Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Alkoholbruk i den voksne befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Publisert Oppdatert

Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.

Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.


Hovedpunkter

  • Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2020.
  • Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
  • Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
  • Høyt utdanningsnivå og inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens men lavere omfang av risikofylt drikking.
  • Tre av fire drikker kun i helgene.

Det registrerte alkoholforbruket forteller hvor mye alkohol som selges og skjenkes (se Alkoholomsetningen i Norge). Slike data gir imidlertid ikke informasjon om hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike grupper av befolkningen. For å få kunnskap om hvordan alkoholbruken varierer med kjønn, alder og andre kjennetegn, må vi benytte spørreundersøkelser gjennomført i representative utvalg av befolkningen. I denne artikkelen benyttes selvrapportert data fra 16-79-åringer i Norge for å illustrere hvordan alkoholbruk varierer i den voksne befolkningen (se for øvrig egen artikkel om «Alkoholbruk blant ungdom»).

Endringer i alkoholbruk i den voksne befolkningen?

I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Dette samarbeidet ble fra 2016 overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI). Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av alkohol fra undersøkelsen i perioden 2012-2020 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2012-2020-undersøkelsene). Det gis i hovedsak resultater for 2020Se også tabeller som viser utvikling for hele perioden.

I alle undersøkelsesårene var det i overkant av 90 prosent som oppga å ha drukket alkohol noen gang, mens en noe lavere andel oppga å ha drukket i løpet av de siste 12 måneder. Figur 1 viser at mer enn 8 av 10 oppga å ha drukket siste år i perioden 2012-20. I 2020 oppga 85 % at de hadde drukket siste år, og 65 % svarte at de hadde drukket siste 4 uker. I alle undersøkelsesårene oppga omlag halvparten at de hadde drukket 6 eller flere enheter (En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller sider/«rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl)) ved samme anledning siste 12 måneder (figur 1). Et alkoholinntak på 6 + enheter per gang gir en klart forhøyet skaderisiko, og jo oftere man drikker så mye per gang, desto mer risikofylt er drikkemønsteret [1].

Gjennomsnittlig drikkefrekvens har vært stabil i årene 2012-20. Først fra 2015 har vi opplysninger om hvor ofte man drikker 6+ enheter ved samme anledning. Også dette gjennomsnittet har vært stabilt i årene 2015-2020. Deltakerne i undersøkelsen i 2020 drakk i gjennomsnitt om lag 42 ganger i løpet av ett år, mens gjennomsnittlig antall ganger de hadde drukket 6+ enheter var 8.

Andeler og gjennomsnitt alkoholforbruk

Figur 1: Andel (%) som har drukket alkohol, som har drukket 6+ alkoholenheter ved en og samme drikkesituasjon og gjennomsnittsfrekvens for alkoholbruk og 6+ alkoholenheter, siste 12 mnd.

Hvor ofte drikker vi?

I 2020 var gjennomsnittet for drikkefrekvensen gjennom året 42, altså nærmere en gang i uken. Men, flertallet drakk sjeldnere enn dette. En av tre (31 %) oppga at de hadde drukket én gang i uken eller oftere. Denne andelen var høyere blant menn enn blant kvinner (figur 2), og fordelingen av drikkefrekvens blant menn og kvinner, som vist i figur 2, er omtrent den samme for hvert av årene 2012-20. Tilsvarende var det gjennom denne perioden en stabil andel som minst en gang i måneden drakk 6+ alkoholenheter per gang; i underkant av 20 prosent har oppgitt dette jevnt over i hele perioden 2012-20.

Drikkefrekvens

Figur 2: Drikkefrekvens siste 12 mnd. blant kvinner og menn, prosent, 2020 (N=2189).

Forskjeller i alkoholbruk i ulike befolkningsgrupper?

Tabell 1 viser hvordan ulike mål på alkoholbruk fordeler seg i ulike sosio-demografiske grupper. Befolkningsundersøkelsen i 2020 viste at menn drakk oftere enn kvinner, og de drakk oftere mye i løpet av en anledning (6+ enheter). Mens drikkefrekvensen var betydelig høyere med økende alder, var både andel og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter klart høyest i de yngste aldersgruppene og avtakende med økende alder. De nevnte kjønns- og aldersforskjellene i alkoholbruk har vært stabile i perioden 2012-20.

Tabell 1. Andel som har drukket alkohol og andel som har drukket 6+ enheter per gang siste år, og gjennomsnittlig frekvens av å ha drukket og ha drukket 6+ enheter siste år, etter sosio-demografiske grupper, 2020 (N=2189).

 

 

Drukket
siste år (%)

 

Drukket
6+ siste år

(%)

 

Antall ganger
drukket
siste år
(gj.snitt)

Antall ganger
drukket 6+
siste år

(gj.snitt)

Alle

85

50

42

8

Kjønn

      Mann

      Kvinne

 

86

83

 

60

40

 

46

37

 

11

5

Alder

      16-24

      25-34

      35-44

      45-54

      55-64

      65-79

 

85

83

86

87

88

78

 

68

60

55

52

46

20

 

30

33

38

44

50

55

 

13

8

5

9

7

7

Bosted

      Tettbygd strøk

      Spredtbygd strøk

 

85

84

 

51

47

 

44

32

 

9

7

Region

      Akershus, Oslo

      Hedmark og Oppland

      Østlandet for øvrig

      Agder, Rogaland

      Vestlandet

      Trøndelag

      Nord-Norge

 

86

86

85

80

85

87

82

 

51

42

48

46

55

52

52

 

53

36

44

33

38

39

37

 

9

6

10

7

7

6

11

Utdanningsnivå

     Grunnskole

     Videregående

     Høyskole/universitet

 

76

84

93

 

46

51

52

 

24

42

56

 

8

9

7

Inntektsgruppe

      Lav 0 – 299’

      Middels 300’ – 599’

      Høy   600’ +

 

79

84

93

 

47

44

64

 

30

39

61

 

8

7

10

Sivilstand

  Ugift, skilt, Enke-/mann

  Gift/samboer

 

85

84

 

56

47

 

34

46

 

12

6

Bosted i tettbygde strøk og i Oslo/Akershus var forbundet med høyere drikkefrekvens enn andre steder. Alkoholbruk varierte med sosioøkonomisk status og med sivilstand. Drikkefrekvensen var høyere med økende utdanningsnivå og inntekt og høyere blant gifte/samboende enn blant ugifte, skilte og enker/enkemenn. Sistnevnte gruppe hadde høyere andel og høyere gjennomsnittsfrekvens på inntak av 6+ enheter.

Hvor mye og hva drikker vi?

Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, noe som innebærer at en liten andel av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet [2]. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer omlag halvparten av det samlete konsumet. Beregninger av alkoholforbruk basert på selvrapportering i spørreundersøkelser gir som regel langt lavere tall enn det som fremkommer fra omsetningstall, ofte omkring 40-50 % av omsetningstall [3]. Det ser vi også fra undersøkelsen blant 16-79 åringer i 2020. Her har vi beregnet at gjennomsnittlig alkoholbruk siste 4 uker var om lag 23 centiliter ren alkohol (tilsvarer i underkant av 3 flasker vin) (tabell 2). Hvis vi antar at disse fire ukene var representative for hele året, tilsvarer det selvrapporterte forbruket noe mindre enn halvparten av den registrerte omsetningen på 6 liter ren alkohol for 2019 (se Alkoholomsetningen i Norge).

Tabell 2 viser at det var stor variasjon i total alkoholmengde og konsum av ulike drikkesorter mellom sosio-demografiske grupper i 2020. Menn drakk langt mer øl, noe mindre vin og betydelig mer alkohol totalt enn kvinner, noe som er gjeldene for hele perioden 2012-20. Mens øl- og brennevinskonsumet gikk ned med økende alder, økte vinkonsumet med økende alder. Vinkonsumet var også høyere i Akershus/Oslo enn i andre områder, og det økte betydelig med økende utdannings- og inntektsnivå.

Gifte/samboere hadde et høyere vinkonsum enn andre, mens øl- og brennevinskonsum og total alkoholmengde var lavere blant gifte/samboende.

En centiliter ren alkohol tilsvarer 22,2 cl øl (4,5 % alkoholstyrke), 8,3 cl vin (12 % alkoholstyrke) og 2,5 cl brennevin (40 % alkoholstyrke). Fra tabell 2 kan vi ‘oversette’ gjennomsnittstallene for selvrapportert alkoholforbruk slik: Menn drakk i gjennomsnitt nesten 7 halvlitere øl, nesten 5 glass vin og snaut 3 glass brennevin i løpet av 4 uker, mens tilsvarende tall for kvinner var 2 halvlitere øl, nesten 6 glass vin, og snaut 1 glass brennevin.

Tabell 2. Beregnet alkoholmengde per drikkesort (unntatt sider/rusbrus1) og totalt siste 4 uker, etter sosio-demografiske grupper. Centiliter ren alkohol. 2020 (N=2189).

 

 

Alkoholmengde

 

Øl siste 4 uker (cl)

 

Vin siste 4 uker (cl)

 

Brennevin siste 4 uker (cl)

Total mengde alkohol siste 4 uker (cl)

Alle

9,5

9,3

2,7

22,5

Kjønn

    Mann

14,7

8,3

4,1

28,0

    Kvinne

4,2

10,3

1,2

16,7

Alder

    16-24

11,4

5,7

7,5

29,0

    25-34

10,8

5,6

2,0

19,0

    35-44

10,0

7,4

0,9

18,6

    45-54

9,4

11,2

1,3

22,5

    55-64

9,0

12,1

2,9

24,3

    65-79

6,8

13,1

2,2

22,2

Bosted

    Tettbygd strøk

9,6

10,3

2,9

23,8

    Spredtbygd strøk

9,1

4,8

1,7

16,5

Region

     Akershus, Oslo

9,7

13,5

1,6

25,7

     Hedmark og oppland

8,7

7,8

2,1

19,3

     Østlandet for øvrig

10,1

9,2

2,2

22,5

     Agder, Rogaland

7,7

8,8

2,3

19,9

     Vestlandet

10,1

7,3

3,2

21,7

     Trøndelag

12,0

6,2

2,7

22,0

     Nord-Norge

8,0

6,1

6,6

21,8

 

 

 

 

 

Utdanningsnivå

     Grunnskole

7,8

4,3

4,2

18,2

     Videregående

10,7

9,4

2,5

23,5

     Høyskole/universitet

9,5

13,2

1,7

24,7

Inntektsgruppe

      Lav 0 – 299’

 

12,1

 

6,1

 

5,6

 

25,9

      Middels 300’ – 599’

9,8

7,8

3,6

21,6

      Høy   600’ +

13,6

14,0

3,0

31,1

Sivilstand

      Ugift, skilt, Enke-/mann

10,2

7,8

4,9

24,6

      Gift/samboer

9,2

10,1

1,4

21,2

1 Sider/rusbrus utgjør om lag 1 cl ren alkohol av selvrapportert konsum siste 4 uker

Kjønnsforskjellene i selvrapportert alkoholforbruk siste 4 uker (som vist i tabell 2) er også illustrert i figur 3. Mens øl utgjorde noe over halvparten av alkoholforbruket for menn, utgjorde vin om lag halvparten av alkoholforbruket for kvinner. De klare kjønnsforskjellene i drikkesortpreferanse ser vi gjennom hele perioden 2012-20.

Alkoholkonsum fordelt på drikkesort

Figur 3Alkoholbruk siste 4 uker fordelt på drikkesort blant kvinner og menn, cl ren alkohol, 2020 (N=2189).

Alkoholbruk på hverdager og på helgedager

De som drakk månedlig eller oftere ble bedt om å rapportere antall dager de vanligvis drakk alkohol på ukedagene mandag til og med torsdag, og av helgedagene fredag til søndag. I 2020 var det omlag tre av fire som oppga at de vanligvis ikke drakk på hverdager, men kun på helgedager, det vil si fredag, lørdag og søndag. De som drakk på hverdager, drakk også på helgedager, og av alle drikkesituasjoner foregikk nærmere 8 av 10 (79 %) på helgedager. Flertallet (60 %) oppga at de vanligvis drakk 1 av 3 helgedager, mens omlag 30 % oppga at de pleide å drikke 2 av helgens dager.

Problemfylt bruk av alkohol -AUDIT

Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) er et screeningsverktøy som ofte benyttes til å kartlegge risikofylt drikking (alkoholkonsum med potensiale for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende), og er utviklet i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO) [4]. AUDIT består av 10 spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser av drikking, og det beregnes en skåre fra 0 til 40 der skåren brukes som indikasjon på hvilke tiltak som bør iverksettes av helsepersonell etter ulike kategorier av problembruk:
1) Skåre 8 - 15 : Enkle råd om redusering av alkoholforbruk
2) Skåre 16-19: Rådgiving, motiverende samtaler og oppfølging
3) Skåre 20-40: Henvisning til spesialisthelsetjenesten, for utredning og behandling

Samlet sett hadde en av åtte i utvalget (13 %) en AUDIT skåre som tilsier at de burde få rådgivning og/eller oppfølging knyttet til eget alkoholbruk, ifølge WHOs retningslinjer. Dette er noe lavere enn hva som ble funnet i 2012-13 undersøkelsen, der andelen i kategorien 8+ var 17 % [5]. Også nå i 2020-undersøkelsen var de aller fleste med skåre på 8 eller over i den mildeste risikokategorien for enkle råd om redusering av alkoholforbruk (skåre 8 – 15), og 1,3 % hadde en skåre på 16 eller høyere. Vi har derfor ikke skilt mellom kategori 2 (skåre 16-19) og kategori 3 (skåre 20 -40) i det følgende. I tabell 3 vises prosentandelen som faller innenfor de tre gruppene lav skåre (0-7), risikogruppe 1 (skåre 8-15), og risikogruppe 2-3 (skåre 16-40). Andelen i risikogruppene 1 og 2-3 var større for menn og i yngre aldersgrupper.

Tabell 2. Prosentandel for 2020 som kategoriseres innen de ulike risikogruppene, 2020 (N=2189).

 

Skåre 0-7

Skåre 8 – 15 Risikogruppe 1

Skåre 16-40
Risikogruppe 2 og 3

Totalt

86,9

11,9

1,3

   Menn

82,5

15,6

1,8

   Kvinner

91,3

8,0

0,7

 

Alder

 

 

 

    16-24

69,5

26,4

4,1

    25-34

84,7

13,6

1,6

    35-44

89,4

10,6

-

    45-54

87,2

12,6

0,3

    55-64

93,6

5,9

0,6

    65-79

95,6

3,3

1,1