Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Barnehelserapporten

4.2. Fysisk aktivitet hos barn og unge

Den fysiske aktiviteten avtar med alderen, men gutter er mer aktive enn jenter. Både for stillesitting og fysisk aktivitet er det stor variasjon innad i de ulike aldersgruppene. Artikkelen er en del av rapporten om barn, miljø og helse fra Folkehelseinstituttet.

Hovedpunkter:

  • Om lag 9 av 10 seksåringer oppfyller anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig. Blant 15-åringer er andelen om lag 50 prosent.
  • Barn i alle aldre bruker en stor del av dagen til stillesitting.
  • Gutter er mer aktive enn jenter.
  • Både for stillesitting og fysisk aktivitet er det stor variasjon innad i de ulike aldersgruppene.
  • Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå.
  • Fysisk aktivitet i skoletiden kan bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået og kanskje også påvirke skoleprestasjonene i positiv retning.

Regelmessig og variert fysisk aktivitet er avgjørende for barn og unges normale vekst og utvikling. Fysisk aktivitet kan gi et bedre selvbilde, bedre sosial tilpasning, økt tro på egen mestring og økt trivsel. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for læring (Janssen, 2010).

Fysisk aktivitet blir ofte delt inn i lett, moderat og hard intensiv fysisk aktivitet. Stillesitting er fysisk aktivitet i nedre ende av skalaen, der mesteparten av muskulaturen i kroppen er i hvile.

Fysisk aktivitet måles best ved at barn og unge bærer på seg en aktivitetsmåler som registrerer all aktivitet. Spørreskjemaundersøkelser kan gi supplerende informasjon om type aktivitet og i hvilke sammenhenger man er aktiv.

Hvor fysisk aktive er barn og unge i dag?

Barn og unge anbefales å delta i fysisk aktivitet med moderat eller høy intensitet i minst 60 minutter daglig. I tillegg bør barn og unge utføre aktivitet med høy intensitet minst tre ganger i uken, inkludert aktiviteter som gir økt muskelstyrke og som styrker skjelettet (Helsedirektoratet, 2014).

Målinger med aktivitetsmåler viser at aktivitetsnivået går ned med økende alder (Helsedirektoratet, 2012), Andelen barn og unge som oppfyller anbefalingene om 60 minutters daglig aktivitet synker med økende alder, se figur 20. Blant 6-åringene er andelen rundt 90 prosent, mens den synker til rundt 50 prosent hos 15-åringene. 

Kilde: Helsedirektoratet
Kilde: Helsedirektoratet

Figur 20. Prosentandel jenter og gutter som oppfyller anbefalingene om 60 minutter med moderat aktivitet daglig (n=3218). Kilde: Helsedirektoratet

En stor del av dagen brukes til stillesitting. 6-åringene bruker omtrent 50 prosent av dagen til stillesitting, tilsvarende tall for 9- og 15-åringene er 60 og 70 prosent.

Både når det gjelder stillesitting og fysisk aktivitet er det stor variasjon innad i de ulike aldersgruppene (Helsedirektoratet, 2012).

Gutter mer aktive enn jenter

I alle aldersgrupper er det flere gutter enn jenter som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet. Det årlige fallet i aktivitetsnivå med økende alder er imidlertid tilnærmet likt for begge kjønn.

Utvikling over tid

I UngKan-undersøkelsen fant man ingen endring i total fysisk aktivitet fra 2005-06 til 2011 hverken for 9- eller 15–åringene (Helsedirektoratet, 2012). Vi har ikke data om hvordan fysisk aktivitet endrer seg over tid for de yngste barna siden 6-åringene først ble inkludert i 2011.

Det var 6 prosent færre 9-åringer som oppfylte de daglige anbefalingene om fysisk aktivitet i 2011 sammenlignet med 2005-06. 15-åringene hadde mer inaktivitet og betydelig mindre aktivitet med lett intensitet i 2011 sammenlignet med 15-åringene i 2005-06. I tillegg hadde 15-årige gutter mer aktivitet med moderat intensitet i 2011 sammenlignet med jevnaldrende gutter i 2005-06 (Helsedirektoratet, 2012).

Forskjeller i befolkningen

Sosioøkonomisk status

Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå. Tall fra norske barn kan tyde på at dersom foreldre har høyere utdanning, har barna et høyere aktivitetsnivå enn dersom foreldre har lavere utdanning. Dette gjelder særlig for fritidsaktiviteter (Helsedirektoratet, 2012). En studie som sammenliknet fysisk aktivitet målt ved hjelp av aktivitetsmålere hos barn i Europa, Australia, Brasil og USA, viser derimot at barn av mødre med høy utdanning bruker mer tid til stillesitting og mindre tid til lett fysisk aktivitet enn barn av mødre med lav utdanning (Sherar, 2016).

Fylkesvise forskjeller

I UngKan-undersøkelsen sammenlignet man regionale forskjeller i fysisk aktivitetsnivå og fant ingen forskjell blant 6-årige eller 9-årige gutter. Det samme gjaldt for 15 år gamle jenter og gutter (Helsedirektoratet, 2012). Derimot fant man at både 6-årige og 9-årige jenter fra Hedmark og Oppland har et forholdsvis høyt gjennomsnittlig aktivitetsnivå:

  • 6 år gamle jenter i Hedmark og Oppland er i gjennomsnitt 19 prosent mer aktive enn 6-årige jenter i Oslo og Akershus og 17 prosent mer aktive enn jenter på Vestlandet.
  • 9 år gamle jenter i Hedmark og Oppland er i gjennomsnitt 24 prosent mer aktive enn jevnaldrende i Trøndelag og 21 prosent mer aktive enn jevnaldrende i Oslo og Akershus.

Internasjonale forskjeller

Kolle og medarbeidere (Helsedirektoratet, 2012) sammenlignet aktivitetsnivået til norske barn med tilsvarende undersøkelser gjort i andre land. De fant da at norske 9-åringer er noe mer aktive enn barn i tilsvarende alder i Europa (Riddoch, 2004; Riddoch, 2007; van Sluijs, 2008) og USA (Troiano, 2008). Norske 15-åringer derimot, har et aktivitetsnivå som er tilsvarende det en ser hos jevnaldrende europeere (Riddoch, 2004), men noe høyere enn 12-19 åringer i USA (Troiano, 2008).

Tiltak for å øke aktivitetsnivå

Barn som er regelmessig fysisk aktive vil sannsynligvis også komme til å være mer fysisk aktive i voksen alder og motsatt (Telama, 2006; Telama, 2014; Telama, 2005), med en sterkere korrelasjon for gutter enn for jenter (Telama, 2014). Med en høy andel barn og unge som ikke er tilstrekkelig fysisk aktive vil ikke disse oppnå de viktige helsemessige gevinstene av fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2012). Det understreker behovet for å styrke innsatsen for å utvikle effektive strategier og tiltak som kan bidra til økt fysisk aktivitet blant barn og unge.

I løpet av de siste tiårene har det vært et økt fokus på ulike intervensjoner for å øke fysisk aktivitet blant barn og unge (Ommundsen, 2008). Skolebaserte intervensjoner har fått økt fokus og resultatene fra flere av disse har vist at fysisk aktivitet kan påvirke barnas skoleprestasjoner i positiv retning, i tillegg til å øke den fysiske aktiviteten blant barna. Fordi det er færre lokalmiljøbaserte programmer som er gjennomført og systematisk evaluert, er effekten av slike programmer mer usikre. (Ommundsen, 2008). I litteraturgjennomgangen til Ommundsen og Samdal (2008) pekes det imidlertid på en del metodiske svakheter ved flere av intervensjonsstudiene, noe som også medfører at evidens med hensyn på intervensjonseffekt i flere tilfeller fortsatt er uavklart eller begrenset.

ASK-studien (Active Smarter Kids) inkluderer femteklassinger (10-åringer) fra 57 skoler (28 intervensjonsskoler, 29 kontrollskoler) i Sogn og Fjordane. Dette representerer 95,3 prosent av skolene i fylket. Barn i alle de 57 deltakende skolene deltok i en læreplan som foreskrev fysisk aktivitet 90 min/ uke i kroppsøving (PE) og 45 min/ uke i annen fysisk aktivitet, totalt 135 min/ uke. I tillegg deltok barna fra intervensjonsskolene også i ASK intervensjonsmodell med 165 minutter fysisk aktivitet per uke, det vil si totalt 300 minutter per uke med fysisk aktivitet/ kroppsøving (Resaland, 2015).

Hvis de lykkes, kan ASK-studien vise om det er sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner samt kunne gi verdifull kunnskap om læringsprosessen i grunnskolen. Skolen kan bli identifisert som en effektiv arena for folkehelsetiltak for å forebygge ikke-smittsomme sykdommer i befolkningen. Det er forventet at resultatene fra ASK-studien kan publiseres i løpet av 2016/2017 (Resaland, 2015).

Referanser

Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf

Helsedirektoratet: E Kolle, JS Stokke, BH Hansen and S Anderssen. Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge: resultater fra en kartlegging i 2011. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.

Janssen, I and Leblanc, AG. Systematic review of the health benefits of physical activity and fitness in school-aged children and youth. Int J Behav Nutr Phys Act 2010; 7: 40.

Ommundsen, Y and Samdal, O. Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom. En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier. Oslo: Helsedirektoratet; 2008.

Resaland, GK, Moe, VF, Aadland, E, Steene-Johannessen, J, Glosvik, O et al. Active Smarter Kids (ASK): Rationale and design of a cluster-randomized controlled trial investigating the effects of daily physical activity on children's academic performance and risk factors for non-communicable diseases. BMC Public Health 2015; 15: 709.

Riddoch, CJ, Bo Andersen, L, Wedderkopp, N, Harro, M, Klasson-Heggebo, L et al. Physical activity levels and patterns of 9- and 15-yr-old European children. Med Sci Sports Exerc 2004; 36(1): 86-92.

Riddoch, CJ, Mattocks, C, Deere, K, Saunders, J, Kirkby, J et al. Objective measurement of levels and patterns of physical activity. Arch Dis Child 2007; 92(11): 963-9.

Sherar, LB, Griffin, TP, Ekelund, U, Cooper, AR, Esliger, DW et al. Association between maternal education and objectively measured physical activity and sedentary time in adolescents. J Epidemiol Community Health 2016. [Epub ahead of print].

Telama, R, Yang, X, Hirvensalo, M and Raitakari, O. Participation in organized youth sport as a predictor of adult physical activity: a 21-year longitudinal study. Pediatric Exercise Science 2006; 18(1): 76.

Telama, R, Yang, X, Leskinen, E, Kankaanpaa, A, Hirvensalo, M et al. Tracking of physical activity from early childhood through youth into adulthood. Med Sci Sports Exerc 2014; 46(5): 955-62.

Telama, R, Yang, X, Viikari, J, Valimaki, I, Wanne, O et al. Physical activity from childhood to adulthood: a 21-year tracking study. Am J Prev Med 2005; 28(3): 267-73.

Troiano, RP, Berrigan, D, Dodd, KW, Masse, LC, Tilert, T et al. Physical activity in the United States measured by accelerometer. Med Sci Sports Exerc 2008; 40(1): 181-8.

van Sluijs, EM, Skidmore, PM, Mwanza, K, Jones, AP, Callaghan, AM et al. Physical activity and dietary behaviour in a population-based sample of British 10-year old children: the SPEEDY study (Sport, Physical activity and Eating behaviour: environmental Determinants in Young people). BMC Public Health 2008; 8: 388.