Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

2.2. Mange unge på uføretrygd

Unge uføre (18-29 år) utgjør 1,6 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng siden desember 2014. De fleste unge uføretrygdede er menn. Artikkelen inngår i en rapport om barn, miljø og helse fra Folkehelseinstituttet.

Hovedpunkt:

  • Cirka 13 000 unge voksne i alderen 18-29 år får uføretrygd. De fleste er menn.
  • Andelen unge uføre har økt de siste ti årene.

Unge voksne med alvorlig helsesvikt kan få en sikker og stabil inntekt gjennom uføretrygden. På den annen side kan varig uføretrygd medføre at man går glipp av de potensielle helsebringende faktorene som fast arbeid gir (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2009). Å sikre at flest mulig har et arbeid å gå til, er derfor viktig for folkehelsa (FHI, 2014).

Mottakere av uføretrygd

Per 31. desember 2015 var det registrert 314 800 mottakere av uføretrygd. Disse utgjorde 9,4 prosent av befolkningen (18-67 år). Det er samme andel som ved utgangen av september 2014 og sammenlignet med desember 2014.

  • Om lag 13 000 uføretrygdede er personer under 30 år (NAV, 2016).

Unge uføre (18-29 år) utgjør 1,6 prosent av befolkningen. Det er en økning på 0,2 prosentpoeng siden desember 2014. De fleste unge uføretrygdede er menn (NAV, 2016).

Årsaker til uføretrygd

De medisinske årsakene til arbeidsuførhet varierer mellom aldersgruppene:

  • For 18-19-åringene er de hyppigste årsakene psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom.
  • I aldersgruppen 20-24 år var psykisk utviklingshemming den hyppigste årsaken til uførhet fram til 1998, men i denne aldersgruppen har psykiske lidelser blitt en mer vanlig årsak de siste årene.
  • I aldersgruppen 25-29 år har de fleste som får uføretrygd alvorlige psykiske lidelser, som utviklingsforstyrrelser, atferds- og personlighetsforstyrrelser.

Utvikling i antall uføretrygdede over tid

I de 25 årene fra 1977 til 2012 økte andelen uføretrygdede blant 18-19-åringer. Dette skyldes trolig en kombinasjon av lavere spedbarnsdødelighet, samt framveksten av bedre velferdsordninger. Andre faktorer er bedre og mer presis diagnostikk som kan ha ført til at flere fikk kartlagt og avdekket behov for uføretrygd (Brage, 2015). Brage og Thune konkluderer med at økningen i antallet uføre 18-19-åringer skyldes endringer både når det gjelder diagnosesetting, helsetilstand og krav i arbeidsmarkedet.

I perioden 2011-2012 og 2014-2015 var det flere 18-19-åringer enn 20-29-åringer som mottok uføretrygd. Ifølge NAV forklarer dette mye av veksten i totalt antall unge uføremottakere i befolkningen de siste årene (NAV, 2016). På ti år har det blitt 5700 flere uføre 18-19-åringer, en økning på 0,5 prosent av befolkningen (NAV, 2016).

Ikke bare blant 18-19-åringer, men også i aldersgruppen 20-29 år har andelen uføretrygdede økt. Årsakene er mer uklare (Brage, 2015), men en viktig forklaring er trolig at endringer i arbeidslivet gjør det vanskeligere for unge med psykiske sykdommer å få og beholde en jobb (Berg, 2009; Brage, 2008).

Variasjon i uføretrygd mellom fylker

For hele befolkningen samlet er det flest uføre i Østfold, Hedmark, Aust-Agder, Telemark og Nordland. Det er flest unge uføre (18-29 år) i Hordaland, Rogaland, Østfold og Akershus. Alderssammensetning, tilgang på egnet arbeid, lokale variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og kompetanse kan være noe av årsakene til at andelen uføretrygdede varierer geografisk. Et mer fleksibelt arbeidsmarked i hovedstadsregionen er sannsynligvis med på å trekke uføreandelen ned der (NAV, 2016).

Referanser

Arbeids- og inkluderingsdepartementet and Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 – 2012. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet; 2009.

Berg, H and Thorbjørnsrud, T. Hvorfor blir det flere unge uføre? Søkelys på arbeidslivet 2009; 26(3): 389-99.

Brage, S and Thune, O. Medisinske årsaker til uføreytelser blant unge 1977-2006. Arbeid og velferd 2008;(3): 28-36.

Brage, S and Thune, O. Ung uførhet og psykisk sykdom. Arbeid og velferd 2015;(1): 37-49.

FHI. Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Main_6157&Main_6157=7239:0:25,8904

NAV; NAV. Utviklingen i uføretrygd per 31. desember 2015. [hentet 4/4/2016].