Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Brukerveiledninger for folkehelseprofiler og statistikkbanker

Oppbygging av folkehelseprofiler for kommuner og bydeler

Folkehelseprofilene er bygget opp som en fire siders rapport med en rekke utsagn på første side, en temaartikkel på midtsidene og folkehelsebarometeret på siste side. Nedenfor finner du en gjennomgang av profilene og hvordan du kan lese og tolke informasjonen her.

Hopp til innhold

Folkehelseprofilene inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom.

Temaene er valgt ut fra et forebyggingspotensiale og kjente folkehelseutfordringer, men innholdet i hvert enkelt temaområde vil også være et resultat av hva som er tilgjengelig statistikk for kommuner, bydeler og fylker.

Brukerveiledning for kommune- og bydelsprofiler

Kommunene kan bruke folkehelseprofilene som én av flere kilder når de søker svar på to kjernespørsmål:

  • Hvordan er helsetilstanden hos innbyggerne i kommunen?
  • Hvilke ressurser og utfordringer har vi i vår kommune?

For Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim kan i tillegg folkehelseprofiler for bydelene gi nyttig informasjon om variasjonen innad i kommunen.

Side 1 i folkehelseprofilene

På første side i folkehelseprofilen beskrives noen trekk ved bydelens eller kommunens folkehelse i form av utvalgte setninger. Bydelens/kommunens setninger velges ut etter en statistisk test som tester om verdien er signifikant forskjellig fra landsverdien, for eksempel om kommunens verdi er "høyere" eller "lavere" enn landet.

Side 2 og 3 i folkehelseprofilene

På side 2 og 3 kan du fordype deg i et aktuelt tema. Temaet vil variere fra år til år. 2018-profilen har alkohol og narkotika som tema. Tidligere år har psykisk helse, sosial ulikhet, antibiotikaresistens og sammenhengen mellom helse, sykdom og påvirkningsfaktorer vært tema. 

I Folkehelserapportens nettutgave kan du finne mer informasjon om årets tema. For eksempel gir kapitelet om alkohol og andre rusmidler utfyllende informasjon.  
Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge  

Folkehelsebarometeret på side 4

Eksempel på folkehelsebarometer på side 4 2018

På side 4 i folkehelseprofilene finner du folkehelsebarometeret med tabell og diagram. Folkehelsebarometeret inneholder over 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen eller bydelen blir her sammenliknet med landet som helhet.

Slik tolker du tall og symboler på side 4  

I tallkolonnen ytterst til venstre står linjenummeret for indikatoren. Indikatornavnene i profilen er klikkbare, slik at du kan gå rett til figur som viser utviklingen over tid for din kommune, bydel eller fylke.

I tallkolonnene i midten finner du tall for kommunen eller bydelen, fylket (kommune i bydelsprofilene) og landet. Dette er de samme tallene som ligger til grunn for diagrammet med fargesymbolene til høyre.  

Hvis celler i tabellen er tomme, kan det skyldes at allene er skjult av personvernhensyn eller at tallene er usikre.

Informasjon om eventuell kjønn- og aldersstandardisering står i kolonnen rett til venstre for diagrammet. Standardisering er merket med en «a» eller «k» bak enheten. Liten «a» står for aldersstandardisert og liten «k» står for kjønnsstandardisert.

Hensikten med standardisering er å redusere virkningen av at befolkningen i bydeler, kommuner, fylke og land kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning. Dette gjør det mulig å sammenlikne bydeler/kommuner med ulik befolkningssammensetning.

Fargesymbolene

Folkehelsebarometer-2013---fargesymboler-web.
Folkehelsebarometer-2013---fargesymboler-web.
  • Den loddrette røde streken i barometeret angir landsnivået.
  • De vannrette grå søylene viser spennvidden for kommunene i fylket. I bydelsprofilene viser de grå søylene spennvidden mellom bydelene i kommunen.
  • Det lille grå symbolet viser fylkesverdien i folkehelseprofilen for kommunene og kommuneverdien i folkehelseprofilen for bydeler.
  • Røde, grønne, gule og hvite symboler angir kommunen eller bydelens nivå i forhold til landet som helhet.
  • De vannrette hvite søylene representerer verdiområdet for de 10 beste kommunene i landet. Denne vises kun i folkehelseprofilen for kommuner.

Dersom kommunen eller bydelen ser ut til å ha større utfordringer enn landsnivået, ligger symbolet til venstre for den røde streken. Hvis kommunen eller bydelen ser ut til å ligge bedre an enn landet som helhet, ligger symbolet til høyre for den røde streken.

Skalaen for plassering av kommunenes/fylkenes/bydelenes verdier er fra 2016 endret for å synliggjøre variasjon bedre. Endringen er gjort for å vise at det som i tall kan synes som små forskjeller, egentlig utgjør store variasjoner mellom kommuner. Det gjelder særlig for forventet levealder og vaksinasjonsdekning. Tidligere kunne man ha forholdsvis lav vaksinasjonsdekning, men i figuren så det likevel ut som om kommunen lå svært nær den røde streken (landsverdien).

I noen tilfeller viser tabellen at kommuneverdien er lik landsverdien, mens i folkehelsebarometeret ligger ikke kommunens røde, grønne eller gule symbol på den røde streken. Dette oppstår når det er desimaler som ikke vises i tabellen. I slike tilfeller kan man gå inn i Kommunehelsa statistikkbank og hente ut tall med én desimal.

Symbolene:

Symbolene nedenfor er hentet fra profilen for kommuner. Bydelsprofilene har tilsvarende farger på sine trekant-symboler.

barometer-symbol-rød.
barometer-symbol-rød.

 Rød verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen (eller bydelen) ligger dårligere an enn landet som helhet.

barometer-symbol-gronn.
barometer-symbol-gronn.

 Grønn verdi betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen (eller bydelen) ligger bedre an enn landet som helhet.

barometer-symbol-gul.
barometer-symbol-gul.

 Gul verdi forteller at vi ikke med sikkerhet kan si om kommunen (eller bydelen) ligger dårligere eller bedre an enn forventet/landet.

De røde, grønne og gule symbolene er testet for statistisk signifikans.

barometer-symbol-graa.
barometer-symbol-graa.

 En grå verdi representerer verdien for fylket (for bydelsprofilen står den grå verdien for kommunen). Denne verdien er ikke testet for statistisk signifikans. 

barometer-symbol-uten-farge.
barometer-symbol-uten-farge.

Symboler uten farge er ikke testet for statistisk signifikans fordi det ikke lar seg gjøre med det tallgrunnlaget som foreligger.

Symbol uten farge, men med svart prikk forteller at verdien er signifikant forskjell fra landsverdien, men forskjellen er ikke positivt eller negativt ladet.

Tolkning av røde og grønne symboler i kommuneprofilene

Hvordan bør kommunen tolke røde symboler?

Røde symboler er først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. I Kommunehelsa statistikkbank kan du finne ut hvordan utviklingen har vært over tid og hvordan fenomenet varierer mellom befolkningsgrupper. I tillegg må kommunen tolke statistikken i lys av kunnskap om lokale forhold og utviklingstrekk, samt med informasjon fra de kommunale tjenestene.

Det kan også være en idé å se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene.

Er alt fint dersom kommunen har grønt symbol for en indikator?

Selv om verdien for kommunen er «grønn», og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Fordi landsnivået ikke alltid representerer et ønsket nivå,  kan kommuner som ligger bedre an enn landet og som får «grønn prikk» også ha en folkehelseutfordring.

Hvordan tolker jeg manglende tall for min kommune?

I enkelte kommuner, bydeler og fylker mangler det tall for noen indikatorer. Det kan ha flere årsaker:

  • Personvernhensyn eller lite tallgrunnlag i små kommuner: I mindre kommuner er tallene små og statistikken er derfor generelt mer usikker enn i store kommuner med 10 000-20 000 innbyggere. For at de fleste kommunene skal få statistikk og for å gjøre det lettere å tolke små tall, har vi i mange tilfeller valgt å lage såkalt glidende gjennomsnitt for flere år. 
  • Lav svarprosent: I noen tilfeller er datagrunnlaget basert på selvrapporterte opplysninger, og svarprosenten kan variere. Dette gjelder for eksempel indikatorene overvekt og røyking blant kvinner.

Hvis tall mangler i din kommune, din bydel eller ditt fylke, kan det være en løsning å bruke alternative indikatorer med et større tallgrunnlag, eller se på tall for sammenliknbare kommuner eller fylker.

I Kommunehelsa statistikkbank finner du detaljert beskrivelse av hvordan små tall er behandlet for hvert enkelt statistikktema. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet når du er inne i statistikkbanken.

Mer data i statistikkbanken

Kan vi sammenlikne årets profil med profilen for tidligere år?

Du bør bruke Kommunehelsa statistikkbank for å se på utviklingen over tid, i stedet for å sammenlikne årets profil med profilene fra tidligere år. I noen tilfeller endres definisjoner på indikatorer eller den grafiske framstillingen på side 4 i profilene. Når slike endringer gjøres, vil Kommunehelsa statistikkbank/ Norgeshelsa statistikkbank samtidig bli oppdatert bakover i tid. Dette er grunnen til at det ikke alltid er samsvar mellom profiler fra tidligere år og statistikkbanken. Det gjelder både indikatorlista og tall for den enkelte indikator.

I utgangspunktet skal alle indikatorer (alle emner) i tidligere folkehelseprofiler finnes i Kommunehelsa/ Norgeshelsa statistikkbank. Samtidig blir statistikkbanken oppdatert hvert år. I den forbindelse kan enkelte tidligere indikatorer bli tatt ut av statistikkbanke. Dette vil som regel gjelde dersom det oppstår usikkert om datakvaliteten. Når ny informasjon kommer inn i registrene, vil tall for tidligere år kunne endres, for eksempel kan det være fødsler, dødsfall eller sykdomstilfeller som først blir registrert i registeret i ettertid. Dette kan føre til at tall endres i statistikkbankene våre.

Man må derfor bruke statistikkbankene for sammenlikninger med tidligere år. På side 4 i folkehelseprofilen kan du klikke på indikatornavnet for å komme til statistikkbanken og se utvikling over tid.

Brukerveiledning for folkehelseprofiler for fylker

Slik kan du lese og tolke barometeret på side 4 i fylkesprofilene:

I kolonnene til venstre finner du de ulike indikatorene med verdiene for fylket og landet, og hvilket år tallene gjelder for. 

Aust-Agder-barometer.
Aust-Agder-barometer.

Figuren ovenfor er et utsnitt fra side 4:

  • Den loddrette streken viser verdien for landet som helhet.
  • De vannrette grå søylene viser spennvidden mellom fylkene i landet.
  • Rødt betyr at fylket ligger dårligere an enn landet, grønt at det ligger bedre an.
  • Gul verdi betyr at vi ikke med sikkerhet kan si om fylket ligger bedre eller dårlige an enn landet.
  • En hvit verdi med svart prikk forteller at verdien er signifikant forskjell fra landsverdien, men forskjellen er ikke positivt eller negativt ladet.
  • Symboler uten farge er ikke testet for statistisk signifikans fordi det ikke lar seg gjøre med det tallgrunnlaget som foreligger.

Mer om detaljene i fylkesbarometeret

  • Tallene i kolonnene i midten er de samme tallene som de som ligger til grunn for diagrammet med fargesymbolene.
  • Informasjon om eventuell kjønns- og aldersstandardisering står i kolonnen rett til venstre for diagrammet. Standardisering er merket med en «a» eller «k» bak enheten. Liten «a» står for aldersstandardisert og liten «k» står for kjønnsstandardisert.
  • Hensikten med standardisering er å redusere virkningen av at befolkningen i fylket og landet kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning. Dette gjør det mulig å sammenlikne områder som har ulik befolkningssammensetning.

Se for øvrig under omtalen av kommuneprofilene ovenfor.

Slik kan du bruke diagrammet på side 4

Diagrammet kan for eksempel brukes til å kartlegge hvilke områder som utgjør de største utfordringene for fylket. For å undersøke et emne grundigere, kan du lese mer om statistikken og studere indikatoren i Norgeshelsa statistikkbank. Indikatornavnene i profilen er klikkbare, slik at du kan gå rett til figur i statistikkbanken som viser utviklingen over tid for ditt fylke sammenliknet for landet.

I Norgeshelsa statistikkbank finner du flere indikatorer i tillegg til de i folkehelseprofilen. Her kan du også lage diagrammer og sammenlikne flere fylker. Bruk Norgeshelsa statistikkbank og ikke Kommunehelsa statistikkbank når det gjelder statistikk om fylker. I Norgeshelsa finner du oftere bedre fylkesdata enn i Kommunehelsa statistikkbank.

Hvordan er kvaliteten på statistikken i folkehelseprofilene? 

Redaksjonen for folkehelseprofiler har satt i verk flere tiltak for at statistikken skal være av så høy kvalitet som mulig:

  • Tall som er for små skjules. I slike tilfeller får kommunen ingen verdier på den aktuelle linjen i diagrammet.
  • Det er undersøkt om forskjellen mellom landet og kommunen er et resultat av tilfeldigheter. Forskjellene er testet for såkalt statistisk signifikans. Usikkerhet i kommunens tall angis i et konfidensintervall. Dersom kommunens konfidensintervall ike dekker landsverdien, vurderes det som rimelig (med mer enn 95 prosents sikkerhet) sikkert at forskjellen mellom kommunen og landet er reel og ikke skyldes tilfeldigheter. Det vil si en statistisk signifikant forskjell. Kommunen får da en rød eller grønn verdi for den aktuelle indikatoren. 5 prosent-nivået er et vanlig mål for statistisk signifikans. Dersom det er mer enn 5 prosent sjanse for at forskjellen har oppstått som et resultat av tilfeldigheter, vurderes forskjellen som usikker, det vil si ikke statistisk signifikant. I slike tilfeller er verdien markert med gul farge. Ofte har små kommuner mange gule markeringer fordi tallene er små og derfor mer usikre enn tall for større kommuner.
  • Det er foretatt flere stikkprøver og tallene er sammenliknet med tall fra andre kilder. Dersom det er forskjeller, undersøkes det nærmere om dette skyldes en feil eller har andre årsaker.  
  • Det informeres om kilden for tallene og hvordan de kan tolkes. Bruk av legemidler er for eksempel et indirekte mål - en helseindikator - for "sykdomstrykket". Hvor godt målet er, kan avhenge av flere forhold. Her må kommunen bruke sin lokalkunnskap når tallene skal tolkes. Informasjon om tolkning og datainnsamling fins i Kommunehelsa statistikkbank. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet. Se Kommunehelsa statistikkbank.
  • Det bes om tilbakemeldinger slik at feil kan rettes. Hvis du oppdager feil send e-post til brukerstøtte for Kommunehelsa statistikkbank og folkehelseprofilene

Mer informasjon 

Relaterte saker