Hopp til innhold

Datakilder for Alkohol i Norge

Publisert Oppdatert

Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av Alkohol i Norge.

Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av Alkohol i Norge.


Det statistiske materialet som inngår i nettpublikasjonene Alkohol i Norge, er innhentet fra ulike kilder. Noe er innhentet fra offentlige etater og virksomheter som Statistisk sentralbyrå (SSB), Toll- og avgiftsdirektoratet, Skatteetaten og Vinmonopolet. Alkoholomsetningen ved taxfree utsalg er innhentet fra selskapene som driver slike butikker ved norske lufthavner.

Det inngår imidlertid også data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og som videreføres etter innlemmelsen i Folkehelseinstituttet. Dette gjelder data fra årlige spørreundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk i den voksne befolkningen (dvs. fra 16 år og oppover), data fra spørreundersøkelser blant 10-klassinger (15-16 år) om rusmiddelbruk i regi av The European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD) og data fra kommunene om salgs- og skjenkebevillinger. I tillegg gjengis data som er utarbeidet og rapportert av andre instanser, som eksempelvis Oslo universitetssykehus.

Salg av alkohol

Data om registrert salg av alkohol er hentet fra SSBs nettside Alkoholomsetning, og tallene er beregnet på bakgrunn av de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt avgiftspliktig virksomhet leverer til Skatteetaten. Tallene omfatter derfor ikke taxfreeomsetning eller turistimport eller alkoholsalg på Svalbard. Salgstallene beskriver omsetningen i hele landet for de fire drikkesortsgruppene brennevin, vin, øl og rusbrus og er angitt i vareliter og liter ren alkohol, det siste også totalt og per innbygger 15 år og eldre. I dette tallmaterialet kan det ikke skilles mellom salg i butikk (dagligvare og Vinmonopol) og på skjenkested.

Befolkningsundersøkelser om alkohol

Kunnskap om alkoholbrukens fordeling i ulike grupper av befolkningen, om drikkemønstre, og om risikofylt alkoholbruk er i all hovedsak basert på spørreundersøkelser. SIRUS har siden 1962 foretatt intervjuundersøkelser i utvalg av den norske befolkningen (15 år+) for å få kunnskap om nordmenns bruk av alkohol. Hovedresultater for perioden 1973 – 2004 finnes i rapporten «Det norske drikkemønsteret – en studie basert på intervjudata fra 1973-2004» [1]. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2009, men svarprosenten var da så lav at dataene ikke var egnet for publisering. I 2012 inngikk SIRUS derfor et samarbeid med SSB om en ny rekke av årlige befolkningsundersøkelser om blant annet alkohol. Dette samarbeidet er siden 2016 videreført av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsene foregår ved at et representativt utvalg på 3 700 personer blir trukket fra Folkeregisteret. Disse får tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen og blir deretter intervjuet på telefon om bruk av tobakk/snus, alkohol, narkotika, doping og vanedannende legemidler. Den gjennomsnittlige svarprosenten for undersøkelsesårene 2012-2019 var 58 prosent [2].

Den europeiske skoleundersøkelsen om rus - ESPAD

Norge deltar i den omfattende europeiske skoleundersøkelsen om rus  – The European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD), som omfatter deltakere i aldersgruppen 15-16 år i omkring 35 land. Spørreskjemaet er det samme i alle deltakende land. Den første undersøkelsen fant sted i 1995, og den er deretter gjennomført hvert fjerde år. Per 2019 foreligger det med andre ord data fra 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015 og 2019, også fra Norge. Data fra 2019 vil bli analysert og publisert i 2020. Den norske delen av undersøkelsen blir foretatt i et representativt utvalg av 10. klasser i ungdomsskolen, og det er TNS Gallup som står for selve datainnsamlingen. Resultater fra de norske undersøkelsene i årene fra 1995 til 2015 er beskrevet i en rapport [3]. Den internasjonale rapporten om 2015-undersøkelsen er tilgjengelig på nettstedet til ESPAD.

Noen kommentarer knyttet til data fra spørreundersøkelser i befolkningen

Spørreskjemaundersøkelser i befolkningen har tradisjonelt vært en viktig datakilde for informasjon om hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike befolkningsgrupper, f. eks. blant kvinner og menn, eller i ulike aldersgrupper. Slike undersøkelser er også nødvendige for å få kunnskap om privatinnførsel av alkohol (grensehandel og taxfreekjøp) [4].  

Det er flere ulike typer feilkilder knyttet til spørreskjemaundersøkelser. Blant dem som trekkes ut til å delta i undersøkelsen, er det alltid en del som ikke deltar. De som ikke deltar, har gjerne en høyere andel med høyt konsum eller alkoholproblemer enn de som deltar [5], noe som bidrar til at beregnet omfang av høyt eller skadelig konsum blir for lavt. En annen feilkilde er at noen gir feilaktige opplysninger, enten bevisst eller ubevisst. Mange vil antakelig rapportere om et lavere konsum enn det man faktisk har, mens andre, kanskje særlig ungdom, kan tenkes å ‘skryte på seg’ en normbrytende atferd [6] og oppgi at de drikker oftere eller mer enn de faktisk gjør. Spørsmålenes utforming kan også bidra til at alkoholkonsumet underestimeres i spørreundersøkelser. Når det for eksempel spørres om hvor mye man vanligvis drikker, vil alkoholinntaket i drikkesituasjoner med høyt konsum neppe bli rapportert. I noen tilfeller vil det også være vanskelig å huske hendelser som ligger tilbake i tid, som for eksempel hvor mye man drakk av ulike alkoholholdige drikkesorter sist man drakk disse. Det er altså en rekke forhold ved spørreundersøkelser som bidrar til usikkerhet i beregningene av alkoholkonsumet. I hovedsak vil feilkildene bidra til underestimering av alkoholkonsumet og omfanget av høyt konsum og alkoholproblemer. En rekke studier har sammenliknet gjennomsnittskonsumet beregnet fra spørreundersøkelser i befolkningen med alkoholsalgstallene. Det typiske bildet er da at det beregnete gjennomsnittskonsumet ligger under halvparten av alkoholsalget per innbygger [7].

Promillekjøring

Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS) publiserer årlig en rapport over påvist alkohol og narkotika i prøver som politiet tar ved mistanke om kjøring i påvirket tilstand [8].

Økonomiske data

Informasjon om avgifter på alkohol er hentet fra Skatteetaten [9]. Informasjon om statens inntekter på omsetning av alkohol er hentet fra Finansdepartementet [10].    

Salgs- og skjenkebevillinger i kommunene

Folkehelseinstituttet (SIRUS t.o.m. 2015) foretar en årlig kartlegging av hvordan kommunene forvalter ansvaret de er gitt etter alkoholloven. Kommunenes plikt til å bistå Folkehelseinstituttet i den årlige kartleggingen er hjemlet i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv § 7-3.

Alle landets kommuner får tilsendt et spørreskjema der det spørres om antall salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, salgs- og skjenketider og utøvelse av kontrollvirksomhet, slik det var ved utgangen av foregående år.

Svarprosenten i de enkelte år har variert mellom 90 og 99. I 2019 (tall for 2018) var det 411 av landets 422 kommuner som svarte, noe som gir en svarprosent på 97. For kommuner som ikke har gitt nødvendig informasjon, har en valgt å bruke opplysninger om antall salgs- og skjenkebevillinger fra sist slik informasjon ble gitt. Stort sett dreier dette seg om mindre kommuner der det er grunn til å tro at det ikke har skjedd store forandringer fra ett år til et annet. Med hensyn til den som besvarer skjemaet på vegne av den enkelte kommune, vet vi imidlertid svært lite om hvilken rolle vedkommende har i forvaltningen av alkoholloven, og heller ikke om det brukes tilstrekkelig tid og ressurser til å frambringe nøyaktig informasjon om det som etterspørres. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til de foreliggende data.

Referanser

  1. Horverak Ø. og Bye E.K., (2007). Det norske drikkemønsteret. SIRUS rapport nr. 2/2007.
  2. Statistisk sentralbyrå (2019). Rusundersøkelsen 2019. Dokumentasjonsrapport. 
  3. Bye E. K. & Skretting A. P. (2017). Bruk av rusmidler og tobakk blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995–2015
  4. Folkehelseinstituttet (2017). Taxfree-salg ved norske lufthavner og annen uregistrert omsetning av alkohol og tobakk
  5. Torvik, F. A., Rognmo, K. & Tambs, K. (2012). Alcohol use and mental distress as predictors of non-response in a general population health survey: the HUNT study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology; 47(5), s 805- 816.
  6. Pape, H., & Storvoll, E.E. (2006). Teenagers’ «use» of non-existent drugs: a study of false positives. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 23, 31-46.
  7. Høyer, G., Nilssen, O., Brenn, T., & Schirmer, H. (1996). Påliteligheten av selvrapportert alkoholkonsum. Svalbardstudien 1988-89. Norsk epidemiologi, 6, 109-113.
  8. Rusmiddelstatistikk (2019). Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2018. Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus (OUS). 
  9. Skatteetaten (2018).  Særavgifter
  10. Det Kongelige Finansdepartement. Prop.1 S (2019-2020). 

Hopp til innhold