Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven

Publisert Oppdatert

Her finner du aktuelle tall om norske salgs- og skjenkebevillinger, salgs- og skjenketider, samt kontroll av bevillingene.

Her finner du aktuelle tall om norske salgs- og skjenkebevillinger, salgs- og skjenketider, samt kontroll av bevillingene.


Hovedpunkter

  • Antall skjenkesteder er tredoblet i løpet av de siste 30 årene
  • Få skjenkebevillinger inndras som følge av brudd på alkoholloven

Ved siden av vinmonopolordningen og alkoholavgiftene er bevillingssystemet for omsetning av alkohol et viktig virkemiddel i norsk alkoholpolitikk. Dette er ordninger som bidrar til å begrense tilgangen til alkohol. Alkoholloven setter de ytre rammene for bevillingssystemet.  Kommunene gir bevilling til salgs- og skjenkesteder, og har ansvar for den løpende forvaltningen av alkoholloven.

Salgs- og skjenkebevillingene er knyttet til 3 grupper av alkoholholdig drikke: Alkoholgruppe 1 omfatter øl, cider og rusbrus med alkoholinnhold opp til 4,7 %. Alkoholgruppe 2 omfatter øl vin og brennevin med alkoholstyrke mellom 4,7 % og 22 %, mens alkoholgruppe omfatter brennevin med alkoholstyrke mellom 22 % og 60 %.

Informasjon om kommunenes forvaltning av alkoholloven innhentes årlig for det foregående året gjennom spørreskjema til alle landets kommuner. Informasjonen fra kommunen har varierende kvalitet.

Salgsbevillinger

Endringer over tid

Antallet salgssteder for alkohol har endret seg over tid. Tabell 1 viser at antall salgssteder for vin og brennevin (vinmonopol) økte betydelig etter 1990, men antallet er likevel langt lavere enn antall salgssteder for øl, cider og rusbrus. Sistnevnte salgssteder har gått noe ned siden midten av 1980-tallet som følge av strukturendringer i dagligvarehandelen. Siden 1993 er sterkøl og annen alkoholholdig drikk over 4,7 % bare tillatt solgt på vinmonopolet.

Fra 2003 har det vært mulig å kjøpe alkohol i gruppe 1 i alle landets kommuner. Dette til forskjell fra 1980, da omkring halvparten av kommunene ikke hadde utsalgssted for alkohol. Salget av alkohol i gruppe 1 foregår stort sett gjennom dagligvarebutikker, men det selges også øl/cider/rusbrus gjennom andre utsalg.  Dette er i all hovedsak utsalg som drives av lokale bryggerier.

Tabell 1: Antall salgssteder for alkohol fordelt på bevillingstype, 1980-2018

År

Vinmonopol

Salgssteder for øl, cider og rusbrus

Totalt

1980

92

4 637

4 729

1985

93

5 005

5 098

1990

106

4 961

5 067

1995

112

4 524

4 636

2000

140

4 413

4 554

2001

156

4 430

4 586

2002

176

4 325

4 501

2003

188

4 299

4 487

2004

195

4 361

4 556

2005

198

4 314

4 512

2006

211

4 281

4 492

2007

222

4 230

4 452

2008

239

4 176

4 415

2009

248

4 188

4 436

2010

259

4 176

4 435

2011

267

4 121

4 388

2012

278

4 103

4 381

2013

288

4 172

4 460

2014

297

4 233

4 530

2015

306

4 257

4 563

2016

315

4 315

4 630

2017

323

4 434

4 757

2018

331

4 480

4 811

Note: Salgssteder for kun lettøl er ikke tatt med.

I årene 1980 til 1990 inkluderer kategorien vinmonopolutsalg også andre vinutsalg og kategorien «Alkoholholdig drikk gruppe 1» inkluderer utsalgssteder som også solgte sterkøl. Fra 1. mars 1993 ble sterkøl bare tillatt solgt fra AS Vinmonopolet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, AS Vinmonopolet og Folkehelseinstituttet

Salgssteder for gruppe 1 fordelt på fylke

Tabell 2 viser antall salgssteder for alkoholgruppe 1 i 2018 fordelt på fylke.

Tabell 2: Salgssteder for alkoholholdig drikk gruppe 1, etter fylke, 2018

Fylke

Salgssteder i alt

Østfold

188

Akershus

359

Oslo

443

Hedmark

210

Oppland

235

Buskerud

236

Vestfold

169

Telemark

173

Aust-Agder

128

Vest-Agder

162

Rogaland

336

Hordaland

439

Sogn og Fjordane

172

Møre og Romsdal

286

Nordland

292

Troms

162

Finnmark

96

Trøndelag

394

Total

4811

 Kilde: Folkehelseinstituttet

 

Salgsbevillinger – alkoholgruppe 2 & 3 – Vinmonopolet AS

Monopolordningen omfatter tilnærmet alt salg av alkoholholdige drikkevarer i gruppe 2 og 3. Unntaket er gårdssalg av sider og fruktvin, som er begrenset til 15 000 vareliter per produsent per år. Det har skjedd flere store endringer i antall vinmonopol de siste 20 år. Mens det i 1990 var 106 slike utsalg, var antallet ved utgangen av 2018 økt til 331 (Tabell 3). Det er den enkelte kommune som gir bevilling til vinmonopolet om å etablere utsalgsted etter søknad, men initiativet til å opprette vinmonopol kan også komme fra kommunen.

Foruten den store økningen i antall vinmonopol, er også overgangen fra disksalg til selvbetjening en viktig endring. De første selvbetjente vinmonopol ble innført i 1999, og i 2011 var alle utsalgene selvbetjente.

Tabell 3: Vinmonopol fordelt på fylke 2000 - 2018

Fylke

2000

2002

2004

2006

2008

2010

2012

2014

2016

2018

Østfold

6

7

7

9

10

10

10

10

11

11

Akershus

14

18

19

19

21

22

24

26

28

33

Oslo

19

20

21

23

24

26

27

29

31

32

Hedmark

6

7

9

9

10

12

13

13

13

14

Oppland

5

7

8

10

13

16

17

19

19

19

Buskerud

6

8

9

9

11

13

15

16

17

18

Vestfold

6

6

6

6

8

9

12

13

14

14

Telemark

6

8

8

9

11

11

11

11

11

12

Aust-Agder

3

5

6

6

6

6

7

7

8

9

Vest-Agder

4

5

5

6

8

9

9

10

10

10

Rogaland

8

10

11

11

11

15

16

19

20

20

Hordaland

11

17

18

19

19

20

21

25

27

28

Sogn og Fjordane

4

7

7

8

10

10

11

11

12

12

Møre og Romsdal

7

9

10

13

16

17

18

19

20

21

Trøndelag

13

15

20

22

24

26

28

28

30

32

Nordland

9

12

14

15

17

17

18

19

21

23

Troms

7

8

9

9

11

11

12

13

13

13

Finnmark

6

7

8

8

9

9

9

9

10

10

Totalt (total)

140

176

195

211

239

259

278

297

315

331

Tabell 3 viser utvikling i antall vinmonopol fordelt på fylke fra 2000-2018. Vi ser her at det har vært en økning i alle fylker, og samlet sett fra 140 i begynnelsen av perioden til 331 ved utgangen av 2018. Den største relative økningen har vært i Møre og Romsdal (fra 4 i 1998 til 21 i 2018).

Skjenkebevillinger

Skjenkebevilling gis – i all hovedsak – av kommunen, mens staten gir bevilling til skjenking av alkohol på innenlands fly, tog og skip og forsvarets befalsmesser. Dette har i de senere år dreid seg om i underkant av 100 skjenkebevillinger til befalsmesser, og omkring 70 til passasjerskip. Skjenkebevilling kan gis med rett til å skjenke all alkoholholdig drikk, eller den kan begrenses til bare å gjelde drikkevarer i gruppe 1 eller til gruppe 1 og 2.

Antall skjenkesteder med kommunal bevilling er mer enn tredoblet i løpet av de siste 30 år, fra noe under 2 500 i 1980 til nærmere 8 000 i 2018 (Tabell 4). Mens det i 1980 var 111 kommuner som ikke hadde skjenkested for alkohol, var antallet i 2018 redusert til 3. Det ser ellers ut til at antall skjenkesteder har stabilisert seg de senere år. Tidligere var det vanlig å kun gi bevilling til alkoholgruppe 1 eller til gruppe 1 og 2. I 1980 gjaldt dette 75 prosent av bevillingene, mens nå gir 87 prosent av bevillingene også anledning til å servere drikk i alkoholgruppe 3.

Tabell 4: Skjenkebevillinger fordelt på fylke, 2018

Fylke

Antall skjenkebevillinger

Østfold

312

Akershus

522

Oslo

1221

Hedmark

325

Oppland

466

Buskerud

415

Vestfold

336

Telemark

299

Aust-Agder

209

Vest-Agder

217

Rogaland

519

Hordaland

697

Sogn og Fjordane

270

Møre og Romsdal

384

Nordland

537

Troms

298

Finnmark

171

Trøndelag

769

Totalt

7967

Tabell 4 viser skjenkesteder fordelt på fylke for 2018. Ikke overraskende hadde Oslo flest med 1221 skjenkesteder, mens Trøndelag som nummer to hadde 769. Færrest skjenkebevillinger var det i Finnmark (171).

Selv om alle landets kommuner nå gir anledning til å selge øl, og så godt som alle har gitt bevilling for skjenking, blir ikke alle søknader innvilget. Fram mot midten av 2000-tallet var det imidlertid nesten ingen kommuner som avslo søknad om salgsbevilling, mens antall kommuner som ga avslag på skjenkebevillinger var noe høyere. I 2018 var det 27 kommuner som oppga at de hadde gitt avslag på søknad om skjenkebevilling, som er tilsvarende gjennomsnittet i den siste femårsperioden. Den vanligste grunnen synes å være at krav til økonomisk vandel ikke er oppfylt.

Salgs- og skjenketider

Alkoholloven angir «normaltid» og «maksimaltid» for salg og skjenking av alkohol (se tabell 5). Dersom kommunen ikke har vedtatt salgs- og skjenketider som går utover normaltid, er det denne som skal gjelde. Kommunen har også anledning til å differensiere ved at ikke alle bevillingshavere får samme salgs- og skjenketid.

Tabell 5: Alkohollovens tidsrammer for salg

 

Salg, alkoholgruppe 1 på hverdager

Salg, alkoholgruppe 1 på lørdag og dager før helligdager

Normaltid

08.00 - 18.00

08.00 - 15.00

Maksimaltid

08.00 - 20.00

08.00 - 18.00

Salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 skje i tidsrommet 08.00 – 18.00, med unntak av dager før søndag- og helligdager der salget skal opphøre kl. 15.00. Kommunestyret kan utvide tiden for salg til kl. 20.00 på hverdager, og kl. 18.00 på dager før søndag- og helligdager.

Salg fra Vinmonopolets utsalg kan skje fra 08.30 – 18.00, med unntak av dager før søndag- og helligdager, der salget skal opphøre kl. 15.00. Åpningstider for Vinmonopolets utsalg kan imidlertid ikke være lenger enn den tiden kommunen har fastsatt for salg av alkoholgruppe 1. Salg fra Vinmonopolets butikker er ikke tillatt på søndag- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften. De fleste kommunene har valgt å legge maksimaltid til grunn for salg av alkohol i gruppe 1, det vil si til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dag før helligdag (tabell 6).

Tabell 6: Kommuner fordelt på salgstid for alkoholgruppe 1 på hverdager og lørdager/dag før helligdag, 2018 (N=410 og 410)

Salg til kl

Hverdager (n=410)

Lørdager/dag før helligdag (n=410)

15.00

 0

8

16.00

 0

12

18.00

11

390

19.00

3

 0

20.00

396

 0

Når det gjelder tidsrom for skjenking av alkohol, skiller alkoholloven mellom skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 og alkoholgruppe 3 slik det vises i tabell 7.

Tabell 7: Alkohollovens tidsrammer for skjenking

 

Skjenking, alkoholgruppe 1 og 2

Skjenking, alkoholgruppe 3

Normaltid

08.00 - 01.00

13.00 - 24.00

Maksimaltid

06.00 - 03.00

13.00 - 03.00

Noen kommuner velger å ha forskjellig skjenketid for ukedager og helg. Tabell 8 viser hvor mange kommuner som for 2018 har vedtatt de ulike skjenketidene for fredag/lørdag.

Tabell 8: Antall kommuner etter maksimaltid for skjenking på fredag/lørdag for alkoholgruppe 1 og 2 og alkoholgruppe 3, 2018

Skjenking til kl:

Alkoholgruppe 1 og 2, antall kommuner (N=408)

Alkoholgruppe 3, antall kommuner (N=392)

01:00

39

109

01:30

35

29

02:00

234

168

02:30

40

32

03:00

60

54

Som vist i tabell 9, er det langt mindre vanlig at kommuner tar i bruk lovens maksimaltid for skjenking enn for salg (jf. tabell 6). For 2018 oppgir 60 kommuner at de hadde brukt lovens maksimaltid for skjenking i alkoholgruppe 1 og 2, og 54 når det gjelder alkoholgruppe 3. Rundt halvparten av kommunene som bruker lovens maksimaltid for skjenkebevillinger, opererer med differensierte skjenketider. Dette innebærer at ikke alle skjenkesteder kan skjenke til kl. 03.00.

Tabell 9: Oversikt over når salg og skjenking av alkohol stenger i et utvalg byer, 2018

Kommune

Salgstid hverdager

Salgstid helg

Skjenketid, alkoholgruppe 1 og 2*

Skjenketid, alkoholgruppe 3*

Oslo

20:00

18:00

03:00

03:00

Bergen

20:00

18:00

02:30

02:30

Trondheim

20:00

18:00

02:00

02:00

Stavanger

20:00

18:00

03:00

03:00

Kristiansand

20:00

18:00

02:00

02:00

Fredrikstad

20:00

18:00

02:30

02:30

Tromsø

20:00

18:00

03:00

03:00

Sandnes

20:00

18:00

01:30

01:30

Drammen

20:00

18:00

03:00

03:00

Sandefjord

20:00

18:00

02:00

02:00

Sarpsborg

20:00

18:00

02:30

02:30

Skien

20:00

18:00

02:00

02:00

Bodø

20:00

18:00

03:00

03:00

Larvik

20:00

18:00

02:00

02:00

Ålesund

20:00

18:00

02:00

02:00

Arendal

20:00

18:00

02:00

02:00

Tønsberg

20:00

18:00

03:00

03:00

Porsgrunn

20:00

18:00

02:00

02:00

Haugesund

20:00

18:00

03:00

03:00

Moss

20:00

18:00

02:30

02:30

Gjøvik

20:00

18:00

02:00

01:00

Hamar

20:00

18:00

01:30

01:30

Halden

20:00

18:00

02:00

02:00

Lillehammer

20:00

18:00

03:00

02:00

Horten

20:00

18:00

03:00

03:00

Kongsberg

20:00

18:00

02:00

02:00

Molde

20:00

18:00

02:00

02:00

Harstad

20:00

18:00

03:00

03:00

Kristiansund

20:00

18:00

02:00

02:00

Steinkjer

20:00

18:00

02:00

02:00

* Noen kommuner har ulike tider på ukedager og helg. Dette er tidene for helg.

 

Selv om det er få kommuner som gjør bruk av lovens maksimaltid for skjenking, gir de fleste likevel anledning til å skjenke lenger enn lovens normaltid, som er til kl. 01:00 for alkoholgruppe 1 og 2, og til midnatt for alkoholgruppe 3.

Skjenketidene har vært endret frem og tilbake i en rekke norske kommuner. Sammenhengen mellom skjenking og utelivsvold har vært et sentralt argument i debattene rundt skjenketider i mange kommuner.

Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger

Kommunen har ansvar for kontroll av de kommunale salgs- og skjenkebevillingene. I henhold til forskrift skal salgs- og skjenkestedene kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal imidlertid kontrolleres minst én gang årlig, og kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som den har salgs- og skjenkesteder. Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøven om alkoholloven, og kontrollen skal gjennomføres av minst to kontrollører. Skjenkekontroller kan foregå åpent eller skjult.

De fleste kommuner engasjerer private vaktselskap til å utføre salgs- og skjenkekontroll. Som vist i tabell 10 gjaldt dette mer enn tre av fire kommuner i 2018. Flere av de største kommunene har imidlertid egne kontrollører, dette gjelder eksempelvis Oslo, Bergen og Trondheim. Det er også mange kommuner som samarbeider om gjennomføring av salgs- og skjenkekontroll, enten ved å bruke kommunalt ansatte kontrollører, eller at de går sammen om å engasjere vaktselskap.

Tabell 10 viser også en klar trend ved at flere kommuner bruker private vaktselskap og færre kommuner bruker egne kontrollører.

Tabell 10: Antall kommuner som gjennomfører salgs- og skjenkekontroll ved hjelp av egne kontrollører eller privat selskap/vaktselskap etter år.  1995 - 2018

 

Salg

Skjenking

 

Egne kontrollører

Privat selskap/vaktselskap

Egne kontrollører

Privat selskap/vaktselskap

1995

118

150

115

152

1996

114

187

111

185

1997

112

195

112

193

1998

84

208

85

202

1999

100

215

100

211

2000

73

239

73

241

2001

77

242

77

243

2002

63

253

63

253

2003

65

257

64

257

2004

62

272

61

274

2005

61

269

59

270

2006

66

280

63

282

2007

63

280

62

284

2008

77

295

75

296

2009

64

304

63

299

2010

50

297

48

294

2011

52

320

51

315

2012

50

310

49

309

2013

46

312

44

310

2014

43

309

41

309

2015

52

322

48

312

2016

42

314

40

308

2017

44

329

42

325

2018

39

340

39

337

Kilde: Folkehelseinstituttet

 

 

 

Overtredelser og reaksjoner

Formålet med kontrollvirksomheten er å se til at bevillingshavere følger bestemmelsene om salg og skjenking av alkohol. Et mindretall av kommunene rapporterer at kontrollene har avdekket slike overtredelser.

I januar 2016 ble det innført et nasjonalt system, heretter omtalt som prikksystemet, som skal sikre at brudd på alkoholloven blir sanksjonert på samme måte i alle kommuner. Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning gjelder dersom kontroll av skjenkesteder avdekker brudd på alkoholloven. Prikker tildeles skjenkestedet ut fra alvorligheten av regelbruddet. Skjenking til mindreårige gir for eksempel åtte prikker, mens brudd på reklamebestemmelsene gir én prikk. Dersom et skjenkested får tolv prikker i løpet av en toårsperiode, skal bevillingen inndras. Selv om dette er ment å minske kommunenes bruk av skjønn, er det fremdeles flere situasjoner hvor kommunen må gjøre vurderinger. Kommunene vil derfor ha ulik praksis på hvordan alkoholloven kontrolleres og brudd følges opp [1]. 

Tabell 11 viser at det i 2018 var 109 kommuner som rapporterte å ha avdekket tilsammen 438 overtredelser knyttet til salgsbevilling. Samme år var det 166 kommuner som rapporterte om tilsammen 1381 overtredelser av skjenkebevillinger.

Tabell 11: Antall avdekkede overtredelser knyttet til salgs- og skjenkebevillinger, og antall kommuner hvor slike overtredelser ble avdekket i parentes etter år.  2006 - 2018

År

Salg

Skjenking

2006

190 (55 kommuner)

649 (125 kommuner)

2007

183 (54 kommuner)

608 (145 kommuner)

2008

165 (60 kommuner)

890 (151 kommuner)

2009

188 (67 kommuner)

1018 (148 kommuner)

2010

225 (70 kommuner)

1069 (134 kommuner)

2011

445 (95 kommuner)

1208 (155 kommuner)

2012

627 (105 kommuner)

1937 (146 kommuner)

2013

491 (108 kommuner)

1131 (161 kommuner)

2014

380 (105 kommuner)

1164 (169 kommuner)

2015

418 (98 kommuner)

1014 (161 kommuner)

2016

559 (125 kommuner)

1320 (183 kommuner)

2017

529 (117 kommuner)

1708 (175 kommuner)

2018

438 (109 kommuner)

1381 (166 kommuner)

Kilde: Folkehelseinstituttet

 

Tabell 12 viser at det mest vanlige bruddet som blir rapportert er mangel på internkontroll. Dette gjelder både for salgs- og skjenkebevillinger. I 2018 gjaldt dette mer enn en tredjedel av overtredelsene knyttet til salgsbevillinger og 20 prosent av overtredelsene knyttet til skjenkebevillingene. Manglende internkontroll vil si at salgs- og skjenkestedene ikke har gode nok rutiner for å sikre at regelverket knyttet til salg og skjenking av alkohol overholdes. For eksempel skal det være rutiner for opplæring av nyansatte med hensyn til sjekking av legitimasjon.  

Når det gjelder andre avdekkede overtredelser knyttet til salgsbevillinger, ble det i 2018 rapportert 105 brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk, 58 brudd på reklamebestemmelsene, ett tilfelle av salg til person som var beruset, og tre tilfeller av salg utover tillatt salgstid. 52 av de rapporterte overtredelsene var i kategorien «annen type», og innebærer bl.a. situasjoner der det ikke var informasjon om legitimasjonsplikt og at alkoholholdig drikk ikke var tildekket etter salgsslutt. Ingen kommuner oppga at det var avdekket salg til mindreårige.

For skjenkebevillinger ble det i 2018, utover de nevnte manglene knyttet til internkontroll, rapportert om 147 tilfeller av skjenking til åpenbart påvirkede personer og 152 tilfeller av åpenbart beruset person i lokalet. Intervjuer med skjenkekontrollører viser at de kan oppleve det som problematisk å identifisere gjester som er åpenbart påvirket av rusmidler [2]. Det ble rapportert om 174 tilfeller av brudd på reklamebestemmelsene, 38 tilfeller av skjenking utover tillatt skjenketid og 11 tilfeller av skjenking til mindreårige. I tillegg ble 273 brudd kategorisert som «annen type». Ofte avdekkes flere brudd på samme skjenkested, slik at antallet avdekkede brudd kan være høyere enn antallet skjenkesteder der brudd har blitt avdekket. Kommunen er avhengig av gode avviksrapporter for sanksjonering av brudd [1].

Tabell 12: Antall kommuner med overtredelser knyttet til skjenkebevillinger og antall overtredelser i alt etter type overtredelser, i 2018

Overtredelse

Antall kommuner

Antall overtredelser i alt

Skjenking til mindreårige

10

11

Skjenking til åpenbart påvirket kunde

51

147

Skjenking utover tillatt skjenketid

12

38

Åpenbart påvirket person i lokalet

60

152

Skjenking til underårige (brennevin til person under 20 år)

7

8

Brudd på reklamebestemmelsene

69

174

Manglende tilbud av alkoholfri drikke

12

15

Mangler ved internkontrollen

63

278

Person tar med alkohol ut av skjenkeområdet

30

76

Konsum av medbragt alkohol

15

26

Brudd på regler om styrer og stedfortreder

17

77

Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket

14

80

Brudd på bistandsplikten

9

9

Brudd på kravet om forsvarlig drift

7

10

Hindring av kontroll

7

7

Annen type overtredelse

58

273

 

 

 

Sum totalt

 

1381

Inndragning av bevillinger

Som reaksjon på brudd på alkohollovens bestemmelser om salg og skjenking, kan kommunen inndra bevillingen for resten av bevillingsperioden eller et bestemt tidsrom. Tabell 13 viser at det i 2018 var det en kommune som rapporterte om en inndragning av salgsbevilling, omtrent på nivå med foregående år. Samme år var det 22 kommuner som rapporterte om til sammen 32 inndragelser av skjenkebevillinger, omtrent på nivå de siste to år.

Tabell 13: Antall kommuner som har inndratt salgs- og skjenkebevillinger og antall inndragninger, 2010-2018

 

Salgsbevilling Skjenkebevilling

 

Antall kommuner

Antall Inndragninger*

Antall kommuner

Antall inndragninger*

2010

15

20

41

110

2011

9

19

42

101

2012

7

10

39

106

2013

11

17

47

115

2014

5

8

35

102

2015

5

12

33

125

2016**

1

1

19

25

2017

2

2

19

29

2018

1

1

22

32

*På grunn av et nytt spørsmål i spørreskjema fra og med 2011 er tallene for antall inndragninger for dette og de påfølgende årene ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare med tidligere år.

** I 2016 ble prikksystemet innført. Dette kan, helt eller delvis, forklare at det var betydelig færre inndragninger dette året sammenliknet de foregående årene.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Det er viktig å forankre forvaltningen av alkoholloven i kommunenes planverk. Alkoholpolitiske handlingsplaner inneholder ofte overordnede problemstillinger og direkte gjengivelser av alkoholloven. Plan og praksis kan være to forskjellige ting. Det betyr at handlingsplanene i liten grad utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken [3].

Referanser

  1. Wigenstad, S., Buvik, K., & Baklien, B. (2017). Samhandling, samarbeid og skjenking. Forvaltning og håndheving av alkoholloven i utelivet. Oslo: Folkehelseinstituttet.
  2. Buvik, K., & Baklien, B. (2014). Street-level alcohol policy: assessing intoxication at drinking venues in Oslo. Drugs: Education, Prevention and Policy, 21(5), 380-387.
  3. Baklien, B., & Krogh, U. (2011). Prosessen, planen og politikken – Rusmiddelpolitiske handlingsplaner (SIRUS-rapport 2/2011). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.