Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Spørsmål og svar

Spørsmål og svar om flåttbåren sykdom og vaksine

Publisert Oppdatert

vaksine
vaksine . Foto: Colurbox.com

Mange har spørsmål om flått og flåttbåren sykdom - spesielt i sommerhalvåret. Her kan du finne svar på mange av de vanligste spørsmålene som stilles til Folkehelseinstituttet om flåttbåren sykdom og vaksine.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Hvem bør ta vaksine mot skogflåttencefalitt?

På grunn av den lave forekomsten av sykdommen i Norge, har denne vaksinen hovedsaklig blitt anbefalt for personer som skal reise til land med mer sykdom enn Norge.

I Norge bør det vurderes å gi TBE-vaksine til personer som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått.  Risikoen for smitte er utfra dagens kunnskap størst i kystområder i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud, samt i tilgrensende geografiske områder.

Folkehelseinstituttet har undersøkt flått i enkelte kystområder i Østfold, Akershus, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. I alle disse fylkene, inkludert sørlige Nordland, er det funnet flått med TBE-virus. I de samme fylkene er det også funnet TBE-antistoffer i serum fra hjortedyr og produksjonsdyr. I disse områdene er det ikke meldt om smitte til mennesker, men der det er påvist TBE i flått, kan det være en mulig risiko for smitteoverføring til menneske. Skogsarbeidere og andre som oppholder seg mye ute i terrenget i endemiske områder er mest utsatt for smitte.

Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt mot skogflåttencefalitt på om lag 95 % etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser).

Hvordan vaksinerer vi mot skogflåttencefalitt?

Grunnvaksinasjon mot skogflåttencefalitt består av to doser med 1 - 3 måneders intervall og tredje dose etter 5 - 12 måneder (før neste sesong). Vaksinen gis med sprøyte. Oppfriskningsdose bør gis etter 3 år hvis det fortsatt er behov for beskyttelse.

Vaksinen er sikker og tåles bra, selv om noen får lokalreaksjoner med hevelse, rødhet og evt. lymfeknutesvulst eller lette allmennsymptomer med sykdomsfølelse, tretthet, hodepine, smerter i kroppen og eventuelt kortvarig feber. Vaksinen gir 90 % beskyttelse etter 2 doser og nær 100 % etter 3 doser. Etter bare en dose er beskyttelsen ufullstendig. Det er ikke holdepunkter for at vaksinen har noen effekt hvis den gis etter at smitte har funnet sted.

Finnes det vaksine mot flåttoverførte sykdommer?

Det finnes ingen vaksine mot borreliose, den hyppigste flåttoverførte sykdommen i Norge. Det finnes vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksine).

Grunnvaksinasjon mot skogflåttencefalitt består av to doser med 1 - 3 måneders intervall og tredje dose etter 5 - 12 måneder (før neste sesong). Vaksinen gis med sprøyte. Oppfriskningsdose bør gis etter 3 år hvis det fortsatt er behov for beskyttelse.

Vaksinen er sikker og tåles bra, selv om noen får lokalreaksjoner med hevelse, rødhet og evt. lymfeknutesvulst eller lette allmennsymptomer med sykdomsfølelse, tretthet, hodepine, smerter i kroppen og eventuelt kortvarig feber. Vaksinen gir 90 % beskyttelse etter 2 doser og nær 100 % etter 3 doser. Etter bare en dose er beskyttelsen ufullstendig. Det er ikke holdepunkter for at vaksinen har noen effekt hvis den gis etter at smitte har funnet sted.

Kan jeg ta blodprøver som viser om jeg har vært smittet av noen flåttbårne sykdommer?

Ja, det finnes ulike blodprøver som kan vise om du er smittet av en flåttbåren sykdom. Ofte er det nødvendig å ta flere prøver for å fastslå om du er eller har vært smittet med sykdommen.

Hva er sykdomstegnene for skogflåttencefalitt?

Smitte med TBE-virus etter flåttbitt kan etter 2- 28 dager gi sykdom som går i to faser og begynner med feber, hodepine og muskelsmerter av inntil én ukes varighet. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke kan ca. 30 % få symptomer på hjernebetennelse i form av høyere feber, sterkere hodesmerter, forvirring, nakkestivhet og lammelser.

Ofte er det langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjonsvansker og søvnforstyrrelser. Noen får varige lammelser eller hjerneskade og dødelighet av sykdommen er om lag 1 %.

Hva er sykdomstegnene for borreliose?

3-30 dager etter smitte med borreliabakterien kan man få utslett i huden rundt flåttbittstedet. Utslettet sprer seg ringformet utover huden. Hos noen kan hudforandringene være smertefulle, og det kan forekomme en del kløe og svie. Sammen med utslettet kan lymfeknutene hovne opp i nærheten av bittstedet.

Etter noen uker vil enkelte personer få tegn på en mer alvorlig infeksjon: nedsatt allmenntilstand, leddplager, muskelsmerter og utslett i et stort område. Utslettet ligner på det opprinnelige utslettet rundt bittstedet. Mer alvorlige komplikasjoner er hjernehinnebetennelse, ensidig ansiktslammelse, betennelser i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd.

Kan man få sykdom etter flåttbitt i utlandet?

Ja, man kan bli smittet med både borreliabakterien og TBE-viruset i andre land i Europa. Risikoen for å bli smittet med TBE-viruset er særlig stor i Østersjøområdet (spesielt Stockholms skjærgård og østre del av Mälaren, Gotland, Åland, Bornholm og de baltiske land), Sentral-Europa (spesielt Polen, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Sør-Tyskland) og Russland.

Flått kan også overføre andre svært sjeldne sykdommer i ulike verdensdeler. Folkehelseinstituttet får sjelden melding om tilfeller der nordmenn er blitt smittet med flåttbåren sykdom i utlandet.

Hvilke sykdommer kan jeg få ved flåttbitt i Norge?

I Norge overfører flått hovedsakelig to ulike sykdommer, lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). Lyme borreliose er den langt vanligste. Den skyldes en bakterie (Borrelia burgdorferi) som kan overføres gjennom flåttbitt.

Hvert år blir det til Folkehelseinstituttet meldt i overkant av 300 tilfeller av Lyme borreliose, der de smittede har utviklet sykdomstegn av ulik alvorlighetsgrad. Tilfeller med lettere sykdom rapporteres ikke til Folkehelseinstituttet. Flest sykdomstilfeller meldes fra Agderfylkene, Telemark og Vestfold, men tilfeller meldes fra de fleste fylker. Sykdommen skal behandles med antibiotika. Det finnes ingen vaksine mot denne typen av flåttbåren sykdom.

Skogflåttencefalitt (tick borne encephalitis – TBE) forekommer sjeldnere i Norge. Sykdommen skyldes et virus (TBE-viruset) og kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse. I de siste fem årene har det vært meldt 1-13 tilfeller av denne sykdommen til Folkehelseinstituttet. I 2007 ble det for første gang meldt mer enn 10 tilfeller. Til nå er det bare meldt om personer som er smittet i Agderfylkene, Telemark, Vestfold og Buskerud. Det finnes en vaksine mot denne typen av flåttbåren sykdom. Antibiotika hjelper ikke mot sykdommen.

I tillegg kan man her i landet i svært sjeldne tilfeller gjennom flåttbitt smittes av sykdommene tularemi (harepest) og anaplasmose (tidligere kalt ehrlichiose). Dette er sykdommer som vanligvis gir milde symptomer og som kan behandles med antibiotika.