Spørsmål og svar om morsmelk og miljøgifter

Fettløselige miljøgifter fordeler seg jevnt i fettet i kroppen, det er derfor ikke forskjell på å miste ”det gamle” og ”det nye” fettet. Miljøgiftinnholdet i morsmelken speiler konsentrasjonen i fettet i morens kropp. Hvis mor slanker seg slik at en prosentvis høy andel av kroppsvekten forsvinner, vil konsentrasjonen i melken øke mer enn hvis en lavere prosentvis andel av kroppsvekten forsvinner, men forskjellene vil ikke være store dersom kvinnen ikke går svært mye ned i vekt.

Vektnedgang under amming

Spørsmål: Det har vært hevdet at kvinner bør unngå vektnedgang i ammeperioden, for å unngå at miljøgifter som er lagret i fettvev, blir frigjort. Men mange kvinner vil naturlig gå ned i vekt i ammeperioden. Hva bør kvinner gjøre i forhold til vektnedgang?

Svar: Man bør unngå å benytte ammeperioden til aktiv vektreduksjon utover det å komme tilbake til samme kroppsvekt som før graviditeten.

Lite miljøgift i norsk morsmelk?

Spørsmål: Kvinner som stort sett har oppholdt seg i et land som ikke bruker sprøytemiddelet DDT i landbruket, og som ikke spiser måseegg og andre matvarer som er sterkt forurenset, kan de regne med at mengden miljøgifter i morsmelken er betryggende lave?

Svar: Gjennomsnittlig innhold av miljøgifter i morsmelk fra norske kvinner er på samme nivå eller lavere enn i andre vestlige land. Det er derfor i utgangspunktet ingen grunn til spesiell bekymring blant norske mødre. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) publiserte i 2013 en nytte-risikovurdering av morsmelk, konklusjonen var at nytten var større enn risikoen fra miljøgifter. Se rapporten fra VKM.

Hvordan er nivået av dioksiner og dioksinlignende forbindelser i norsk morsmelk?

Innholdet har gått drastisk ned siden 1980-tallet, og barn som ammes nå, har vesentlig lavere eksponering (det vil si at de får i seg mindre mengder) enn de som ble ammet for 20 år siden.

Hvilke miljøgifter er man særlig bekymret for i morsmelken?

Det er dioksiner og dioksinliknende forbindelser (dl-PCB) vi er mest bekymret for, fordi eksponeringen hos voksne overlapper med tolerabelt inntak.