Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Ordforklaringer til stråling

Her er en liste med forklaringer til de mest brukte ordene innenfor temaet stråling.

alfastråling: tett ioniserende stråling, i form av positivt ladete partikler. En alfapartikkel er lik kjernen til et heliumatom (dvs. 2 nøytroner og to protoner)

bakgrunnsstråling: strålingen fra verdensrommet og fra radioaktive stoffer i naturen som mennesket alltid har vært mer eller mindre eksponert for

betaemitterende radionuklider: isotoper som sender ut betastråling

betastråling: ioniserende stråling i form av elektroner

cesiumbindere: stoffer som binder cesium kjemisk, og som fører til at cesium skilles raskere ut av kroppen

desintegrasjon: den fysiske omforming (nedbrytning) av radioisotoper

DNA-skader: kjemisk endring av DNA-molekylets sukkerfosfatkjede eller dets baser

epidemiologiske studier: studier av sammenheng mellom en påvirkning og en økt forekomst av sykdom i en befolkning

fertilitet: fruktbarhet, formeringsevne

fotokjemisk: kjemisk reaksjon som skjer ved innvirkning av lys

gammastråling: ioniserende stråling i form av elektromagnetisk (masseløs) stråling

gray: Gy, måleenhet for stråling

halveringstid: tiden det tar før et stoffs aktivitet (oftest radioaktivitet) er redusert til 50 % av det opprinnelige. Biologisk halveringstid kan være lavere enn den fysiske halveringstiden, ved at stoffet også kan skilles ut fra kroppen

hudkreft: hovedtypene er melanom (føflekksvulst), plateepitelkreft og basalcellekreft (den siste typen er vanligvis ikke ondartet)

IIS: ikke-ioniserende stråling

ionisere: slå løs elektroner fra et molekyl, slik at det får en netto ladning. Til dette kreves en viss minsteenergi

IR: infrarød stråling

isotop: grunnstoff med spesifisert masse (dvs. summen av protoner og nøytroner) i kjernen. Ofte er en isotop ustabil og sender ut stråling ved overgang til stabil tilstand eller annen isotop

kontaminere: forurense eller nedsmitte. Brukes ofte i sammenheng med radioaktivitet

latenstid: tid fra en påvirkning til sykdom (oftest kreft) oppstår

leukemi: blodkreft

mesoteliom: en spesiell type kreft i lungehinnen

metabolisme: stoffskifte. Begrepet benyttes ofte om de biologiske prosesser som fører til at kjemiske forbindelse blir omdannet og derved lettere kan skilles ut fra kroppen

mutasjoner: permanente endringer av basesekvensen i DNA-molekylet

nøytronstråling: tett ioniserende stråling, i form av uladete partikler (nøytroner)

promotor: substans som stimulerer kreftutvikling fra celler med genetiske skader. En promotor kan ikke gi kreft alene, men gjøre annen kreftfremkallende påvirkning mer effektiv

proton: positivt ladet partikkel i atomkjernen

radiofrekvent felt: en isotop som avgir stråling