Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

Sammendrag

Målet med denne rapporten er å presentere forhold som kan ha betydning for barn og unges helse og miljø. Følgende forhold beskrives: oppvekst og levekår, skader og ulykker, fysiske miljøfaktorer, overvekt og helserelatert atferd.

Barn og unge er hos Statistisk sentralbyrå definert som aldersgruppen under 18 år. I rapporten presenterer vi også noe data for unge voksne opp til 29 år, aldersgruppen som omtales varierer med datakilde og tema. Mer enn én av fem innbyggere er barn og unge under 18 år, totalt 22 prosent av befolkningen. Per 1. januar 2016 var det 1 127 000 barn og unge under 18 år i Norge.

Vi ser at situasjonen for barn og unge i Norge er god sett med et internasjonalt blikk, men vi har likevel utfordringer på flere områder. Spesielt ser vi at mange forhold varierer med foreldres inntekt og utdanning, slik som overvekt, fysisk aktivitet, kosthold, bruk av tobakk og rusmidler. Flere lavinntektsfamilier bor i hus med støyproblemer sammenlignet med familier med høy inntekt (henholdsvis 14 og 9 prosent). Støy og luftforurensning er særlig et problem i større byer.

Internasjonalt har man sett at sosioøkonomisk status også har betydning for skader og ulykker, og det er grunn til å tro at dette også gjelder i Norge selv om vi mangler studier på dette.

På flere områder mangler vi gode og oppdaterte tall, det gjelder blant annet støy, vold og overgrep, helse- og miljøfarlige stoffer og studier på innvandreres miljø og helse (både barn og voksne).

Levekår

I underkant av ni prosent av alle barn under 18 år tilhørte i 2013 en husholdning med vedvarende lavinntekt. Familiens økonomiske situasjon har stor betydning for barns helse og velferd. Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen.

Unge uføre i alderen 18 til 29 år utgjør 1,6 prosent av befolkningen. På ti år har andelen unge uføre økt.

Oppvekst

Sosial støtte fra venner, familie og andre beskytter mot psykiske og fysiske helseplager. De fleste ungdommer på 8. til 10. trinn har minst én fortrolig venn, men nesten én av ti mangler en slik venn.

Mange barn har utrygge perioder i oppveksten. Om lag 10 prosent har opplevd alvorlige konflikter med vold fra foreldre. 3 prosent av barn opplever alkoholmisbruk og 10 prosent opplever alvorlig psykisk sykdom hos foreldre.

Antall barn som får hjelp av barnevernet har stabilisert seg på vel 45 000 per år, men den delen som får hjelp i form av plassering utenfor hjemmet, har økt noe.

Det er estimert at 5 -15 spedbarn får alvorlige risteskader (Shaken Baby Syndrome) hvert år, og at om lag 5 av dem dør av skadene.

Barn som går i barnehage av høy kvalitet, har ofte bedre språk og bedre sosial tilpasning enn de som er hjemme eller i annet barnepasstilbud. Norge ligger etter en rekke andre europeiske land når det gjelder utdanningsnivået til barnehagepersonell.

De fleste elever trives på skolen, men noen sier at de blir mobbet flere ganger i uken, det gjelder 1 av 20.

I gjennomsnitt er det nesten 1 av 4 elever som ikke fullfører videregående skole. Andelen er høyere for elever som har foreldre med lav utdanning sammenliknet med elever som har foreldre med høy utdanning.

Skader og ulykker

Antall ulykkesdødsfall har falt betydelig i perioden etter 1950, men ulykker er fortsatt den viktigste årsaken til dødsfall blant barn og unge i Norge. Om lag 50 barn og unge under 20 år dør årlig av ulykkesskader. Det er omtrent 25 prosent av alle dødsfall i denne aldersgruppen.

Om lag 166 500 barn og unge behandles hvert år for større eller mindre skader hos lege eller i sykehus.

Kosthold og fysisk aktivitet

De aller fleste norske spedbarn får morsmelk i kortere eller lengre tid og det er få som aldri får morsmelk i løpet av det første leveåret.

Mange unge spiser for lite frukt og grønnsaker, og det ser ut til at mange unge også får for lite D-vitamin. Utviklingen når det gjelder tilsatt sukker har gått i riktig retning, men fortsatt er det mange barn og unge får i seg for mye sukkerholdige drikker og godteri.

De fleste seksåringene oppfyller anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig, men kun 50 prosent av 15-åringene gjør det samme. Barn i alle aldre bruker en stor del av dagen til stillesitting.

Overvekt og fedme

Mye tyder på at prosentandelen overvektige barn økte i perioden fra 1970 fram til 2000-tallet. De siste ti årene har den gjennomsnittlige andelen med overvekt og fedme forandret seg lite blant åtteåringer, men det ser ut til å ha vært en økning blant unge. Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for overvekt og fedme hos barn.

Tobakk, alkohol og narkotika

Antall unge som røyker, har falt drastisk de siste årene. Selv om det ser ut til at bruken av snus til en viss grad har overtatt for røyking, kan resultater fra studier av tobakksbruk tyde på at bruken av snus er nedadgående, spesielt blant gutter.

Færre ungdom drikker i forhold til tidligere selv om mange unge fremdeles drikker alkohol og særlig i slutten av tenårene. De unge drikker også sjeldnere sammenlignet med unge i Europa.

I aldersgruppa rundt 15 år har det også vært en nedgang i bruk av hasj og marihuana det siste tiåret.

Foreldrenes sosioøkonomiske status har sammenheng med barn og unges kosthold, fysiske aktivitetsnivå, rus- og tobakksvaner.

Det fysiske miljøet

Tilgang til rent vann har stor betydning for spesielt små barns helse. Norge har høy kvalitet på drikkevannet sammenliknet med mange andre land, men fortsatt er det 11 prosent av befolkningen som får vann fra egen brønn eller små vannverk uten jevnlig kvalitetskontroll.

I flere norske byer er luftforurensningen på et nivå som kan gi helseeffekter. Særlig barn og unge med astma er følsomme. Luftforurensning kan også ha uønskede effekter hos barn med diabetes og fedme.

Andelen barn og unge som er utsatt for helseskadelig støy ved boligen er redusert, men støy er sosialt skjevfordelt. Støy har betydning for både helse, trivsel og læring. I Oslo er det et betydelig antall skoler og barnehager som har støy over anbefalt grense. Veitrafikk og skinnegående trafikk er de viktigste støykildene.

De siste ti årene har det vært en nedgang i bruken av hormonforstyrrende og allergifremkallende stoffer, og det samme gjelder stoffer som kan gi reproduksjonsskader og/eller skader på arvestoffet. Dette vil være gunstig for barn og unge, fordi risikoen for helseskader er størst under vekst og utvikling. På den annen side har det vært liten endring i bruken av miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning.