Få varsel ved oppdateringer av «Risikogrupper og deres pårørende»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Risikogrupper og deres pårørende
Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende
Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.
Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.
Innhold på denne siden
De generelle smittevernrådene som å holde seg hjemme ved sykdom og ha god hoste- og håndhygiene, gjelder fremdeles for å beskytte seg og andre mot smitte av luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 (dette er beskrevet i artikkelen Smittevernråd til befolkningen). I tillegg vil risikoen for luftveisinfeksjoner bli redusert hvis du unngår trengsel, særlig når det er mye smitte i samfunnet, og ikke er sammen med personer med luftveisinfeksjoner.
De fleste som blir smittet av SARS-CoV-2 (koronaviruset) får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død), men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.
Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner.
Vaksine mot covid-19
Hensikten med vaksinasjon mot covid-19 er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Alle som er anbefalt koronavaksine oppfordres til å ta den.
Vaksinasjon og gjennomgått sykdom gir relativt god beskyttelse mot alvorlig forløp av covid-19, men beskyttelsen mot smitte blir lavere med tiden. Folkehelseinstituttet anbefaler at følgende grupper bør ta en ny oppfriskningsdose (for de fleste voksne vil dette være dose nr. 4) med koronavaksine før kommende vintersesong:
- Personer i aldersgruppen 65 år og eldre
- Personer i aldersgruppen 18-64 år med underliggende risiko for alvorlig sykdomsforløp
- Ungdom i aldersgruppen 12-17 år med alvorlig grunnsykdom
- Gravide i 2. og 3. trimester
Friske personer under 65 år har tilbud om å ta koronavaksine dersom de selv ønsker det.
Kontakt med andre
Personer i risikogruppene må selv vurdere risiko for smitte opp imot behovet for kontakt med andre, og bestemme hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne ha besøk og kontakt med familie og venner. Vurderingen kan ta utgangspunkt i egen risiko for alvorlig sykdomsforløp av luftveisinfeksjoner (inkludert covid-19) og faktorer som smittepress i området, hvor bred kontaktflate kontaktene har hatt i dagene før, deres vaksinasjonsstatus, om de nylig har gjennomgått covid-19 og om de har nyoppståtte luftveissymptomer. Dersom du har høy risiko for alvorlig sykdom kan du for eksempel ha noen faste personer du være sammen med og dermed redusere risikoen for å bli smittet.
Risikogrupper og uvaksinerte kan vurdere å bruke munnbind ute blant folk i perioder med mye smitte (i luftveisvirussesongen eller ved lokale utbrudd) hvis det er vanskelig å holde avstand til andre.
Personer med nyoppståtte luftveissymptomer bør holde seg hjemme til formen er god, men om de likevel må ha nærkontakt med personer i risikogrupper, bør de bruke munnbind.
Risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19
Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Dersom du er usikker på hvilken risiko du selv har, kan du og legen din gjøre en individuell vurdering om risiko for alvorlig forløp.
Yngre personer har generelt lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan likevel ha høyere risiko.
Vaksinasjon og gjennomgått sykdom reduserer risiko for alvorlig forløp av covid-19. Inndeling av risikogruppene ble gjort før vaksinene ble tilgjengelig og er blitt brukt i prioritering av rekkefølge for vaksinasjon og i vurderingene av hvem som anbefales oppfriskningsdoser.
Følgende grupper bør vurdere behovet for å skjerme seg i perioder med høyt smittepress (i luftveisvirussesongen eller ved lokale utbrudd), for eksempel ved å begrense antall nærkontakter. Risikoen er flytende innenfor de ulike gruppene, og som hovedregel så øker risikoen med alder og antall underliggende risikotilstander.
- Personer risikogrupper som ikke har fulgt aktuelle vaksineanbefalinger.
- Personer (uavhengig av vaksinasjonsstatus) med:
- diagnostisert alvorlig og moderat immunsvikt
- organtransplantasjon
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse og pasienter som av behandlende lege anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.
Utdyping av risikogrupper
FHIs vurderinger vil bli oppdatert etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene når en person er uvaksinert. Denne vurderingen gjelder for personer som er 18 år eller eldre:
Alder
Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en uavhengig risikofaktor.
En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.
Organtransplantasjon
Flere studier viser at personer som har gjennomgått organtransplantasjon, har betydelig økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Personer som står på venteliste for organtransplantasjon bør fortrinnsvis vaksineres før transplantasjon. Organtransplantasjon skal ikke utsettes pga. vaksinasjon.
Immunsvikt
Gruppen omfatter personer med alvorlige medfødte eller ervervede immunsvikttilstander som kan medføre betydelig immunsvikt og gir høy risiko for alvorlig forløp av covid-19. Tilstandene omfatter alvorlig kombinert immunsvikt, immunsvikt forbundet med større defekter (for eks. Wiskott-Aldrichs syndrom), vanlig variabel immunsvikt, immunsvikt med overveiende antistoffmangel (for eks. hypogammaglobulinemi) og noen andre typer alvorlige immunsvikttilstander. Gruppen omfatter også HIV-pasienter med lavt CD4-tall som bør vurderes for vaksinasjon av infeksjonsmedisiner. Personer med sigdcelleanemi har også økt risiko for alvorlig forløp.
Kreft
Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) har en økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Aktiv kreftsykdom defineres som kreftsykdom som ikke er radikalbehandlet og antatt kurert. Nylig avsluttet kreftbehandling defineres som avsluttet innenfor de siste 6 måneder.
Ved planlagt oppstart av kreftbehandling bør det vurderes om pasientene kan vaksineres før oppstart. Vaksinering skal ikke forsinke oppstart av behandling. En stor studie fra England tyder på at personer med blodkreft har en særlig høy risiko de første fem årene etter diagnosen blir stilt.
Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
I denne gruppen finner vi personer med cerebral parese (CP), psykisk utviklingshemming, alvorlige muskelsykdommer, ryggmargsbrokk, samt sykdommer som rammer hjernen hos voksne og eldre (f.eks. Parkinson og ALS). Generelt for disse sykdommene gjelder at personene kan ha fysisk immobilitet (for eks. bruk av rullestol) og/eller reduserte lungefunksjon og hostekraft, risiko for at mat eller drikke kommer ned i luftveiene, eller de har en genetisk tilstand som gir økt sykelighet.
Risikoen for alvorlig forløp hos personer med CP avhenger av hvor alvorlig CP de har, jf. teksten i avsnittet over. Lettere grader av CP vil ikke utgjøre noen risiko i seg selv.
Downs syndrom
Flere studier viser at voksne personer med Downs syndrom har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker med alder. Downs syndrom kan gi økt forekomst av autoimmune sykdommer, diabetes, lavt stoffskifte, overvekt, demens og medfødt hjertesykdom.
Videre kan personer med Downs syndrom ha uhensiktsmessige immunresponser ved covid-19, noe som gir ytterligere økt risiko for alvorlig forløp. Alle personer med Downs syndrom som er 16 år og eldre, er derfor prioritert for vaksinasjon.
Kronisk nyresykdom
Kronisk nyresykdom gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Dette gjelder særlig personer med betydelig redusert nyrefunksjon. Personer med moderat/alvorlig nyresvikt anses å ha betydelig forhøyet risiko (definert som eGFR < 45).
Kronisk leversykdom
Kronisk leversykdom gir også økt risiko, særlig ved betydelig redusert leverfunksjon.
Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
Pasienter som bruker immunsupprimerende legemidler kan ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Det er sannsynligvis medikamentene i seg selv, og ikke den underliggende sykdommen, som gir økt risiko. Immunsupprimerende legemidler inkluderer blant annet kortisonpreparater, TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere, metotreksat, med flere, se Felleskatalogen . Disse medikamentene brukes blant annet mot multippel sklerose (MS), inflammatoriske leddsykdommer og inflammatoriske tarmsykdommer.
Diabetes
Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Varighet av diabetessykdommen og forekomst av diabetiske senkomplikasjoner ser ut til å øke risikoen. Dårlig blodsukkerkontroll er en risikofaktor for alvorlig forløp, men også diabetespasienter med velregulert blodsukker anbefales vaksinert. Alle personer med diabetes som er 18 år og eldre prioriteres derfor for vaksinasjon.
Kronisk lungesykdom
Personer med kronisk lungesykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Gruppen inkluderer personer med alvorlig astma, som har brukt høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.
Fedme
Personer med fedme har økt risiko for alvorlig forløp, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).
Hjerte- og karsykdom
Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. I studier som justerer for alder og andre risikotilstander, ser ikke høyt blodtrykk ut til å være en selvstendig risikofaktor for innleggelse eller død av covid-19.
Andre kroniske sykdommer
Flere studier tyder på at demens og hjerneslag er selvstendige risikofaktorer for alvorlig forløp av covid-19.
Beboer i sykehjem
Beboere i sykehjem har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 på grunn av høy alder, skrøpelighet, flere kroniske sykdommer og nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.
Risikogruppene er definert ved hjelp av diagnosekoder som beskrevet i FHIs bakgrunnsnotat til HOD 15. des. 2020, Appendiks 1, s. 58-60:
Barn og ungdom
Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav hos barn og unge generelt. Dette gjelder også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander, selv om denne gruppen har noe høyere innleggelsesrisiko. Det totale antall barn med alvorlig grunnsykdom som legges inn for covid-19 er likevel fortsatt svært lavt og de har god prognose.
I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt. Det er svært sjeldent grunnlag for at søsken til barn med alvorlige grunnsykdommer skal holdes hjemme fra skole og sosiale arenaer.
- Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening)
For enkelte barn med alvorlig sykdom vil det, ut fra en generell anbefaling om skjerming for smittsomme sykdommer, være behov for å tilrettelegge undervisningen og aktiviteter etter vurdering av behandlende barnelege.
Alle barn over 6 måneder med alvorlig underliggende sykdom vil nå kunne tilbys vaksinering. Vaksinene er effektive for å beskytte mot alvorlig sykdom og selv én dose gir god beskyttelse.
Gravide og ammende
De fleste gravide kvinner får mild sykdom. Gravide med covid-19 som får symptomer, har likevel noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner med covid-19 i samme alder. Risikoen for alvorlig forløp øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Risikoen for den gravide øker jo senere i svangerskapet kvinnen blir smittet.
FHI anbefaler derfor gravide kvinner å vaksinere seg:
Personer med nedsatt immunforsvar
Pasienter med alvorlig svekket immunforsvar bør, selv etter fullført grunnvaksinasjon med eventuelle oppfriskningsdoser, informeres om at de kan ha lavere beskyttelse enn immunfriske og bør derfor vurdere å leve mer skjermet når det er mye smitte i samfunnet. I tillegg er det viktig at nærkontakter i samme husstand er vaksinert.
Sammen med de fagmedisinske miljøene og spesialisthelsetjenesten har FHI utarbeidet en oversikt over sykdommer og medisiner der personer anbefales tre doser i grunnvaksinasjonen og minst to doser oppfriskingsdose per høsten 2022. Det er åpnet for at personer med alvorlig nedsatt immunforsvar kan vurderes for flere oppfriskningsdoser av den legen som kjenner de best.
For vaksinasjon ved ulike underliggende sykdommer:
Arbeidstakere i risikogrupper som ikke er vaksinert eller har gjennomgått covid-19
- Anbefalinger til arbeidsgivere i helsesektoren - (helsedirektoratet.no)
Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?
Nei, det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.
Hva gjør du hvis du blir syk?
For enkelte grupper med særlig høye risiko for å utvikle alvorlig sykdom, kan legemiddelbehandling være aktuelt (hdir.no).
Dersom du utvikler akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet. Kontakt egen lege eller legevakt (telefon 116 117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Vaksinasjon av risikogrupper
Råd om vaksinasjon:
Folkehelseinstituttet anbefaler at personer i risikogrupper tar influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot blant annet lungebetennelse) hvert 10. år. Disse vaksinene vil ikke hindre infeksjon med SARS-CoV-2.
Informasjon for privatpersoner
Folkehelseinstituttet skal gi råd til helsetjenesten, kommuner og myndigheter, derfor har vi dessverre ikke kapasitet til svare på spørsmål fra privatpersoner. Du finner mer informasjon om korona på vår temaside og på helsenorge.no. Har du likevel behov for å komme i kontakt med oss bruk kontaktskjema (krever elektronisk ID).