Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Alkohol i Norge

Datakilder for Alkohol i Norge

Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av Alkohol i Norge.

Hopp til innhold

Det statistiske materialet som inngår i nettpublikasjonene Alkohol i Norge, er innhentet fra ulike kilder. Noe er innhentet fra offentlige etater og virksomheter som Statistisk sentralbyrå, Toll- og avgiftsdirektoratet, Skatteetaten og Vinmonopolet. Alkoholomsetningen ved taxfree utsalg er innhentet fra selskapene som driver slike butikker ved norske lufthavner.

Det inngår imidlertid også data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og som videreføres etter innlemmelsen i Folkehelseinstituttet. Dette gjelder data fra årlige spørreundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk i den voksne befolkningen (dvs fra 16 år og oppover), data fra spørreundersøkelser blant 10-klassinger (15-16 år) om rusmiddelbruk i regi av The European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD) og data fra kommunene om salgs- og skjenkebevillinger.

Salg av alkohol

Data om registrert salg av alkohol er hentet fra SSBs nettside Alkoholomsetning, og tallene er beregnet på bakgrunn av de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt avgiftspliktig virksomhet leverer til Skatteetaten. Tallene omfatter derfor ikke taxfreeomsetning eller turistimport eller alkoholsalg på Svalbard. Salgstallene beskriver omsetningen i hele landet for de fire drikkesortsgruppene brennevin, vin, øl og rusbrus og er angitt i vareliter og liter ren alkohol, det siste også totalt og per innbygger 15 år og eldre. I dette tallmaterialet kan det ikke skilles mellom salg i butikk (dagligvare og Vinmonopol) og på skjenkested.

Befolkningsundersøkelser om alkohol

Kunnskap om alkoholbrukens fordeling i ulike grupper av befolkningen, om drikkemønstre, og om risikofylt alkoholbruk er i all hovedsak basert på spørreundersøkelser. Det tidligere SIFA/SIRUS har siden 1962 foretatt intervjuundersøkelser i utvalg av den norske befolkningen (15 år+) for å få kunnskap om nordmenns bruk av alkohol. Hovedresultater for perioden 1973 – 2004 finnes i rapporten «Det norske drikkemønsteret – en studie basert på intervjudata fra 1973-2004» (Horverak og Bye 2007). Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2009, men svarprosenten var så lav at dataene ikke var egnet for publisering. I 2012 inngikk SIRUS derfor et samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) om en ny rekke av årlige befolkningsundersøkelser, kalt Rusundersøkelsen. Fra 2016 er det Folkehelseinstituttet som samarbeider med SSB om undersøkelsene. Rusundersøkelsen foretas på telefon og inkluderer spørsmål om bruk av tobakk/snus, alkohol, narkotika, doping og vanedannende legemidler. Undersøkelsen foregår ved at et representativt utvalg på 3 700 personer blir trukket fra Folkeregisteret. Disse får tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen og blir deretter intervjuet på telefon. Den gjennomsnittlige svarprosenten for de fem undersøkelsesårene 2012-2017 var 58 prosent (SSB 2018a).

Den europeiske skoleundersøkelsen om rus - ESPAD

Norge deltar i den omfattende europeiske skoleundersøkelsen om rus  – The European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD), som omfatter deltakere i aldersgruppen 15-16 år i omkring 35 land. Spørreskjemaet er det samme i alle deltakende land. Den første undersøkelsen fant sted i 1995, og den er deretter gjennomført hvert fjerde år. Per 2018 foreligger det med andre ord data fra 1995, 1999, 2003, 2007, 2011 og 2015, også fra Norge. Den norske delen av undersøkelsen blir foretatt i et representativt utvalg av 10. klasser i ungdomsskolen, og det er TNS Gallup som står for selve datainnsamlingen. Resultater fra de norske undersøkelsene i årene fra 1995 til 2015 er beskrevet i en rapport (Bye & Skretting 2017). Den internasjonale rapporten om 2015-undersøkelsen er tilgjengelig på nettstedet til ESPAD.

Noen kommentarer knyttet til data fra spørreundersøkelser i befolkningen

Spørreskjemaundersøkelser i befolkningen har tradisjonelt vært en viktig datakilde for informasjon om hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike befolkningsgrupper, f. eks. blant kvinner og menn, eller i ulike aldersgrupper. Slike undersøkelser er også nødvendige for å få kunnskap om privatinnførsel av alkohol (grensehandel og taxfreekjøp).  

Det er flere ulike typer feilkilder knyttet til spørreskjemaundersøkelser. Blant dem som trekkes ut til å delta i undersøkelsen, er det alltid en del som ikke deltar. De som ikke deltar, har gjerne en høyere andel med høyt konsum eller alkoholproblemer enn de som deltar (Torvik, Rognmo og Tambs, 2012), noe som bidrar til at beregnet omfang av høyt eller skadelig konsum blir for lavt. En annen feilkilde er at noen gir feilaktige opplysninger, enten bevisst eller ubevisst. Mange vil antakelig rapportere om et lavere konsum enn det man faktisk har, mens andre, kanskje særlig ungdom, kan tenkes å ‘skryte på seg’ en normbrytende atferd (Pape og Storvoll, 2006) og oppgi at de drikker oftere eller mer enn de faktisk gjør. Spørsmålenes utforming kan også bidra til at alkoholkonsumet underestimeres i spørreundersøkelser. Når det for eksempel spørres om hvor mye man vanligvis drikker, vil alkoholinntaket i drikkesituasjoner med høyt konsum neppe bli rapportert.  I noen tilfeller vil det også være vanskelig å huske hendelser som ligger tilbake i tid, som for eksempel hvor mye man drakk av ulike alkoholholdige drikkesorter sist man drakk disse. Det er altså en rekke forhold ved spørreundersøkelser som bidrar til usikkerhet i beregningene av alkoholkonsumet. I hovedsak vil feilkildene bidra til underestimering av alkoholkonsumet og omfanget at høyt konsum og alkoholproblemer. En rekke studier har sammenliknet beregnet gjennomsnittskonsum fra spørreundersøkelser i befolkningen med alkoholsalgstallene. Det typiske bildet er da at det beregnete gjennomsnittskonsumet ligger under halvparten av det faktiske gjennomsnittskonsumet (tilsvarende det totale alkoholsalget) (Høyer, Nilsen, Brenn og Schirmer, 1996).

Promillekjøring

Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS) publiserer årlig en rapport over påvist alkohol og narkotika i prøvene som politiet tar ved mistanke om bilkjøring i påvirket tilstand (Oslo Universitetssykehus 2018).

Økonomiske data

Informasjon om avgifter på alkohol og tobakk er hentet fra Skatteetaten (Skatteetaten 2018).  

Grunnlaget for beregning av indekser er hentet fra SSB og Vinmonopolet, mens informasjon om statens inntekter på omsetning av alkohol er hentet fra Finansdepartementet (Prop 1 S (2017-18).    

Salgs- og skjenkebevillinger i kommunene

Folkehelseinstituttet (SIRUS t.o.m. 2015) foretar en årlig kartlegging av hvordan kommunene forvalter ansvaret de er gitt etter alkoholloven. Kommunenes plikt til å bistå Folkehelseinstituttet i den årlige kartleggingen er hjemlet i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv § 7-3.

Alle landets kommuner får tilsendt et spørreskjema der det spørres om antall salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, salgs- og skjenketider og utøvelse av kontrollvirksomhet, slik det var ved utgangen av foregående år. Opplysningene for 2017 var ikke ferdig innsamlet og kvalitetssikret da artikkelen om kommunenes forvaltning av alkoholloven ble utarbeidet.

Svarprosenten i de enkelte år har variert mellom 90 og 99. I 2016 var det 394 av landets 428 kommuner som svarte, noe som gir en svarprosent på 92. For kommuner som ikke har gitt nødvendig informasjon, har en valgt å bruke opplysninger om antall salgs- og skjenkebevillinger fra sist slik informasjon ble gitt. Stort sett dreier dette seg om mindre kommuner der det er grunn til å tro at det ikke har skjedd store forandringer fra ett år til et annet. Med hensyn til den som besvarer skjemaet på vegne av den enkelte kommune, vet vi imidlertid svært lite om hvilken rolle vedkommende har i forvaltningen av alkoholloven, og heller ikke om det brukes tilstrekkelig tid og ressurser til å frambringe nøyaktig informasjon om det som etterspørres. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til de foreliggende data.

Referanser

Bye E.K. & Skretting A,P. (2017) Bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995–2015  

Det Kongelige Finansdepartement. Prop.1 S (2017-2018). Statsbudsjettet 2018, gul bok.  

ESPAD 2018 The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

Folkehelseinstituttet (2017) Taxfree-salg ved norske lufthavner og annen uregistrert omsetning av alkohol og tobakk

Horverak Ø. og Bye E.K., (2007) Det norske drikkemønsteret. SIRUS rapport nr. 2/2007.

Høyer, G., Nilssen, O., Brenn, T. og Schirmer, H. (1996) Påliteligheten av selvrapportert alkoholkonsum. Svalbardstudien 1988-89. Norsk epidemiologi; 6: 109-113.

Oslo Universitetssykehus/OUS (2018) Alkohol og rusmidler. Temaside for statistikk, fakta og rapporter om alkohol og andre rusmidler og Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017  

Pape, H. og Storvoll, E.E. (2006) Teenagers’ «use» of non-existent drugs: a study of false positives. Nordic Studies on Alcohol and Drugs; 23: 31 – 46.

Skatteetaten (2018)  Særavgifter

SSB/Statistisk sentralbyrå (2018a) Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge. Dokumentasjonsrapport

SSB/Statistisk sentralbyrå (2018b) Statistikkbanken 

SSB/ Statistisk sentralbyrå (2018c) Alkoholomsetning

Tolletaten (2018) Statistikk