Få varsel ved oppdateringer av «Barn og ungdom»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Barn og ungdom
Råd og informasjon om barn og ungdom
Barn og ungdom får vanligvis et mildt sykdomsforløp, og svært få barn blir alvorlig syke av covid-19. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer.
Barn og ungdom får vanligvis et mildt sykdomsforløp, og svært få barn blir alvorlig syke av covid-19. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer.
Innhold på denne siden
Generelle smittevernråd
- Syke personer bør holde seg hjemme
- God hånd- og hostehygiene
- I familier med nyfødte og spedbarn, bør besøk av voksne og barn med luftveissymptomer begrenses eller unngås
Symptomer på covid-19 hos barn
Barn som får covid-19 har oftest et lett forløp. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, og kan være vanskelige å skille fra andre luftveisinfeksjoner. Sykdomsbilde for ungdom ligner på sykdomsbilde for voksne.
Eksempel på luftveissymptomer kan være hoste, sår hals, nesetetthet og rennende nese. Falsk krupp med gjøende hoste, heshet og/ eller pustebesvær forekommer også. I tillegg kan barn få symptomer fra mage og tarm med magesmerter, nedsatt matlyst eller diaré.
Barn med covid-19 behøver ikke å ha feber og hoste. De minste barna vil ofte ikke klage over vond hals og kroppsverk, men det merkes gjerne at de er i ferd med å bli syke ved at de ikke orker vanlig lek og aktivitet, sutrer mer enn vanlig, eller at de spiser dårligere.
Ved nyoppståtte luftveissymptomer se her:
- Har du nyoppståtte luftveissymptomer? (last ned flytskjema i PDF eller png)
- Nyoppståtte luftveissymptomer
Når skal du kontakte lege?
Når du er bekymret for ditt syke barn eller ungdom er det viktig å kontakte helsetjenesten.
Generelt bør det være lavere terskel for å kontakte lege jo yngre barnet er. Som hovedregel gjelder dette spesielt barn som er 2 år og yngre, særlig de under 6 måneder.
Vaksinasjon av barn og ungdom
Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. Vaksinasjon kan redusere denne risikoen. Immunitet gjennom infeksjon, med eller uten én dose vaksine, kan også gi bred og varig beskyttelse hos barn og unge. Gjennomgått covid-19 kan derfor påvirke antallet aktuelle vaksinedoser.
Mer informasjon om koronavaksine til barn og ungdom:
- Koronavaksine for barn 5-11 år (informasjonsark på ulike språk)
- Koronavaksine for ungdom 12-15 år (informasjonsark på ulike språk)
- Vaksinasjon av barn og ungdom
Barn med kroniske sykdommer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19
Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav, både hos barn og unge generelt, men også hos barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander. I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt.
- Elever med særskilte behov og spesialskoler
- Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening)
- Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende
Multi inflammatory syndrome in children, MIS-C
MIS-C (multi inflammatory syndrome in children) eller PIMS (pediatric inflammatory multisystem syndrom temporarily associated with covid-19) er en betennelsestilstand i etterforløpet av covid-19 hos barn og unge. Tilstanden er sjelden, men alvorlig. I Norge har tilstanden oppstått hos mindre enn 1 av 1000 barn og ungdom som har fått påvist covid-19. Tilstanden har god prognose med behandling.
Senfølger av covid-19 hos barn
Foreløpig viser undersøkelser at det er liten risiko for senfølger av mild covid-19 sykdom hos barn og unge. Studier av barn og ungdom som inkluderer kontrollgrupper har vist at både de som får påvist covid-19 og de som ikke får påvist covid-19 kan ha symptomer i etterkant av mild infeksjon. Norske registerdata viser at ved mild covid-19 sykdom hos barn og unge er det få som har behov for kontakt med helsetjenesten etter gjennomgått infeksjon. Analysene omfattet alle testede barn og unge under 18 år i Norge som er sammenlignet med tilfeldig utvalgte kontroller, ca. 700.000 personer totalt. Danske registerdata viser tilsvarende funn.
Barn/unge og koronasertifikat
FHI anbefaler alle som planlegger reiser å sette seg inn i aktuelle landenes regler for innreise. Les gjerne mer her:
Kunnskapsgrunnlag per 2. februar 2022
Omikronvarianten har mye større spredningsevne sammenlignet med tidligere varianter. Samtidig har omikron lavere virulens, og en mindre andel smittede vil trenge innleggelse og intensivbehandling. Det avgjørende er balansen mellom større spredningsevne og mindre virulens, altså samlet sykdomsbyrde. Det forventes at vinterbølgen med omikronvarianten vil gi betydelig økende smitte også blant barn og unge.
Sykdomsbyrde hos barn og ungdom:
- Den individuelle risikoen for alvorlig sykdom hos barn og ungdom er svært lav. Omikronvarianten er mindre virulent og fører oftere til øvre luftveissymptomer, sammenlignet med tidligere varianter.
- Hittil i pandemien (per 2. februar 2022) har 276 938 barn og unge i alderen 0-17 år fått påvist covid-19. Av disse er 125 615 i alderen 5-11 år og 89 253 i alderen 12-15 år. Dette tilsvarer at omkring 33% av barn i alderen 5-11 år og 35% av ungdom i alderen 12-15 år har fått påvist covid-19. Det er sannsynligvis betydelige mørketall, og tidligere i pandemien er det anslått at ca. 60% av smittetilfellene blir påvist. Andelen smittetilfeller som ikke registreres er trolig enda høyere i dagens situasjon. 89% (n=111 417) av smitten i aldersgruppen 5-11 år og 91% (n=80 958) av smitten i aldersgruppen 12-15 år har skjedd i perioden fra uke 33/ 2021 til og med starten av uke 5/ 2022. Samtidig har det vært i underkant av 200 innleggelser blant barn og unge i alderen 0-17 år gjennom hele pandemien. Det vil si at minst 99,9% av de smittede ikke har vært sykehusinnlagt på grunn av covid-19, og andel innlagte blant smittede har gått ned gjennom pandemien. Median innleggelsestid ved akutt covid-19 er kort (1 døgn).
- Selv om det var mange smittede barn og unge i høsten 2021, førte det ikke til økning i innleggelser av barn. Andelen som får multiinflammatorisk syndrom (MIS-C) har også sunket, uten at vi kjenner årsaken til dette.
- Til sammenligning har det høsten 2021 (uke 30-51) vært 2507 innleggelser for RS-virus i alderen 0-4 år og 76 i alderen 5-17 år (mot 1000-2000 innleggelser i en normalsesong). I en vanlig influensasesong er det normalt ca. 500 innleggelser i alderen 0-17 år.
- Foreløpig informasjon tyder på at omikronvarianten sjeldnere fører til sykehusinnleggelse hos barn sammenlignet med deltavarianten. Det er fortsatt begrenset kunnskap om omikron hos barn, og det er så langt kun én publisert studie på dette, men denne sammen med overvåkingsdata og troverdige medieoppslag fra ulike land tyder på at omikron ikke gir mer alvorlig sykdom hos barn enn andre varianter.
- Storbritannia publiserte i sin tekniske rapport fra 31.12.21 at det er lavere risiko for sykehusinnleggelser hos barn i alderen 5-17 år med omikron sammenlignet med delta (Risiko 42 % sammenlignet med deltavarianten, HR 0.42, 95% CI 0.28-0.63).
- En studie (preprint) fra USA sammenliknet utfall blant SARS-CoV-2 smittede i en periode der deltavarianten dominerte og en periode da omikronvarianten var i ferd med å ta over (15.-24. desember). Resultatene viser færre legevaktskonsultasjoner og innleggelser for barn og ungdom i alle aldersgrupper (0-17 år) smittet i “omikronperioden” sammenlignet med “deltaperioden”. Forskerne undersøkte ikke hvilken variant pasientene i de to gruppene var smittet med. I «omikronperioden» var i virkeligheten bare mellom en firedel og en halvdel av pasientene i USA smittet med omikronvarianten. Dette indikerer at risikoreduksjonene kan være enda større enn det man har observert. En annen studie fra samme forskningsgruppe (preprint) konkluderte med at for barn < 5 år som ble smittet for første gang i perioden når omikron varianten dominerte (prevalens >92%) hadde signifikant mindre risiko for alvorlig sykdomsforløp sammenlignet med barn smittet for første gang i perioden da deltavarianten dominerte.
- Det er vanskelig å vurdere informasjonen fra land som rapporterer om innleggelser blant barn der de ikke skiller på innleggelser på grunn av covid-19 eller der koronaviruset påvises tilfeldig, f.eks. ved screening av inneliggende pasienter. I tillegg er helse hos barn i mange andre land og tilgang til helsetjenester ikke direkte sammenlignbare med Norge.
Smittespredning i skoler
Smittespredning i skoler og barnehager forekommer, og det er tidligere vist at sannsynligheten for videre smitte er lav for hvert enkelt tilfelle. Hovedmønsteret er at smitte er diffust spredt i barnebefolkningen, med små smitteklynger fremfor store utbrudd.
- Data fra FHIs registre (Beredt-C19) frem til og med høstsemesteret 2021 viser at flertallet av covid-19-tilfellene i barnehager og barneskoler inngår i smitteklynger på 1-2 tilfeller og at det sjelden forekommer smitteklynger med over 10 tilfeller. I ungdomsskolene har også flertallet tilhørt smitteklynger på 1-2 tilfeller i de fleste ukene, men i uker med høyere smitteforekomst inngår flertallet i smitteklynger på 3 eller flere, og det har vært vanligere med smitteklynger på 10-20 personer eller mer i ungdomsskoler (Wuhan, alfa og deltavarianten).
- Korona-barn-studien (for Wuhan- og alfavariantene) viste at når et barn var indekstilfelle, ble 1,4 % av nærkontakter i skoler og barnehager smittet.
- En studie (preprint) basert på FHIs registre (Beredt-C19) identifiserte barn eller ansatte som testet positivt og beregnet antall sekundærtilfeller blant barn og ansatte på samme skole i løpet av 14 dager. Man fant sekundærsmitte fra barn til barn, og fra barn til ansatte, i bare 0,3 % av tilfellene. Analysene var gjort under Wuhan- og alfa-perioden, men ble oppdatert for deltavarianten i høst. Disse dataene er ikke publisert, men viser at sekundærsmitte økte til
1 % mellom barn, mens den holdt seg på 0,3 % fra barn til ansatte. Vi har ennå ikke tilsvarende data for omikronvarianten. - Smitterisikoen er tidligere vist å være vesentlig høyere i husholdninger. Dette er vist både i registerstudier (Wuhan-varianten) og i smittesporingsstudien Korona-hus (Wuhan- og alfavarianten). Der forekom sekundærsmitte i 50 % av husholdningene, med 78 % for alfavarianten og 43 % for varianter som ikke var bekymringsvarianter (non-VOC).
- Under den pågående omikronbølgen, med høye smittetall i samfunnet, har overvåkningen av smittespredning i skoler mindre verdi. Når det er så mange introduksjoner av smitte, er det ikke er mulig å estimere hvor stor andel av smittespredning som forekommer på skolen.
Lenker
- Synkende innleggelsesrisiko for covid-19 hos barn og unge (Nyhetssak 01.04.2022)
Informasjon for privatpersoner
Folkehelseinstituttet skal gi råd til helsetjenesten, kommuner og myndigheter, derfor har vi dessverre ikke kapasitet til svare på spørsmål fra privatpersoner. Du finner mer informasjon om korona på vår temaside og på helsenorge.no. Har du likevel behov for å komme i kontakt med oss bruk kontaktskjema (krever elektronisk ID).