Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Stråling fra mobiltelefon

De svake elektromagnetiske feltene som dannes når antennen i mobiltelefoner og annet trådløst utstyr sender ut radiosignaler, kalles radiofrekvente felt (RF-felt).

Gutt med mobiltelefon
Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Helsemyndighetene har fastsatt at grenseverdiene for elektromagnetiske felt rundt sendere i mobiltelefoner og annet utstyr skal være de samme som anbefalt av Den internasjonale kommisjonen for vern mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP).

Svake felt som er over en viss styrke, kan føre til skadelig oppvarming av vev. Grenseverdiene er satt på et nivå som er 50 ganger under det nivået som kan gi oppvarming av menneskelig vev, eller som kan få nerveceller til å avfyre signaler. 

En ekspertgruppe utredet i 2012 om svake felt under grenseverdiene likevel kan gi helseeffekter. Gruppen som var nedsatt av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra myndighetene, leverte i 2012 en rapport om dette.

Fant ikke helseeffekter

Ekspertgruppen tok for seg en rekke mulige helseeffekter av svake elektromagnetiske felt og vurderte forskningen på hvert enkelt område. Den konkluderte med at mobiltelefoner og annet utstyr ikke kunne gi vesentlige helseeffekter, slik som kreft eller annen alvorlig sykdom.

Alle risikovurderinger er beheftet med en usikkerhet. I dette tilfellet mener ekspertgruppen at usikkerheten er liten. En liten usikkerhet er knyttet til høy eksponering over flere tiår, for eksempel ustrakt bruk av mobiltelefon over flere tiår. Om dette har helseeffekter, har det hittil ikke vært mulig å studere. Kreftregistrene bør derfor brukes for å studere utviklingen av kreftforekomsten framover i tid, og forskningen må ikke stoppe opp. Studier av dyr som har vært eksponert gjennom hele sin livslengde gir ikke holdepunkter for at svake RF-felt fører til kreft. Ekspertene mener at det er lite sannsynlig at lang tids bruk av mobiltelefon gir helserisiko som i dag er ukjent.

Når det gjelder utstyr som gir den svakeste eksponeringen, slik som basestasjoner, trådløse nettverk, Tv-sendere og andres mobiltelefoner, mener ekspertene at risikovurderingen har en neglisjerbar usikkerhet. Det vil med andre ord si at det er rimelig sikkert at slikt utstyr ikke er forbundet med helserisiko.

Men selv om det ikke kan påvises noen effekter, kan man utvise generell forsiktighet og følge en generell regel om at eksponeringen ikke skal være høyere enn at tilsiktet nytte oppnås. Hvordan man bruker mobiltelefonen og hvor nær man er basestasjonen, har betydning for hvor stor eksponeringen er.

Rapporten er på cirka 200 sider og inkluderer norsk og engelsk sammendrag.

RF-eksponering i hverdagen: Å snakke i mobiltelefonen betyr mest

Mobiltelefonen er den kilden som utsetter oss for de «sterkeste» radiofrekvente feltene (RF-felt) i hverdagen. Kilder som trådløse nett og basestasjoner gir neglisjerbar eksponering. Det viser en kartlegging som er publisert i en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Rapporten tok for seg radiofrekvente felt, helse og forvaltningspraksis. Assisterende direktør Jan Alexander ved Folkehelseinstituttet har ledet utvalget som la fram rapporten høsten 2012, og som er utgitt i Folkehelseinstituttets rapportserie (rapport 2012:3).

Hva er radiofrekvente felt?

Rundt sendere i mobiltelefoner, trådløse telefoner, trådløse datanettverk og kringkastingssendere dannes det elektromagnetiske felt. Mobiltelefoner og andre trådløse sendere har elektromagnetiske felt i et frekvensområde som omtales som svake radiofrekvente felt.

Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisk stråling.

Kartlegging i Norge

I 2010 kartla Post- og teletilsynet og Statens strålevern styrken på radiofrekvente felt i bygninger og utendørs i Norge. De tok for seg felter rundt sendere av trådløse datanettverk for internett, basestasjoner, kringkastingssendere, samt sendere i nødnettet. Resultatene viser at feltene er under en hundredel til en tusendel av grenseverdiene. 

Vår egen mobiltelefon er den kilden som gir «sterkest» eksponering for elektromagnetiske felt, men også denne eksponeringen er på et lavt nivå, selv når vi holder telefonen mot øret.  Med et håndfrisett blir eksponeringen betydelig redusert. Hvilken radiofrekvens og effekt mobiltelefonen sender med har også betydning, dette varierer noe med type mobiltelefon.

Lavest eksponering når dekningen er god

Eksponeringen fra mobiltelefonen er lavest når det er god dekning. Dette skjer fordi mobiltelefonen selv regulerer sendestyrken. Hvis basestasjonen er langt unna, eller det er dårlig dekning for mobilsignaler, må mobiltelefonen sende med større effekt. Det gir sterkere elektromagnetisk felt rundt mobiltelefonens antenne.

- Dersom du ønsker å redusere eksponeringen, kan du bruke håndfrisett, og unngå lange samtaler, spesielt i områder med dårlig dekning. Det er de beste rådene jeg kan gi dem som bruker mobiltelefon, og som ønsker lavest mulig eksponering, sier utvalgets leder Jan Alexander, Folkehelseinstituttet.

I området rundt basestasjoner er det elektromagnetiske feltet betydelig høyere rundt toppen av masten enn nede ved bakken. Det skyldes at signalene «går rett fram» og ikke sendes ut til alle kanter. Styrken på feltet reduseres raskt med økende avstand.

Mange antenner på samme sted vil øke styrken på det elektromagnetiske feltet, fordi feltene fra hver enkelt sender legges sammen.

Norge følger referanseverdiene til den Den internasjonale kommisjonen for vern mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) for elektromagnetiske felt når det gjelder trådløst utstyr.

Tabell 1. Frekvenser for ulike telekommunikasjonssystemer i Norge og grenseverdien for elektromagnetiske felt i de ulike frekvensområdene. Se FHI-rapport 2012:3, kapittel 3.4 og 3.7.

Kommunikasjonssystem

Frekvens (MHz; 106)

Grenseverdi for effekttetthet i det aktuelle frekvensområdet

FM radiokringkasting

87,5 – 108

 

2 W/m2

(gjelder området 10-400 MHz)

DAB radiokringkasting

223 - 237

Nødnettet (TETRA)  

380 - 400

Mobilt bredbånd brukerenhet, basestasjon (CDMA)

453 – 467,5

 

 

 

 

MHz/200 = fra 2,2 til 13 W/m2

Digital TV kringkasting (DVB-T)

470 - 790

GSM-900 mobiltelefon og basestasjon

876 – 960

GSM-1800 mobiltelefon og basestasjon

1710 - 1875

Trådløs telefon (DECT)

1880 - 1900

3G mobiltelefon og basestasjon (UMTS)

1920 - 2170

Trådløst internett (WLAN)

2400 - 2485

4 G mobilt bredbånd (LTE)

2600

For å sammenlikne med grenseverdien, kan man ta utgangspunkt i den type sender som bidrar mest. I kontormiljøer bidrar sendere for trådløse nettverk mest, grenseverdien for disse er cirka 12 W/m2.

De reelle verdiene vil være betydelig lavere enn målingene viser, fordi målingene er gjort når senderne sendte på maksimal styrke. De sterkeste senderne står utendørs. Bygninger demper effekten av utendørs sendere. Målingene ble gjort av Post- og teletilsynet og Statens strålevern i 2010. Se FHI-rapport 2012:3, kapittel 3.7. 

Tabell 2. Elektromagnetiske felt målt i ulike omgivelser i Norge. Tallet viser en sum av effekten fra ulike sendere.

Omgivelser

Elektromagnetisk effekt som vi utsettes for i ulike miljøer

 

Middelverdi* ved maksimal sendeeffekt  (W/m2)

Medianverdi** ved maksimal sendeeffekt  (W/m2)

Kontormiljø

0,003

0,0002

Barnehage/skole

0,003

0,0002

Enebolig

0,0003

0,00009

Flerbolig

0,0007

0,0002

Gateplan

0,06

0,002

*Gjennomsnitt av alle målingene. ** Den verdien som ligger midt mellom høyeste og laveste verdi. 

Bestill rapporten

Slik kan du redusere eksponeringen fra radiofrekvente felt

Hvis du ønsker redusert eksponering for radiofrekvente felt, er det en rekke tiltak som du kan gjøre.

Ekspertgruppen som utredet helseeffekter ved mobiltelefoner og andre radiofrekvente felt, fant ikke helseeffekter av slike felt. Men selv om det ikke kan påvises noen effekter, kan man utvise generell forsiktighet og følge en generell regel om at eksponeringen ikke skal være høyere enn at tilsiktet nytte oppnås.

Hvordan man bruker mobiltelefonen og hvor nær man er basestasjonen, har betydning for hvor stor eksponeringen er.

Rundt antenner som både sender og tar imot radiosignaler, vil være et svakt elektromagnetisk felt, også kalt radiofrekvent felt (RF-felt). Styrken er avhengig av frekvensen som senderen bruker og hvilken styrke det sendes med. Jo lengre avstanden er til antennen, jo lavere blir styrken på feltet.

Slik kan du redusere styrken på RF-feltene til et minimum:

  • Øk avstanden fra antennen. En person som snakker direkte i mobiltelefon, blir utsatt for sterkere felt («mer stråling») mot hodet enn en som bruker et håndfrisett.
  • Begrens bruk av mobiltelefonen i områder med dårlig dekning. Når det er basestasjon i nærheten og dekningen god, betyr det at mobiltelefonen sender med lavere effekt. Lav effekt betyr at det dannes et svakere felt. Dårlig dekning betyr at telefonen må sende kraftigere signaler (øke sendeeffekten) for å nå fram til nærmeste basestasjon. Da øker styrken på det elektromagnetiske feltet rundt antennen tilsvarende, og eksponeringen for den som ringer øker.
  • Bruk mobiltelefon med liten stråling. Telefonens SAR-verdi angir sende-effekten når telefonen sender ved full effekt i områder med dårlig dekning. Når det er god dekning, kort avstand og fri sikt til basestasjonen, vil telefonen redusere sendeeffekten til et minimum.
  • Bytt til nyere UMTS-telefon (3G) hvis det er mulig. Disse telefonene sender med en effekt som i gjennomsnitt er en hundredel av GSM-telefonenes effekt.
  • Velg fasttelefon «med tråd» for lange samtaler. 

Styrken på RF-feltet påvirkes også av basestasjonen og dens antenne:  

  • Styrken på signalene kan variere når de sendes.
  • Hvis signalene rettes rett framover, vil strålingen like ved radiomasten bli lavere.
  • Når antennen er plassert høyt over bakken, blir styrken på det elektromagnetiske feltet nede ved bakken lav.
  • Flere antenner på samme sted gir sterkere felt («økt stråling») fordi effektene summeres.
  • Frekvensen har betydning. Mobilsignaler sendes vanligvis med en frekvens fra 100 kHz til 2,6 GHz. Med slik forholdsvis høy frekvens kan det benyttes små antenner for å ta imot signaler. Radiobølger med frekvenser over 20 GHz (20 milliarder svingninger per sekund) trenger i liten grad inn i kroppen. I hovedsak absorberes da energien på huden og kan gi lett oppvarming.
  • Hvordan signalene sendes. Signaler som sendes kontinuerlig gir lavere effekt enn signaler som sendes i pulser, slik RADAR-sendere gjør.  

Andre faktorer kan også påvirke styrken på det radiofrekvente feltet. Signalene kan for eksempel reflekteres når de treffer elektrisk ledende metallflater. Bygninger kan reflektere signalene, og små forflytninger kan gi store variasjoner i signalstyrken.

Den vanligste effekten av elektromagnetiske felt er oppvarming

Elektromagnetiske felt kan skape svake elektriske felt og strømmer i kroppen. Dette kan føre til svak oppvarming eller stimulere nerver til å fyre av signaler. Feltet kan også påvirke biologiske systemer i cellene. Ved bruk av mobiltelefoner og annet utstyr som bruker radiofrekvente felt (RF-felt) under grenseverdiene, er det imidlertid ikke vist skadelig oppvarming, konkluderer ekspertrapport.

Dette går fram av rapporten fra ekspertgruppen som har tatt for seg radiofrekvente felt, helse og forvaltningspraksis. Assisterende direktør Jan Alexander ved Folkehelseinstituttet har ledet gruppen som la fram rapporten høsten 2012, og som er utgitt i Folkehelseinstituttets rapportserie (FHI-rapport 2012:3).

Ekspertgruppen har tatt for seg de «vanligste» virkningene av RF-felt på kroppen – at nerver fyrer av signaler og at kroppsvev varmes opp.

Oppvarming

Den virkningen som først og fremst kan oppstå ved de svake radiofrekvente feltene rundt mobiltelefoner og annet kommunikasjonsutstyr, er svak oppvarming. Hjernen, testiklene og linsen i øyet er særlig sensitive for varme. Kroppens varmeregulerende evne har også betydning for om en eventuell oppvarming kan skade vev.

Fordi de RF- feltene som vi utsettes for til daglig er svært svake, gir de meget liten oppvarming sammenliknet med naturlig variasjon i kroppstemperatur. Blodgjennomstrømmingen vil «fjerne» eventuell oppvarming. Ekspertgruppen konkluderer med at skadelig oppvarming ikke er påvist for utstyr som sender med lovlige, frekvenser med lav effekt.

Påvirkning av nervesignaler

Dersom senderen sender med frekvenser under 10 MHz, er den «vanligste» effekten at nerver kan fyre av. Ekspertgruppen konkluderer med at fyring av signaler fra nerveceller ikke er påvist for utstyr som sender med svak effekt på lovlige frekvenser for RF-felt. Mobiltelefoner og annet kommunikasjonsutstyr bruker frekvenser over 10 MHz.

Slik settes grenseverdien

Dersom kroppstemperaturen til et menneske øker med 1 grad Celsius på grunn av RF-stråling, ansees dette å kunne gi negative helsevirkninger. En slik temperaturøkning krever at energien som tilføres og omdannes til varme tilsvarer 4 W/kg i 30 minutter. Grenseverdiene for RF-felt er satt slik at de maksimalt kan gi oppvarmingsenergi på 0,08 W/kg.

Når bare deler av kroppen varmes opp, vil vi tåle mer, fordi varmen lettere kan fjernes av kroppen. Hvis grenseverdiene følges, er vi godt beskyttet mot oppvarming fra RF-felt rundt mobiltelefoner og liknende utstyr.

Biologiske endringer kan likevel merkes

Selv om oppvarmingen ikke er skadelig, vil det likevel kunne måles biologiske endringer slik som at blodårene utvider seg for å fordele varme som dannes. Kroppen bruker slike mekanismer for å øke blodgjennomstrømmingen og opprettholde normal temperatur.

Påvirkning av biologiske systemer på andre måte enn gjennom varme, er mulig ved frekvenser under 100 MHz, men da må den elektromagnetiske feltstyrken være svært høy, langt over grenseverdiene. Ved slike høye effekter kan det også oppstå hørselsfenomener.

Mer informasjon:

Retningslinjer for stråleverdier

Ekspertgruppen som har utredet svake elektromagnetiske felt (Folkehelseinstituttet, FHI-rapport 2012:3) har sett på forvaltningspraksis i ulike deler av verden, særlig i land det er naturlig å sammenligne oss med. Gjennomgangen viser at Norge følger de samme retningslinjene som de fleste industriland i den vestlige verden.

Tre retninger i Europa

Det er den internasjonale strålevernorganisasjonen International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP) som utarbeider retningslinjer for strålingsverdier i våre omgivelser, og både EU og Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler å følge disse retningslinjer. Retningslinjene gjelder yrkeseksponerte og den vanlige befolkningen.

Ekspertgruppen har gjort en gjennomgang av hvordan ICNIRPs retningslinjer følges, og har funnet at om lag 70 prosent av landene i Europa har retningslinjer som er basert på eller ligger svært tett opptil disse anbefalingene. Norge, Kypros, Tsjekkia, Estland, Finland, Frankrike, Ungarn, Irland, Malta, Portugal, Romania, Spania, Tyskland og Slovakia er i denne gruppen. Norge har i tillegg nedfelt et forskriftsmessig krav om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig.  

En mindre andel europeiske land har valgt å forholde seg til retningslinjene som en anbefaling, uten at det foreligger større forpliktelser. Disse landene har mildere grenseverdier eller ingen regulering. Danmark, Latvia, Nederland, Sverige og Storbritannia er i denne gruppen.

Den tredje gruppen land har innført strengere grenseverdier enn ICNIRPS anbefalinger – og det er ulik praksis mellom landene og ulikt hvilke kilder som reguleres. Belgia, Luxemburg, Sveits, Italia, Hellas, Slovenia og Polen er i den siste gruppen.

Asia, USA og Canada

I Asia og Oseania har mange industriland valgt å følge ICNIRPs retningslinjer - blant disse er Japan, Singapore, New Zealand, Sør-Korea og Australia. Så langt man kjenner til, er det kun Russland og Kina som ikke følger retningslinjene.

USA har grenseverdier som er svært nær de grenseverdiene som anbefales av ICNIRP. Canada anbefaler grenseverdier som ligger tett opptil ICNIRP, men har ingen lover eller forskrifter som regulerer eksponeringen.

De fleste industriland har de siste årene etablert organisasjoner og ekspertkomiteer som skal vurdere forskning og komme med anbefalinger overfor myndighetene. Dette gjelder både grenseverdier og andre forvaltningstiltak. 

Organisasjoner som utarbeider retningslinjer

ICNIRP

International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP)er en internasjonal strålevernorganisasjon. Det er en selvstendig organisasjon med en hovedkommisjon og fire vitenskapelige komiteer som består av uavhengige forskere med kunnskap innen epidemiologi, biologi, dosimetri og optisk stråling.

ICNIRP utarbeider anbefalinger for eksponeringsgrenser basert på omfattende og kontinuerlig gjennomgang av forskning på helseeffekter ved eksponering fra blant annet elektromagnetiske felt. Retningslinjene deres brukes i mer enn 80 land. ICNIRP samarbeider med WHO, men WHO utarbeider sine råd på uavhengig grunnlag.

WHO

Verdens helseorganisasjon (WHO) har i over 25 år tatt for seg og omtalt eksponering for elektromagnetiske felt og mulige helseeffekter. De utgir sine monografier eller vitenskapelige bøker om ulike tema. WHO samarbeider med ICNIRP, men utvikler sine råd på uavhengig grunnlag.

EU

EUs anbefalinger har de siste årene vært identiske med ICNIRPs anbefalte eksponeringsgrenser. Det er EUs vitenskapelige komite Scientific Committee on Emerging and Newly Identified Health Risks (SCENIHR) som har oppsummert og vurdert forskning om EMF.     

Flere studier må peke i samme retning før konklusjoner kan trekkes

For å undersøke om radiofrekvente felt (RF-felt) fra mobiltelefoner og annet utstyr kan medføre helseskader, studerer forskerne celler, dyr og mennesker. Det brukes ulike studiedesign og mange ulike forskningsmetoder. Ekspertgruppen som har utredet RF-felt og helse, har gransket forskningsrapporter kritisk og sammenholdt resultater før de konkluderte.

Ekspertgruppens utredning ble lagt fram den 13. september 2012. Leder av ekspertutvalget har vært assisterende direktør Jan Alexander ved Folkehelseinstituttet.

Ekspertgruppen har vurdert vitenskapelige rapporter fra uavhengige ekspertgrupper internasjonalt og nasjonalt. I tillegg har gruppen gått gjennom nyere studier.

I vurderingene har gruppen lagt vekt på om det er samstemmighet i konklusjoner fra tidligere ekspertgrupper, og om nyere studier har god kvalitet. Rapporter med dårlig forskningskvalitet er ikke tillagt vekt. Enkelthistorier er heller ikke tillagt vekt; slike først og fremst vil ha en verdi når det gjelder å utvikle hypoteser som forskere må teste videre.

Laboratorieforsøk, dyreforsøk, befolkningsundersøkelser

Mange forskergrupper har studert celler og vev i laboratorieforsøk, gjort dyreforsøk og utført ulike studier med mennesker. Syke er sammenliknet med friske i såkalte pasient-kontrollperson-studier (case-kontroll-studier), og store befolkningsgrupper er fulgt over tid for å se om de som bruker mye mobiltelefon eller på liknende måte utsetter seg for svake elektromagnetiske felt, får mer kreft, dårligere sædceller eller andre helseeffekter enn de som er lite utsatt for RF-felt.

Det er også gjort laboratorieforsøk med mennesker når det gjelder forbigående og ufarlige virkninger.

Studiene må vurderes kritisk og må ha god kvalitet

Studier som velges ut som grunnlag for konklusjonene, skal ha god kvalitet, for eksempel at det er brukt kontrollgrupper, at laboratorie- og dyreeksperimenter gjennomføres gjentatte ganger, og at forskerne og eventuelt deltakere er blindet for hva som er eksperimentell- og kontrollgruppe.

Mest vekt på befolkningsstudier

I den nye utredningen om stråling fra mobiltelefoner og liknende utstyr har ekspertgruppen spesielt lagt vekt på befolkningsstudier av god kvalitet. Det er i tråd med Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt (IARC). IARC klassifiserer kjemikalier som «kreftframkallende for mennesker» (klasse I) bare dersom det kan legges fram gode befolkningsstudier.

Eksperimentelle studier på celler og vev i laboratorier gir støtteinformasjon, men er ikke tilstrekkelig for å konkludere om effekter i dyr og mennesker. Dette skyldes at virkningen kan være annerledes for celler i laboratorieskåler enn for celler som befinner seg i en menneskekropp. I laboratorieforsøk med dyr og celler har det dessuten vært en utfordring å kontrollere hvor stort RF-feltet har vært under forsøket. Slik kontroll er særlig vanskelig for de svake RF-feltene.

Se tabell 1 nedenfor om hvilke type studier ekspertgruppen har vurdert i arbeidet med FHI-rapport 2012:3

Tabell 1. Type studier som ekspertgruppen har lagt til grunn for å vurdere om svake elektromagnetiske felt i miljøet vårt har helseeffekter.

Type studier, studiedesign

Kritisk vurdering, sjekkpunkter

Fordeler med slike studier

Ulemper og problemer ved denne metoden i forskning på svake elektromagnetiske felt

Laboratoriestudier på celler og vev

Er det sammenliknet med kontrollprøver?  

Er forskeren blindet for hva som er kontrollprøver og eksperimentelle prøver? 

Er eksperimentet repetert flere ganger?  

Er ulike doser sjekket?  

Kommer prøvene fra friske personer?

Spiller andre faktorer en rolle, er det f eks forskjell på prøver fra røykere og ikke-røykere? 

Kan studien reproduseres av andre forskere? 

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet? 

 

 

 

Erstatter i økende grad dyreforsøk.

Kan gi nyttig støtteinformasjon, og har stor betydning for å avdekke mekanismer bak helseskade, for eksempel påvirkning på gener, enzymer, hormoner, membraner.

 

Betydningen for mennesker kan være uklar. Ikke tilstrekkelig for å kunne konkludere om effekter på mennesker.  

Vanskelig å gjøre gode eksperimenter i svake felt, for vanskelig å kontrollere hvor stort det elektromagnetiske feltet er under forsøket (frekvens, styrke, tidsvariasjon). 

Må kontrollere at en eventuell effekt ikke skyldes oppvarming (særlig viktig for sædceller). 

Effekter som skyldes påvirkning over lang tid er en utfordring.

Type studier, studiedesign

Kritisk vurdering, sjekkpunkter

Fordeler med slike studier

Ulemper og problemer ved denne metoden i forskning på svake elektromagnetiske felt

 

Dyrestudier

Er det sammenliknet med kontrollgrupper? Og er de to gruppene like bortsett fra RF-feltet?

Er helseeffekten målt nøyaktig?

Er forskeren blindet for hva som er kontroll- og eksperimentell gruppe?

Er eksperimentet gjennomført flere ganger?

Er ulike doser sjekket?

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet?

 

Gjøres i en hel organisme og er mer relevante med tanke på effekter hos mennesker enn det cellestudier er. Kan avklare om det er frekvensen eller styrken på RF-feltet som har betydning. Kan følge små dyr i hele deres levetid.

Viktig for studier på f eks kreft. Ikke tilstrekkelig for å kunne konkludere om effekter på mennesker, men gir gode holdepunkter.

 

En utfordring å kontrollere hvor stort det elektromagnetiske feltet er under forsøket.

Etiske hensyn styrer hvilke typer eksperimenter som kan gjennomføres.

 

Eksperimentelle studier på frivillige forsøkspersoner

Er eksperimentet gjennomført flere ganger?

Har hver person gjennomført forsøket både med og uten påvirkning av det elektromagnetiske feltet (vært sin egen kontroll)?

Varierte rekkefølgen på testene? 

Er både forskeren og deltakerne blindet for hva som er kontroll- og eksperimentell gruppe (dobbelt blindt)?

Er RF-feltet nøyaktig målt? 

Er helsepåvirkningen nøyaktig målt?

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet?

 

Studiene gjøres på mennesker. 

Spesielt nyttige for akutte effekter som oppstår rett etter eksponeringen, som blodtrykk og elektriske signaler som registreres med EEG-måling av hjernen.

Etiske begrensninger. Bare kortvarige eksperimenter som gir forbigående og ufarlige virkninger kan gjøres. I laboratoriet kan det være vanskelig å gjenskape et naturlig miljø. 

Resultatene ofte upresise på grunn av tilfeldige målefeil og andre feil.

 

Pasient-kontrollperson-studier (kasus-kontroll-studier) der en gruppe syke sammenliknes med en gruppe friske, tilfeldig utvalgte kontrollpersoner

Kan vi kontrollere hvor mye pasientene f eks brukte mobiltelefonen før de ble syke? 

Er kontrollpersonene helt sammenliknbare med pasientene når det gjelder eksponering og andre levevaner?

 Har alle pasientene samme sykdom? 

Har forskerne beskrevet godt nok hvordan de har gjennomført studien?

Er deltakerne representative for de vi vil undersøke? 

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet?  

 

Studiene gjøres på mennesker.

 

Tar kort tid.

De som er syke kan bli spesielt opptatt av tidligere mobiltelefonvaner og overdrive disse.

Vanskelig å finne helt like kontrollpersoner når det gjelder andre levevaner som kan ha betydning.

Type studier, studiedesign

Kritisk vurdering, sjekkpunkter

Fordeler med slike studier

Ulemper og problemer ved denne metoden i forskning på svake elektromagnetiske felt

 

Studier på mennesker: Sammenlikne sykdomsforekomsten i en gruppe som f.eks. bruker mobiltelefon og en gruppe som ikke bruker mobil (tverrsnittstudier)

 

Var noen på vei til å bli syke da studien ble gjort?

Er målingene av RF-feltene gode nok?

Kan gruppene sammenliknes?

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet?

Studiene gjøres på mennesker

Gruppene følges ikke over tid. Lite egnet for å finne årsak til sykdom

 

Oppfølgingsstudier (kohortstudier) av en stor gruppe mennesker. De følges over lang tid, fra de er friske til et visst antall har utviklet sykdom

Er de friske og de syke helt sammenliknbare i alder, livsstil og miljø? Er det andre risikoforskjeller enn strålingen som skiller syke og friske? 

Er RF-feltet målt på samme måte for alle?

Er alle syke undersøkt og registrert på samme måte? 

Er alle fulgt opp, eller er det stort frafall?

Har forskerne beskrevet godt nok hvordan de har gjennomført studien? 

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet?

 

Studiene gjøres på mennesker. Etisk forsvarlige. Studerer forhold i det virkelige liv.

 Vi kan få kunnskap om RF-eksponering fra før noen utvikler sykdom.

Kan følge en stor gruppe og undersøke for flere sykdommer samtidig.

 

Studien tar ofte lang tid. Kan være vanskelig å finne mennesker med tilstrekkelig ulik eksponering for mobiltelefoner eller andre RF-felt som kan legges til grunn i sammenlikningen.

 

Kan være vanskelig å konkludere om resultatene er uttrykk for sammenhenger eller årsakssammenhenger.

Type studier, studiedesign

Kritisk vurdering, sjekkpunkter

Fordeler med slike studier

Ulemper og problemer ved denne metoden i forskning på svake elektromagnetiske felt

 

Kreftregisterstudier

Blir alle krefttilfeller registrert? 

Er RF-målingen god nok, er f eks mobiltelefon-abonnenten identisk med den som har brukt telefonen? 

Er statistisk beregning diskutert – om resultatet kan skyldes en tilfeldighet?

 

Studiene gjøres på mennesker

Kan være vanskelig å registrere mobiltelefonvaner eller eksponering for elektromagnetiske felt på en pålitelig måte.

Ikke alle kreftregistre er like gode.

Oppsummering av forskning: ekspertgrupper gransker enkeltstudier av ulike design og tidligere ekspertrapporter. Til slutt oppsummeres resultatene.

Er inkluderte studier av en type (design) som bør tillegges vekt ved oppsummeringen?

Har studiene så god kvalitet at de bør telle med når konklusjonen trekkes? 

Er studiene kvalitetsvurdert av et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering? 

Er studiene relevante for vår befolkning og for de RF-feltene vi ønsker mer kunnskap om? 

Er ekspertgruppene bak tidligere rapporter enige?

Er eksperter i ekspertutvalg uavhengige?

Resultater fra flere typer studier kan kombineres og oppsummeres, for eksempel for kompliserte prosesser som kreft. 

Hvis flere befolkningsstudier peker i samme retning, styrker dette konklusjonen (for RF-felt og helse legges det særlig vekt på gode kohortstudier). Det samme gjelder om resultater fra gode studier med ulikt design peker i samme retning.

Å sammenholde resultater fra flere typer studiedesign er svært tidkrevende. Såkalte systematiske oppsummeringer er enda mer tidkrevende. Metoden med ekspertgrupper er derfor mest benyttet for oppsummering av spørsmål vedrørende elektromagnetiske felt.

Relaterte saker