og munnbind gjelder ikke lenger alle i risikogruppene.
Følgende grupper bør vurdere behovet for å skjerme seg i perioder med høyt smittepress (i luftveisvirussesongen eller ved lokale utbrudd), for eksempel ved å begrense antall nærkontakter:
- Uvaksinerte personer i risikogruppen (lett-moderat/moderat-høy risiko), inkludert uvaksinerte gravide.
- Grunnvaksinerte over 65 år hvor det er gått mer enn 6 måneder siden siste dose, inntil 1 uke etter oppfriskningsdosen
- Grunnvaksinerte 18-64 år med sykdommer/tilstander som medfører en moderat risiko* for alvorlig forløp av covid-19, hvor det er gått mer enn 6 måneder siden siste dose, inntil 1 uke etter oppfriskningsdosen:
- kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
- immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
- diabetes
- kronisk lungesykdom inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
- fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- demens
- kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk) og hjerneslag
- Downs syndrom
- nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
- kronisk nyresykdom og nyresvikt (se under om alvorlig nyresvikt)
- Pasienter (uavhengig av vaksinasjonsstatus) med:
- organtransplanterte
- diagnostisert alvorlig og moderat immunsvikt
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse
- pasienter som av behandlende lege anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.
* FHI følger fortløpende med på kunnskapen og gjør utdypende analyser på norske data, og disse gruppene kan bli justert i løpet av den nærmeste tiden.
Grupper med lett/moderat økt risiko
- Alder 65-69 år
- Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:
- kronisk leversykdom
- immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
- diabetes
- kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
- fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- demens
- hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- hjerneslag
Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko.
Grupper med moderat/høy risiko
- Beboere i sykehjem
- 70 år og eldreα
- Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:
- organtransplantasjon
- immunsvikt
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift).
- nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
- Downs syndrom
- kronisk nyresykdom og nyresvikt
α Det er en eksponentiell (glidende) økning i risiko fra 70 år og oppover. Alder er den viktigste uavhengige risikofaktoren.
*Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt, kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
* Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.
Utdyping av risikogrupper
FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene når en person er uvaksinert. Denne vurderingen gjelder for personer ≥ 18 år:
Alder
Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en uavhengig risikofaktor.
En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.
Organtransplantasjon
Flere studier viser at personer som har gjennomgått organtransplantasjon, har betydelig økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Personer som står på venteliste for organtransplantasjon bør fortrinnsvis vaksineres før transplantasjon. Organtransplantasjon skal ikke utsettes pga. vaksinasjon.
Immunsvikt
Gruppen omfatter personer med alvorlige medfødte eller ervervede immunsvikttilstander som kan medføre betydelig immunsvikt og gir høy risiko for alvorlig forløp av covid-19.. Tilstandene omfatter alvorlig kombinert immunsvikt, immunsvikt forbundet med større defekter (for eks. Wiskott-Aldrichs syndrom), vanlig variabel immunsvikt, immunsvikt med overveiende antistoffmangel (for eks. hypogammaglobulinemi) og noen andre typer alvorlige immunsvikttilstander. Gruppen omfatter også HIV-pasienter med lavt CD4-tall som bør vurderes for vaksinasjon av infeksjonsmedisiner. Personer med sigdcelleanemi har også økt risiko for alvorlig forløp.
Kreft
Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) har en økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Aktiv kreftsykdom defineres som kreftsykdom som ikke er radikalbehandlet og antatt kurert. Nylig avsluttet kreftbehandling defineres som avsluttet innenfor de siste 6 måneder.
Ved planlagt oppstart av kreftbehandling bør det vurderes om pasientene kan vaksineres før oppstart. Vaksinering skal ikke forsinke oppstart av behandling. En stor studie fra England tyder på at personer med blodkreft har en særlig høy risiko de første fem årene etter diagnosen blir stilt.
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
I denne gruppen finner vi personer med cerebral parese (CP), psykisk utviklingshemming, alvorlige muskelsykdommer, ryggmargsbrokk, samt sykdommer som rammer hjernen hos voksne og eldre (f.eks. Parkinson og ALS). Generelt for disse sykdommene gjelder at personene kan ha fysisk immobilitet (for eks. bruk av rullestol) og/eller reduserte lungefunksjon og hostekraft, risiko for at mat eller drikke kommer ned i luftveiene, eller de har en genetisk tilstand som gir økt sykelighet.
Risikoen for alvorlig forløp hos personer med CP avhenger av hvor alvorlig CP de har, jf. teksten i avsnittet over. Lettere grader av CP vil ikke utgjøre noen risiko i seg selv.
Downs syndrom
Flere studier viser at voksne personer med Downs syndrom har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker med alder. Downs syndrom kan gi økt forekomst av autoimmune sykdommer, diabetes, lavt stoffskifte, overvekt, demens og medfødt hjertesykdom.
Videre kan personer med Downs syndrom ha uhensiktsmessige immunresponser ved covid-19, noe som gir ytterligere økt risiko for alvorlig forløp. Alle personer med Downs syndrom som er 16 år og eldre, er derfor prioritert for vaksinasjon.
Kronisk nyresykdom
Kronisk nyresykdom gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Dette gjelder særlig personer med betydelig redusert nyrefunksjon. Personer med moderat/alvorlig nyresvikt anses å ha betydelig forhøyet risiko (definert som eGFR < 45).
Kronisk leversykdom
Kronisk leversykdom gir også økt risiko, særlig ved betydelig redusert leverfunksjon.
Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
Pasienter som bruker immunsupprimerende legemidler kan ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Det er sannsynligvis medikamentene i seg selv, og ikke den underliggende sykdommen, som gir økt risiko. Immunsupprimerende legemidler inkluderer blant annet kortisonpreparater, TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere, metotreksat, med flere, se Felleskatalogen . Disse medikamentene brukes blant annet mot multippel sklerose (MS), inflammatoriske leddsykdommer og inflammatoriske tarmsykdommer.
Diabetes
Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Varighet av diabetessykdommen og forekomst av diabetiske senkomplikasjoner ser ut til å øke risikoen. Dårlig blodsukkerkontroll er en risikofaktor for alvorlig forløp, men også diabetespasienter med velregulert blodsukker anbefales vaksinert. Alle personer med diabetes som er 18 år og eldre prioriteres derfor for vaksinasjon.
Kronisk lungesykdom
Personer med kronisk lungesykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Gruppen inkluderer personer med alvorlig astma, som har brukt høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.
Fedme
Personer med fedme har økt risiko for alvorlig forløp, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).
Hjerte- og karsykdom
Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. I studier som justerer for alder og andre risikotilstander, ser ikke høyt blodtrykk ut til å være en selvstendig risikofaktor for innleggelse eller død av covid-19.
Andre kroniske sykdommer
Flere studier tyder på at demens og hjerneslag er selvstendige risikofaktorer for alvorlig forløp av covid-19.
Beboer i sykehjem
Beboere i sykehjem har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 på grunn av høy alder, skrøpelighet, flere kroniske sykdommer og nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.
Risikogruppene er definert ved hjelp av diagnosekoder som beskrevet i FHIs bakgrunnsnotat til HOD 15. des. 2020, Appendiks 1, s. 58-60:
Barn og ungdom
Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav hos barn og unge generelt. Dette gjelder også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander selv om denne gruppen har noe høyere innleggelsesrisiko. Det totale antall barn med alvorlig grunnsykdom som legges inn for covid-19 er likevel fortsatt svært lavt og de har god prognose.
I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt. Det er svært sjeldent grunnlag for at søsken til barn med alvorlige grunnsykdommer skal holdes hjemme fra skole og sosiale arenaer. Se også: Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening).
For enkelte barn med alvorlig sykdom vil det, ut fra en generell anbefaling om skjerming for smittsomme sykdommer, være behov for å tilrettelegge undervisningen og aktiviteter etter vurdering av behandlende barnelege.
Se også: Elever med særskilte behov og spesialskoler.
Vaksinene er effektive for å beskytte mot alvorlig sykdom og selv én dose gir god beskyttelse. Se også: Vaksinasjon av barn og ungdom
Gravide og ammende
De fleste gravide kvinner får mild sykdom. Gravide med covid-19 som får symptomer, har likevel noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner med covid-19 i samme alder. Risikoen for alvorlig forløp øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Risikoen for den gravide øker jo senere i svangerskapet kvinnen blir smittet.
FHI anbefaler derfor gravide kvinner å vaksinere seg:
Personer med nedsatt immunforsvar
Pasienter med alvorlig svekket immunforsvar bør, selv etter fullført grunnvaksinasjon med tredje dose og oppfriskningsdose (4. dose), informeres om at de kan ha lavere beskyttelse enn immunfriske og bør derfor vurdere å leve mer skjermet når det er mye smitte i samfunnet. I tillegg er det viktig at nærkontakter i samme husstand er vaksinert.
Sammen med de fagmedisinske miljøene og spesialisthelsetjenesten har FHI utarbeidet en oversikt over sykdommer og medisiner der personer anbefales en tre doser i grunnvaksinasjonen og deretter en oppfriskingsdose.
Arbeidstakere i risikogrupper som ikke er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
- Anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren - (helsedirektoratet.no)
Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?
Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.
Hva gjør du hvis du blir syk?
Dersom du utvikler akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet. Kontakt egen lege eller legevakt (telefon 116 117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Råd til personer i risikogrupper som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
De fleste personer i risikogrupper vil være beskyttet mot smitte med covid-19 og alvorlig sykdomsforløp etter vaksinering eller gjennomgått sykdom, slik at de kan leve som andre og følge de generelle smittevernrådene. Full effekt av vaksinen inntrer 1 uke etter man er grunnvaksinert. Beskyttelsen mot smitte blir lavere med tiden, derfor anbefales nå oppfriskningsdoser til alle over 45 år og de over 18 år med underliggende risikotilstander. Andre over 18 år kan få oppfriskingsdose hvis de ønsker. De som har gjennomgått infeksjon anbefales også vaksinering.
For vaksinasjon ved ulike sykdommer:
Råd om vaksinasjon oppdateres fortløpende:
Folkehelseinstituttet anbefaler at personer i risikogrupper tar influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot blant annet lungebetennelse) hvert 10. år. Disse vaksinene vil ikke hindre infeksjon med SARS-CoV-2.
Informasjon for privatpersoner
Informasjon og råd om koronaviruset finner du på vår temaside og helsenorge.no
Har du andre generelle spørsmål om korona (ikke spørsmål om egen eller dine barns helse), kan du sende disse til Folkehelseinstituttet via et kontaktskjema på helsenorge.no (krever elektronisk ID).