Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Brukerveiledninger for folkehelseprofiler og statistikkbanker

Om statistikken i folkehelseprofilene for kommunene 2018

Kommentarer til indikatorene i folkehelseprofilene 2018 og oversikt over endringer i Kommunehelsa statistikkbank.

Hopp til innhold

Folkehelseprofilene baserer seg på data fra Kommunehelsa statistikkbank.

Endringer i Kommunehelsa statistikkbank 2018

Nye indikatorer i 2018:

  • Alkoholomsetning, basert på tall fra dagligvarehandel og vinmonopol
  • Trangboddhe
  • Hjerte- og karsykdom, innlagt på sykehus og/eller døde
  • Skjenketidsslutt og antall skjenkesteder, se figurer på midtsidene og tabeller i Kommunehelsa statistikkbank
  • Ny indikatorer fra Ungdata-undersøkelsen:
    • Cannabisbruk

Annet nytt:

  • Indikatornavnene i folkehelsebarometeret er klikkbare og går til figur i Kommunehelsa statistikkbank som viser utvikling over tid.

Andre endringer i indikatorene per februar 2017

  • For noen indikatorer har statistikkbanken fått nye data fra registrene, og her kan det forekomme oppdateringer i leverte data. Det anbefales at man alltid henter ut hele tidsserien på nytt hver gang man bruker tall fra Kommunehelsa statistikkbank. Det kan forekomme endringer i definisjoner og oppdateringer bakover i tid.
  • Ny definisjon på skader behandlet i sykehus. Denne omfatter fra 2018 også forgiftninger.
  • Ny definisjon på hjerte- og karsykdom. Fra 2018 omfatter denne både sykehusinnlagte og dødsfall.
  • Muskel- og skjelett, plager og lidelser omfatter fra 2018 kontakt med fysioterapeut og kiropraktor i tillegg til kontakter med fastlege og legevakt.
  • Nye kommune- og fylkesinndeling fra 1.1.2018

Om statistikken i folkehelseprofilane 2018 for kommunene

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

Befolkning (linje 1-3)

1. Befolkningsvekst i 2016

Befolkning 1.januar 2017 minus befolkning 1.januar 2016 i prosent av befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

2. Personer som bor alene, 45 år +

Andel personer som bor i én-personhusholdninger i aldersgruppen 45 år og over, i prosent av befolkningen per 1. januar 2017.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

3. Valgdeltakelse, stortingsvalget 2017

Godkjente stemmesedler eller godkjente stemmegivninger i prosent av stemmeberettigede ved stortingsvalg i 2017. For hver kommune velges den av de to kategoriene «godkjente stemmesedler inklusiv blanke» eller «godkjente stemmegivninger (kryss i manntall)» med det høyeste antallet, som teller. Datakilde: Valgdirektoratet

 Levekår (linje 4-8)

4. Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2016.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

5. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0 - 17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2016.  EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Kommunenes medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen områder gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt. 

6. Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2015. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

7. Bor trangt, 0-17 år

Personer som bor trangt. Andeler er presentert i prosent av personer i privathusholdninger. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

8. Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for, gjennomsnitt for treårsperioden 2014-2016.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere.  

Miljø (linje 9-14)

10. God drikkevannsforsyning

Andelen personer tilknyttet vannverk med både tilfredsstillende resultater med tanke på E. coli og med under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i løpet av 2016. Andelen er oppgitt i prosent av befolkningen tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Tallene omfatter både private og kommunale vannverk.

Kilde: Vannverksregisteret

Kommentarer: Tilstrekkelig antall prøver (antall prøver analysert må være lik eller større enn krav til antall prøver) må være analysert mht. E. coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet.

I Kommunehelsa statistikkbank presenteres resultater fra analyser av E. coli og leveringsstabilitet også hver for seg.

Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt drikkevann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om, se indikator nr. 10, forsyningsgrad nedenfor.   

10. Forsyningsgrad, drikkevann

Andelen som er tilknyttet vannverk/ distribusjonsnettet som forsyner minst 50 personer i prosent av totalbefolkningen i 2016.

Kilde: Vannverksregisteret 

11.  Skader, behandlet i sykehus

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) for skader etter ulykker i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2014-2016, standardisert for alder og kjønn.

Kommentarer: Indikatoren omfatter personskader etter ulykker (S00-T78). Nytt i år er at definisjonen er utvidet til også å inkludere forgiftninger. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.  

12. Fornøydhet med lokalmiljø, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at  undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank.

Kilde:
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

13. Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er med i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde:
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

14. Fortrolig venn, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som svarer at de «ja, helt sikkert» eller «ja, det tror jeg» på om de har minst én fortrolig venn i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten.  I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

Skole (linje 15-18)

15. Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt* på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, gjennomsnitt for femårsperioden av skoleårene 2011/2012 - 2016/2017 (5** års gjennomsnitt), kjønnsstandardisert.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Mer informasjon: I Kommunehelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger.

*Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

**I 2013 ble Elevundersøkelsen flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. Skoleåret 2012/13 finnes derfor ikke i statistikken.

16. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2014/2015 - 2016/2017, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i lesing blant 8. klassinger.

17. Laveste mestringsnivå i regning, 5.klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for toårsperioden av skoleårene 2014/2015 - 2016/2017, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i regning blant 8. klassinger.  

18. Frafall i videregående skole

Andelen personer som startet på videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i perioden 2014-2016, og er standardisert for kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes tall på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå.

Levevaner (linje 19-24) 

19. Lite fysisk aktive, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

20. Overvekt inkludert fedme, 17 år

Andelen gutter og jenter (17 år) med overvekt inkludert fedme i prosent av alle som har svart på nettbasert sesjon 1, gjennomsnitt for 4-årsperioden 2013-2016. Overvekt regnes som KMI tilsvarende ≥ 25 kg/m2. Det er benyttet kjønns- og aldersspesifikke KMI-grenser for overvekt og fedme.

Datakilde: Vernepliktsverket

21. Alkohol, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene én eller flere ganger har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset», i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene

22. Røyking, kvinner

Andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger, gjennomsnitt for 5-årsperioden 2011-2015, standardisert for alder.

Datakilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide), Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Noen kommuner vil mangle statistikk på røyking. Dette skyldes at statistikk basert på få personer ikke presenteres av personvernhensyn. På grunn av lav svarprosent på spørsmål om røyking i Oslo og Akershus, er data for disse fylkene ikke tilgjengeliggjort.

Røyking i svangerskapets begynnelse kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. I denne sammenhengen brukes imidlertid tallene for røyking blant gravide til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner.

Mer informasjon: For data om røykevaner for hele befolkningen på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

23. Alkoholomsetning, dagligvarehandel og vinmonopol

Antall liter ren alkohol omsatt i dagligvarebutikker og på Vinmonopol per person 15 år og eldre, 2016.

Tall på omsetning av alkohol i dagligvarehandel er basert på alkohol kjøpt i kommunens dagligvarebutikker. Tall på omsetning av alkohol fra Vinmonopol er basert på den samlede omsetningen i Vinmonopol i den økonomiske regionen kommunen tilhører. Se nærmere beskrivelse av beregningene se Kommune helsa statistikkbank. Alkohol kjøpt i utlandet, på «tax free» og på skjenkesteder er ikke inkludert i statistikken. 

Kilde: Nielsen Norge og Vinmonopolet

24. Har brukt cannabis, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene én eller flere ganger har «brukt hasj/marihuana/cannabis» i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank, se khs.fhi.no

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene

Helse og sykdom (linje 25-34)

25. og 26. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2002-2016. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Får å få informasjon om hva som bidrar mest til kommunens forventede levealder kan det være nyttig å se på dødsårsaksstatistikken i Kommunehelsa statistikkbank.

Beregningen av forventet levealder sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag. Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.  

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Kommentar: De siste 15 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder i kommunen få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

27. Utdanningsforskjeller i forventet levealder

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2001-2015 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i kommunen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

28. Fornøyd med helsa, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller lit fornøyd med helsa i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2015-2017 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall i Kommunehelsa statistikkbank.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

29. Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2014-2016, standardisert for alder og kjønn..  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

30. Muskel- og skjelett, primærhelsetjenesten (ny definisjon)

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege, legevakt, fysioterapeut eller kiropraktor på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2014-2016, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Tidligere har indikatoren kun omfattet de som har vært i kontakt med fastlege og legevakt, mens nå er også kontakt med fysioterapeut og kiropraktor også inkludert. Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. 

Langvarige smertetilstander - kapittel i Folkehelserapporten

Muskel- og skjelettsykdommer - artikkel i Folkehelserapporten 

Fakta om beinskjørhet og brudd 

31. Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus og/eller døde (ny indikator) 

Antall døde og/eller antall unike pasienter innlagte på sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2014-2016, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet (ny datakilde).

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Kommunehelsa statistikkbank - finn også tall for innlagte og døde hver for seg, og fordelt på iskemisk og
hjerneslag.

32. Lungekreft

Antall nye tilfeller av kreft totalt per 100 000 innbyggere per år, gjennomsnitt for tiårsperioden 2007-2016, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter alle krefttyper (ICD-10: C33-C34). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

33. Antibiotikabruk, resepter

Antall utleveringer av antibiotika på resept i aldersgruppen 0-79 år per 1000 i 2016, standardisert for alder og kjønn. Statistikken omfatter legemiddelkode ATC-kode J01.

Datakilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet

34. Vaksinasjonsdekning, meslinger, 9-åringer

Andel 9-åringer som er fullvaksinert mot meslinger i prosent av alle 9-åringer. Statistikken viser gjennomsnitt for 5-årsperioden 2012-2016.

Datakilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (SYSVAK)

Kommentar: Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning.

Mer informasjon:

Relaterte saker