Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om bisfenol A og helserisiko

Bisfenol A (BPA) fins blant annet i emballasje for mat og drikke, kosmetikk og medisinsk utstyr. En utredning fra EUs organ for mattrygghet i 2015 fastsatte en lavere grenseverdi. Beregninger viser at den nye grenseverdien ikke overskrides. En annen vurdering fra EU viser at eksponering fra medisinsk utstyr kan være et problem for spedbarn.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Hva er bisfenol A?

Bisfenol A (BPA) er et industriframstilt kjemisk stoff som er mye brukt både som «byggestein» og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast (PC).

Polykarbonat er en type hard plast som er rigid, gjennomsiktig og motstandsdyktig og er derfor godt egnet til bruk i beholdere for mat, vann og annen drikke, tallerkener og kopper, samt beholdere for bruk i mikrobølgeovn. I tillegg brukes polykarbonatplast i en del leker,  den harde delen av tåtesmokker og emballasje brukt til kosmetiske produkter.

BPA brukes også i produksjon av epoksybelegg som benyttes på metaller for å hindre korrosjon, for eksempel på innsiden av metallbokser for mat og drikke.

BPA brukes også i enkelte papirprodukter som for eksempel kassakvitteringer.

Les mer i Store norske leksikon:

Hvordan får vi i oss bisfenol A?

Vi får i oss små mengder bisfenol A fra:

  • mat og drikke som har vært oppbevart i plastbeholdere og bokser med innvendig plastbelegg
  • kosmetikk
  • kassalapper som er tilsatt BPA
  • støv
  • medisinsk utstyr som benyttes på sykehus

Hvor farlig er bisfenol A?

Bisfenol A er et såkalt hormonhermende stoff. Det betyr at det kan ha samme effekt som hormoner i mennesker og dyr, men BPA vil først kunne ha hormoneffekt hvis stoffet kommer inn i kroppen i høye konsentrasjoner.

Bisfenol A har vært mistenkt for å ha helseskadelige effekter på blant annet nervesystemet, reproduksjon (fruktbarhet og svangerskap) og adferd. I tillegg er det mulig at stoffet har effekter på overvekt og regulering av blodsukkeret.

Når bisfenol A tas opp fra tarmen, blir det transportert direkte til leveren. Her omdannes det til et mindre farlig stoff som deretter skilles ut i urin. Bisfenol A som tas opp via huden, transporteres rundt i kroppen før det går til leveren. Det er viktig å ta hensyn til dette når helsefaren ved bisfenol A vurderes. Når man ser på totalmengden ikke-omdannet bisfenol A i kroppen, det vil si fritt bisfenol A, vil man i mange tilfeller se at det er bisfenol A fra huden som utgjør hoveddelen av fritt bisfenol A. Men dette bildet vil variere mellom de ulike aldersgruppene, fordi eksponeringen fra de ulike kildene er forskjellig. 

Til tross for at det er publisert et stort antall vitenskapelige artikler, er det ikke vitenskapelig enighet om helseeffektene av bisfenol A. Derfor bestemte EUs mattrygghetsorgan (EFSA; European Food Safety Authority) seg i 2012 for å gjøre en nyrisikovurdering av bisfenol A hvor  all ny vitenskapelig litteratur publisert siden 2010 skulle inkluderes. Vurderingen ble offentliggjort i januar 2015.

Vurderingen tok for seg effekten av bisfenol A på generell helseskade, reproduksjon og fosterutvikling, nervesystemet og adferd, immunsystemet, hjerte og blodkar, metabolisme og overvekt, samt skader på DNA, cellevekst og kreftutvikling. 

EFSA konkluderte med at bisfenol A hadde en sannsynlig effekt når det gjaldt økt cellevekst i brystvev og generell helseskade i nyre og lever.

Den alvorligste effekten ved den laveste konsentrasjonen ble observert for helseeffekten i nyre. Økt nyrevekt hos mus ble derfor brukt som utgangspunkt for etablering av en ny grenseverdi for tolerabelt daglig inntak (TDI; Tolerable Daily Intake). I tillegg ble det utført en omfattende usikkerhetsanalyse, hvor den mulige betydningen av andre helseeffekter ble inkludert i en usikkerhetsfaktor.

Den nye og lavere TDI’en ble satt til 4 mikrogram (4 µg) per kg kroppsvekt per dag, hvor det ble inkludert en usikkerhetsfaktor på 150. Det betyr at helseeffekter på nyre er observert ved en verdi på 609 µg per kg kroppsvekt per dag i mus. Når denne deles med 150, kommer man til 4 µg. På grunn av sikkerhetsmarginen som alltid legges inn når grenseverdier utformes, gir det ingen umiddelbar risiko å overskride grenseverdien i en kortere periode.

Den tidligere grenseverdien satt av EFSA var tolv ganger  høyere, 50 mikrogram per kg kroppsvekt per dag.

1 mikrogram (1 µg) er 0,001 milligram.

Hvor mye bisfenol A får vi i oss?

I risikovurderingen beregnet EFSA hvor mye bisfenol A vi får i oss fra kosten og andre kilder som for eksempel kosmetikk, kassalapper og støv (EFSA, 2015). Det er første gangen det er beregnet en kombinert eksponering av bisfenol A fra mange ulike kilder. Gjennomsnittlig og høy kronisk eksponering av bisfenol A ble beregnet for ulike aldersgrupper, og med spesielt fokus på sårbare grupper som spedbarn, barn og kvinner i fertil alder.  

Inntak fra kosten er under grenseverdien

Eksponering av bisfenol A fra kosten var høyest blant spedbarn og små barn, fordi barn spiser og drikker mer per kg kroppsvekt enn voksne. Spedbarn og små barn hadde et inntak på:

  • 0,375 mikrogram per kg kroppsvekt per dag for gjennomsnittlig konsum. Med «gjennomsnittlig konsum» menes mengden som gjennomsnittsforbrukeren (i denne aldersgruppen) får i seg.
  • 0,857 mikrogram per kg kroppsvekt per dag for høyt konsum. Med dette menes mengden som «storbrukere» i denne aldersgruppen får i seg. «Storforbrukere» er de 5 prosent som får i seg mest.  

EFSA konkluderte i sin nye risikovurdering med at det ikke er noen helsebekymring forbundet med eksponering fra bisfenol A i kosten, fordi inntaket er under den nye grenseverdien (TDI) selv for de mest utsatte gruppene som spedbarn, barn og tenåringer (EFSA, 2015).

Kombinert inntak fra hud, kost og andre kilder er også under grenseverdien

Kombinert eksponering av fritt bisfenol A fra alle kilder var ifølge EFSA høyest hos barn i alderen 3-10 år og hos tenåringer, med høyt inntak (se forklaring på høyt inntak ovenfor) på henholdsvis 1,258 og 1,449 mikrogram per kg kroppsvekt per dag. For barna var bidraget fra kostholdet viktigst (cirka 80 prosent). For tenåringene var bidraget fra andre kilder viktigst (cirka 70 prosent).

Bisfenol A fra boksmat bidro mest til inntaket fra kosten, mens kassakviteringer bidro mest når det gjaldt inntak fra andre kilder.

EFSA konkluderte i sin nye risikovurdering med at det også er liten grunn til helsebekymring i forhold til eksponering av bisfenol A fra «kombinert inntak» når alle kilder, som for eksempel kost, kassakvitteringer, kosmetikk og støv, inkluderes. Det beregnede kombinerte inntaket lå 3-5 ganger lavere enn grenseverdien. Men EFSA poengterer at beregningene fra andre kilder som kosmetikk og kassakviteringer er mye mer usikre enn beregningene fra kosten.  

Grenseverdien kan overskrides ved bruk av medisinsk utstyr

SCENIHR (Scientific Committee on Emerging Newly Identified Health Risks) komiteen i EU  (SCENIHR)  la nylig ut en risikovurdering av eksponeringen av bisfenol A fra medisinsk utstyr ut på høring. Eksponeringen fra medisinsk utstyr  var høyest hos for tidlig fødte barn som ble behandlet på intensivavdeling, og ble beregnet til 3 mikrogram per kg kroppsvekt per dag. Spebarn som hadde et lengre opphold på sykehus, hadde ifølge beregningene en bisphenol A- eksponering på 0, 685 mikrogram per kg kroppsvekt per dag.

Det ble i risikovurderingen konkludert med at BPA fra medisinsk utstyr medfører en risiko for alvorlige effekter dersom eksponeringen skjer direkte til blodbanen. Spesielt kan dette være et problem for nyfødte som er under medisinsk behandling. Det bør også tas med i vurderingen at mye av dette medisinske utstyret er nødvendig for å redde livet til nyfødte og for tidlig fødte barn. Nytteverdien må vurderes opp mot de mulige helseeffektene av bisfenol A.

Også andre nasjonale og internasjonale organer har risikovurdert bisfenol A. For eksempel Health Canada, ECHA,  French Agency for Food, Environmental and Occupational Health & Safety (ANSES  Blant annet publiserte FDA (Food and drug administration) i USA en ny risikovurdering i slutten av 2014 hvor de opprettholdt den gamle grenseverdien på 50 µg per kg kroppsvekt. EU-kommisjonen baserer imidlertid sin håndtering av bisfenol A på rådene fra EU’s mattrygghetsorgan EFSA.

Godkjenningsordning

Alle plastmaterialer som skal brukes til emballasje av mat og drikke, må risikovurderes av EFSA og godkjennes for bruk av EU-kommisjonen.

Bisfenol A som byggestein i plast ble første gang godkjent for bruk i materiale til emballasje av mat og drikke i 2002 (i henhold til Commission Regulation (EU) No 10/2011/EU on plastic materials and articles intended to come into contact with foodstuffs (EU-kommisjonen, 2011a). Det ble satt en spesifikk migrasjonsgrense (SML) for bisfenol A til mat og drikke på 0,6 mg/kg.

I 2011 bestemte EU kommisjonen å endre direktivet og forby bisfenol A i plast til bruk i tåteflasker. Vurderingen var basert på føre-var-prinsippet (EU-kommisjonen, 2011b).

Tidligere vurderinger av bisfenol A i EFSA

EU’s mattrygghetsorgan, den tidligere Scientific Committee on Food (SCF) og nå European Food Safety Authority (EFSA) vurderte bisfenol A i 2006, 2008 og 2010 før vurderingen i 2015.

I 2006 gjorde EFSA en full risikovurdering, inkludert nye eksponeringsberegninger for mennesker. Det ble etablert et tolerabelt daglig inntak (TDI) for bisfenol A på 50 mikrogram per kilogram kroppsvekt , basert på effekter i lever og nyre fra et flergenerasjons-studie i gnagere.

I 2008 vurderte EFSA spesielt opptak og omdannelse av BPA og bekreftet grenseverdien som ble etablert i 2006.

En ny farekarakterisering av bisfenol A ble gjort i 2010, og det ble konkludert at det ikke var publisert nye vitenskapelige bevis som gjorde det nødvendig å revurdere grenseverdien (TDI).

I 2012 initierte CEF-panelet (EFSA Panel on Food Contact Materials, Enzymes, Flavourings and Processing Aids) den nye risikovurdering av bisfenol A som er omtalt ovenfor. Denne inkluderte nye eksponeringsberegninger og tok spesielt hensyn til sårbare grupper.

Referanser

Scientific Opinion on the risks to public health related to the presence of bisphenol A (BPA) in foodstuffs. EFSA, European Food Safety Agency. Rapport 21.januar 2015

EU-kommisjonen, 2011a. Commission Regulation (EU) No 10/2011 of 14 January 2011 on plastic materials and articles intended to come into contact with food. OJ L 12, 15.1.2011, p. 1 – 89.

EU-kommisjonen, 2011b. Commission Implementing Regulation (EU) No 321/2011 of 1 April 2011 amending Regulation (EU) No 10/2011 as regards the restriction of use of Bisphenol A in plastic infant feeding bottles. OJ L87, 2.4.2011, p. 1 – 2.

Relaterte saker

Mattilsynet