Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

2.4. Foreldrekonflikt, vold og barnevern

Vi har begrenset med kunnskap om hvor mange barn i Norge som opplever psykisk og fysisk mishandling og overgrep. En spørreundersøkelse viser at 1 av 20 voksne hadde opplevd alvorlig fysisk vold i oppveksten. Artikkelen er en del av Folkehelseinstituttets rapport Barn, miljø og helse.

Hovedpunkt:

  • Barn som har blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen, har større risiko for tilknytningsproblemer, lærevansker og psykiske og fysiske helseproblemer.
  • Vi har begrenset med data om hvor ofte fysisk og psykisk mishandling av barn forekommer i Norge.
  • En spørreundersøkelse hos voksne viser at om lag 30 prosent hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold fra foreldrene før de fylte 18 år. Om lag fem prosent hadde opplevd alvorlig fysisk vold.
  • Internasjonalt opplyser 1 av 4 voksne at de har opplevd fysisk mishandling som barn. 1 av 5 kvinner og 1 av 13 menn opplyser at de har opplevd seksuelle overgrep i oppveksten.

Konflikt mellom foreldre

En av de vanligste belastningene barn utsettes for er samlivsbrudd hos foreldrene (cirka 40 prosent)(SSB, 2015). Det er imidlertid vist at foreldrekonflikter i familien har større betydning for barnets psykiske helse og utvikling enn samlivsbrudd i seg selv har (Kelly, 2000).

I en rapport fra SSB i 2015 om samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg, rapporterte en tredjedel av foreldrene å ha et konfliktfylt foreldreforhold. De med høyere utdanning rapporterte sjeldnere om et konfliktfylt forhold til den andre forelderen og de var oftere fornøyde med samværets omfang enn grunnskoleutdannede foreldre og foreldre med en videregående utdanning (SSB, 2015).

De fleste barn opplever foreldrekonflikter i løpet av oppveksten.

Det er først og fremst de alvorlige konfliktene som er forbundet med redusert psykisk helse eller skjevutvikling hos barn. Alvorlige foreldrekonflikter kjennetegnes ved at de er personorienterte, kroniske, fiendtlige og fastlåste (FHI, 2015).

Hvor mange barn opplever alvorlige konflikter mellom foreldre?

Tall fra to befolkningsundersøkelser viser at (NKVTS, 2014; NOVA, 2007):

  • om lag 10 prosent av befolkningen har sett eller hørt foreldre eller foresatte bruke vold mot hverandre i barndommen.

Vi mangler forekomsttall på hvor mange som opplever alvorlige konflikter som ikke ender i vold.

Konflikter i familier med samlivsbrudd

Det finnes noen studier av alvorlige konflikter blant foreldre som går fra hverandre. Om lag ett av fire par ble definert som høykonfliktpar i en studie av foreldre som møtte til obligatorisk mekling i forbindelse med samlivsbrudd (Gulbrandsen, 2013).

I en undersøkelse av Thuen (Thuen, 2004) ble et utvalg bidragspliktige foreldre spurt om konflikter med den andre forelderen når det gjaldt barna. Resultatene viste at 58 prosent hadde hatt store konflikter i perioder etter bruddet, og 15 prosent svarte at de fortsatt hadde konflikter i stor eller nokså stor grad på måletidspunktet (gjennomsnittlig 6 år etter bruddet).

Konflikter i familier der foreldre bor sammen

Vi mangler nyere tall på andelen barn som bor i hjem der de voksne er i konflikt, men tall fra 2012 tyder på at andelen barn som lever med konflikter er lavere i familier der foreldrene bor sammen. Tall fra Helse- og levekårsundersøkelsen i 2012 viser at om lag fem prosent av barn mellom 6 og 15 år bor i husholdninger der foreldrene har problemer i parforholdet. Hos Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporteres dette som andel barn som bor i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre (SSB, 2015).

Tallene for 2015 er lavere enn for 2005, men for undergruppen jenter i alderen 13-15 år økte andelen fra 7 prosent i 2005 til 9 prosent i 2012. Figur 6 viser andelen jenter og gutter i ulike aldersgrupper som bor i husholdninger der det er konflikter i det voksne parforholdet. 

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 6. Andel barn i alderen 6-15 år (gjennomsnitt) som bor i husholdninger der det er konflikter i det voksne parforholdet. Kilde: SSB

Psykiske lidelser og alkoholmisbruk hos foreldre

Foreldres psykiske lidelser eller alkoholmisbruk kan oppleves som vondt og belastende for barn. Når det gjelder risikoen for at disse barna skal oppleve alvorlige negative hendelser, som at de selv utvikler psykiske lidelser, blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller at de dør tidlig, ser det jevnt over ut til å være om lag en dobling i risiko, sammenlignet med andre barn. Hvor stor risikoen er, avhenger likevel av en rekke faktorer, for eksempel hvor alvorlig lidelse forelderen har (FHI, 2011).

Hvor mange barn gjelder det?

Folkehelseinstituttet har anslått at 37 prosent av alle barn i Norge under 18 år har én eller to foreldre med en diagnostiserbar psykisk lidelse og åtte prosent har minst en forelder som misbruker alkohol (FHI, 2011).
For flertallet av disse barna har foreldrene forholdsvis milde lidelser som ikke går ut over barna, som for eksempel fobier, forbigående depresjoner eller mild sosial angst. 23 prosent har foreldre med en psykisk lidelse som kan gå utover daglig fungering (FHI, 2011).
Teller vi kun klart alvorlige lidelser, rammes 115 000 barn (10 prosent) av foreldres psykiske lidelser og 30 000 (3 prosent) av foreldres alkoholmisbruk, totalt 135 000 barn (12 prosent)(FHI, 2011).

Fysisk og psykisk vold

Når et barn blir utsatt for fysisk eller psykisk vold, kan det gi svært alvorlige og langvarige konsekvenser. Foruten frykten og de fysiske skadene barna kan oppleve i konkrete voldssituasjoner, kan voldsutsatte barn få vedvarende helseplager (Braarud, 2011; Glad, 2010; NKVTS, 2010).

Barn som har blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen har større risiko for å få tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, kroppslige helseproblemer, endrede fysiologiske reaksjoner, aggresjonsproblemer og angst (Braarud, 2011; El-Sheikh, 2006; El-Sheikh, 2006; FHI, 2015; Glad, 2010; NKVTS, 2010).

Hvor mange barn opplever vold?

I Norge mangler vi systematiske tall på hvor mange barn som blir utsatt for vold. Vi kan derfor ikke vite sikkert hvor mange dette rammer og om forekomsten endrer seg over tid.

Fysisk vold

Det er gjennomført bare noen få studier om forekomsten av vold og overgrep i Norge. I en landsomfattende tverrsnittsundersøkelse blant cirka 4500 voksne menn og kvinner, ble det spurt om de hadde opplevd fysisk eller psykisk vold fra foreldre i oppveksten, før 18 års alder. Studien er basert på selvrapportering av vold og overgrep, og er derfor påvirket av hva deltakerne husker og er villige til å rapportere (NKVTS, 2014). Resultatene viser at om lag 30 prosent hadde opplevd mindre alvorlig fysisk vold, se tabell 1. Alvorlig fysisk vold innebærer i denne undersøkelsen at barnet enten er blitt banket opp, sparket, slått med knyttneve, eller blitt angrepet fysisk på andre måter.
Nesten alle (9 av 10) som opplevde alvorlig vold fra foresatte ble utsatt for dette gjentatte ganger (NKVTS, 2014).

Tabell 1. Forekomst av vold fra foreldre, fordelt på type vold og kjønn. Voksne kvinner og menn er spurt om vold de ble utsatt for før fylte 18 år. Kilde: NKVTS, Thoresen & Hjemdal 2014.
 

Mindre alvorlig fysisk vold (%)

Alvorlig fysisk vold (%)

Psykisk vold (%)

Snitt (begge kjønn)

30.2

5

13.4

Jenter

27.7

4.9

15.4

Gutter

33

5.1

11.2

I 2015 utga NKVTS en rapport om vold og voldtekt i oppveksten basert på svar fra 2062 ungdom i alderen 16-17 år. I denne ungdomsundersøkelsen svarte ti prosent at de hadde vært utsatt for noen form for fysisk vold, syv prosent rapporterte om psykologisk vold og ni prosent rapporterte om omsorgssvikt. Alvorlig fysisk vold ble rapportert av to prosent av ungdommene. Svarprosenten var 62 prosent (NKVTS, 2015).

Disse tallene er betydelig lavere enn tallene fra Thoresen og Hjemdal (NKVTS, 2014) og andre sammenlignbare studier fra Norden og Europa (Annerback, 2010; NOVA, 2007). Dette kan skyldes at ungdommene i motsetning til de voksne ble informert om at de ville bli kontaktet for videre oppfølging og hjelp dersom det kom frem at de for tiden ble utsatt for vold. Det kan også hende at voldutsatte 16-17 åringer i mindre grad deltar i slike undersøkelser enn voksne som har etablert seg for seg selv (NKVTS, 2015).

Spedbarn: Det er estimert at det hvert år er 5 -15 spedbarn i Norge som blir alvorlig skadet av å bli ristet (Shaken Baby Syndrome), og at om lag 5 av dem dør av slike skader. Tallene bygger på erfaringer fra norsk helsevesen og internasjonale omregninger (Keenan, 2003; Vista Analyse, 2012).

Psykisk vold og seksuelle overgrep

De om lag 4500 som deltok i undersøkelsen til Thoresen og Hjemdal ble også spurt om psykisk vold og seksuelle overgrep:

  • 13 prosent ble utsatt for psykisk vold fra foreldrene før de fylte 18 år. Psykisk vold defineres her som at man gjentatte ganger blir gjort narr av, ydmyket, ignorert eller fortalt at man ikke får til noen ting. Flere jenter enn gutter har opplevd psykisk vold fra foreldrene sine. Psykisk vold kan gi like store konsekvenser for barnets psykiske helse som fysisk vold (NKVTS, 2014).
  • 15 prosent oppga at de hadde vært utsatt for en eller flere former for seksuelle overgrep før fylte 18 år (NKVTS, 2014). Jenter var langt oftere utsatt enn gutter. Gjennomsnittsalder ved voldtekter som skjedde før 18 år var 14 år, og 14 prosent av de som ble utsatt for voldtekt, opplevde dette før de fylte 10 år. En av fire hadde aldri fortalt det til noen (NKVTS, 2014).

Hjelpe- og omsorgstiltak gjennom barnevernet

Barnevernets hovedoppgave er å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Dette innebærer å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet gir hjelp til barn og unge inntil de fyller 23 år, men etter fylte 18 år gis hjelpen som frivillige tiltak. Barnevernets oppgave er regulert i lov om barneverntjenester.

Antall barn som mottar hjelp og tiltak gjennom barnevernet (SSB, 2015):

  • I 2014 fikk 46 058 barn et eller flere barnevernstiltak. Dette tilsvarer vel 4 prosent av barn i alderen 0-17 år i Norge.
  • Over tid har stadig flere barn fått hjelp fra barnevernet, men antallet har stabilisert seg de siste årene.

Som figur 7 viser, mottar de fleste barn som får hjelp av barnevernet ulike former for hjelpetiltak, som besøkshjem, støttekontakt eller barnehageplass. Det har imidlertid vært en økning i antallet barn med omsorgstiltak. Det betyr at barnet plasseres utenfor hjemmet, de fleste i fosterhjem.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 7. Antall barn 0-17 år med barnevernstiltak. Kilde: SSB

Den vanligste begrunnelsen for meldinger til barnevernet (og for tiltak) er manglende foreldreferdigheter. Andre vanlige grunner er rusmisbruk i familien, vold i hjemmet, høy grad av konflikt og foreldrenes psykiske problemer, se figur 8.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 8. Innhold i meldinger til barnevernet i 2014 for barn mellom 0 og 17 år. Kilde: SSB.

Referanser

Annerback, EM, Wingren, G, Svedin, CG and Gustafsson, PA. Prevalence and characteristics of child physical abuse in Sweden - findings from a population-based youth survey. Acta Paediatr 2010; 99(8): 1229-36. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20219025

Braarud, CH and Nordanger, DØ. Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2011; 48(10): 968-72. http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=154970&a=2

El-Sheikh, M, Buckhalt, JA, Mize, J and Acebo, C. Marital conflict and disruption of children's sleep. Child Dev 2006; 77(1): 31-43. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16460523

El-Sheikh, M and Whitson, SA. Longitudinal relations between marital conflict and child adjustment: vagal regulation as a protective factor. J Fam Psychol 2006; 20(1): 30-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16569087

FHI: FA Torvik and K Rognmo. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk; omfang og konsekvenser. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2011, rapport: 4/2011.

FHI: MS Helland and I Borren. Foreldrekonflikt; identifisering av konfliktnivåer, sentrale kjennetegn og risikofaktorer hos høykonfliktpar. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2015, rapport: 3/2015.

Glad, KA, Øverlien, C and Dyb, G. Forebygging av fysiske og seksuelle overgrep mot barn: En kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2010. Tilgjengelig fra: http://www.nkvts.no

Gulbrandsen, W and Tjersland, OA. Hvordan virker obligatorisk foreldremekling ved store konflikter? Tidsskrift for velferdsforskning 2013; 16(1): 17-30.

Keenan, HT, Runyan, DK, Marshall, SW, Nocera, MA, Merten, DF et al. A population-based study of inflicted traumatic brain injury in young children. JAMA 2003; 290(5): 621-6. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12902365

Kelly, JB. Children's adjustment in conflicted marriage and divorce: a decade review of research. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2000; 39(8): 963-73. Tilgjengelig fra: http://ac.els-cdn.com/S0890856709662948/1-s2.0-S0890856709662948-main.pdf?_tid=deb70142-e216-11e5-8ea2-00000aacb361&acdnat=1457102535_ca106db70963d21d6895a04b6f38a661

NKVTS: C Øverlien. Barn som opplever vold i hjemmet – kunnskapsstatus. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2010.

NKVTS: S Thoresen and OK Hjemdal. Vold og voldtekt i Norge: en nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2014, rapport: 1/2014. Tilgjengelig fra: http://www.nkvts.no

NKVTS: M Myhre, S Thoresen and OK Hjemdal. Vold og voldtekt i oppveksten. En nasjonal intervjuundersøkelse av 16- og 17-åringer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress; 2015. Tilgjengelig fra: http://www.nkvts.no

NOVA: S Mossige and K Stefansen. Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: Norsk institutt for forskning på oppvekst, aldring og velferd; 2007, rapport: 20/2007.

SSB; Statistisk Sentralbyrå. Boforhold, levekårsundersøkelsen 2012. [hentet 03.11.2015]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bo/hvert-3-aar/2013-02-05#content

SSB: K Aarskaug Wiik, RH Kitterød, J Lyngstad and H Lidén. Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2015, rapport: 1/2015.

SSB; Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken. [hentet 10.12.2015]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken

Thuen, F. Livet som deltidsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget; 2004.

Vista Analyse: I Rasmussen, S Strøm, S Sverdrup and H Vennemo. Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Oslo: Vista Analyse: Justisdepartementet; 2012, rapport: 41/2012.