Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Munnbind og visir i befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Munnbind og visir i befolkningen

Munnbind og visir i befolkningen

I situasjoner med økt eller høyt smittepress i samfunnet kan det gis råd eller påbud om å bruke munnbind for å redusere smittespredning.

I situasjoner med økt eller høyt smittepress i samfunnet kan det gis råd eller påbud om å bruke munnbind for å redusere smittespredning.


Når er munnbind anbefalt?

Ved høyt smittepress i samfunnet, og det er vanskelig å holde avstand, kan munnbind være et tiltak for å redusere risikoen for smittespredning. Munnbind kan imidlertid ikke erstatte andre smitteverntiltak, men kommer i tillegg.  Det kan innføres både lokale og nasjonale råd eller påbud, basert på gjeldende smittesituasjon.

Fra 12.02.2022 er det ingen nasjonale påbud om bruk av munnbind. Munnbind anbefales for å redusere risikoen for smitte til personer med økt risiko for alvorlig sykdom:

  • Personer med forkjølelses- eller luftveissymptomer anbefales å bruke av munnbind ved nærkontakt med personer i risikogrupper.
  • Personer i risikogrupper og uvaksinerte anbefales å bruke munnbind ute blant folk i perioder med mye smitte hvis det er vanskelig å holde avstand til andre.

Se også artikkel med råd og informasjon til risikogrupper og pårørende

For nærmere beskrivelse om munnbind i helse- og omsorgstjenesten, se egen artikkel, Bruk av personlig beskyttelsesutstyr.

Grupper som ikke anbefales munnbind

Følgende grupper anbefales ikke bruk av munnbind: 

  • Barn under 2 år frarådes bruk av munnbind da det kan hindre fri pust/frie luftveier. 
  • Personer som har nedsatt bevissthetstilstand, eller av andre grunner ikke er i stand til å ta av munnbindet selv. 
  • Barn under 12 år er ikke anbefalt å bruke munnbind. 

Andre som av medisinske- eller andre årsaker kan få unntak fra å benytte munnbind er for eksempel personer som:

  • har kronisk hjerte- og/eller lungesykdom 
  • sykdom eller tilstand som medfører nedsatt kognitiv funksjon, eller der bruk av munnbind blir en stor psykisk belastning
  • samhandler med hørselshemmede

Munnbind ved hørselshemming

Munnbind vanskeliggjør samhandling med personer med hørselshemming.

Personer med hørselshemming kan ta av munnbindet for lettere forstå hva som sies. Det bør da holdes 1 meter avstand hvis mulig.

Medisinske munnbind og tøymunnbind

Vi skiller mellom medisinske munnbind og tøymunnbind: 

  • Medisinske munnbind er engangsmunnbind.
  • Tøymunnbind er hjemmelagde eller fabrikkproduserte. De er laget av tekstiler eller andre vaskbare materialer.

Medisinske munnbind

Medisinske munnbind er definert som medisinsk utstyr. Et nasjonalt og europeisk regelverk angir krav til slike munnbind. Kravene inkluderer filtreringsgrad, pusteevne, sprutmotstand, prøvingsmetoder, og hvordan det skal dokumenteres at det oppfyller kravene. 

Tøymunnbind

Tøymunnbind er ikke medisinsk utstyr og er derfor heller ikke omfattet av et formelt regelverk. Imidlertid har den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) utarbeidet veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder og hvordan munnbind kan brukes. Det er krav til filtreringsevne og pustemotstand, utforming, størrelse og vaskbarhet. Det oppgis to klasser for tøymunnbind basert på filtreringsevnen som skal være på minst 70 eller 90 prosent av partikler på rundt 3 mikrometer. Til sammenlikning skal medisinske munnbind type II og IIR ha en filtreringsevne på minst 98 prosent. 

Til bruk utenfor helsetjenesten anbefaler FHI enten medisinske munnbind, eller tøymunnbind som oppfyller kravene til CEN. Disse munnbindene skal ikke ha innåndings- eller utåndingsventil da det reduserer effekten. Ved mangel på medisinske munnbind, bør de være forbeholdt helsetjenesten. FHI anbefaler ikke bruk av tøymunnbind i helsetjenesten.

Åndedrettsvern

I helsesektoren benyttes også munnbind som beskyttelse mot covid-19. Åndedrettsvern er anbefalt fremfor munnbind i enkelte situasjoner hvor det er spesiell høy risiko for at helsepersonell blir eksponert for større mengder av svært små dråper med smittestoff.

Åndedrettsvern skiller seg fra medisinske munnbind ved at de har noe bedre filtreringsevne enn munnbind, spesielt for de aller minste dråpene (aerosolene). Når det er korrekt tilpasset sitter det også tettere rundt nese, munn og hake enn et munnbind. Detter fører til mindre lekkasje rundt kanten og at en større andel av luften som pustes inn og ut filtreres gjennom maskekroppen.

Når vi allikevel anbefaler medisinske munnbind for beskyttelse mot covid-19 skyldes det flere forhold. Selv om laboratoriestudier finner økt effekt av åndedrettsvern fremfor medisinske munnbind, finner studier fra praksis ingen tydelig forskjell når de undersøker hvor godt man er beskyttet mot smitte fra pasienter med luftveisvirus som influensa og koronavirus, med unntak av ved situasjoner med spesiell stor eksponering (eksempelvis ved visse medisinske prosedyrer i luftveiene på smittede pasienter). Erfaringer viser at det er utfordrende å finne et åndedrettsvern som er tilpasset egen ansiktsform, og at det derfor ofte vil bli stor lekkasje rundt kanten av åndedrettsvernet slik at effekten reduseres. I tillegg er åndedrettsvern krevende å benytte over tid. Ettersom maskekroppene er laget av tett materiale er det ofte tungt å puste når åndedrettsvernet sitter korrekt på. Arbeidstilsynet anbefaler derfor at åndedrettsvern benyttes maksimalt en time i strekk og samlet maksimalt tre timer per arbeidsdag. Vanlige utfordringer ved bruk over tid er blant annet anstrengt pust, svimmelhet, hodepine og hudproblematikk. En del personer bør ikke benytte åndedrettsvern på grunn av underliggende sykdommer.

Det finnes en rekke ulike åndedrettsvern ment til bruk ved eksponering for ulike typer risiko. Det finnes masker som beskytter mot partikler (inkludert bakterier og virus), masker som beskytter mot gass og masker som beskytter mot en kombinasjon av begge disse. Ved bruk av åndedrettsvern er det viktig å vite at masker som er ment å beskytte mot gass ikke gir beskyttelse mot partikler, og motsatt.

Hvordan bruker du munnbind riktig?

For at munnbindet skal ha god effekt, må det sitte tett langs kantene og dekke godt over munn og nese. Da sikrer du at mest mulig av luften du puster ut og inn blir filtrert gjennom munnbindet, og ikke lekker ut på sidene.

Innsiden av munnbindet kan bli forurenset under bruk dersom du selv er smittet. Utsiden kan bli forurenset med smittestoffer fra andre. Berør derfor munnbindet minst mulig.

Slik tar du på deg munnbind

  • Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon først.
  • Ta på munnbindet med den lyse siden mot ansiktet.
  • Fest munnbindet med strikkene rundt ørene, eller rundt hodet dersom munnbindet har knytebånd.
  • Klem nesebøylen ned på hver side av neseryggen og dra munnbindet godt ned under haken.
  • Bruker du briller, festes disse oppå munnbindet.
  • Berør munnbindet minst mulig under bruk.

Etter bruk

  • Ta av munnbindet, berør fortrinnsvis kun strikkene/knytebåndene.
  • Kast munnbindet som vanlig avfall (tøymunnbind oppbevares i pose til det vaskes).
  • Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon.

Se film og last ned plakater 

Plakater

Film

Gjenbruk av munnbind

  • Medisinsk munnbind skal ikke gjenbrukes.
  • Tøymunnbind kan gjenbrukes etter vask og skal tåle gjentatt vask i maskin på minimum 60 grader. Bruk vanlige vaskemidler, men ikke tøymykner.
  • Rene tøymunnbind må oppbevares adskilt fra brukte.
  • I situasjoner der du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, anbefales bytte til nytt munnbind hver gang. Årsaken er at urene hender kan berører delen av munnbindet som filtrerer luften. Da kan smittestoff overførestil munnbindet, og smitterisikoen kan øke. Det er spesielt viktig at munnbind som er blitt fuktig eller tilsølt, ikke brukes om igjen.

Råd ved gjenbruk

Gjenbruk av munnbind kan øke risikoen for at du selv blir smittet, men medfører i begrenset grad økt risiko for at du smitter andre. Ved gjenbruk av munnbind uten å rengjøre det, er det viktig at du er oppmerksom på følgende:

  • Vask eller desinfiser hendene før og etter bruk av munnbindet.
  • Unngå å ta på selve munnbindet, ta bare på strikker/snorer og i ytterkanten, f.eks. når du klemmer på nesebøylen.
  • Oppbevar munnbindet i en ren pose som kan lukkes. Ikke legg rene og brukte munnbind i samme pose. 
  • Bruk samme side inn mot ansiktet.
  • Ikke gjenbruk munnbind som kan ha blitt forurenset fordi du eller andre har berørt med urene hender den delen av munnbindet som filtrerer luften, det vil si hender som ikke nettopp er vasket eller desinfisert.

Rengjøring av munnbind

Noen rengjøringsmetoder er ikke anbefalt fordi de har mangelfull dokumentasjon på inaktivering av virus eller kan redusere tekstilets filtreingsevne: 

  • Frysing. Viruset kan overleve svært lave temperaturer.
  • Koking. Kan påvirke tekstilets filtreringsevne. 
  • Tørr-rensing. Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet. 
  • Hviletid. Hvis det går noe tid mellom hver gang munnbindet brukes, kan eventuelle virus bli inaktivert. Laboratorieundersøkelser har derimot vist at viruset kan leve fra timer til dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet i rommet og materiale i munnbindet. Det er derfor ikke kjent hvor lang tid munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.

Kunnskapsgrunnlag

Det finnes begrenset med studier om smitteforebyggende effekt for covid-19 ved bruk av munnbind i samfunnet. Samlet vurdert tyder forskningen på at det har en viss effekt. Korrekt bruk, blant annet at munnbindet dekker munn og nese og sitter tett på ansiktet, er viktig for at munnbindet skal ha effekt.

Best effekt er når smitteførende personer bruker munnbind. Det hindrer spredning av store og små dråper fra en som er smitteførende. De helt små dråpene (aerosoler) vil imidlertid lekke ut på sidene av munnbindet, og du kan bli smittet hvis du er tett på en smitteførende person.

Munnbindet gir også beskyttelse mot smitte for den som bruker det ved å hindre dråpesprut mot munn og nese . Men aerosoler kan lekke inn langs kanten av munnbindet hvis du er tett på en smitteførende person.

Munnbind har også en signaleffekt, og kan virke som en påminner om smitterisiko i samfunnet.

Folkehelseinstituttet utarbeidet i juni 2020 en hurtigoppsummering av kunnskapen om effekten av munnbind. Oppsummeringen gjaldt bruk av munnbind blant personer uten symptomer der formålet var å forebygge spredning av covid-19. Denne rapporten ble oppdatert i november 2020: 

Folkehelseinstituttet har også gitt ut en rapport med råd om bruk av munnbind i befolkningen (august 2020). Rapporten beskriver situasjoner der det kan være aktuelt å anbefale munnbind, samt fordeler og ulemper ved å anbefale bruk av munnbind i ulike situasjoner:

I juni 2021 laget Forsvarets forskningsinstitutt en stor litteraturstudie om effekten av medisinske og ikke-medisinske munnbind brukt både som kildekontroll og åndedrettsvern: 

I september 2021 ble det publisert en stor studie fra Bangladesh om effekten av munnbindbruk i samfunnet: 

Visir

Visir kan hindre at dråper som slynges ut av munn og nese til personer som snakker, roper eller liknende, kommer i munn, nese og øyne til personer som står overfor en.

Det er mangelfull dokumentasjon på om visir alene gir god beskyttelse mot luftveisvirus som SARS-CoV-2. Vi kan derfor per i dag ikke anbefale at visir kan erstatte bruk av munnbind.

Informasjon for privatpersoner

Informasjon og råd om koronaviruset finner du på vår temaside og helsenorge.no 

Har du andre generelle spørsmål om korona (ikke spørsmål om egen eller dine barns helse), kan du sende disse til Folkehelseinstituttet via et kontaktskjema på helsenorge.no (krever elektronisk ID).

Historikk

12.02.2022: Anbefalingen om når munnbind anbefales er endret. Nasjonalt påbud er fjernet. Råd rettet mot å beskytte personer med økt risiko. Språklige forenklinger i teksten.

21.01.2022: Revidert og utvidet tekst om åndedrettsvern samt noe språklige endringer i øvrig tekst.

08.12.2021: Nasjonalt påbud om munnbind fra 09.12.2021. Oppdatert hva som gjelder av nasjonale anbefalinger og påbud.

02.12.2021: Tydeliggjøring av anbefalinger ombruk av munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten.

01.12.2021: Nye nasjonale anbefalinger om bruk av munnbind i kontakt med helse- og omsorgstjenesten, samt på kollektivtransport, i taxi, i butikker og på kjøpesentre der det ikke er mulig å holde avstand. En del språklige endringer og omstrukturering av artikkelen.

24.09.2021: Gjeldende fra 25:09:21, 16:00: Omtale av munnbind som smitteverntiltak tilpasset en normal hverdag med økt beredskap. Tatt ut avsnitt om smitterisiko og avsnitt om bruk av munnbind ved karantene og hjemmeisolering.

15.02.21: Lagt til råd om hvordan å tilpasse munnbind så det sitter godt, og en setning om doble munnbind: "Dersom man benytter munnbindet på anbefalt måte er det imidlertid ikke nødvendig å benytte to munnbind. Velger man å benytte to munnbind er det viktig at man håndterer begge munnbindene på anbefalt måte, og at man er oppmerksom på at pustemotstanden kan bli større" under "Hvordan bruke munnbind korrekt".

Velger man å benytte to munnbind er det viktig at man håndterer begge munnbindene på anbefalt måte, og at man er oppmerksom på at pustemotstanden kan bli større. 

20.01.2021: Teksten om kommunale tiltak ved stort smittepress er justert og det er lagt inn et avsnitt om åndedrettsvern.

14.12.2020: Lagt til setningen "Disse munnbindene skal ikke ha innåndings- eller utåndingsventil da det reduserer effekten." og en språklig presisering i setningen rett etter:  "Ved mangel bør medisinske munnbind forbeholdes helsetjenesten.." Rettelsene er tatt i avsnittet "Medisinske munnbind og tøymunnbind".

11.12.20: Lagt til setningen "Flere ulike begreper brukes om ikke-medisinske munnbind, som f.eks. flergangsmunnbind, ansiktsmaske eller stoffmunnbind. Ved FHI har vi valgt å bruke begrepet tøymunnbind om ikke-medisinske munnbind." under avsnittet om Medisinske munnbind og tøymunnbind.

26.11.20: Lagt inn avsnitt om visir, og visir i tittelen på siden. 

19.11.20: Betydelig omredigert tekst for å gjøre den klarere og mer logisk oppbygget. Faktabeskrivelser og henvisning til standarder er noe utvidet. Unntak fra munnbindbruk er tydeliggjort. FHI anbefaler ikke gjenbruk av munnbind, men gir likevel råd om risikoreduserende tiltak for de som likevel velger gjenbruk.

13.11.20: Erstattet bildene av korrekt bruk av munnbind med oppdatert versjon (grafiske tilpasninger).