Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Luftkvalitetskriterier

Hensikten med luftkvalitetskriteriene er å forebygge helseskader av luftforurensning. Kriteriene er satt så lavt at de alle fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa.

solnedgang pipe røyk.jpg

En arbeidsgruppe fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har gjennomgått ny litteratur om ulike luftforurensningskomponenter og uønskede helseeffekter. Basert på denne kunnskapen lanserte Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet i november 2013 nye luftkvaltietskriterier (tabellen nedenfor).

Forkortelser i tabellen: PM =particulate matter = svevestøv. PM10 er de største partiklene, PM2,5 de minste. CO = karbonmonoksid, NO2 = nitrogendioksid, SO2 = svoveldioksid, B(a)P = benzo(a)pyren.

Luftkvalitetskriterier for ulike forurensningskomponenter. Midlingstider fra 15 minutter opptil 1 år.
Komponent Midlingstid Luftkvalitetskriterier
PM10 Døgn 30 µg/m3
PM10 År 20 µg/m3

PM2,5

Døgn 15 µg/m3
PM2,5 År 8 µg/m3
CO 15 min 80 mg/m3
CO Time 25 mg/m3
CO 8-timer 10 mg/m3
NO2 15 min 300 µg/m3
NO2 Time 100 µg/m3
NO2 År 40 µg/m3
Ozon

Time

100 µg/m3
Ozon 8-timer 80 µg/m3
SO2 15 min 300 µg/m3
SO2 Døgn 20 µg/m3
B[a]P År 0,1 ng/m3
Arsen År 2 ng/m3
Bly År 0,1 µg/m3
Kadmium År 2,5 ng/m3
Krom (Cr VI) År 0,1 ng/m3
Kvikksølv År 0,2 µg/m3
Mangan År 0,15 µg/m3
Nikkel År 10 ng/m3
Vanadium Døgn 0,2 µg/m3

Kunnskapsoppsummeringen er beskrevet i rapport 2013:9 fra Folkehelseinstituttet. Arbeidsgruppen bak rapporten har revidert rapport nr. 92:16 fra Statens forurensningstilsyn (SFT, nåværende Miljødirektoratet), revidert svevestøvdokumentet fra 1998 og kritisk gjennomgått eksisterende litteratur på luftforurensningsfeltet. Arbeidet har begrenset seg til luftforurensning og helse.

Lover og forskrifter om luftkvalitet

Internasjonale organisasjoner og norske lover inneholder anbefalinger og forskrifter om utendørs luftkvalitet.

Internasjonalt:

Det vitenskapelige grunnlaget som beskriver helseeffekter som er forbundet med eksponering for enkelte av komponentene, viser helseeffekter ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt. For disse komponentene ble luftkvalitetskriteriene fra 2013 satt lavere enn ved forrige vurdering.

Luftforurensning og helse

Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Disse effektene synes å inntre ved relativt lave konsentrasjoner, og er derfor også relevante for norske byer og tettsteder.

Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte-karsystemet. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes.

De mest sårbare for luftforurensning er barn, eldre og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser. I tillegg synes fedme og lav sosioøkonomisk status å kunne disponere for de uønskede helseeffektene.

Svevestøv

Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering også kan bidra til utvikling av sykdom.

Den eksisterende kunnskapen tilsier at flere luftforurensningskomponenter kan bidra til disse helseeffektene. Spesielt viktig er eksponering for ulike fraksjoner av svevestøv, enten det kommer fra trafikk eller andre kilder. Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv gjør at luftkvalitetskriterier for PM10 og PM2,5 i 2013 ble satt lavere enn tidligere.

Selv om det er kommet flere data om helseeffekter også av andre partikkelfraksjoner, som ultrafin fraksjon og grovfraksjonen, samt svarte karbonpartikler, er det foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fastsette egne luftkvalitetskriterier for disse.

NO2. Også eksponering for NO2 synes å bidra til helseeffekter, men kan i befolkningsstudier være vanskelig å skille fra effekten av eksponering for svevestøv. De nye studiene understøtter de tidligere luftkvalitetskriteriene for NO2, og det er derfor mindre endringer i disse luftkvalitetskriteriene.

Ozon blir også vurdert som en betydelig forurensningskomponent i Europa. Nyere studier styrker sammenhengen mellom lave nivåer av ozon og helseeffekter, og understøtter dermed de tidligere luftkvalitetskriteriene. En rekke metaller (aluminium, arsen, bly, jern, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, mangan, nikkel, sink og vanadium) er også vurdert, og for de fleste av dem er det nå fastsatt luftkvalitetskriterier.

PAH. Også litteraturen for polysykliske organiske hydrokarboner (PAH) er gjennomgått, og det er fastsatt luftkvalitetskriterium for benzo[a]pyrene (B[a]P) som indikator for kreftfremkallende effekter av PAH. Flere av metallene og B[a]P kan opptre bundet til svevestøv og føre til helseeffekter knyttet til svevestøvet i uteluft i byer og tettsteder. Andre metaller kan utgjøre et problem bare på spesielle industristeder.

Virker sammen. Mange luftforurensningskomponenter utløser de samme helseeffektene, og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke forskjellige komponenter samtidig, vil helseeffektene som observeres være et resultat av den samlede eksponering for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter observeres ved lavere nivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier. Det er imidlertid lite kunnskap om interaksjonene og mekanismene for dette samvirket, spesielt ved lave konsentrasjoner.

Relaterte saker