Hopp til innhold

Artikkel

Ordforklaringer til stråling

Publisert Oppdatert

Her er en liste med forklaringer til de mest brukte ordene innenfor temaet stråling.

Her er en liste med forklaringer til de mest brukte ordene innenfor temaet stråling.


alfastråling: tett ioniserende stråling, i form av positivt ladete partikler. En alfapartikkel er lik kjernen til et heliumatom (dvs. 2 nøytroner og to protoner)

bakgrunnsstråling: strålingen fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer i naturen som mennesket alltid har vært mer eller mindre eksponert for

betaemitterende radionuklider: isotoper som sender ut betastråling

betastråling: ioniserende stråling i form av elektroner

cesiumbindere: stoffer som binder cesium kjemisk, og som fører til at cesium skilles raskere ut av kroppen

desintegrasjon: den fysiske omforming (nedbrytning) av radioisotoper

DNA-skader: kjemisk endring av DNA-molekylets sukkerfosfatkjede eller dets baser

epidemiologiske studier: studier av sammenheng mellom en påvirkning og en økt forekomst av sykdom i en befolkning

fertilitet: fruktbarhet, formeringsevne

fotokjemisk: kjemisk reaksjon som skjer ved innvirkning av lys

gammastråling: ioniserende stråling i form av elektromagnetisk (masseløs) stråling

gray: Gy, måleenhet for stråling

halveringstid: tiden det tar før et stoffs aktivitet (oftest radioaktivitet) er redusert til 50 % av det opprinnelige. Biologisk halveringstid kan være lavere enn den fysiske halveringstiden, ved at stoffet også kan skilles ut fra kroppen

hudkreft: hovedtypene er melanom (føflekksvulst), plateepitelkreft og basalcellekreft (den siste typen er vanligvis ikke ondartet)

IIS: ikke-ioniserende stråling

ionisere: slå løs elektroner fra et molekyl, slik at det får en netto ladning. Til dette kreves en viss minsteenergi

IR: infrarød stråling

isotop: grunnstoff med spesifisert masse (dvs. summen av protoner og nøytroner) i kjernen. Ofte er en isotop ustabil og sender ut stråling ved overgang til stabil tilstand eller annen isotop

kontaminere: forurense eller nedsmitte. Brukes ofte i sammenheng med radioaktivitet

latenstid: tid fra en påvirkning til sykdom (oftest kreft) oppstår

leukemi: blodkreft

mesoteliom: en spesiell type kreft i lungehinnen

metabolisme: stoffskifte. Begrepet benyttes ofte om de biologiske prosesser som fører til at kjemiske forbindelse blir omdannet og derved lettere kan skilles ut fra kroppen

mutasjoner: permanente endringer av basesekvensen i DNA-molekylet

nøytronstråling: tett ioniserende stråling, i form av uladete partikler (nøytroner)

promotor: substans som stimulerer kreftutvikling fra celler med genetiske skader. En promotor kan ikke gi kreft alene, men gjøre annen kreftfremkallende påvirkning mer effektiv

proton: positivt ladet partikkel i atomkjernen

radiofrekvent felt: en isotop som avgir stråling