Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hva er omfanget og konsekvensene av passiv røyking?

Mange barn og voksne er utsatt for passiv røyking i Norge i dag. I denne artikkelen estimerer vi hvor mange som kan være utsatt og hvilke konsekvenser dette kan ha for deres helse.

Barn ved røykende kvinne
Foto: colourbox.com

Barn er særlig utsatt for de skadelige stoffene i sigarettrøyk. I tillegg til økt risiko for luftveissykdommer, har barn som blir utsatt for passiv røyking høyere sannsynlighet for hyppige infeksjoner i mellomøret. Passiv røyking innebærer også økt risiko for krybbedød. Voksne som utsettes for passiv røyking over lang tid har forhøyet risiko for lungekreft og hjerte-karsykdom. Det er hevdet at det ikke finnes noen risikofri nedre grense for eksponering for tobakksrøyk. Kortvaring eksponering kan for eksempel framprovosere sterkere og hyppigere anfall hos barn med astma (se referanse 1).

I tillegg til helserisikoen som knytter seg til passiv røyking er det påvist risiko for skader på foster når mor røyker under svangerskapet. Røyking under graviditeten innebærer blant annet risiko for svangerskap utenfor livmoren, for tidlig vannavgang, blødninger og for tidlig løsning av morkaken. Kvinner som røyker har høyere sannsynlighet for å føde barn som veier mindre enn barn født av ikke-røykende kvinner (2). Det er også vist at ikke-røykende kvinner som er eksponert for passiv røyking i svangerskapet løper en større risiko for dødfødsel og for at barnet har en medfødt misdannelse (3).

Hvor mange barn er utsatt?

Det foreligger ingen nye studier eller kartlegginger av i hvilken grad norske barn er utsatt for passiv røyking i Norge i dag. Det finnes imidlertid tidligere studier, utført i Norge og i England, som gir grunnlag for å beregne antall barn som kan være utsatt for passiv røyking i hjemmet i Norge i dag. På bakgrunn av tall fra SSBs tobakksbruksundersøkelse (4) og en undersøkelse av Lund og medarbeidere (5) var anslagsvis 13 % av barn i tre års alder utsatt for daglig passiv røyking i 2001 i følge foreldrenes rapportering.

Foreldrerapportering av barnas passive røyking er imidlertid betydelig underestimert (4-7) og ifølge Lund og medarbeideres beregning betyr dette at så mange som 20 % av treåringer kan ha vært utsatt for passiv røyking i Norge i 2001. En rapport fra Storbritannia (8) viser at der var en nedadgående trend i eksponering for passiv røyking blant barn i alderen 4 - 15 år fra 1996 til 2007. På bakgrunn av disse tallene kan det anslås at andel barn i Storbritannia som ble utsatt for passiv røyking ble redusert med om lag 60 % fra 2001 til 2007. Det er rimelig å anta at nedgangen i Norge har vært i samme størrelsesorden i perioden 2001 til 2010. Anvendt på estimatet over (20 %) gir dette at 12 % av norske treåringer i 2010 var utsatt for passiv røyking daglig.

Funnene fra undersøkelsen til Lund og medarbeidere (5) har tatt for seg familier med barn på tre år. Data fra den britiske rapporten tyder på at eksponeringen for passiv røyking er avhengig av barnets alder, og at eksponeringen avtar med 2-3 % årlig med økende alder. Ved å legge til grunn en 2 % nedgang i eksponering per år fra tre år, gir dette at ca 11 % av barn opp til og med 17 år utsettes for passiv røyking i Norge i dag.

Usikkerhet ved estimatene

Per 1.1.2010 bodde det 1 109 200 barn mellom 0 og 17 år i Norge (9), hvorav ca 11 %, eller 122 000 barn bodde i husholdninger der de kunne være eksponert for passiv røyking daglig. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til dette tallet og det er flere forhold som bidrar til denne usikkerheten: var utvalget i Lund og medarbeideres undersøkelse representativt?, tilsvarer tallene fra Storbritannia angående nedgang i passiv røyking over tid og med barnets alder norske forhold?, og er den estimerte andelen dagligrøykere versus av-og-til røykere som er brukt i utregningene riktig? Eksponering for tobakksrøyk utenfor hjemmet er ikke tatt med i beregningene, og estimatet kan derfor være for lavt. Graden av eksponering for passiv røyking blant barn vil også kunne variere med noen andre forhold som ikke er tatt hensyn til her, som hvorvidt en eller begge foreldrene røyker, etnisitet, foreldres utdanning og sosiale bakgrunn, foreldrenes holdning til å utsette barnet for tobakksrøyk samt kunnskap om skadevirkninger av passiv røyking.

Hvor mange voksne er utsatt?

I tillegg til barn som er eksponert daglig for passiv røyking, vil også voksne være det. Tall fra SSBs tobakksbruksundersøkelse (4) viser at i 2007 og 2008 var mellom 6 og 7 % av ikke-røykere mellom 25 og 65 år eksponert for passiv røyking minst en time daglig hjemme eller på arbeidsplassen. Om av-og-til-røykere eller eksponering mindre enn en time daglig inkluderes i estimatet, vil andelen voksne eksponert for passiv røyking ligge på mellom 9 og 10 %. Dette betyr at blant voksne i Norge vil mellom 229 000 og 382 000 kvinner og menn være eksponert for passiv røyking daglig.

Opp til 1 % av all dødelighet skyldes passiv røyking

Flere internasjonale studier har sett på passiv røyking og risiko for en rekke sykdommer og funnet at risikoen for eksempelvis død av hjerte-karsykdom er økt med om lag 30 % og med ca 20 % for død av lungekreft blant mennesker som er eksponert for passiv røyking sammenlignet med ikke-røykende, ikke eksponerte (12-14). Økningen i risiko for å få luftveissykdommer og infeksjoner blant barn er betydelig, fra 10 % til 50 % avhengig av diagnose, av alder og av om eksponeringen foregikk i mors liv eller etter fødsel (15-16).

En undersøkelse med data fra 192 land har anslått at 1 % av all dødelighet kan tilskrives passiv røyking. Dette estimatet avhenger av hvor mange som er eksponert i en befolkningsgruppe. Den største sykdomsbyrden kommer av (i synkende rekkefølge): luftveissykdommer i nedre luftveier blant barn under 5 år, ischemisk hjertesykdom (hjertesykdom pga. trange kransarterier med nedsatt blodtilførsel til hjertemuskulaturen) hos voksne og astma hos voksne og barn (17).

Med mellom 350 000 og 400 000 barn og voksne som eksponeres for passiv røyking daglig i Norge i dag og økningen i sykdoms- og dødelighetsrisiko som ses ved passiv røyking, vil en betydelig andel av sykelighet og dødelighet kunne tilskrives passiv røyking.

Referanser

1. USDHHS (2004). The health consequences of smoking: a report of the Surgeon General. Atlanta, US. Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, National Center for Chronic Disease prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health.

2. USDHHS (2006). The health consequences of involuntary exposure to tobacco smoke: a report of the Surgeon General. Atlanta, US. Department of Health and Human Services, Center for Disease Control and Prevention, Coordinating Center for Health Promotion, National Center for Chronic Disease prevention and Health Promotion, Office on Smoking and Health.

3. Leonardi-Bee J, Britton J, Venn A. Secondhand smoke an d adverse fetal outcomes in nonsmoking pregnant women: A meta-analysis. Pediatrics 2011, online. Doi: 10.1542/peds.2010-3041.

4. Tobakksbruksundersøkelsen, Helsedirektoratet/SSB, upubliserte data.

5. Lund KE, Helgason AR, Andersen M. Endringer i småbarnsforeldres rapportering om passiv røyking. Tidsskr Nor Legeforen 2004; 124: 16-19.

6. Nafstad P, Botten G, Hagen JA og medarbeidere. Comparison of Three Methods for Estimating Environmental Tobacco Smoke Exposure among Children Aged between 12 and 36 Months. Int J Epidemiol 1995; 24: 88-94.

7. Cornelius MD, Goldschmidt L, Dempsey DA. Environmental tobacco smoke exposure in low-income 6-year-olds: parent report and urine cotinine measures. Nicotine Tob Res 2003; 5: 333-339.

8. Boyaci H, Etiler N, Duman C og medarbeidere. Environmental tobacco exposure in children: parent report and urine cotinine measures. Pediatrics International 2006;48:382-389.

9. Johnson-Kozlow M, Wahlgren DR, Hovell MF og medarbeidere. Adolescents validly report their exposure to secondhand smoke. Journal of Clinical Epidemiology 2010; 63:914-919.

10. Royal College of physicians. Passive smoking and children. A report by the Tobacco Advisory Group. London, 2010.

11. Statistisk sentralbyrå  

12. Radon K, Nowak D. Passive smoking - current position of science. [Tysk] Dtsch Med Wochenschr 2004; 129:157-162.

13. Gallo V, Neasham D, Airoldi L og medarbeidere. Second-hand smoke, cotinine levels, and risk of circulatory mortality in a large cohort study of never-smokers. Epidemiology 2010; 21:207-214.

14. Taylor R, Najafi F, Dobson A. Meta-analysis of studies of passive smoking and lung cancer: effects of study type and continent. Int J Epidemiol 2007; 36:1048-1059.

15. Janson C. The effect of passive smoking on respiratory health in children and adults. Int J Tuberc Dis 2004; 8: 510-516.

16. Pattenden S, Antova T, Neuberger M og medarbeidere. Parental smoking and children's respiratory health: independent effects of prenatal and postnatal exposure. Tobacco Control 2006; 15: 294-301.

17. Oberg M, Jaakola MS, Woodward A og medarbeidere. Worldwide burden of disease from second-hand smoke: a retrospective analysis of data from 192 countries. Lancet 2011; 377: 101-102.