Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

4.3. Utvikling av overvekt og fedme hos barn og unge

Andelen barn med overvekt ser ut til å ha stabilisert seg på et høyere nivå enn på 1970-tallet. Andelen unge med overvekt og fedme ser ut til å ha økt noe de siste årene. Artikkelen inngår i en rapport om barn, miljø og helse fra Folkehelseinstituttet.

Hovedpunkt:

  • Andelen åtteåringer med overvekt og fedme ser ut til å være stabilt fra 2008-2015.
  • I dag er i underkant av 1 av 7 gutter og 1 av 6 jenter i åtteårsalderen overvektige eller har fedme, henholdsvis 13 og 17 prosent.
  • Tall fra sesjonsdata viser at om lag 23 prosent av 17-åringer har overvekt eller fedme.
  • Andelen barn med overvekt og fedme er lavest i familier der foresatte har videregående eller høyskoleutdanning.

Overvekt og spesielt fedme øker risikoen for type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft i voksen alder. Spesielt fedme har også betydning for helse og livskvalitet i barne- og ungdomsårene (WHO, 2000, 2016).

Beregning av overvekt og fedme blant barn og unge

Verdens helseorganisasjon har utarbeidet grenseverdier for kroppsmasseindeks (KMI) når det gjelder overvekt og fedme hos voksne. Disse verdiene tar utgangspunkt i KMI-grensene for voksne. For barn og ungdom i alderen 2-18 år har den internasjonale ekspertgruppen International Obesity Task Force (IOTF) utarbeidet grenseverdier for jenter og gutter i ulike aldre. Grenseverdiene kalles også Coles index (Cole, 2000). Resultatene fra Barns vekst i Norge (Barnevekststudien) og Ung-HUNT er beregnet etter IOTFs grenseverdier.

Fra 19 år beregnes KMI som for voksne (overvekt>25 kg/m2 og fedme>30 kg/m2).

Bukfedme (abdominal fedme)beregnes ved å måle midjen mellom øvre hoftekam og nedre ribbebue med målebånd. Livvidden (i cm) delt på høyden (i cm) bør ikke være høyere enn 0,5 (FHI, 2014; Garnett, 2008; Maffeis, 2008). 

Utvikling i fødselsvekt

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at den gjennomsnittlige fødselsvekten gikk opp med en topp rundt år 2000, se figur 21. Som figuren viser er fødselsvekten i dag tilbake på 1990-nivå (FHI, 2015). Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til endringene like før og etter år 2000. Mødrenes helsetilstand, røykevaner og andre livsstilsvaner er mulige medvirkende årsaker. 

Kilde: Medisinsk Fødselsregister
Kilde: Medisinsk Fødselsregister

Figur 21. Gjennomsnittlig fødselsvekt i perioden 1990–2014. Kilde: Medisinsk Fødselsregister.

Status og utvikling av overvekt og fedme blant 3. klassinger 2008 - 2015

Barnevekststudien er den eneste landsdekkende undersøkelsen i Norge som følger utviklingen av overvekt og fedme i en bestemt aldersgruppe (8-9-åringer) over tid. Folkehelseinstituttet har gjennomført målinger på de samme 125 skolene blant nye 3. klassinger i 2008, 2010, 2012 og 2015. Barnevekststudien er en del av overvåkningsprogrammet WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative (COSI), hvilket gjør det mulig å sammenligne resultater mellom flere land i Europa.

  • Gjennomsnittlig andel med overvekt (inkludert fedme) i 2015 var 13,3 prosent blant gutter og 16,7 prosent blant jenter.
  • Gjennomsnittlig andel med fedme i 2015 var 2,3 prosent blant gutter og 3 prosent blant jenter.
  • Gjennomsnittlig andel med bukfedme (abdominal fedme) i 2015 var 6,5 prosent blant gutter og 8 prosent blant jenter. 
Barnehelserapporten figur 22

Figur 22. Andel i prosent med overvekt (inkludert fedme), fedme og bukfedme for gutter og jenter i 3.klasse, 2015. Kilde: Barnevekststudien, FHI.

Mye tyder på at prosentandelen overvektige barn økte i perioden fra 1970 fram til 2000-tallet (Dvergsnes, 2009; Juliusson, 2007).

Nye tall fra Barnevekststudien 2015 viser imidlertid at prosentandelen 3.klassinger med overvekt, og fedme og bukfedme har forandret seg lite fra 2008 til 2015, og at andelen med overvekt og fedme har holdt seg stabilt i denne perioden, se figur 23 a og b. 

Barnehelserapporten figur 23a

Figur 23a. Andel i prosent med overvekt (inkludert fedme) blant gutter og jenter i 3.klasse fra 2008–2015. Kilde: Barnevekststudien, FHI.

Barnehelserapporten_overvekt_bukfedme_figur23b.jpg

Figur 23b. Andel i prosent med bukfedme blant gutter og jenter i 3.klasse fra 2008–2015. Kilde: Barnevekststudien, FHI.

Forskjell mellom gutter og jenter

Figur 22 viser andelen med overvekt (inkludert fedme), bare fedme og bukfedme (abdominal fedme; livvidde i forhold til høyde) blant gutter og jenter i 3.klasse i 2015.

Som figur 22 viser, er det en høyere andel jenter enn gutter som har overvekt eller fedme i åtteårsalderen. Når vi ser på fedme alene, er det små kjønnsforskjeller. Det samme gjelder abdominal fedme. Gruppen med fedme er imidlertid forholdsvis liten, og tallene derfor usikre.

Gjennomsnittlig livvidde har økt i større grad enn gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (KMI) de siste tiårene. Dette kan tyde på at fordelingen av fett på kroppen er i endring hos barn og unge (FHI, 2014).

Flere studier tyder på at bukfedme øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og type 2 diabetes, først og fremst i voksen alder (FHI, 2014; Garnett, 2008; Maffeis, 2008).

Overvekt og fedme blant ungdom – status og utvikling over tid

Det er ingen landsdekkende undersøkelser med måling av vekt og høyde i Norge som kan vise utviklingen av overvekt og fedme blant ungdom over tid, men Ung-HUNT er en stor helseundersøkelse blant ungdom i Nord-Trøndelag.

Resultatene fra Nord-Trøndelag viser at andelen med overvekt blant ungdom økte i perioden fra 1995-1997 til 2006-2008, se figur 24 (Bjornelv, 2009; HUNT forskningssenter, 2011). I motsetning til resultater fra Barnevekststudien, hvor flere jenter enn gutter er overvektige, var økningen størst blant gutter både i ungdomsskolen og i videregående skole i Ung-HUNT. 

Kilde: ung-HUNT/NTNU
Kilde: ung-HUNT/NTNU

Figur 24. Andel i prosent klassifisert som overvektige blant gutter og jenter i ungdomsskolen og videregående skole i Ung-HUNT 1 (1995-1997) og Ung-HUNT 3 (2006-2008). Kilde: Ung-HUNT/NTNU, (Bjornelv, 2009; HUNT forskningssenter, 2011)

Geografiske og sosioøkonomiske forskjeller

Tall fra sesjon 1 viser at det er høyest andel 17-åringer med overvekt og fedme i helseregion Nord og lavest andel i Sør-Øst, se figur 25. (FHI, 2015). I 2014 hadde 27,5 prosent av 17-åringene i Helse Nord overvekt eller fedme mens tilsvarende tall for Helse Sør-Øst var 21,6 prosent. 

Kilde: Norgeshelsa/Vernepliktsverket
Kilde: Norgeshelsa/Vernepliktsverket

Figur 25. Andel i prosent med overvekt og fedme blant 17-åringer (kjønn samlet) ved sesjon 1, fordelt etter helseregion for 2011-2014. Kilde: Norgeshelsa/Vernepliktsverket.

Data fra Ung-HUNT undersøkelsene i 1995/1997 og 2006/2008 og data fra sesjon 1 i 2011-2014 kan indikere at det har vært en liten økning i andelen ungdom i 15-17-årsalderen som har overvekt eller fedme, spesielt blant gutter.

Sosioøkonomiske forskjeller blant barn og unge

Analyser av data fra Barnevekststudien i 2010 viser at:

  • Prosentandelen med overvekt og fedme var betydelig høyere blant barn av mødre med lav utdanning sammenlignet med barn av mødre med høy utdanning (Biehl, 2013). Figur 26 viser tilsvarende resultater fra undersøkelsene i 2010 og 2012 samlet.
  • Forekomsten av overvekt og fedme og bukfedme var cirka 1,5 – 2 ganger høyere blant barn i små kommuner sammenliknet med barn fra store kommuner (Biehl, 2013).
  • Prosentandelen med overvekt og fedme blant barn av skilte foreldre var drøyt 50 prosent høyere sammenliknet med barn av gifte foreldre (Biehl, 2014).

Tall fra Barnevekststudien i 2015 er ikke ferdiganalysert ennå, men vil publiseres i løpet av 2016. 

Barnevekststudien, Folkehelseinstituttet
Barnevekststudien, Folkehelseinstituttet

Figur 26: Andel i prosent med overvekt (inkludert fedme) blant tredjeklassinger fordelt etter mors utdanningsnivå, kontrollert for kjønn og bosted. Rød linje markerer andel barn med overvekt (inkludert fedme) samlet sett på landsbasis i 2010 og 2012, 16.7 prosent. Kilde: Barnevekststudien, FHI.

Resultater fra UngKan-undersøkelsen viser tilsvarende at det var høyere forekomst av overvekt og fedme blant 15-åringer som hadde foresatte med lav utdanning sammenlignet med 15-åringer som hadde foresatte med høy utdanning (Helsedirektoratet, 2012). I UngKan-undersøkelsen er det tatt utgangspunkt i den av de foresatte, uavhengig av kjønn, med høyest fullført utdanning.

Forskjeller mellom land i Europa

I mange land er fedme blant barn og ungdom en stor utfordring for folkehelsa. Norge er ikke blant de landene med høyest forekomst av overvekt og fedme sammenlignet med andre land (WHO, 2016).

Land i sørlige deler av Europa har en betydelig høyere andel barn med overvekt og fedme sammenlignet med barn i Norge og andre nordiske land (Wijnhoven, 2014). 

Resultater fra UngKan-undersøkelsen viser tilsvarende at det var høyere forekomst av overvekt og fedme blant 15 åringer som hadde foresatte med lav utdanning sammenlignet med 15 åringer som hadde foresatte med høy utdanning  (Helsedirektoratet, 2012).

I UngKan-undersøkelsen er det tatt utgangspunkt i den av de foresatte, uavhengig av kjønn, med høyest fullført utdanning.

Tabell 3. Andel (i prosent) gutter og jenter alder 8 år, med overvekt (inkludert fedme) etter land (2009/2010). Kilde: WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiativ 2009/2010 (Wijnhoven, 2014).

 

 

 

Andel overvektige inkl. fedme

%

LAND

 

Gutter

Jenter

 

8-9år

 

 

ITALIA

 

33,9

34,4

SPANIA

 

33,0

34,4

SLOVENIA

 

26,5

26,6

BELGIA

 

14,2

17,8

NORGE

 

18,6

21,5

Utfordringer i forebygging

Internasjonalt er det i dag mange barn som vokser opp i et miljø som fremmer vektøkning og utvikling av fedme. Norge er ikke noe unntak. Fete og søte matvarer markedsføres aktivt, og barn og unge har enkel tilgang til slike matvarer, samtidig som de benytter mye tid til stillesittende aktiviteter. Dette medfører at energiinntaket lett blir høyere enn energiforbruket (WHO, 2016).

Selv om forekomsten av overvekt og fedme blant barn i gjennomsnitt ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene, er det likevel viktig å følge utviklingen framover. Vi ser at både mors utdanning, kommunestørrelse og familienes sivilstatus har betydning. Risikofaktorene for utvikling av overvekt og fedme blant barn er komplekse, og kan ikke overlates til foreldrene alene.

For ungdom ser det ut til at andelen med overvekt og fedme har økt noe de siste årene, og det er også her viktig å følge utviklingen framover. I 2017 begynner datainnsamlingen for en ny Ung-HUNT-undersøkelse for aldersgruppa 13-19 år. Da vil vi få nye tall som kan sammenliknes med målinger 10 og 20 år tilbake.

Barn med overvekt og fedme tar ofte med seg overvekten/fedmen over i voksenlivet (Johannsson, 2006; Kvaavik, 2003; Magarey, 2003). Fedme gir over tid økt risiko for utvikling av blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og kreft (WHO, 2000).

Når det gjelder forebygging av overvekt og fedme, anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO, 2016) at vi retter oppmerksomheten mot kostholdet og den fysiske aktiviteten i hele barnets utviklingsperiode. Man bør ha hele miljøet i tankene, ingen enkelttiltak kan alene stoppe fedmeepidemien.

WHO anbefaler at det bør planlegges slik at det er enkelt å gå og sykle, ha tilgang til kollektiv transport for å bli mindre avhengig av bil og slik at det fins grønne arealer nær boligen (WHO, 2016). Det er også anbefalt at helsefremmende tiltak som fremmer sunt kosthold og fysisk aktivitet hos gravide, i barnehage, skole og nærmiljø bør være utformet slik at de når alle grupper, og på den måten bidra til at sosiale helseforskjeller utjevnes. Det er i barne- og ungdomsårene at mulighetene for å forebygge overvekt i voksen alder trolig er størst.

Referanser

Biehl, A, Hovengen, R, Groholt, EK, Hjelmesaeth, J, Strand, BH et al. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 2013; 13: 842. http://www.biomedcentral.com/1471-2458/13/842

Biehl, A, Hovengen, R, Groholt, EK, Hjelmesaeth, J, Strand, BH et al. Parental marital status and childhood overweight and obesity in Norway: a nationally representative cross-sectional study. BMJ Open 2014; 4(6)

Bjornelv, S, Lydersen, S, Holmen, J, Lund Nilsen, TI and Holmen, TL. Sex differences in time trends for overweight and obesity in adolescents: the Young-HUNT study. Scand J Public Health 2009; 37(8): 881-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19736250

Cole, TJ, Bellizzi, MC, Flegal, KM and Dietz, WH. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000; 320(7244): 1240-3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC27365/pdf/1240.pdf

Dvergsnes, K and Skeie, G. Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø 1980 – 2005. Tidsskr Nor Laegeforen 2009; 129(1): 13-6. http://tidsskriftet.no/article/1788025

FHI; Folkehelseinstituttet. Barns vekst i Norge (Barnevekststudien). [hentet 26/11/2015]. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/studier/barnevekststudien

FHI; Folkehelseinstituttet. Medisinsk fødselsregister. [hentet 21/9/2015]. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/helseregistre/medisinsk-fodselsregister

FHI; Folkehelseinstituttet. Norgeshelsa statistikkbank. [hentet 30/10/2015]. Tilgjengelig fra: http://www.norgeshelsa.no/norgeshelsa/

Garnett, SP, Baur, LA and Cowell, CT. Waist-to-height ratio: a simple option for determining excess central adiposity in young people. Int J Obes (Lond) 2008; 32(6): 1028-30.

Helsedirektoratet: E Kolle, JS Stokke, BH Hansen og S Anderssen. Fysisk aktivitet blant 6-,9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.

HUNT forskningssenter: S Krokstad and MS Knudtsen. Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08). Levanger: Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU; 2011.

Johannsson, E, Arngrimsson, SA, Thorsdottir, I and Sveinsson, T. Tracking of overweight from early childhood to adolescence in cohorts born 1988 and 1994: overweight in a high birth weight population. Int J Obes (Lond) 2006; 30(8): 1265-71. http://www.nature.com/ijo/journal/v30/n8/pdf/0803253a.pdf

Juliusson, PB, Roelants, M, Eide, GE, Hauspie, R, Waaler, PE et al. Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatr 2007; 96(9): 1333-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17718787

Kvaavik, E, Tell, GS and Klepp, KI. Predictors and tracking of body mass index from adolescence into adulthood: follow-up of 18 to 20 years in the Oslo Youth Study. Arch Pediatr Adolesc Med 2003; 157(12): 1212-8. http://archpedi.jamanetwork.com/data/Journals/PEDS/11801/poa30104_1212_1218.pdf

Maffeis, C, Banzato, C, Talamini, G, Obesity Study Group of the Italian Society of Pediatric, E and Diabetology. Waist-to-height ratio, a useful index to identify high metabolic risk in overweight children. J Pediatr 2008; 152(2): 207-13.

Magarey, AM, Daniels, LA, Boulton, TJ and Cockington, RA. Predicting obesity in early adulthood from childhood and parental obesity. Int J Obes Relat Metab Disord 2003; 27(4): 505-13.

WHO. Obesity: preventing and managing the global epidemic. Report of a WHO Consultation Geneva: World Health Organization; 2000.

WHO. Preventing Disease Through Healthy Environments: A global assessment of the burden of disease from environmental risks. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2016.

WHO. Report of the commission on ending childhood obesity. Geneva, Switzerland: World Health Organization; 2016.

Wijnhoven, TM, van Raaij, JM, Spinelli, A, Starc, G, Hassapidou, M et al. WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative: body mass index and level of overweight among 6-9-year-old children from school year 2007/2008 to school year 2009/2010. BMC Public Health 2014; 14: 806.