Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

2.3. Sosial støtte

Sosial støtte beskytter mot helseplager. De fleste unge har en fortrolig venn, men andelen er lavere i familier med dårlig råd. Enslige foreldre har færre å spørre om hjelp og råd. Denne artikkelen inngår i rapporten om barns miljø og helse fra Folkehelseinstituttet.

Hovedpunkt:

  • Sosial støtte bygges på mange arenaer og beskytter mot psykiske og fysiske helseplager.
  • De fleste unge har en fortrolig venn.
  • Nesten én av ti unge mangler en venn som de føler at de kan stole helt på. Andelen er høyere blant ungdommer fra familier med dårlig råd.
  • Over 60 prosent av alle foreldre oppgir at de har noen de kan spørre om råd eller hjelp.
  • Enslige forsørgere har generelt noe mindre tilgang på råd og hjelp enn andre foreldre.
  • Forebyggende tiltak som er rettet mot å bedre oppvekstvilkårene til ungdom flest og legge forholdene til rette for integrering av innvandrere vil være viktige forebyggende tiltak.

Det å ha et velfungerende nettverk av personer man kan spørre om råd og hjelp, gir et godt utgangspunkt for å håndtere utfordringer i livet (Bø, 2007; Sandnes, 2013). Sosiale nettverk er viktige fordi de representerer en kilde til hjelp og støtte fra andre. Sosial isolasjon og marginalisering dreier seg blant annet om det å falle utenfor sosiale nettverk (Berkman, 2000).

Sosial støtte fra venner beskytter mot psykiske og fysiske helseplager blant barn og ungdom (Hirsch, 1992; Myklestad, 2012; Ystgaard, 1997).

Hvordan defineres sosial støtte og sosiale nettverk?

Sosiale nettverk handler om kontakten hver enkelt person har med andre mennesker. Den kontakten vi har med andre betyr at vi via disse indirekte har kontakt med enda flere.

Kontakten mellom to personer kan beskrives ut fra hvor ofte en har kontakt, hva slags kontakt det er snakk om, varighet og grad av gjensidighet.

Et helt nettverk av kontakter kan blant annet beskrives ut fra hvor mange som inngår, og tetthet (i hvilken grad de som inngår faktisk står i kontakt med hverandre).

Familier kan beskrives ut fra hvordan familiemedlemmene inngår i sosiale nettverk.

Sosial støtte kan defineres som den prosessen som finner sted når andre yter hjelp (Feldman, 2000). Det finnes mange måter å dele inn i ulike former for sosial støtte. En klassisk inndeling stammer fra House (1981) som skiller mellom emosjonell støtte, instrumentell støtte, informasjons-støtte og vurderings-støtte (House, 1981).

Resultater fra undersøkelser i Norge

Sosiale nettverk bygges på mange arenaer, blant annet i barnehage, skole, arbeid, nabolag og organisasjoner. Foreldrenes grad av sosial kontakt kan påvirke barnas sosiale kontakt utenfor hjemmet (Fløtten, 2009).

Nedenfor presenterer vi noen norske tall på sosial støtte for foreldre og barn. Vi skal se på aspekter av barns sosiale nettverk som kan ha betydning for deres tilgang på sosial støtte, nærmere bestemt barnas vennerelasjoner og foreldres grad av kontakt med andre gjennom medlemskap i organisasjoner. Vi skal også se på deres tilgang til hjelp.

Venner

Den nasjonale Ungdata-rapporten som er basert på et hundretalls lokale ungdomsundersøkelser (NOVA, 2015), viser at:

  • De fleste ungdommer på 8.–10. trinn har minst én fortrolig venn.
  • Nesten én av ti oppgir imidlertid at de mangler en venn som de føler at de kan stole helt på.
  • Ungdommer fra familier med dårlig råd oftere enn andre mangler fortrolige venner.

Foreldres medlemskap i organisasjoner

Tall fra SSBs levekårsundersøkelse viser at mange foreldre i Norge er medlemmer av én eller flere organisasjoner (SSB, 2015). Det er mest vanlig å være medlem av en fagforening eller et idrettslag (se figur 4).

Kun 19 prosent av foreldre til barn i alderen 0–6 år og 13 prosent av foreldre til barn i alderen 7–19 år er ikke medlem av noen organisasjon (SSB, 2015). Disse tallene har vært ganske stabile siden 2011.

Om lag halvparten av alle foreldre oppgir at de ikke er aktive medlemmer i noen organisasjon. 

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 4. Andelen forsørgere som er medlemmer i en eller flere organisasjoner. Kilde: SSB.

Foreldres tilgang til hjelp

En annen måte å se på foreldrenes sosiale nettverk er hvorvidt de opplever å ha tilgang til praktisk hjelp.

Figur 5 gir en oversikt over andelen foreldre som svarer at de har noen de kan spørre om råd eller hjelp. Tallene er hentet fra SSBs levekårsundersøkelse (SSB, 2015)og viser at over 60 prosent av alle foreldre oppgir at de har noen de kan spørre om råd eller hjelp på ulike områder, se figur 5.

Enslige forsørgere har generelt noe mindre tilgang på råd og hjelp sammenlignet med foreldre som er gift eller samboende.

Oversikten i figur 5 hadde i vår sammenheng vært enda mer relevant og interessant hvis en hadde hatt med spørsmål som handlet om for eksempel hjelp til pass av barn eller råd om hva en kan gjøre når barna opplever problemer.  

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 5. Foreldrenes tilgang på hjelp. Kilde: SSB.

Referanser

Berkman, LF and Glass, T. Social integration, social networks, social support, and health. I: LF Berkman and I Kawachi (red.). Social epidemiology Oxford, England: Oxford University Press; 2000, 137-73.

Bø, I and Schiefloe, M. Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Oslo: Universitetsforlaget; 2007.

Feldman, PJ. and Cohen, S. Social support. I Kazdin, A. (red.), Encyclopedia of psychology, Vol. 7 (s. 373-376). New York: Oxford University Press;2000.

Fløtten, T and Kavli, HC. Barnefattigdom og sosial deltakelse i Fløtten, Tone (red.): Barnefattigdom. Oslo: Gyldendal akademiske forlag; 2009.

Hirsch, B and DuBois, D. The relation of peer social support and psychological symptomatology during the transition to junior high school: A two-year longitudinal analysis. American Journal of Community Psychology 1992; 20(3): 333-47. Tilgjengelig fra: http://dx.doi.org/10.1007/BF00937913

House, JS. Work stress and social support. Reading, Mass: Addison-Wesley; 1981.

Myklestad, I, Roysamb, E and Tambs, K. Risk and protective factors for psychological distress among adolescents: a family study in the Nord-Trondelag Health Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 2012; 47(5): 771-82.

NOVA. Ungdata. Nasjonale resultater 2014. NOVA Rapport 7/15. Oslo: NOVA: 2015. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2014

Sandnes, T. Ungdoms levekår. Oslo: Statistisk Sentralbyrå; 2013. Tilgjengelig fra:http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/117607?_ts=13f13996378

SSB; Statistisk sentralbyrå. Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk. [hentet 30/10/2015]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar/2014-12-04

SSB; Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken. [hentet 10.12.2015]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken

Ystgaard, M. Life stress, social support and psychological distress in late adolescence. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 1997; 32(5): 277-83. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9257518