Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Munnbind og visir i befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Munnbind og visir i befolkningen

Munnbind og visir i befolkningen

Det er ikke gitt nasjonale anbefalinger om bruk av munnbind i befolkningen. I situasjoner med økt eller høyt smittepress i samfunnet kan det gis lokale eller regionale råd eller påbud om å bruke munnbind for å redusere smittespredning.

Det er ikke gitt nasjonale anbefalinger om bruk av munnbind i befolkningen. I situasjoner med økt eller høyt smittepress i samfunnet kan det gis lokale eller regionale råd eller påbud om å bruke munnbind for å redusere smittespredning.


Innhold på denne siden

I situasjoner med økt eller høyt smittepress i samfunnet, og hvor det er vanskelig å holde avstand, kan munnbind anbefales som et tiltak for å redusere risikoen for smittespredning. Imidlertid kan ikke munnbind erstatte andre tiltak, men må komme i tillegg. Nær ansikt-til-ansikt-kontakt innebærer høyest risiko. Å stå rygg mot rygg, eller etter hverandre, som i kø, gir mindre risiko for smitte. Personer kan passere hverandre uten særlig smitterisiko, og munnbind er lite aktuelt i slike situasjoner.

Medisinske munnbind og tøymunnbind

Vi skiller mellom medisinske munnbind og tøymunnbind: 

  • Medisinske munnbind er engangsmunnbind produsert for bruk i helsetjenesten. De innfrir gjeldende standard.
  • Tøymunnbind er hjemmelagde eller fabrikkproduserte, og de er laget av tekstiler eller andre vaskbare materialer.

Medisinske munnbind er definert som medisinsk utstyr. Et nasjonalt og europeisk regelverk angir krav til slike munnbind. Kravene inkluderer filtreringsgrad, pusteevne, sprutmotstand, hvordan munnbindet skal testes, og hvordan det skal dokumenteres at det oppfyller kravene (NS-EN 14683:2019 +AC:2019). 

Tøymunnbind er ikke medisinsk utstyr og er derfor heller ikke omfattet av et formelt regelverk. Imidlertid har den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN utarbeidet et avtaledokument med veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder og hvordan munnbind kan brukes (SN-CWA 17553:2020). 

Avtalen angir krav til filtreringsevne og pustemotstand, utforming, størrelse og vaskbarhet. Det oppgis to klasser for tøymunnbind basert på filtreringsevnen som skal være på minst 70 eller 90 prosent av partikler på rundt 3 µm (3 mikrometer). Til sammenlikning skal medisinske munnbind type II og IIR ha en filtreringsevne på minst 98 prosent. 

Til bruk utenfor helsetjenesten anbefaler FHI enten medisinske munnbind, eller tøymunnbind som oppfyller kravene i det europeiske avtaledokumentet for tøymunnbind (SN-CWA 17553:2020). Disse munnbindene skal ikke ha innåndings- eller utåndingsventil da det reduserer effekten. Ved mangel bør medisinske munnbind være forbeholdt helsetjenesten. FHI anbefaler ikke bruk av tøymunnbind i helsetjenesten.

Flere ulike begreper blir brukt om ikke-medisinske munnbind, som f.eks. flergangsmunnbind, ansiktsmaske eller stoffmunnbind. Ved FHI har vi valgt å bruke begrepet tøymunnbind om ikke-medisinske munnbind.

Åndedrettsvern

I helsesektoren brukes åndedrettsvern i noen situasjoner og mot mikroorganismer som spres med luftsmitte. Til beskyttelse mot SARS-CoV-2 brukes det i all hovedsak ved noen få prosedyrer (aerosolgenererende prosedyrer).  

Vi anbefaler ikke åndedrettsvern til bruk utenfor helsetjenesten som beskyttelse mot covid-19. Ettersom covid-19 antas å primært smitte ved dråpesmitte, er munnbind ansett som et enklere, rimeligere, mer tilgjengelig og mer hensiktsmessig tiltak og som gir tilstrekkelig beskyttelse. Åndedrettsvern krever god tilpasning og god opplæring i bruk for å sikre optimal effekt. Det er også en del personer som av helsemessige grunner ikke bør bruke åndedrettsvern uten at det er avklart med egen lege, eksempelvis personer med hjertesykdom eller nedsatt lungekapasitet.  

Åndedrettsvern er også, som følge av covid-19 pandemien, en mangelvare i verden. De bør derfor forbeholdes helsetjenesten til situasjoner hvor det er ansett som nødvendig for å sikre god beskyttelse, som ved aerosolgenererende prosedyrer.

Bruk av munnbind i områder med økt smitterisiko

I kommuner med økt eller høyt smittepress kan det være aktuelt at kommunen anbefaler bruk av munnbind. Noen eksempler på situasjoner hvor det kan være aktuelt er: når det ikke er mulig å holde avstand på kollektivtransport og i taxi, innendørs på offentlige steder som i butikker og kjøpesentra, på legekontorer, i virksomheter hvor man har en-til-en kontakt (frisører etc.). 
 
Det er den enkelte kommunen som gir anbefalinger eller påbud om bruk av munnbind i sin kommune. I "Kommunelegehåndboka Trinn 5. Tiltaksvurdering" er prosessen beskrevet, og i "Kommunelegehåndboka Vedlegg 1. Tiltakspakker for hvert risikonivå" er det foreslått hvilke tiltak som kan være aktuelle ved ulike risikonivåer.  
 
For sykehjem gis det separate råd. Spesialisthelsetjenesten gir egne råd for sin virksomhet. 

Grupper som kan unntas 

Av medisinske og andre årsaker kan ikke alle bruke munnbind, blant annet gjelder det følgende grupper: 

  • Barn under 12 år er ikke anbefalt å bruke munnbind. 
  • Barn under 2 år frarådes bruk av munnbind da det kan hindre fri pust/frie luftveier. 
  • Personer som er bevisstløse eller har nedsatt bevissthetstilstand, eller av andre grunner ikke er i stand til å ta av munnbindet selv. 

Andre som av medisinske eller andre årsaker kan få unntak fra å benytte munnbind er for eksempel personer som:

  • har kronisk hjerte- og/eller lungesykdom 
  • sykdom eller tilstand som medfører nedsatt kognitiv funksjon, eller der bruk av munnbind blir en stor psykisk belastning
  • samhandler med hørselshemmede

Hvordan bruker du munnbind riktig?

Det er viktig å ha rene hender når du tar av og på munnbindet. For at munnbindet skal ha god effekt, må det sitte tett langs kantene og dekke godt over munn og nese. Da sikrer du at mest mulig av luften du puster ut og inn, blir filtrert gjennom munnbindet og ikke lekker ut på sidene.

Det kan for mange være utfordrende å få munnbindet til å sitte godt festet rundt hele kanten. Dersom man bruker munnbind med strikk til å ha rundt ørene kan et tips være å slå en knute på strikken slik at løkken blir mindre, munnbindet vil da sitte tettere. Det er også viktig å tilpasse munnbindet godt over neseryggen ved å presse ned på hver side av nesebøylen, og å trekke munnbindet godt under haken. Det har kommet produkter på markedet (stropper) som kan stramme munnbindet. Det er publisert noen studier som viser at det også er mulig å forbedre ansiktstilpasningen ved å benytte tøymunnbind utenpå et medisinske munnbind. Dersom man benytter munnbindet på anbefalt måte er det imidlertid ikke nødvendig å benytte to munnbind. Velger man å benytte to munnbind er det viktig at man håndterer begge munnbindene på anbefalt måte, og at man er oppmerksom på at pustemotstanden kan bli større.

Munnbindet kan bli forurenset under bruk. Innsiden kan bli forurenset dersom du selv er smittet. Utsiden kan bli forurenset med smittestoffer fra andre. Berør derfor munnbindet minst mulig, og utfør håndhygiene etter at du har tatt på det, og etter at du har tatt det av.

Slik tar du på deg munnbind

  • Utfør først håndhygiene.
  • Ta på munnbindet med den lyse siden mot ansiktet.
  • Fest munnbindet med strikkene rundt ørene, eller rundt hodet dersom munnbindet har knytebånd.
  • Klem nesebøylen ned på hver side av neseryggen og dra munnbindet godt ned under haken.
  • Bruker du briller, festes disse oppå munnbindet.
  • Berør munnbindet minst mulig under bruk.

Etter bruk:

  • Ta av munnbindet, berør fortrinnsvis kun strikkene/knytebåndene.
  • Kast munnbindet som vanlig avfall (tøymunnbind oppbevares i pose til det vaskes).
  • Utfør håndhygiene.

Se film og last ned plakater 

Plakater:

Film:

Gjenbruk av munnbind

  • Medisinsk munnbind skal ikke gjenbrukes, men det er åpnet for utvidet bruk i en mangelsituasjon. 
  • Tøymunnbind kan gjenbrukes etter vask og skal tåle gjentatt vask i maskin på minimum 60 grader. Bruk vanlige vaskemidler, men ikke tøymykner. Ikke bruk rengjøringsmidler som kan være helseskadelige.

Følgende rengjøringsmetoder er ikke anbefalt, enten fordi de har mangelfull dokumentasjon på inaktivering av virus, eller fordi de kan redusere tekstilets filtreingsevne: 

  • Frysing. Viruset kan overleve svært lave temperaturer.
  • Koking. Kan påvirke tekstilets filtreringsevne. 
  • Tørr-rensing. Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet. 
  • Hviletid. Hvis det går noe tid mellom hver gang munnbindet brukes, kan eventuelle virus bli inaktivert. På den annen side har laboratorieundersøkelser vist at viruset kan leve fra timer til dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet i rommet og materiale i munnbindet. Det kan derfor ikke gis råd om hvor lang tid munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.

Andre råd:

  • Rene tøymunnbind må oppbevares adskilt fra brukte.
  • I situasjoner der du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, er det anbefalt å bytte til nytt munnbind hver gang. Dersom du har urene hender og berører den delen av munnbindet som filtrerer luften, kan smittestoff overføres og sette seg på munnbindet, og smitterisikoen kan øke. Det er spesielt viktig at munnbind som er blitt fuktig eller tilsølt, ikke brukes om igjen.

Risikoen ved gjenbruk

Gjenbruk av munnbind kan øke risikoen for at du selv blir smittet, men medfører i begrenset grad økt risiko for at du smitter andre. Dersom du likevel velger å gjenbruke munnbind uten å rengjøre det, er følgende viktig:

  • Vask eller desinfiser hendene før og etter at du tar på og av munnbindet.
  • Unngå å ta på selve munnbindet, ta bare på strikker/snorer og helt i ytterkanten, f.eks. når du klemmer på nesebøylen.
  • Oppbevar munnbindet i en ren pose som kan lukkes. Ikke legg rene og brukte munnbind i samme pose. 
  • Bruk samme side inn mot ansiktet.
  • Ikke gjenbruk munnbind som kan ha blitt forurenset fordi du eller andre har berørt med urene hender den delen av munnbindet som filtrerer luften, det vil si hender som ikke nettopp er vasket eller desinfisert. 

Kunnskapsgrunnlag og rapport 

Folkehelseinstituttet utarbeidet i juni 2020 en hurtigoppsummering av kunnskapen om effekten av munnbind. Oppsummeringen gjaldt brukt av munnbind blant asymptomatiske personer og der formålet var å forebygge spredning av covid-19. Et Evidence to Decision (EtD)-rammeverk ble benyttet til å gjennomgå kunnskapen og utarbeide en anbefaling. Denne rapporten ble oppdatert i november 2020, se: 

Folkehelseinstituttet har også gitt ut en rapport med råd om bruk av munnbind i befolkingen (august 2020). Rapporten beskriver situasjoner der det kan være aktuelt å anbefale munnbind, samt fordeler og ulemper ved å anbefale bruk av munnbind i ulike situasjoner.

Visir

Visir vil kunne hindre at store dråper som slynges ut av munn og nese til personer som snakker, roper eller liknende, lander direkte på slimhinner i munn, nese og øyne til personer som står overfor en. Men, visir beskytter ikke mot mindre dråper som kan inhaleres av andre i nærheten, eller mot dråper fra siden.

Det er mangelfull dokumentasjon på at visir alene gir god beskyttelse mot luftveisvirus som det nye koronaviruset. Vi kan derfor per i dag ikke anbefale at bruk av visir alene kan erstatte bruk av munnbind for å hindre potensiell smitte.

Historikk

24.09.2021: Gjeldende fra 25:09:21, 16:00: Omtale av munnbind som smitteverntiltak tilpasset en normal hverdag med økt beredskap. Tatt ut avsnitt om smitterisiko og avsnitt om bruk av munnbind ved karantene og hjemmeisolering.

15.02.21: Lagt til råd om hvordan å tilpasse munnbind så det sitter godt, og en setning om doble munnbind: "Dersom man benytter munnbindet på anbefalt måte er det imidlertid ikke nødvendig å benytte to munnbind. Velger man å benytte to munnbind er det viktig at man håndterer begge munnbindene på anbefalt måte, og at man er oppmerksom på at pustemotstanden kan bli større" under "Hvordan bruke munnbind korrekt".

Velger man å benytte to munnbind er det viktig at man håndterer begge munnbindene på anbefalt måte, og at man er oppmerksom på at pustemotstanden kan bli større. 

20.01.2021: Teksten om kommunale tiltak ved stort smittepress er justert og det er lagt inn et avsnitt om åndedrettsvern.

14.12.2020: Lagt til setningen "Disse munnbindene skal ikke ha innåndings- eller utåndingsventil da det reduserer effekten." og en språklig presisering i setningen rett etter:  "Ved mangel bør medisinske munnbind forbeholdes helsetjenesten.." Rettelsene er tatt i avsnittet "Medisinske munnbind og tøymunnbind".

11.12.20: Lagt til setningen "Flere ulike begreper brukes om ikke-medisinske munnbind, som f.eks. flergangsmunnbind, ansiktsmaske eller stoffmunnbind. Ved FHI har vi valgt å bruke begrepet tøymunnbind om ikke-medisinske munnbind." under avsnittet om Medisinske munnbind og tøymunnbind.

26.11.20: Lagt inn avsnitt om visir, og visir i tittelen på siden. 

19.11.20: Betydelig omredigert tekst for å gjøre den klarere og mer logisk oppbygget. Faktabeskrivelser og henvisning til standarder er noe utvidet. Unntak fra munnbindbruk er tydeliggjort. FHI anbefaler ikke gjenbruk av munnbind, men gir likevel råd om risikoreduserende tiltak for de som likevel velger gjenbruk.

13.11.20: Erstattet bildene av korrekt bruk av munnbind med oppdatert versjon (grafiske tilpasninger).