Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Lover og regler som regulerer inneklima

Publisert Oppdatert


De viktigste myndigheter når det gjelder ansvaret for inneklima, er helsemyndighetene, bygningsmyndighetene og arbeidstilsynet. Deres oppgaver er forankret i henholdsvis kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og arbeidsmiljøloven.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Lov om helsetjenesten i kommunene

Lov om helsetjenesten i kommunene inkluderer forskrifter som stiller krav blant annet til forhold knyttet til inneklima i ulike bygningstyper. Loven med forskrifter og faglige veiledere legger grunnlaget for at kommunehelsetjenesten skal drive et hensiktsmessig inneklimaarbeid.

Lov om helsetjenesten i kommunen kom i 1982, trådde i kraft i 1984 og fikk i 1987 et tillegg om miljørettet helsevern (kap. 4a). Loven, særlig kapittel 4a, har fått vesentlige endringer som ble gjort gjeldende fra 1.1.1995. Til loven finnes også et sett med forskrifter som stiller krav blant annet til forhold knyttet til inneklima for ulike bygningstyper. Særlig viktig er her forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er i tillegg utgitt flere veiledere som f.eks. Statens helsetilsyns veileder for inneklima (IK-2489) samt rundskriv om inneklima og forhold som påvirker dette.

Kommunehelsetjenestelovens kap. 4a gir kommunestyret som helsemyndighet i oppgave å føre tilsyn med de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Loven med forskrifter og faglige veiledere legger grunnlaget for at kommunehelsetjenesten skal drive et hensiktsmessig og effektivt inneklimaarbeid.

Såvel gjennom et aktivt tilsyn som gjennom medvirkning i plan- og byggeprosessen, skal helsemyndighetene bidra til at kravene i lov og forskrifter oppfylles. Helsemyndighetenes rolle i forhold til eksisterende regelverk vil dels være å medvirke til prosessen ved bl.a. å avgi uttalelser til planer, dels godkjenne ordninger som etableres og dels å gi påbud om retting/utbedring og eventuell stansing av uforsvarlige og helseskadelige forhold. Et viktig eksempel på  helsemyndighetenes inneklimaarbeid er helsetjenestens godkjenning av bygg etter ulike forskrifter, bl.a, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Saksgangen i slike tilfeller er nevnt i  Helsetilsynets veileder for inneklima.

Helsemyndighetene har på denne måten en viktig funksjon som et sikkerhetsnett som skal ta vare på befolkningens helse i de tilfellene der kravene i lov eller forskrift ikke er oppfylt og virksomheten kan representere en helsefare.

Arbeidet med inneklima ved Folkehelseinstituttet er hovedsakelig knyttet opp mot kommunehelsetjenesteloven. Denne loven med forskrifter og faglige veiledere samt Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima, legger grunnlaget for at kommunehelsetjenesten skal drive et hensiktsmessig og effektivt inneklimaarbeid.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet fører tilsyn med inneklima på arbeidsplasser og for innemiljøforhold som omfattes av arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens §8 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Arbeidstilsynets veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (bestillingsnr. 444) gir grunnleggende informasjon om inneklima, hvordan et godt inneklima kan oppnås og hvilke krav som kan stilles.

Etter arbeidsmiljølovens §14 har arbeidsgiver plikt til å planlegge, kartlegge og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes. Gjennom opplæring av vedlikeholds- og driftspersonell samt drifts- og vedlikeholdsrutiner skal arbeidsgiver sørge for at inneklima til enhver tid er fullt forsvarlig. Prosedyrer for å ivareta inneklima bør inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Dersom arbeidsgiver selv ikke har tilstrekkelig kompetanse til å løse eventuelle problemer, skal han skaffe seg sakkyndig bistand.

Etter arbeidsmiljølovens §30 skal det være verne- og helsepersonale ved virksomheten når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåkning av arbeidsmiljøet. Verne- og helsepersonalet skal bistå arbeidsgiveren, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalget og verneombudet i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Ved byggearbeider og ved endring av produksjonsforhold som kan innvirke på arbeidsmiljøet skal det innhentes forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet, jfr. arbeidsmiljølovens §19.

Veilederen Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen inneholder en sjekkliste som kan benyttes som dokumentasjon av inneklima ved søknad om slikt forhåndssamtykke. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler (bestillingsnr. 529) §8 stiller krav til lys, klima, ventilasjon, støy m.v. Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (bestillingsnr. 534) pålegger både byggherre og prosjektleder ansvar for tiltak som både berører miljøet for arbeidstakere under byggeperioden og inneklima i det ferdige bygget. Arbeidstilsynet utgir også informasjonen Røyking Inneklima Arbeidsmiljø (bestillingsnr. 480). Flere forskrifter og veiledninger fra arbeidstilsynet berører inneklima i ulike bransjer. Oversikt over disse finnes i Arbeidstilsynets publikasjonskatalog som ajourføres to ganger i året.

Plan- og bygningsloven

Hensynet til godt inneklima er innarbeidet i de nye byggeforskriftene av 1997.  «Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven 1997" er hjemlet i plan- og bygningsloven og angir funksjonsrettede krav for å ivareta et godt innemiljø. Disse kravene inkluderer bestemmelser som regulerer forhold med betydning for helsen, bl.a. om ventilasjon, romvolum, lydforhold, dagslys, energiøkonomisering, fuktbeskyttelse m.m.

«Ren veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997" utfyller tekniske forskrifters bestemmelser om bl.a. forhold knyttet  til innemiljø. Veiledningen angir et sett ytelser som, under forutsetning at de legges til grunn ved prosjektering og planlegging, tilfredsstiller forskriftens krav til et akseptabelt innemiljø. Også annet veiledningsmateriale til tekniske forskrifter kan gi råd og veiledning om ventilasjon, materialbruk mm.

Den lokale bygningsmyndighet i kommunen er viktig i forbindelse med inneklimasaker når disse behandles etter plan- og bygningsloven. Denne loven med tilhørende byggeforskrift regulerer bl.a. mange tekniske forhold knyttet til inneklimaet. Loven har også bestemmelser om at bygningsrådet skal innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter i spørsmål som hører inn under deres saksområder.

Normer, luftkvalitetskriterier og retningslinjer 

For å beskytte mennesker for helseeffekter fra luftforurensning finnes det flere sett med normer. For  uteluft finnes det såkalte luftkvalitetskriterier for en del parametere (SFT-raspport nr. 92:16). For eksponering i yrkessammenheng gjelder administrative normer. Disse er satt for gi en beskyttelse mot uønskede helseeffekter blant voksne friske mennesker som eksponeres for stoffer under yrkesmessig bruk. Ved fastsetting av administrative normer blir også økonomiske og tekniske hensyn trukket inn i vurderingen. 

For å  beskytte mer følsomme individer som vil finnes i den generelle del av befolkningen, for eksempel barn, eldre eller allergisk disponerte, er det nødvendig å sette maksimalt akseptable grenser for inneluftforurensning lavere enn for yrkeseksponering. Generelt er det i slike grenseverdier/retningslinjer  innebygget en usikkerhetsfaktor for å ta hensyn til individuelle forskjeller i følsomhet overfor de aktuelle komponenter. En overskridelse av verdien innebærer derfor ikke nødvendigvis at helseskader vil utløses. For flere av komponentene vil det først ved gjentatte og langvarige overskridelser forventes helseeffekter hos mottagelige individer. På den annen side gir usikkerhetsfaktoren ingen garanti mot at effekter kan opptre hos enkelte svært følsomme individer også ved nivåer lavere enn den anbefalte verdi.

Sosial- og helsedepartementet ga i 1996 Folkehelseinstituttet i oppgave å revidere normene for inneluftkvalitet for å harmonisere disse med de helsebaserte luftkvalitetskriterier som gjelder for uteluft.

Normene er ikke formelt fastsatt av departementet. Ved at normene er fastlagt av Folkehelseinstituttet, har de faglig tyngde og vil ved tilsyn og kontroll av skoler eller andre lokaler ligge til grunn for vurderingen av både tilstand og tiltak.

Normer brukes bl.a. for å presisere og utfylle bindende bestemmelser. I utgangspunktet er normer ikke rettslig bindende i den forstand at de entydig bestemmer en saks utfall. Inneklimanormene angir imidlertid forhold det kan, eller skal legges vekt på i en avveining for å finne tilfredsstillende løsninger og må betraktes som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet. Normene vil kunne legges til grunn for en kommunes vedtak i enkeltsaker etter en samlet vurdering. Et slikt vedtak er juridisk bindende, men kan påklages og eventuelt omgjøres av høyere instans. Bruk av normene i slike tilfeller fritar ikke vedtaksmyndighetene (kommunen) fra å begrunne sin avgjørelse. I en slik begrunnelse kan det henvises til generelle momenter omtalt i normene, i den grad disse er dekkende også for den konkrete sak.

Aktuelle lover, forskrifter og veiledere

Nedenfor følger en oversikt over lover, forskrifter og veiledningsmateriale utgitt av Helsedepartementet/Helsedirektoratet og som fastlegger og sikrer kvaliteten på inneklimaet/innemiljøet i våre bygninger.  Når det gjelder oppført veiledningsmateriale, er kun medtatt de antatt viktigste veiledere.

Helsedepartementet   

Lover 

  • Lov om vern mot tobakkskader av 1. juni 2004 (tobakkskadelova)
  • Lov om helsetjenesten i kommunene av 19 november 1982 (kommunehelsetenestelova) med endring av 15 juli 1994 om miljørettet helsevern. 

Forskrifter 

  • Sosial- og helsedepartementet: Forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. av 15 desember 1995.
  • Sosial- og helsedepartementet: Forskrift om merking av tobakksvarer og om tjære- og nikotininnholdet i sigaretter av 15. desember 1995.
  • Sosial- og helsedepartementet: Forskrift om forbud mot tobakksreklame m.v. av 15. desember 1995.
  • Sosial- og helsedepartementet: Forskrifter om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995.
  • Sosial- og helsedepartementet: Forskrift om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter av 13. oktober 1989, med endringer av 2. mai 1995.
  • Hygieniske forskrifter for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler.
  • Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6 mai 1998. 

Veiledere/utredninger/rundskriv 

  • Helsedepartementet: Rundskriv vedrørende Røykfrie serveringssteder. Endringer i lov om vern mot tobakkskader fra 1. juni 2004. Rundskriv I-15/2003.
  • Sosial- og helsedepartementet: Rundskriv vedrørende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Rundskriv I-48/95.
  • Sosial- og helsedepartementet: Vedr. lov om vern mot tobakkskader. Rundskriv I-0614.
  • Sosial- og helsedepartementet: Veiledning til forskrift om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. fra 1. januar 1998. Rundskriv I-42/97.
  • Statens helsetilsyn: Rundskriv om kommunenes tilsyn med virksomheter som etter kommunehelsetjenestelovens kap. 4a plikter å føre internkontroll. Rundskriv IK-12/98
  • Veileder i Miljørettet helsevern. Sosial- og helsedirektoratet. August 2003.
  • Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Statens helsetilsyns veiledningsserie. nr. 3/98. (IK-2619)
  • Målemetoder for inneklimaparametre. Statens helsetilsyns veiledningsserie 2-94. IK-2462.
  • Inneklima - en veileder for kommunehelsetjenesten. Nr. 4/95 ((IK-2489)
  • Inneklima i barnehager - veileder. Barne og familiedepartementet/Teknisk Hygienisk Forum 1993
  • Inneklimaarbeid i boligen - en veileder. Teknisk Hygienisk Forum 1995
  • Handlingsplan for barn og unge med allergi/overfølsomhet, astma og andre kliniske   lungesykdommer, nr 2/91 (IK-2340)
  • Statens strålevern: Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn. Strålevern-hefte 3 (revidert hefte). 1996.
  • Statens strålevern: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak. Strålevern-hefte 9. 1996.
  • Statens strålevern: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljøer. Strålevern-hefte 5.1995.

Arbeids-og administrasjonsdepartementet / Kommunal- og arbeidsdepartementet v/Statens bygningstekniske etat 

Lover 

  • Plan- og bygningsloven av 01.07.97   

Forskrifter 

  • Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven nr. 33, 1997   

Veiledere 

  • Veiledning til Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk."Ren veiledning til tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven nr. 33, 1997.

Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima

Folkehelseinstituttet ga i 2015 ut rapporten Anbefalte faglige normer for inneklima. Inneklimanormene utgjør et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet.