Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

4.4. Tobakk og rus

Antall unge som røyker har gått ned, snus har til dels overtatt. Kapitlet inngår i en rapport om barn, miljø og helse og presenterer tall for røyking, snusbruk, alkohol og narkotika.

Hovedpunkter

  • Antall unge som røyker har falt drastisk siden 2000-tallet.
  • Til en viss grad ser det ut til at bruk av snus har overtatt for røyking, men bruken av snus ser også ut til å være på vei ned, spesielt blant gutter.
  • De unge drikker mindre nå enn tidligere og det har vært en tydelig nedgang fra årtusenskiftet. Men likevel er det fortsatt mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene.
  • Fram mot år 2000 var det en økning i bruk av hasj og marihuana, men i aldersgruppa rundt 15 år har det vært en nedgang det siste tiåret.

Bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler har betydning både for barn og unges helse og livskvalitet og for helsen i voksen alder.

Røyking

Samfunnet har de senere årene intensivert kampen mot røyking. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år, og i 2004 ble det innført totalforbud mot røyking på alle steder hvor allmennheten har tilgang. Flere reguleringer og lovendringer fulgte, i 2010 en lov om forbud mot synlig oppstilling av tobakk og i 2013 en lov om tobakksfrie skoler og barnehager.

Parallelt med disse folkehelsetiltakene rettet mot røyking, har det etter år 2000 skjedd store endringer i synet på røyking, også blant de unge. Røyking ble tidligere forbundet med en viss status, men i dag gir røyking liten status og respekt i ungdomsmiljøene (NOVA 2015).

Under 5 prosent av 15-åringene røyker daglig eller ukentlig, og andelen som røyker har gått kraftig ned. Rundt år 2000 røykte 18–20 prosent av 15-åringene daglig, jentene noe mer enn guttene. Tallene i figur 26 kommer fra den norske delen av HBSC-studien (Health Behaviour in School-aged Children), som gjennomføres i de fleste europeiske land.

Kilde: HEMIL-senteret (UiB)
Kilde: HEMIL-senteret (UiB)

Figur 27. Daglig eller ukentlig røyking blant 15-åringer fra 1985–2014. Kilde: HEMIL-senteret (UiB).

I aldersgruppen 16–24 år er andelen røykere høyere; 4 prosent røyker daglig og 13 prosent av og til, se figur 28. Den høye andelen av og til-røykere kan ha sammenheng med at mange unge voksne er dobbeltbrukere av tobakk, med snus daglig og sigaretter av og til.

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 28. Daglig eller av og til-røyking i aldersgruppen 16–24 år fra 2010–2015. Kilde: SSB.

Snusbruk

Til en viss grad ser det ut til at snus har overtatt for røyking. I den norske delen av HBSC-studien begynte man å spørre om snusbruk i 2005, siden snusbruken blant unge hadde vært økende siden slutten av 1990-tallet. Tidsseriene for snus er derfor kortere enn de er for røyking. Blant 15-åringer brukte 11 prosent gutter og 6 prosent jenter snus daglig eller ukentlig i 2014, se figur 29 (HEMIL-senteret, 2015). Bruken av snus ser ut til å være nedadgående siden forrige undersøkelse i 2009, med større nedgang for gutter enn for jenter.

Kilde: HEMIL-senteret (UiB)
Kilde: HEMIL-senteret (UiB)

Figur 29. Daglig eller ukentlig bruk av snus blant 15-åringer fra 2005–2014. Kilde: HEMIL-senteret (UiB).

I aldersgruppen 16–24 år er det 20 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene som oppgir at de bruker snus daglig i 2015, mens tilsvarende tall for av og til-bruk er 11 og 5 prosent for menn og kvinner (SSB, 2016). Figur 30 viser daglig og av og til-bruk samlet. Det er en liten nedgang i daglig bruk av både røyk og snus i aldersgruppen 16–24 år fra 2013.

 

Kilde: SSB
Kilde: SSB

Figur 30. Daglig eller av og til-bruk av snus i aldersgruppen 16–24 år fra 2010–2015. Kilde: SSB.

E-sigaretter

Som et nytt tobakksprodukt har e-sigaretter fått mye oppmerksomhet i media. Foreløpig selges det ikke e-sigaretter med nikotin i Norge, men de (over 18 år) som ønsker å dampe e-sigarettene med nikotin, kan bestille det fra ulike produsenter på nett. Det finnes mange produkter med ulikt innhold av nikotin på nettmarkedet. Per i dag vet vi relativt lite om omfanget av bruk av nikotinholdige e-sigaretter blant ungdom og unge voksne i Norge.

Betydning for barn og unges helse

Nedgangen i røyking blant barn og unge har etter all sannsynlighet stor betydning for nye generasjoners helse gjennom hele livet og innebærer et av de aller viktigste framskrittene i folkehelsearbeidet gjennom de siste årene.

Samtidig med nedgangen i røyking er bruken av snus blitt mer utbredt enn røyking blant ungdom og unge voksne. Selv om helserisikoen ikke er like stor som for røyking, er også dette et tobakksprodukt som skaper sterk avhengighet. For jenter kan snusbruk ha betydning for fosteret dersom kvinner på grunn av avhengigheten fortsetter å snuse under graviditet. Både røyking og bruk av snus under svangerskapet øker risiko for lav fødselsvekt og dødfødsel (Baba, 2013; Baba, 2014).

Vi vet for lite om kreftrisikoen på lang sikt for de store gruppene av unge som nå er snusbrukere, men kreftrisikoen vil være betydelig mindre enn ved røyking. Det er ikke vist at snus fører til hjerte- og karsykdom, men snus kan gi midlertidig forhøyet blodtrykk. Dersom norske ungdommer begynner med tobakk, vil det være bedre for folkehelsen at de begynner med snus enn at de begynner å røyke, men det beste er å ikke begynne med noen av delene. Man ser at risikogruppene for å begynne å røyke eller snuse overlapper (Pedersen, 2014).

Alkohol og andre rusmidler

Alkohol

Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, mens de unges bruk av alkohol har flatet ut, og fra årtusenskiftet vist en tydelig nedgang. Men det er fortsatt mange unge som drikker alkohol, og da særlig i den siste delen av tenårene (NOVA, 2015).

Andelen som bruker alkohol, øker gjennom ungdomsskolen og videregående skole. Tallene nedenfor er fra Ungdata 2014 (NOVA, 2015):

  • Blant 13-åringene er det 3 til 4 prosent som oppgir at de har drukket seg beruset det siste året.
  • Blant avgangselevene i videregående skole er andelen 80 prosent.

Det er liten kjønnsforskjell i bruk av alkohol tidlig på ungdomsskolen, men fra 9. trinn og til og med 2. klasse i videregående skole (VG2) er det noen flere jenter som har drukket seg beruset enn gutter, men dette ser ut til å jevne seg ut i 3. klasse i videregående skole (VG3).

Unge som drikker alkohol, har som regel et aktivt sosialt liv og mange venner. Alkohol gir risiko for akutte skader, og noen ungdommer som begynner å drikke tidlig, har et atferdsmønster der andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler inngår. Disse ungdommene har gjerne et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene enn andre. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet (NOVA, 2015).

Narkotika

På ungdomstrinnet er det få ungdommer som har erfaring med hasj eller marihuana. Tall fra Ungdata viser at 97 prosent ikke har brukt slike stoffer, og at det bare er en mindre gruppe som har brukt det flere ganger. I tredje klasse på videregående skole (VG3) oppga hver femte gutt og hver åttende jente at de hadde prøvd stoffet i løpet av det siste året (NOVA, 2015). Omfanget av hasjrøyking har endret seg lite siden Ungdata-målingene startet i 2010 (NOVA, 2015).

En rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at gjennomsnittlig debutalder for dem som hadde brukt cannabis i aldersgruppen 16–30 år, var cirka 18 år. Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet, og det var omtrent like store andeler som oppga bruk av henholdsvis hasj og marihuana i 2012–2014 blant 16-30-åringer. Andelen som rapporterer marihuanabruk ser i tillegg ut til å øke på bekostning av andelen som oppgir hasjbruk.

Figur 31 viser at det er forskjell mellom kjønnene, og at cannabis er vanligere enn de andre narkotiske stoffene (Sandøy, 2015).

Kilde: SIRUS
Kilde: SIRUS

Figur 31. Andel i aldersgruppen 16–30 år som oppga å ha brukt ulike narkotiske stoffer noen gang og siste 12 måneder. Tallene gjelder for 2013–2014 samlet. Kilde: SIRUS.

Det er vanskelig å si hvor effektivt et forbud av cannabis er. Man tenker at et forbud vil hindre enkelte i å prøve narkotika fordi det er forbudt, mens andre blir tiltrukket nettopp fordi det er ulovlig, og dermed spennende. Den første gruppen er trolig størst (Bretteville-Jensen, 2013).

Internasjonal sammenlikning

Røyking og snusing

Tall fra den europeiske skoleundersøkelsen (ESPAD) i 2011 viser at: norske 15- og 16-åringer røyker lite sammenliknet med ungdommer i mange land i Europa.(ESPAD, 2012):

  • 14 prosent av de norske ungdommene oppga at de hadde røykt i løpet av de siste 30 dagene.
  • I land som Frankrike, Tsjekkia, Bulgaria, Kroatia, Latvia og Slovakia oppga omtrent 40 prosent av ungdommene i denne aldersgruppen at de hadde røykt i løpet av de siste 30 dagene.
  • Hele 34 prosent av ungdommene i Finland oppga at de hadde røykt i løpet av de 30 siste dagene.
  • Tilsvarende tall for danske og svenske ungdommer var på henholdsvis 24 og 21 prosent, mens kun 10 prosent av islandske ungdommer rapporterte det samme.

Analyser av data fra HBSC-studien blant 15-åringer i Europa i 2005-2006, har vist at ukentlig røyking, røyking i ung alder og om man hadde prøvd å røyke, var mer uttalt blant ungdom fra mindre velstående familier, særlig for jenter (Pfortner, 2015). Sosioøkonomisk ulikhet i røykevaner hos ungdom ser ut til å være vanligere i Nord- og Vest-Europa (Pfortner, 2015).

Det er oppsiktsvekkende at gruppen som snuser, oftere drikker seg beruset og har en tendens til å kombinere ikke-daglig røyking med snusbruk. Man vet ikke om det kan føre til daglig røyking eller bruk av andre psykoaktive stoffer (Pedersen, 2014).

Alkohol

Resultater fra ESPAD viser at norske 15- og 16-åringer rapporterer høyere alkoholkonsum da de sist drakk, sammenlignet med gjennomsnittet for alle landene som var med i ESPAD (ESPAD, 2012):

  • Ungdommer i Norge rapporterte at de drakk 7,1 centiliter ren alkohol da de sist drakk alkohol.
  • Gjennomsnitt for alle ESPAD-landene var 5,1 centiliter ren alkohol.
  • Ungdommer i Danmark og Finland oppga enda høyere konsum enn norske ungdommer (henholdsvis 9,7 og 7,5 centiliter), mens islandske ungdommer rapporterte lavere konsum (4,8 centiliter).
  • Svenske ungdommer rapporterte et lignende konsum som norske ungdommer (7,0 centiliter).

Samtidig var andelen norske ungdommer som oppga at de hadde drukket i løpet av de siste 30 dagene lavere enn gjennomsnittet i ESPAD (henholdsvis 35 og 57 prosent). I tillegg var andelen som oppga høyt inntak ved en anledning (fem eller flere enheter) i løpet av de siste 30 dagene lavere enn gjennomsnittet for landene i ESPAD-undersøkelsen (henholdsvis 30 og 39 prosent)(ESPAD, 2012).

Cannabis og andre narkotiske stoffer

ESPAD-undersøkelsen viste også at norske ungdommer ligger i bunnsjiktet når det gjelder bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer (Bretteville-Jensen, 2013; ESPAD, 2012):

  • I Tsjekkia og Frankrike oppga omtrent 40 prosent at de har prøvd cannabis. Tilsvarende var det kun 5 prosent i Norge, Bosnia-Hercegovina, Færøyene, Moldova og Montenegro som oppga å ha prøvd cannabis (ESPAD, 2012).
  • De andre nordiske landene ligger også høyere enn Norge. I Danmark oppga 18 prosent av 15- og 16-åringene at de hadde brukt hasj eller marihuana noen gang, mens det i Finland var 11 prosent, på Island 10 og i Sverige 9 prosent (Bretteville-Jensen, 2013; ESPAD, 2012)

Bruken av cannabis er spesielt bekymringsfullt for unge, blant annet fordi hjernen deres ikke er ferdig utviklet og fordi unge er under utdanning slik at bruken kan ha konsekvenser for arbeidsliv og inntjening senere i livet (Bretteville-Jensen, 2013).

Referanser

Baba, S, Wikstrom, AK, Stephansson, O and Cnattingius, S. Changes in snuff and smoking habits in Swedish pregnant women and risk for small for gestational age births. BJOG 2013; 120(4): 456–62. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23190416

Baba, S, Wikstrom, AK, Stephansson, O and Cnattingius, S. Influence of snuff and smoking habits in early pregnancy on risks for stillbirth and early neonatal mortality. Nicotine Tob Res 2014; 16(1): 78–83. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23943841

Bretteville-Jensen, AL, (red). Hva vet vi om cannabis? Oslo: Universitetsforlaget; 2013.

ESPAD: B Hibell, U Guttormsson, S Ahlström et al. The 2011 ESPAD Report: Substance Use Among Students in 36 European Countries. Stockholm, Sweden: The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs; 2012. 

ESPAD; The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs. Norway – key results 2011. [hentet 01.02.2016]. 

HEMIL-senteret. Health Behaviour in School-aged children. Tilgjengelig fra: http://www.uib.no/en/hbscdata

NOVA. Ungdata. Nasjonale resultater 2014. NOVA Rapport 7/15. Oslo: NOVA: 2015.

Pedersen, W and von Soest, T. Tobacco use among Norwegian adolescents: from cigarettes to snus. Addiction 2014; 109(7): 1154–62.

Pfortner, TK, Moor, I, Rathmann, K, Hublet, A, Molcho, M et al. The association between family affluence and smoking among 15-year-old adolescents in 33 European countries, Israel and Canada: the role of national wealth. Addiction 2015; 110(1): 162–73.http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25220260

Sandøy, TA. Bruk av illegale rusmidler: Resultater fra befolkningsundersøkelser 2012–2014. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS); 2015, rapport: 4/2015. Tilgjengelig fra: http://wpstatic.idium.no/www.sirus.no/2015/09/sirusrap.4.15.pdf

SSB; Statistisk Sentralbyrå. Statistikkbanken. [hentet 1/2016]. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statistikkbanken