Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Propylenglykol og glykoletere i innemiljøet, og eventuell sammenheng med allergi og astma

Publisert Oppdatert

Hvit maske
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forbrukerprodukter inneholder ofte en rekke ulike kjemiske forbindelser som kan frigis til omgivelsene, og med den økte bruken av ulike forbrukerprodukter vil vi i dag utsettes for flere kjemiske stoffer i innemiljøet enn kun for noen tiår tilbake.



Har du funnet en feil?

De kjemiske stoffene frigis fra blant annet datamaskiner, TV, syntetiske bygningsmaterialer og vannbasert maling men de finnes også i forbrukerprodukter som mat, kosmetikk og kroppspleieprodukter, medisiner, rengjøringsmidler og frostvæske for å nevne noen.

Det er gjort flere studier hvor man har undersøkt effekten på ulike helseutfall av enkelte kjemikalier eller grupper av kjemikalier som finnes i innemiljøet, men det har vist seg å være vanskelig å identifisere mulige årsakssammenhenger mellom eksponering for stoffene og helseutfall.

Om propylenglykol og glykoletere

En gruppe stoffer det har vært noe fokus på den siste tiden er propylenglykol og glykoletere som begge er vannløselige. Glykoletere kan også være fettløselige.

Propylenglykol er fargeløst og luktfritt og brukes som løsemiddel og konserveringsmiddel i en rekke ulike produkter som for eksempel mat, medisiner, kosmetikk, kroppspleie og, rengjøringsprodukter, flytende vaskemiddel, frostvæsker, vannbasert maling og lakk, tobakk og blekk.

Glykoletere dannes ved at enten propylenglykol eller etylenglykol kobles til alkohol. Det finnes en rekke ulike glykoletere men de deles gjerne inn i to grupper: E-serie glykoletere (laget av etylenglykol) og P-serie glykoletere (laget av propylenglykol). Det fremstilles i dag rundt 30 ulike glykoletere.

Propylenglykol og glykoletere frigis til luften og brukes både i mat og produkter som kommer i kontakt med huden, derfor skjer eksponering både via hud, luftveier og mage/tarm.

Da propylenglykol er vannløslig har den en meget lav gjennomtrengelighet via inntakt/uskadet hud, men vil kunne gå gjennom skadet hud. I kosmetikk og kroppspleieprodukter kan det tilsettes stoffer som øker gjennomtrengeligheten til de andre ingrediensene i produktet. I slike tilfeller kan også propylenglykol tas opp via huden.

Glykoletere derimot kan tas opp via intakt hud.

Ved inhalasjon av propylenglykol forblir ca 95 % i nese-svelg og kommer derfra raskt ned til magen, mens veldig lite kommer ned i lungene. Ettersom propylenglykol er et lite og vannløselig molekyl kan man anta at det vil bli tatt opp via lungene, men dets iboende egenskaper (lavt damptrykk) og korte halveringstid gjør at mengden propylenglykol som tas opp sannsynligvis ikke vil nå toksikologisk relevante mengder. I mage/tarm tas propylenglykol raskt opp.

Det samme gjelder for de fleste glykoleterne.

Propylenglykol og glykoletere har en kort halveringstid (2-4 timer), det vil si at det skilles raskt ut av kroppen. Rundt 45 % av propylenglykol blir utskilt uendret via nyrene. Resten omdannes til stoffer som også finnes naturlig i kroppen og som under normale forhold ikke vil utgjøre noen helserisiko.

Helseeffekt av propylenglykol og glykoletere

Propylenglykol og glykoletere er godt testet med hensyn til helseeffekter. Det finnes store mengder data som viser til at eksponering for propylenglykol er forbundet med meget lav risiko for helseskade. Kun meget store doser (som ikke er relevant for den generelle befolkningen) har vist seg å kunne gi enkelte helseeffekter hos mennesker.

Glykoletere er blant de mest studerte stoffene og de fleste er funnet trygge å bruke i produkter ment for både forbrukere og i industrien. Et lite antall glykoletere er klassifisert som toksiske men bruken av disse stoffene er regulert. Der det er mulig er bruken av de toksiske E-serie glykoleterne i ferd med fases ut og erstattes med P-serie glykoletere som antatt å være tryggere i bruk.

Luftveislidelser, astma og allergi

Med hensyn til luftveislidelser, astma og allergi, finnes det noen få studier som viser effekter av disse stoffene. For yrkesgrupper som blant annet malere og rengjøringspersonale har eksponering for propylenglykol og glykoletere vist seg å kunne gi irritasjon i øyne og luftveier. Enkelte har også rapportert om hoste og noe nedsatt lungefunksjon.

Når det gjelder allergi er det ikke funnet data på luftveisallergi ovenfor propylenglykol og glykoletere.

Det er derimot en del litteratur på kontaktallergi. Blant 45 000 pasienter som er blitt testet med propylenglykol, ved hjelp av lappetester (små lapper med teststoff plastres på huden og tildekkes - plasteret fjernes etter 48 timer og man undersøker huden for rødhet/utslett), fant man at kun 2,3 % av pasientene hadde en positiv hudreaksjon, 2,4 % hadde en tvilsom positiv reaksjon mens 0,6 % fikk en irritasjonsreaksjon.

De konkluderte med at risikoen for allergisk sensibilisering ved eksponering for propylenglykol via uskadet hud er veldig liten. Tatt i betraktning de negative funn fra dyreforsøk, de høye eksponeringsnivåene i befolkningen (på grunn av den totale mengden produkter som inneholder dette stoffet) og den lave forekomsten av positive hudreaksjoner tyder dette på at propylenglykol i meget liten grad gir kontaktallergi hos mennesker.

Stoffer som i seg selv ikke forårsaker allergi eller astma kan allikevel påvirke sykdomsforløpet ved at de forsterker og/eller fremmer utviklingen av allergi eller astma (adjuvanseffekt).

Studie

seks pensler.jpg

En studie har funnet en mulig sammenheng mellom økte nivåer av propylenglykol og glykoletere målt i soveromsluften til barn og en økt risiko for allergirelaterte sykdommer som astma, rinitt og eksem.

Barna som bodde i boliger med de høyeste nivåene (25 % høyeste) av propylenglykol og glykoletere hadde en 2,3 ganger høyere risiko for å ha minst to av de sykdommene nevnt ovenfor enn barn i boliger med de laveste stoffnivåene (25 % laveste).

Undersøkelsen hadde en tverrsnittsdesign, det vi si at målingen av stoffer i luften i barnas soverom ble gjort omtrent samtidig med den medisinske undersøkelsen av barna. Forfatterne argumenterer for at eksponering for de aktuelle stoffene også må ha skjedd på et tidligere tidspunkt.

I studier hvor man måler eksponering og helseutfall på samme tid kan man imidlertid ikke med sikkerhet vite om eksponeringen eller sykdommen kom først og med slike studier man kan derfor i prinsippet ikke påvise en årsakssammenheng.

En studie der man måler eksponeringen ved starten og observerer hva som skjer med hensyn til sykdomsutvikling over en lengre tidsperiode (en prospektiv kohortstudie) vil kunne gi sterkere indikasjoner på om det virkelig foreligger en årssakssammenheng. Forfatterne av artikkelen konkluderer selv med at deres resultater bør bekreftes i en slik prospektiv kohortstudie.

Denne studien gir ett varsel om at om at eksponering for propylenglykol og glykoletere kanskje kan medføre økt risiko for astma og allergiske sykdommer, særlig hos barn. En årsakssammenheng er imidlertid ennå ikke dokumentert, og videre studier er nødvendige for å ”frikjenne” dem eller ”finne dem skyldige”.