Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

5.3. Støy

Ved mange boliger, barnehager og skoler er trafikkstøyen så høy at det kan virke negativt på barn og unges søvn, læring, psykiske og fysiske helse. Artikkelen inngår i rapporten om barn, miljø og helse fra Folkehelseinstituttet.

Hovedpunkt:

  • Høyt støynivå ved skoler virker negativt på barns hukommelse og leseferdigheter.
  • Ved boligen kan høyt støynivå forstyrre søvn og øke produksjonen av stresshormoner.
  • I halvparten av fylkene bor 20-30 prosent av barn og unge i områder der trafikkstøyen er over anbefalte grenser.
  • Også mange skoler og barnehager har støynivåer over anbefalte grenser, særlig i Oslo og større byer.
  • Støyplager er sosialt skjevt fordelt.
  • Retningslinjen for støy i arealplanlegging er kommunenes beste virkemiddel for å forebygge støyplager ved boliger, skoler og barnehager.

Hva er støy?

Støy er definert som:
• uønsket lyd
• lyd som kan gi helseskade

De viktigste kildene til støy i samfunnet er samferdsel, tekniske installasjoner, industri, naboaktiviteter og bygge- og anleggsvirksomhet.

Støy og helse

Støy kan påvirke atferd, føre til søvnforstyrrelser, redusere mulighet for konsentrasjon og innlæring, samt gi egenopplevelse av plage og stress. Slike reaksjoner på støy kan ha vesentlig innvirkning på trivsel, velvære og helse (WHO, 2011).

Støy som en mulig stressfaktor kan aktivere fysiologiske systemer som fører til at hjertefrekvens, blodtrykk og nivåer av hormonene adrenalin, noradrenalin og kortisol øker. Dette er også påvist under søvn.

Dersom støyeksponeringen/stressoren er forbigående, vil de fysiologiske responsene normalt gå tilbake til samme nivå som før eksponeringen. Det er først ved hyppig eller vedvarende aktivering at dette på sikt kan øke risiko for stressrelaterte sykdommer. Nyere forskning tyder på en sammenheng mellom langvarig eksponering for trafikkstøy og økt risiko for forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdom, men dette er først og fremst påvist i studier av voksne (Babisch, 2005).

Ved skoler kan høye nivåer av flystøy virke negativt på barns hukommelse og leseferdigheter (Basner, 2014). For veitrafikkstøy er det ikke funnet tilsvarende sammenhenger. Derimot viser enkelte studier en sammenheng mellom veitrafikkstøy ved boligen og virkninger på psykisk helse, atferdsproblemer og søvn hos barn (Dreger, 2015; Hjortebjerg, 2016; Öhrströhm, 2006).

Langvarige og kraftige støybelastninger eller svært høye kortvarige lydimpulser, som f.eks. skytestøy, kraftige smell osv., kan gi permanente hørselsskader.

Støy og læring

Barn kan være spesielt sårbare for støy da de har mindre erfaring med og kontroll over sine omgivelser.

Gode lydforhold er avgjørende for optimal læring i en undervisningssituasjon. I en tysk studie fra 2002 ble barn (8-12 år) som fikk flyplass i nærheten av skolen sin, testet for leseferdigheter og langtidshukommelse. Testresultatene ble dårligere etter at flyplassen ble åpnet. Samtidig ble det funnet at skolebarna som bodde ved den gamle flyplassen forbedret sine leseferdigheter etter at flyplassen ble lukket (Hygge, 2002).

Senere har en tverrnasjonal studie av skolebarn (9-10 år) som bor i nærheten av flyplasser i England, Spania og Nederland vist tilsvarende resultater. Denne studien rapporterer også om en sammenheng mellom flystøyeksponering ved skolen og reduserte leseferdigheter (Stansfeld, 2005).

I Norge har vi per i dag ingen nasjonal oversikt over antall skoler som er utsatt for støy over den anbefalte grensen på 55 dB. Støy utenfor barnehager og skolebygg er imidlertid kartlagt i enkelte større byer. Dette skjedde i forbindelse med en strategisk støykartlegging i henhold til Forurensningsforskriften. For Oslo ble det rapportert at (Oslo kommune, 2013):

  • 754 skole- og barnehagebygg har støynivåer fra veitrafikk over anbefalt grense på 55 dB, hvorav 173 slike bygninger har svært høye støynivåer (over 65 dB).
  • 103 skole- og barnehagebygg har støy fra skinnegående trafikk over 55 dB, og 24 bygg har over 65 dB.

Det er utarbeidet en nasjonal oversikt over andel barn som er utsatt for flystøy over 55 dB ved boligen. Oversikten gjelder årene 1999 og 2011 (figur 37). Tallene er basert på data fra Statistisk sentralbyrås nasjonale støyberegningsmodell fra 2013. 

 

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 37. Andel barn og unge (0-20 år) som er utsatt for støynivåer over 55 dB ved bolig fra lufthavner for årene 1999 og 2011. Kilde: SSB.

Anbefalte grenser

For trafikkstøy anbefaler WHO at (WHO, 1999):

  • Gjennomsnittlig støynivå bør ikke overstige 55 dB utenfor boligen i løpet av et døgn. Dette er for å unngå sterk støyplage.
  • Gjennomsnittlig støynivå utenfor soverom bør ikke være høyere enn 45 dB om natta. Dette er for å hindre søvnforstyrrelser.

Fare for hørselsskader oppstår ved langvarig eksponering for lydnivåer over 80–85 dB eller ved eksponering for impulslyd som smell fra eksplosjoner, slaglyd, skudd fra gevær, spikerpistol og lignende med støytopper over 130–140 dB (FHI, 2014).

Forskjeller i befolkningen

Det er store individuelle forskjeller i følsomhet for støy, og helsevirkningene av støy vil være avhengig av en rekke andre faktorer enn selve støyen.

Folketette områder har mest støyproblemer knyttet til boliger. De som bor i spredtbygde områder, er minst plaget. Videre er det funnet at støy er sosialt skjevfordelt. En rapport publisert av SSB viser at barn og unge (0-20 år) i familier med lav utdanning i større grad bor i områder med høye støynivåer(SSB, 2012).

  • Mens 20 prosent av barna i husholdninger med grunnskole som høyeste utdanning var utsatt for støyproblemer, var tilsvarende tall for barn i familier med høyere utdanning 8 prosent.
  • I lavinntektsfamilier bodde 14 prosent av barna i hus med støyproblemer, mens i familier med høyest inntekt var andelen på 9 prosent.

Veitrafikken er den største kilden til støy i samfunnet, dernest kommer støy fra jernbane.

Figur 38 og 39 viser andelen barn og unge (0-20 år) som er utsatt for veitrafikk- og jernbanestøy over 55 dB ved boligen. Tallene gjelder årene 1999 og 2011. For jernbane er kun togtrafikk inkludert, ikke støy fra annen skinnegående trafikk som trikk/bane som er spesielt relevant for Oslo. 

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 38. Andel barn og unge (0-20 år) som er utsatt for støynivåer over 55 dB ved bolig fra veitrafikk for årene 1999 og 2011. Tallene er basert på data fra Statistisk sentralbyrås nasjonale støyberegningsmodell fra 2013. Kilde: SSB.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 39. Andel barn og unge (0-20 år) som er utsatt for støynivåer over 55 dB ved bolig fra jernbane for årene 1999 og 2011. Tallene er basert på data fra Statistisk sentralbyrås nasjonale støyberegningsmodell fra 2013. Kun togtrafikk er inkludert og ikke støy fra annen skinnegående trafikk som trikk/bane. Kilde: SSB.

Forebygging og tiltak

God og helhetlig arealplanlegging er nødvendig for å unngå å sette opp bygg med støyfølsomt bruksmål i støyutsatte områder, samt unngå at støykilder (vei, lufthavn, jernbane osv.) anlegges for tett opp til eksisterende bebyggelse.

Retningslinje for støy i arealplanlegging (T-1442:2012) er et av de beste virkemidlene for å forebygge negative virkninger av støy. Retningslinjen angir anbefalte utendørs støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og ved bygging av nye boliger, skoler og barnehager og andre bygninger med støyfølsomme bruksformål. Dette er spesielt viktig i pressområder med stor befolkningsvekst.

Mulige tiltak for å unngå søvnforstyrrelser er å sørge for at nye boliger har en stille side der soverommene er. Regelverk for støy har strengere anbefalinger for støy om natta enn på dagtid, nettopp for å forebygge støyinduserte søvnforstyrrelser.

Nattperioden er i regelverket definert fra kl. 23.00 til 07.00. Dette er rimelig ut ifra voksnes søvnbehov, men barn trenger flere timers søvn, og deres søvntid starter gjerne tidligere på kvelden.

  • Hvorvidt dagens regelverk i tilstrekkelig grad beskytter barns søvn mot støy er usikkert, siden det foreligger lite forskningsbasert kunnskap om virkninger av støy på barns søvnkvalitet.

Det er også viktig å ivareta grønne områder for å gi mulighet til restitusjon i nærmiljøet.

Krav til innendørs lydforhold i bygninger er nedfelt i byggteknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven. Norsk Standard (NS 8175:2012) gir nærmere spesifikasjoner av hvordan lydforholdene skal være i ulike typer bygninger og rom til ulike bruksformål, inkludert undervisningsrom i skoler.

Støynivå fra leketøy er regulert i forskrift om sikkerhet ved leketøy som er hjemlet i produktkontrolloven. Leketøy som er ment å avgi lyd skal være konstruert og produsert slik at lyden fra leketøyet ikke kan skade barns hørsel.

Siden det meste av forskningsbasert kunnskap om støy og helse er gjort på voksne, er det behov for mer kunnskap om hvordan støy påvirker barns utvikling og helse. De fleste studier har hatt som mål å undersøke hvordan støy påvirker barn i en skolesituasjon. Det er derfor et behov for mer kunnskap om hvordan langvarig eksponering for støy ved bolig påvirker barns søvnkvalitet, mentale og fysiske helse.

Referanser

Babisch, W, Beule, B, Schust, M, Kersten, N and Ising, H. Traffic noise and risk of myocardial infarction. Epidemiology 2005; 16(1): 33-40. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15613943

Basner, M, Babisch, W, Davis, A, Brink, M, Clark, C et al. Auditory and non-auditory effects of noise on health. Lancet 2014; 383(9925): 1325-32.

Dreger, S, Meyer, N, Fromme, H and Bolte, G. Environmental noise and incident mental health problems: A prospective cohort study among school children in Germany. Environ Res 2015; 143(Pt A): 49-54.

FHI. Folkehelserapporten 2014: Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2014. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Main_6157&Main_6157=7239:0:25,8904

Hjortebjerg, D, Andersen, AM, Christensen, JS, Ketzel, M, Raaschou-Nielsen, O et al. Exposure to Road Traffic Noise and Behavioral Problems in 7-Year-Old Children: A Cohort Study. Environ Health Perspect 2016; 124(2): 228-34.

Hygge, S, Evans, GW and Bullinger, M. A prospective study of some effects of aircraft noise on cognitive performance in schoolchildren. Psychol Sci 2002; 13(5): 469-74.

Oslo kommune. Handlingsplan mot støy i Oslo kommune 2013-2018. Oslo: Bymiljøetaten; 2013.

SSB. Barn og unges miljø og helse 2011. Statistisk sentralbyrå; 2012.

Stansfeld, SA, Berglund, B, Clark, C, Lopez-Barrio, I, Fischer, P et al. Aircraft and road traffic noise and children's cognition and health: a cross-national study. Lancet 2005; 365(9475): 1942-9.

WHO. Guidelines for Community Noise. 1999.

WHO and European Commission. Burden of disease from environmental noise: Quantification of healthy life years lost in Europe. World Health Organization; 2011. Tilgjengelig fra: http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/136466/e94888.pdf

Öhrströhm, E, Hadzibairamovic, E, Holmes, M and Svensson, H. Effects of road traffic noise on sleep: Studies on children and adults. Journal of Environmental Pshychology 2006; 26: 116-26.