Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

5.4. Helse- og miljøfarlig stoffer

En rekke kjemikalier kan påvirke barn og unges utvikling og helse. Det er positivt at det har vært nedgang i bruken av mange helse- og miljøfarlige stoffer, men det er fortsatt behov for å redusere bruken. Artikkelen inngår i rapport om barn, miljø og helse ved Folkehelseinstituttet.

Hovedpunkt:

  • Barn og unge i vekst er særlig sårbare for miljøfarlige stoffer.
  • Det har vært nedgang i bruken av hormonforstyrrende og allergifremkallende stoffer samt stoffer som kan gi kreft, reproduksjonsskader og/eller arvestoffskader.
  • Det har vært liten endring i bruken av miljøfarlige stoffer med langtidsvirkninger.
  • Bruken av miljøfarlige stoffer er strengt regulert, men det er fortsatt behov for å redusere bruken.

Tidlig eksponering for en rekke kjemikalier har vist seg å kunne påvirke barn og unges utvikling og helse. Mange kjemikalier overføres til fosteret via morkaken. I tillegg kan også kjemikalier komme over i morsmelken.

Fosteret og det nyfødte barn vil være spesielt utsatt for eksponering for kjemikalier fordi de gjennomgår en rask vekst og utvikling.

Kjemiske produkter

Bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i kjemiske produkter er strengt regulert. Likevel eksponeres barn og unge, i likhet med alle andre, for mange av disse stoffene daglig. Det er derfor viktig å følge med på og redusere bruken av slike stoffer i kjemiske produkter over tid.

Miljødirektoratet har utviklet indikatoren «Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i kjemiske produkter» hvor stoffene kan deles inn i kategorier etter hvilke skadevirkninger de har:

  • Stoffer som kan gi kreft eller som forårsaker reproduksjonsskader og/eller arvestoffskader (CMR-stoffer)
  • Hormonforstyrrende stoffer
  • Allergifremkallende stoffer
  • Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning
  • Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fra landbasert industri

Dette gir et bilde på mulig eksponering for vanlige forbrukere (Miljødirektoratet, 2015).

Utvikling over tid

Det har vært en nedgang i bruken av hormonforstyrrende, CMR og allergifremkallende stoffer, mens det har vært liten endring i bruken av miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning, se figur 40.

Kilde: Miljødirektoratet og SSB
Kilde: Miljødirektoratet og SSB

Figur 40. Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i kjemiske produkter, (de fire faregruppene inkluderer totalt rundt 660 stoffer, mens utslipp fra landbasert industri er basert på utslippstall for rundt 75 stoffer).

Nedgangen i bruken av CMR-stoffer skyldes hovedsakelig en redusert bruk av disse stoffene i maling, rengjøringsmidler og løsemidler.

For hormonforstyrrende stoffer, skyldes nedgangen i stor grad redusert bruk av slike stoffer i produkter som maling- og fargestoffer, brenselstilsetninger og sprengstoff, i tillegg til en reduksjon i bruken av mykningsmiddelet dietylheksylftalat (DEHP).

Nedgangen i bruken av allergifremkallende stoffer skyldes hovedsakelig redusert bruk av disse stoffene i maling, papirimpregneringsmidler og konstruksjonsmaterialer (SSB, 2014).

Det har blitt jobbet aktivt for å redusere utslipp av helse og miljøfarlige stoffer fra landbasert industri, og utslipp fra mange av de store virksomhetene har blitt betydelig redusert siden starten av 1990-årene. Det har derimot samtidig vært en gradvis økning i antall bedrifter som rapporterer inn sine utslipp til Miljødirektoratet, noe som delvis kamuflerer nedgangen i kurven over utslipp fra industrien.

Utslipp av polyaromatiske hydrokarboner (PAH) har gått ned de siste årene. Per i dag er det utslipp av svoveldioksid, fluorid, fosforforbindelser og flyktige forbindelser som dominerer (Miljødirektoratet, 2015).

Kartlegginger viser at nivået av miljøgifter, plantevernmidler, tungmetaller og andre uønskede stoffer i norske vannkilder er lavt, og representerer ikke helsemessige problemer i de vannkildene som benyttes til drikkevannsproduksjon (FHI, 2014; FHI, 2016). Se kapittel om drikkevann.

Tiltak for ytterligere nedgang

For at det fortsatt skal være en nedgang i bruk og utslipp av farlige stoffer, jobber Miljødirektoratet kontinuerlig med å få på plass strenge restriksjoner for de mest miljø- og helsefarlige stoffene.

Folkehelseinstituttet er i ferd med å etablere en human miljøbiobank som består av biologisk materiale hvor det skal utføres måling av ulike kjemikalier. Denne biobanken vil være et viktig bidrag til å kunne bekrefte om en reduksjon i bruk og utslipp av miljø- og helsefarlige stoffer også fører til lavere mengder av disse stoffene i mennesker.

Referanser

FHI. Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Main_6157&Main_6157=7239:0:25,8904

FHI; Folkehelseinstiuttet. Om statistikken i folkehelseprofilene for kommunene 2016. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler/om-statistikken#eHandbook1086434

Miljødirektoratet. Noko mindre bruk og utslepp av farlege stoff. [hentet 09.02.16]. Tilgjengelig fra: http://www.miljostatus.no/nasjonale-mal/4.-forureining/mal-4.2/indikator-for-utslepp-av-helse--og-miljoskadelege-kjemikal/noko-mindre-bruk-og-utslepp-av-farlege-stoff/

SSB; Statistisk sentralbyrå. Indikatorer for bærekraftig utvikling, 2014: Helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerkjemikalier. [hentet 18.09.15]. Tilgjengelig fra: http://www.ssb.no/natur-og-miljo/barekraft/helse-og-miljofarlige-stoffer-i-forbrukerkjemikalier