Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Barn og ungdom»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Barn og ungdom

Råd og informasjon om barn og ungdom

Råd og informasjon om spørsmål som berører barn og unge i forbindelse med koronavirus (covid-19).

Råd og informasjon om spørsmål som berører barn og unge i forbindelse med koronavirus (covid-19).


Innhold på denne siden

Generelle smittevernråd

  • Syke personer bør holde seg hjemme og teste seg
  • God hånd- og hostehygiene

Om covid-19 hos barn og ungdom

Barn og ungdom får vanligvis et mildt sykdomsforløp, og svært få barn blir alvorlig syke av covid-19. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer.  

Ettersom barn får mindre symptomer enn uvaksinerte voksne smitter de også mindre videre. Syke barn kan imidlertid smitte andre, og det vanligste er at smitte skjer i samme husstand.

Uvaksinert ungdom får mer symptomer ved covid-19 enn barn og smitter i større grad videre. I tillegg er ungdom naturlig mer sosiale og har et større kontaktnett, og denne normale livsutfoldelsen vil utgjøre en mulighet for smittespredning.

Under pandemien har barn og unge vært berørt av strenge smitteverntiltak som i stor grad har blitt innført for å beskytte voksne. For å ivareta barns utvikling, læring og psykiske helse er viktig at de får en mest mulig normal hverdag.

Det er forventet en vinterbølge med  økende smitte i befolkningen, også blant barn og unge. Dette fordi spredningsevnen til omikronvarianten er mye større enntidligere varianter.

Kunnskapsgrunnlag

For hele befolkningen forventer vi en større epidemi i januar og februar fordi spredningsevnen til omikronvarianten er mye større sammenlignet med tidligere varianter. Samtidig har omikron lavere virulens, og en mindre andel smittede vil trenge innleggelse og intensivbehandling. Det avgjørende er balansen mellom større spredningsevne og mindre virulens, altså samlet sykdomsbyrde.  Det forventes at vinterbølgen med omikronvarianten vil gi betydelig økende smitte også blant barn og unge.  

Sykdomsbyrde hos barn og ungdom

  • Den individuelle risikoen for alvorlig sykdom hos barn og ungdom er svært lav.
  • Hittil i pandemien (per 4. jan 2021) har 126 507 barn og unge i alderen 0-17 år fått påvist covid-19. Det er sannsynligvis betydelige mørketall, og tidligere i pandemien er det anslått at ca. 60 % av smittetilfellene blir påvist. Samtidig har det vært i underkant av 200 innleggelser blant barn og unge i alderen 0-17 år. Det vil si at 99,7% av smittede ikke har vært sykehusinnlagt på grunn av covid-19, og andel innlagte blant smittede har gått ned gjennom pandemien.
  • Hos barn og unge i Norge som får påvist covid-19 har risikoen for å bli innlagt på sykehus til nå vært 2,5 per 1000. Median innleggelsestid ved akutt covid-19 er 1 døgn
  • Selv om det har vært svært mange smittede barn og unge i høst, har det ikke ført til økning i innleggelser av barn. Andelen som får multiinflammatorisk syndrom (MIS-C) har også sunket, uten at vi kjenner årsaken til dette.
  • Til sammenligning har det høsten 2021 (uke 30-51) vært 2507 innleggelser for RS-virus i alderen 0-4 år og 76 i alderen 5-17 år (mot 1000-2000 innleggelser i en normalsesong). I en vanlig influensasesong er det normalt ca. 500 innleggelser i alderen 0-17 år.
  • Foreløpig informasjon tyder på at omikronvarianten sjeldnere fører til sykehusinnleggelse hos barn sammenlignet med deltavarianten. Det er fortsatt begrenset kunnskap om omikron hos barn, og det er så langt kun én publisert studie på dette, men denne sammen med overvåkingsdata og troverdige medieoppslag fra ulike land tyder på at omikron ikke gir mer alvorlig sykdom hos barn enn andre varianter.
  • Storbritannia publiserte i sin siste tekniske rapport (31.12.21)at det er lavere risiko for sykehusinnleggelser hos barn i alderen 5-17 år med omikron sammenlignet med delta (Risiko 42 % sammenlignet med deltavarianten, HR 0.42, 95% CI 0.28-0.63).
  • En studie (preprint) fra USA sammenliknet utfall blant SARS-CoV-2 smittede i en periode der deltavarianten dominerte og en periode da omikronvarianten var i ferd med å ta over (15.-24. desember). Resultatene viser færre legevaktskonsultasjoner og innleggelser for barn og ungdom i alle aldersgrupper (0-17 år) smittet i “omikronperioden” sammenlignet med “deltaperioden”. Forskerne undersøkte ikke hvilken variant pasientene i de to gruppene var smittet med. I «omikronperioden» var i virkeligheten bare mellom en firedel og en halvdel av pasientene i USA smittet med omikronvarianten. Dette indikerer at risikoreduksjonene kan være enda større enn det man har observert.
  • Det er vanskelig å vurdere informasjonen fra land som rapporterer om innleggelser blant barn der de ikke skiller på innleggelser på grunn av covid-19 eller der koronaviruset påvises tilfeldig, f.eks. ved screening av inneliggende pasienter. I tillegg er helse hos barn i andre land og tilgang til helsetjenester ikke direkte sammenlignbare med Norge.

Smittespredning i skoler

Smittespredning i skoler og barnehager forekommer, og det er tidligere vist at sannsynligheten for videre smitte er lav for hvert enkelt tilfelle. Hovedmønsteret er at smitte er diffust spredt i barnebefolkningen, med små smitteklynger fremfor store utbrudd.

  • Data fra FHIs registre (Beredt-C19) frem til og med høstsemesteret 2021 viser at flertallet av covid-19-tilfellene i barnehager og barneskoler inngår i smitteklynger på 1-2 tilfeller og at det sjelden forekommer smitteklynger med over 10 tilfeller. I ungdomsskolene har også flertallet tilhørt smitteklynger på 1-2 tilfeller i de fleste ukene, men i uker med høyere smitteforekomst inngår flertallet i smitteklynger på 3 eller flere, og det har vært vanligere med smitteklynger på 10-20 personer eller mer i ungdomsskoler.
  • Korona-barn-studien (for wuhan- og alfavariantene) viste at når et barn var indekstilfelle, ble 1,4 % av nærkontakter i skoler og barnehager smittet.
  • En studie (preprint) basert på FHIs registre (Beredt-C19) identifiserte barn eller ansatte som testet positivt og beregnet antall sekundærtilfeller blant barn og ansatte på samme skole i løpet av 14 dager. Man fant sekundærsmitte fra barn til barn, og fra barn til ansatte, i bare 0,3 % av tilfellene. Analysene var gjort under wuhan- og alfa-perioden, men ble oppdatert for deltavarianten i høst. Disse dataene er ikke publisert, men viser at sekundærsmitte økte til
    1 % mellom barn, mens den holdt seg på 0,3 % fra barn til ansatte. Vi har ennå ikke tilsvarende data for omikronvarianten.
  • Smitterisikoen er tidligere vist å være vesentlig høyere i husholdninger. Dette er vist både i registerstudier (wuhan-varianten) og i smittesporingsstudien Korona-hus (wuhan- og alfavarianten). Der forekom sekundærsmitte i 50 % av husholdningene, med 78 % for alfavarianten og 43 % for varianter som ikke var bekymringsvarianter (non-VOC).

Lenker

Symptomer på covid-19 hos barn

Barn som får covid-19 har oftest et lett forløp. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. I de fleste tilfeller vil barn og ungdom som er syke ikke ha covid-19, men andre infeksjoner eller tilstander. 

Eksempel på luftveissymptomer kan være hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Barn med covid-19 behøver ikke å ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage over vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de ikke orker vanlig lek og aktivitet, sutrer mer enn vanlig, eller at de spiser dårligere. Noen barn kan i tillegg også få symptomer fra mage og tarm med magesmerter, nedsatt matlyst eller diaré.

Når skal du kontakte lege?

Når du er bekymret for ditt syke barn eller ungdom er det viktig å kontakte helsetjenesten. Legevurdering skal ikke forsinkes på grunn av bekymring for smitte med covid-19, og det er ikke krav til negativ covid-19-test før legebesøk.

Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Som hovedregel gjelder dette spesielt barn som er 2 år og yngre, særlig de under 6 måneder.

Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme og når kan de komme tilbake i barnehage/skole?

Hvis barnet kun har rennende nese eller snørr og ellers er i god form uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon som feber, hoste, sår hals eller nedsatt allmenntilstand, behøver de ikke å holde seg hjemme. Hvis symptomene blir verre eller mer uttalte bør barnet gå hjem. Som ved andre luftveisinfeksjoner smitter covid-19 imidlertid lettest tidlig i sykdomsforløpet, derfor er det særlig viktig å holde barnet hjemme ved nyoppståtte luftveissymptomer eller sykdomsfølelse. Ellers kan barnet gå i barnehage/skole når symptomene er i bedring, formen er fin og barnet har vært feberfri i minst 24 timer, uten å ha tatt febernedsettende medikamenter. Barnet kan komme tilbake selv om det fortsatt har restsymptomer som rennende nese, snørr (uansett farge og tykkelse), heshet eller lett hoste. Om barnet er i karantene eller isolasjon gjelder egne regler, se Til deg som er nærkontakt og Til deg som må i isolasjon.

Barn som har kjent allergi der symptomene gjenkjennes som allergiplager kan møte på skolen/ barnehagen som normalt.

Ved bekymring for barnet eller vedvarende symptomer bør lege kontaktes for vurdering.

2022-01-24 Flytskjema symptomer h 2021.png

Testing for SARS-CoV-2 av barn

For mange barn vil testing oppleves ubehagelig og noe de vil unngå.  I trygge omgivelser vil likevel testing ofte la seg gjennomføre i samarbeid med barnet. Det er viktig å sikre at testingen ikke oppleves som tvang, eller utføres på en måte som oppleves traumatisk.  Barn som motsetter seg test skal ikke testes, og ingen skal testes med tvang for smittevernformål. Foresatte kjenner barnet sitt best og vurderer om testing lar seg gjennomføre. Ved behov kan foresatte teste seg istedenfor.

Det står eksplisitt i koronaforskriften at barn under 16 år i smittekarantene ikke skal testes dersom det er uforholdsmessig krevende å få tatt test av barnet.

  • Barn under skolealder som er øvrige nærkontakter, anbefales kun testing ved symptomer.
  • Barn som er i karantene fordi de er husstandsmedlemmer kan teste seg ut av karantene i henhold til gjeldene regler om de ikke motsetter seg testing.
  • Barn og unge som inngår i jevnlig testing behøver ikke teste seg ytterligere som øvrige nærkontakter.
  • Barn som ikke er nærkontakt, med symptomer på luftveisinfeksjon, se flytskjema over.

Barn og ungdom i isolasjon og karantene

Barn og ungdom som får påvist koronainfeksjon må i isolasjon. Det er imidlertid svært viktig at omsorgsbehovet til barn og unge ivaretas, selv om dette betyr at man ikke kan holde avstand. Dette gjelder både om det er barnet eller foresatte som er i isolasjon. Det kan også innebære at søsken i samme husstand omgås som normalt.

Barn og ungdom i isolasjon eller karantene kan også være utendørs så lenge de ikke er i kontakt med andre enn husstandsmedlemmer.

Når skal ungdom med luftveissymptomer være hjemme fra skole, og når kan de komme tilbake?

Sykdomsbildet ved covid-19 hos ungdom likner mer på det hos voksne. Ungdom som har nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon bør være hjemme fra skolen og ta en selvtest (antigen-hurtigtest) eller kontakte teststasjon for covid-19-test. Dette gjelder også ved vage/milde symptomer.

Ungdom som har kjent allergi der symptomene gjenkjennes som allergiplager kan møte på skolen som normalt.

For mer informasjon om råd til ungdom med nyoppståtte luftveissymptomer:

Barn og koronavaksine

I Norge benyttes kun mRNA-vaksinen Comirnaty fra Pfizer-BioNTech til barn og ungdom under 18 år. En egen Comirnaty “barnedose” er godkjent til bruk fra 5 til og med 11 år. Barn og ungdom fra 12 år får “voksendose”.

For barn og ungdom er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Vaksinasjon vil likevel bidra til å beskytte de få som kan bli alvorlig syke hvis de smittes, i tillegg til å minske smitten i samfunnet.

Regjeringen har etter råd fra FHI, besluttet at enkelte barn fra 5-11 år med alvorlig grunnsykdom og ungdom i aldersgruppene 12–15 år og 16–17 år skal få tilbud om koronavaksine.

Mer informasjon om koronavaksine til barn og ungdom:

Barn med kroniske sykdommer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav, både hos barn og unge generelt, men også hos barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander. I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt.

Multi inflammatory syndrome in children, MIS-C

MIS-C (multi inflammatory syndrome in children) eller PIMS (peadiatric inflammatory multisystem syndrom temporarily associated with covid-19) er en betennelsestilstand i etterforløpet av covid-19 hos barn og unge. Tilstanden er sjelden, men alvorlig.  I Norge har tilstanden oppstått hos mindre enn 1 av 1000 barn og ungdom som har fått påvist covid-19. Tilstanden har god prognose med behandling.

Senfølger av covid-19 hos barn 

Foreløpig viser undersøkelser at det er liten risiko for senfølger av mild covid-19 sykdom hos barn og unge selv om det fortsatt er begrenset kunnskap. Studier av barn og ungdom som inkluderer kontrollgrupper har vist at både de som får påvist covid-19 og de som ikke får påvist covid-19 kan ha symptomer i etterkant av mild infeksjon. Norske registerdata viser at ved mild covid-19 sykdom hos barn og unge er det få som har behov for kontakt med helsetjenesten etter gjennomgått infeksjon. Analysene omfattet alle testede barn og unge under 18 år i Norge som er sammenlignet med tilfeldig utvalgte kontroller, ca. 700.000 personer totalt. Danske registerdata viser tilsvarende funn. Se Langvarige symptomer etter covid-19

Barn som oppholder seg i flere hjem

Mange barn har tilknytning til flere hjem. Oftest er dette barn med foresatte som har to ulike husholdninger etter samlivsbrudd, men det kan også dreie seg om barn og unge som har ulike former for avlastningsfamilier eller har deltidsopphold i omsorgsboliger.

Hovedregelen er at planlagt samvær kan opprettholdes som avtalt.

Omsorg for barn og unge når flere i husholdningen er syke

Det er viktig at barn og ungdoms behov for omsorg blir ivaretatt, selv der foresatte har covid-19. Tilsvarende, hvis barnet eller ungdommen har covid-19, må de få tilstrekkelig omsorg og stell av foresatte eller andre, selv om det kan bety at det ikke er mulig å holde avstand mellom den eller de som er syke og de som er friske. Dersom omsorgspersoner er syke og ikke i stand til å ta seg av barn de har ansvar for, må kommunehelsetjenestene informeres for å iverksette avlastning fra barnevern eller andre, som i andre situasjoner der omsorgspersoner er syke.

Oppfølging ved helsestasjon, skolehelsetjeneste og andre helsetjenester

Kommunene skal sikre at helsetilbudet til barn og ungdom er forsvarlig. Helsestasjoner og skolehelsetjenesten driftes som normalt med generelle smitteverntiltak.

Barnehager, skoler og skolefritidsordninger

Skole- og barnehagehverdagen, arrangementer, fritidsaktiviteter og annet samvær følger gjeldene nasjonale og lokale råd og regler.

Les mer om Råd om smittevern i skoler og barnehager.

Referanser

  1. Gudbjartsson DF, Helgason A, Jonsson H, Magnusson OT, Melsted P, Norddahl GL, et al. Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population. The New England Journal of Medicine. 2020.
  2. Folkhälsomyndigheten, Sverige. Bekräftade fall i Sverige
  3. Statens Serum Institut, Danmark. Epidemiologisk overvåkingsrapport. 
  4. Grasselli G, Zangrillo A, Zanella A, Antonelli M, Cabrini L, Castelli A, et al. Baseline Characteristics and Outcomes of 1591 Patients Infected With SARS-CoV-2 Admitted to ICUs of the Lombardy Region, Italy. JAMA. 2020.
  5. Balduzzi, Adriana and Brivio, Erica and Rovelli, Attilio and Rizzari, Carmelo and Gasperini, Serena and Melzi, Maria Luisa and Conter, Valentino and Biondi, Andrea. Lessons After the Early Management of the COVID-19 Outbreak in a Pediatric Transplant and Hemato-Oncology Center Embedded within a COVID-19 Dedicated Hospital in Lombardia, Italy. Estote Parati. (Be Ready.) (3/19/2020). Available at SSRN. DOI: dx.doi.org/10.2139/ssrn.3559560
  6. D'Antiga L. Coronaviruses and immunosuppressed patients. The facts during the third epidemic. Liver Transpl. 2020.
  7. Lu et al. NEJM. 2020. DOI: 10.1056/NEJMc2005073.
  8. Coronavirus Disease 2019 in Children — United States, February 12–April 2, 2020 (CDC) 
  9. Kunnskapsoppsummering fra ECDC 23. desember 2020: COVID-19 in children and the role of school settings in transmission - first update

Historikk

24.01.2022: Oppdatert flytskjema etter endrede råd fra 24.01.22 om hvem som anbefales bekreftende PCR ved positiv hurtigtest, og informasjon om selvregistrering av positiv selvtest.

15.01.2022: Oppdatert avsnittet om «Testing for SARS-CoV-2 av barn», lagt inn nye linker i avsnittet om «Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme og når kan de komme tilbake i barnehage/skole?» og lagt nytt avsnitt «Barn og ungdom i isolasjon».

07.01.2022: Lagt til tekst om omikronvirusvarianten. Lagt inn kollaps-boks om kunnskapsgrunnlag. Noen små korreksjoner i teksten.

23.12.2021: Oppdatert tekst i avsnittet «Testing av barn i barneskolealder og yngre» og tatt bort arkiverte lenker.

16.12.2021: Oppdatert flytskjema.

10.12.2021: Lagt inn revidert flytskjema for nyoppståtte luftveissymptomer

08.12.2021: Endret tekst i avsnitt «Om covid-19 hos barn og ungdom». Oppdatert avsnitt «Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme og når kan de komme tilbake til barnehage/skole?», «Testing av barn i barneskolealder og yngre», «Barn og koronavaksine» og «Barnehage, skoler og fritidsordninger». Endret navn på avsnittet «Skal barn og unge vaksineres med koronavaksinen?» til «Barn og koronavaksine».

20.11.2021: Oppdatert flytskjema «Har du nyoppståtte luftveissymptomer?»

21.10.2021: Lagt til lenke under avsnittet «Barn med kronisk sykdom har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19».

05.10.2021: Presisering rundt råd til foreldre vedrørende testing av barn.

01.10.2021: Endret rekkefølge i underkappittel. Spesifisering ift testing av barn og når kan barn med luftveissymptomer være hjemme og når kan de komme tilbake? Retting av tall på tilfeller MIS-C. Oppdatering av råd og lenker på skole og barnehager. La til lenke om informasjon om koronavaksine for ungdom 12-15 år på ulike språk.

30.09.2021: Lagt inn flytskjema som forklarer hva du skal gjøre hvis du har nyoppståtte luftveissymptomer.

25.09.2021: Presisering rundt anbefaling av test til barn.

24.09.2021: 25.09.21, 16:00: Oppdatert i henhold til normal hverdag med økt beredskap. Oppdatert råd om når barn skal være hjemme og når de kan komme tilbake til barnehage/skole. Oppdatert råd om testing av barn. Nytt flytskjema. Oppdatert og forenklet informasjon om skole/barnehager.

07.09.2021: Oppdatering av vaksinasjonsavsnitt. Lagt til link til nyhetssak om vaksinering av aldersgruppen 12-15 år.

03.09.2021: Revidert tekst og slått sammen kapitlene "Når skal barn med luftveissymptomer være hjemme fra barnehage/skole?" og "Når skal barn komme tilbake i barnehage/skole"

02.09.2021: Lagt inn lenk til nyhetssak om lite covid-sykdom og få senfølger blant barn.

30.08.2021: Korrigering av formuleringer i avsnittet om vaksinering.

18.08.2021: Revidert avsnitt «Om covid-19 hos barn og ungdom», «Skal barn og unge vaksineres med koronavaksine?», «Når skal du kontakte lege?», «Avslutninger og andre tilstelninger i skole og barnehage», «Lek og samvær», «Bursdager og andre feiringer» og «Organiserte fritidsaktiviteter». Lagt til avsnitt «Senfølger av covid-19 hos barn». Fjernet avsnittet «Russetid». Lagt til nye lenker om kunnskapsgrunnlag og om at testing kan erstatte smittekarantene for barn og ungdom. Generell forkorting av tekst og språkendringer. Endringer i navn på avsnitt.

10.08.2021: Lagt inn lenk til nyhetssak om at testing kan erstatte smittekarantene for barn og undge fra 16. august.

05.07.2021: Presisert at barn/ungdom som er nærkontakter til risikopasienter ikke anbefales vaksine per nå.

20.06.2021: Oppdatert i henhold til Regjeringens gjenåpningsplan.

16.06.2021: Lagt inn oppdatert flytskjema.

11.06.2021: Satt inn avsnitt om symptomer hos barn, satt in flytskjema «Barn med nyoppståtte luftveissymptomer», revidert avsnitt «Om covid-19 hos barn og ungdom», lagt til nye lenker om kunnskapsgrunnlag. Revidert avsnitt om MIS-C. Generell forkorting av tekst og språkendringer. Endringer i rekkefølge av avsnitt.

08.06.2021: Lagt til nytt avsnitt: "Avslutninger og andre tilstelninger i skole og barnehage".

02.06.2021: Endret aldersgrense for hvilke grupper av barn/ungdom som skal tilbys vaksinasjon.

26.04.2021: Lagt inn eget avsnitt om russetid, med lenke til nyhetssak der man finner alle våre smittevernråd for russ.

25.03.2021: Lagt inn oppdaterte testanbefalinger for barn og justert avsnittet om når barn kan møte i barnehage/på skolen.

04.02.2021: Fjernet flytskjema i påvente av oppdatert versjon.

03.02.2021: Oppdatert informasjon om barn og smitte inkludert engelsk virusvariant. Informasjon om vaksinasjon. Revidert råd om lek og samvær. Flyttet råd om organiserte fritidsaktiviteter til egen artikkel. Presisert om betydning av fritidsaktiviteter for utsatte barn og ungdom. Tatt ut informasjonsfilm.

26.01.2021: Oppdatert avsnitt om engelsk koronavirusvariant og smittsomhet blant barn og unge.

25.01.2021: Nytt avsnitt "Barn som oppholder seg i flere hjem".

19.01.2021: Endret i henhold til retningslinjer og nasjonale tiltak presentert av regjeringen på pressekonferanse 18.01

14.01.2021: Lagt inn avsnitt om regjeringens anbefaling for 4.-19. januar, bl. a. om at ungdom bør unngå å ha gjester. 

09.01.2021: Lagt inn et avsnitt om at det i desember 2020 ble det påvist en ny variant av koronaviruset i Storbritannia som kan være mer smittsom enn den opprinnelige varianten. Det er foreløpig ikke kunnskap om hvilken betydning denne nye virusvarianten har for smitte blant barn og unge, og for smitte i skoler. Dette stadfestes av den europeiske smittevernmyndigheten ECDC.

05.01.2021: Oppdatert ihht regjeringens anbefalinger om redusert sosial kontakt fra 04.01 og to uker frem i tid

24.12.2020: Lagt lenke til ECDC sin kunnskapsoppsummering i referanselisten (9).

03.11.2020: Presisert at ungdom bør ha de smame nærkontaktene over tid: Ungdom kan også ha noen få venner/kontakter som de ikke behøver å holde avstand til, og som regnes som deres nære kontakter. Dette bør være de samme over tid. De bør holde minst en meters avstand til andre som ikke er nære kontakter.

09.10.2020: Har lagt inn et nytt avsnitt under "Lek og samvær" vedrørende private versus offentlige arrangementer, og arrangementer utendørs versus innendørs. 

08.10.2020: Lagt inn setning om at begrensningen på maks 20 personer gjelder for feiring både ute og inne.

30.09.2020: Lagt inn setning under organiserte fritidsaktiviteter: I aldersgruppen som omfatter ungdomsskole og videregående skoler bør man tilstrebe en meters avstand unntatt der det er til hinder for normal utøvelse av aktiviteten.

29.09.2020: Forenklet og forkortet teksten. Lagt til lenker til oppdatert kunnskapsoppsummering om barn og smitte samt flytskjema med vurdering av når barn og unge skal holdes hjemme fra barnehage/skole.

08.09.2020: Språkvasket artikkelen, ingen endring i innhold.

12.06.2020: Fjernet "av lengre varighet" i avsnittsoverskriften "Arrangementer og sommeraktiviteter for barn og unge av lengre varighet." Fjernet avsnittsoverskriften "Transport". Endret "treningsområdet" til "aktivitetsområdet" i 4. avsnitt under avsnittsoverskriften "Organiserte fritidsaktiviteter."

5.6.2020: Presisert at 1 meter-regel ikke lenger gjelder for barn i alle sammenhenger.

28.05.2020: Lagt til lenke til artikkel "Idrett og organiserte fritidsaktiviteter" i avsnittet "Organiserte fritidsaktiviteter".

15.05.20:
Nytt avsnitt om organisert aktivitet på fritiden lagt til. Lagt til lenke til nytt avsnitt i Arrangementer, samlinger og sommeraktiviteter som beskriver smittevernråd i forbindelse med overnatting eller arrangementer av lengre varighet, for eksempel sommerskoler, sommerleir, treningsleir og leirskole.

08.05.20: Revisjon og oppdatering av hele teksten. Nytt avsnitt om barnebursdager lagt til. Smittevernråd for barnehager, skoler og skolefritidsordninger er flyttet til artikkelen for barnehager, skoler og skolefritidsordninger. 

30.04.20: Lagt inn eget punkt om samvær og lek for barn som er tilbake i barnehager og på skolen.

22.04.20: Nummerert referansene i teksten. 

21.04.20: Lagt inn setning om at skole gjenåpnes 27.4. for elever på yrkesfag i VG2 og VG3.

18.04.20: Oppdatert med revidert tekst.

24.03.20: Lagt inn henvisning til rapport med oppsummert kunnskap om barns rolle i spredning av covid-19

23.3.20: Artikkelen er opprettet. Innhold overført fra artikkel om informasjon til gravide, barn og unge, og deretter redigert til ny artikkel.