Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

5.2. Luftforurensning

Tiltak mot luftforurensning spesielt i de største byene, vil komme barn og unge til gode. Barn med astma er særlig følsomme for høye nivåer av luftforurensning. Også personer med diabetes og fedme er utsatt.

Hovedpunkt:

  • Gjennomsnittsnivået av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv i flere norske byer er på et nivå som kan gi helseeffekter hos barn og unge.
  • Barn og unge med astma er spesielt følsomme for luftforurensning.
  • Luftforurensning kan også ha uønskede effekter hos barn og voksne med diabetes og fedme.
  • Det er planlagt intensiverte tiltak mot svevestøv fra veitrafikk, utslipp fra biler og ovner. Dette forventes å redusere nivåene og vil komme barn og unge til gode.

Luftforurensning består av en rekke forskjellige stoffer, avhengig av hvilke kilder som bidrar til forurensningen (FHI, 2013). I dette kapitlet omtaler vi svevestøv og nitrogendioksid (NO2). Disse blir ansett for å være de viktigste luftforurensningskomponenter som fører til plager, sykdom og død i vår del av verden.

Helserisiko

Det er grunn til å tro at barn og unge eksponeres annerledes for luftforurensninger enn gjennomsnittet av befolkningen. Barnehagebarn, og til en viss grad skolebarn, oppholder seg mer utendørs enn voksne. De oppholder seg også nærmere bakken, noe som øker eksponeringsrisikoen fra eksos.

Luftforurensning utendørs kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene, slik som ved astma. Hjerte- og karsystemet kan også påvirkes, men det er mindre aktuelt for barn (WHO, 2000; WHO, 2006). Helseeffektene synes å inntre ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt (FHI, 2013).

  • Kortvarig opphold (timer eller døgn) i forurenset luft medfører forverring av eksisterende lungesykdommer, som hyppigere og mer alvorlige anfall hos astmatikere.
  • Det er holdepunkter for at astmatiske barn er mer utsatt for å få kronisk obstruktive lungesykdommer (KOLS) som voksne. Eksponering for høy luftforurensning hos disse barna vil muligens kunne øke risikoen for dette.
  • Langvarig eksponering (måneder-år) for luftforurensning synes også å kunne bidra direkte til utvikling av sykdom. For slik langvarig eksponering er også risikoen for sykdom og død høyere enn for kortvarig eksponering.

Helseeffektene er godt dokumentert når det gjelder svevestøv og NO2:

  • Svevestøv: Svevestøvpartiklene varierer i størrelse, fra de minste ultrafine partikler (PM0,1) til de større PM2,5 og PM10. Helseeffekter er godt dokumentert for PM10- og PM2,5-fraksjonene.Også andre fraksjoner er forbundet med helseeffekter. Dette gjelder særlig grovfraksjonen (PM2,5-10), svarte karbonpartikler («black carbon») og ultrafine partikler.
  • Det er mindre avklart hvilke forurensningskilder som bidrar mest til de observerte helseeffektene. Studier indikerer at både forurensning fra trafikk (NO2, eksospartikler, veistøv) og vedfyring er viktige forurensningskilder.

Mange luftforurensningskomponenter utløser de samme helseeffektene, og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke forskjellige komponenter samtidig, vil helseeffektene som observeres være et resultat av den samlede eksponeringen for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter observeres ved lavere nivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier hvor det ofte bare benyttes én enkelt komponent. Det er imidlertid lite kunnskap om interaksjonene og mekanismene for dette samvirket, spesielt ved lave konsentrasjoner.

Regelverk for luftforurensning

Vi har forskjellige verdier som beskriver luftforurensningsnivåene i Norge.

  • For luftkvalitetskriterier, som er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, er det kun tatt hensyn til uønskede helseeffekter. Kriteriene er fastlagt slik at mesteparten av befolkningen, inkludert barn, er beskyttet mot skadelige effekter hvis de overholdes.
  • Grenseverdier er forankret i forurensningsforskriften. I tillegg til helse er det for disse tatt økonomiske og praktiske hensyn ved fastsettelsen. Grenseverdiene er nylig revidert og er blitt lavere for PM10 og PM2,5.

Status og utvikling over tid for svevestøv og nitrogendioksid i Norge

Det finnes per i dag ikke grunnlag for å beregne barn og unges eksponering for luftforurensning.

Vi har imidlertid målinger når det gjelder forurensningsnivået for svevestøv (PM10, PM2,5) og NO2 i de mest forurensede byene i Norge, se henholdsvis figur 33 og 34. De svarte linjene i figurene viser forskriftsfestede grenseverdier og luftkvalitetskriteriene.

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

Figur 33 A) Årsmiddel av PM10 i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden fra 2003 til 2012. Kilde: Miljødirektoratet

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

Figur 33 B) Årsmiddel av PM2,5 i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden 2003 til 2012. Kilde: Miljødirektoratet.

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

Figur 34 A) Årsmiddel av NO2 i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden fra 2003 til 2011. Kilde: Miljødirektoratet.

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

Figur 34 B) Maksimal timesmiddel av NO2 i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden 2004 til 2012. Timesmiddel er gjennomsnittlig konsentrasjon målt per time. Kilde: Miljødirektoratet.

Svevestøv

  • Veitrafikk bidrar vanligvis mest til høye svevestøvnivåer, da spesielt i trafikkerte områder.
  • Vedfyring kan imidlertid også i enkelte perioder føre til høye nivåer, og utslipp fra industri kan bidra med metallholdig svevestøv (FHI, 2013).

Årlige gjennomsnittsnivåer av PM10-svevestøv i flere norske byer og tettsteder ligger lavere enn grenseverdiene. Det har tidligere vært overskridelser av døgn-grenseverdien for PM10-svevestøv i flere norske byer, men i de siste årene er det bare Trondheim som har hatt overskridelser.

Overskridelser av luftkvalitetskriteriene skjer imidlertid i flere norske byer (figur 35). Det vil si at luftforurensningen er på et nivå som kan gi helseeffekter (se ovenfor). Barn og unge er blant gruppene som er mest følsomme.

 

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

 Figur 35. Antall døgn med overskridelser av luftkvalitetskriteriene for PM10 (30 µg/m³) (øverst) og PM2,5 (15 µg/m³) (nederst) i norske byer 2006–2012. Kilde: Miljødirektoratet.

Svevestøvnivåene forventes å gå ned i årene framover (figur 36). Dette skyldes innføring av tiltak som økte krav til utslipp fra kjøretøy, piggdekkgebyr, økt støvbinding og rengjøring av veiene (Miljødirektoratet, 2014).

Nitrogendioksid

Hovedkilden til NO2 er veitrafikk, og det er spesielt dieselbiler som har høye utslipp. Nivåene av NO2 i uteluft varierer betydelig i løpet av dagen, for forskjellige årstider og på ulike steder (FHI, 2013).

Gjennomsnittsnivået av NO2 i norske byer, spesielt Oslo og Bergen, er på et nivå som kan gi helseeffekter hos barn og unge. Dette gjelder både gjennomsnittet per år (figur 34A) og maksimumskonsentrasjonen per time (timesmiddel er gjennomsnittlig konsentrasjon målt per time, figur 34B).

Forskjeller i befolkningen

Utsatte grupper

  • Barn er følsomme for helseeffekter av luftforurensning fordi forurensningen kan påvirke utviklingen av luftveisorganene.
  • Barn og unge med astma er spesielt følsomme.
  • Personer med diabetes og fedme (inkludert barn) ser også ut til å være utsatt for uønskede effekter av luftforurensning.

Geografiske forskjeller

Nivåer av svevestøv og NO2 er generelt høyere i bystrøk enn på landsbygda. I byer og tettsteder er det store variasjoner avhengig av trafikk og andre utslipp.

Internasjonale forskjeller

Globalt sett blir luftforurensning (ute og inne) ansett som den viktigste miljøfaktoren for helse. WHO har foretatt beregninger som viser at 3,7 millioner dødsfall er tilskrevet utendørs luftforurensning i 2012, av dette er om lag 0,5 millioner av dødsfallene tilskrevet Europa (WHO, 2014). Det finnes ikke tilsvarende tall for barn og unge.

I Norge er luftforurensningsnivåene i de største byene på samme nivå som i andre skandinaviske land, men lavere enn i de fleste større byer ellers i Europa (Eeftens, 2012).

Forebyggende tiltak mot luftforurensning

Reduksjon av svevestøv og nitrogendioksid i utelufta innebærer videreføring av tiltak mot biltrafikk, og for svevestøv også mot vedfyring og utslipp fra industri.

Kilde: Miljødirektoratet
Kilde: Miljødirektoratet

Figur 36. Prognose for PM10 -konsentrasjoner med og uten lønnsomme tiltak fram til år 2024. Referansebanen angir utvikling uten ytterligere tiltak. Kilde: Miljødirektoratet.

De nye grenseverdiene, samt bruken av helsebaserte nasjonale mål og luftkvalitetskriterier i plansammenheng (som kommuneplaner) antas å bidra til redusert eksponering og dermed mindre helseeffekter av luftforurensninger hos barn og unge (FHI, 2013; Klima- og miljødepartementet, 2004; Miljødirektoratet, 2014).

Det er planlagt intensiverte tiltak mot luftforurensning av svevestøv fra vei, og utslipp fra biler og nye ovner (Miljødirektoratet, 2014). Dette forventes å redusere nivåene (figur 36), noe som vil komme barn og unge til gode.

Referanser

Eeftens, M, Tsay, M-Y, Ampe, C, Anwander, B, Beelen, R et al. Spatial variation of PM2.5, PM10, PM2.5 absorbance and PM coarse concentrations between and within 20 European study areas in the relationship with NO2 - results of the ESCAPE project. Atmos Environ 2012; 62: 303-17.

FHI. Luftforurensningskriterier; Virkninger av luftforurensning på helse. Oslo, Norway: Folkehelseinstituttet; 2013.

Klima- og miljødepartementet. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). [hentet 11/02/16]. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931

Miljødirektoratet. Grenseverdier og nasjonale mål. Oslo: Miljødirektoratet; 2014. Tilgjengelig fra: http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M129/M129.pdf

WHO. Air Quality Guidelines for Europe. Copenhagen: World Health Organization; 2000.

WHO. Air Quality Guidelines Global Update 2005: Particulate matter, ozone, nitrogen dioxide and sulfur dioxide. Copenhagen: World Health Organization; 2006.

WHO; World Health Organization. Burden of disease from Household Air Pollution for 2012. Summary of results. [hentet 11.02.16]. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/phe/health_topics/outdoorair/databases/FINAL_HAP_AAP_BoD_24March2014.pdf?ua=1