Hopp til innhold

Artikkel

Råd for å unngå fukt og mugg

Publisert Oppdatert

Hva er årsaken til fukt og muggsopp i bygninger? Gir det helseplager? Vi gir praktiske råd om forebygging og tiltak for å unngå fukt og mugg.

mugg i vinduskarm
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hva er årsaken til fukt og muggsopp i bygninger? Gir det helseplager? Vi gir praktiske råd om forebygging og tiltak for å unngå fukt og mugg.


For de fleste mennesker utgjør ikke inneklimaet noe helseproblem der de bor eller oppholder seg. Folkehelseinstituttets bekymring er først og fremst knyttet til den dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standard som synes å forekomme på en rekke skoler og i barnehager. Manglende vedlikehold av offentlig bygningsmasse er dårlig forvaltning av det offentliges midler, og fører til at barn, elever og ansatte får uverdige arbeidsforhold.

Man skal imidlertid være klar over at luftveissymptomer er hyppig forekommende i befolkningen. Derfor vil selv en moderat økt risiko for denne type symptomer i fuktbelastede hus, kunne føre til plager for et stort antall personer. Å ta fuktproblemer på alvor og utbedre disse så raskt som mulig, vil derfor kunne gi en relativt stor helsemessig gevinst. På bakgrunn av det vi vet i dag, er derfor en fornuftig forebyggings- og utbedringsstrategi viktig.

Årsaker til fukt i bygninger

Fuktproblemer i bygninger kan oppstå på flere måter. Ofte vil problemene skyldes ulike kombinasjoner av årsaksforhold som:

  • Lekkasje fra røranlegg, dårlige tak og vinduer, eller inntrengning av fuktighet fra grunnen, forårsaket av mangelfull drenering eller feil i fundamentering (f.eks. plate på mark eller dårlig ventilerte kryprom). Mangelfullt vedlikehold kan bidra til at fuktproblemer oppstår.
  • Fuktighet bygget inn i huset på grunn av mangelfull uttørking av konstruksjon og materialer for tildekking med tette overflater.
  • Høy fuktproduksjon fra kilder som dusj, badstue, våtrom, vaskemaskiner, uventilerte tørketromler og tørkeskap og utilstrekkelig ventilasjon. Fuktproblemene oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres. Dette kan ofte skyldes eller forsterkes av konstruksjonsfeil ved boligene. Oppsamling av støv og annen forurensning på kalde flater, som for eksempel i kjølere og avfuktere, kan også bidra som næringsgrunnlag for mugg og bakterier.
  • Stillestående vann i befuktere kan spre mikrobiologisk forurensning ved aerosoldannelse hvis de ikke renholdes. Det er også viktig å være klar over at befuktere i seg selv kan bidra til høy fuktproduksjon. Det anbefales derfor ikke å anskaffe slike innretninger.
  • Feil plassering/regulering av bygninger med hensyn til flomrisiko.
  • Grunnarbeid på nabotomter kan gi endret behov for drenering.
  • Skjulte fukt- og muggsoppskader kan forekomme i krypkjellere, utlektede kjellervegger, yttervegger og tak-konstruksjoner. Dette kan bety at vi ikke kan se skadene direkte. I noen grad kan slike forhold innebære eksponering via inneluften i de tilfellene det er luftbevegelse fra skadeområdet og ut i rommet. Dette kan særlig skje i fyringssesongen, men også ved undertrykksventilering og spesielle vær- og vindforhold.

Vekstbetingelser for muggsopp  

Muggsopp finnes normalt i alle miljøer. Forekomsten av muggsporer varierer imidlertid sterkt med årstiden. For de fleste typer, finner man det høyeste antallet i uteluften på sommeren og høsten. Da er uteluften hovedkilden til mugg, også i inneluften.

Vekst av muggsopp på materialer inne avhenger av fysiske og kjemiske egenskaper i materialene, næringsinnhold, hva de er forurenset av og fremfor alt hvorvidt de tilfredsstiller de forskjellige arter mikro-organismers varierende krav til fuktighet.

Normalt skal det ikke være vekstvilkår for muggsopp innendørs. Når overflatetemperaturer regelmessig faller under duggpunktet (den temperaturen hvor vanndamp går over til væske), kan kondens føre til gode vekstbetingelser. Slike forhold kan oppstå ved kuldegrader (nedkjøling i punkter/områder med sviktende isolasjon i vegger og tak).

Regelmessig relativ fuktighet (RF) over 70 prosent kan være tilstrekkelig for muggvekst. Næring som skitt, støv eller hudrester på konstruksjoner eller overflater kan gi muggvekst ved lavere fuktighet. Kondens inne i bygningsmaterialer som betong, murstein og gips kan fungere som et reservoar for fuktighet og dermed føre til muggvekst, selv under forhold hvor overflaten tørker ut.

Forekomst av fuktige boliger

En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016 viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. Den beskriver hvor utbredt fuktproblemer er. Over 10 000 boliger over hele landet er gransket.

Forskerne analyserte i alt 160 000 beskrivelser i de 10 000 boligene, og fant anmerkninger om fukt i 3125 boliger. Det vil si i tre av ti boliger. Analysene viser at:

  • Av alle boligene hadde 27 prosent fuktskader som ble anbefalt utbedret.
  • Fire prosent av boligene hadde så alvorlige fuktproblemer at akutte tiltak var nødvendig.
  • Rundt 1000 boliger hadde fuktskader eller risiko for fuktskade i rom der folk oppholder seg til daglig. Halvparten av disse gjaldt bad. 

Mye tyder på at muggsoppen er hovedsynderen, men det kan også være soppsporer, soppfragmenter eller muggsoppgifter. Husstøvmidd og flyktige organiske stoffer fra bygningsmaterialer kan også være en årsak. Det gjenstår mye forskning for å vise endelige årsakssammenhenger.

Bare selveierleiligheter inngår i denne studien. Folkehelseinstituttet mener det er grunn til å tro at problemet er større i leiligheter i utleiemarkedet. Særlig utleieboliger i kjellere vil være utsatt, fordi det er mye fukt i kjellere.

Helseplager knyttet til fukt og mugg

En rekke undersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveissymptomer, hovedsakelig hoste, piping i brystet og i noe mindre grad, astma. Den relative risikoen indikerer en overhyppighet på mellom 1,4 og 2,2 ganger det som observeres i bygninger uten fuktproblemer. Følsomme grupper er barn og personer med astma og/eller allergisykdommer. Sammenhengen er så klar at det er helt nødvendig at den tas hensyn til, både i det forebyggende inneklimaarbeidet og ved årsaksvurderinger der det allerede foreligger inneklimaproblemer. Også andre plager som trøtthet og hodepine er blitt koblet til eksponering for fukt, men er ikke like godt dokumentert.

Undersøkelser har imidlertid ikke kunnet klarlegge sammenhenger mellom omfang av fuktskader og helseplager. Det er neppe slik at enhver form for fuktskade vil utløse helseplager. Foreløpig mangler det også en biologisk forklaring på sammenhengen mellom fukt og helseplager. Flere mulige virkningsmekanismer er imidlertid blitt foreslått. Fukt og fuktskader kan gi gode vekstvilkår for mikrobiologisk forurensning som midd, muggsopp og bakterier, og den rekke studier har forsøkt å klarlegge om eksponering for slik mikrobiologisk forurensning er «bindeleddet» mellom fukt og helseplager. Så langt er dette ikke avklart.

Tiltak ved helseplager i fuktige bygninger

Byggeier bør innhente opplysninger om type helseplager

I de aller fleste tilfeller kan man verken bevise eller motbevise at en person har plager eller er syk som følge av fukt eller muggsoppvekst. Det er derfor viktig at man ikke avviser personen som mener deres helseplager skyldes fuktproblemer eller muggsopp. Klagene som fremsettes må følges opp.

Innledningsvis bør den som eier bygningen innhente opplysninger om hva slags type plager det dreier seg om. Dette bør være en relativt enkel innhenting av opplysninger som gir grunnlag for videre tiltak.

Forhold som bør kartlegges

Det er viktig å se på forekomsten av luftveissymptomer som hoste, piping i brystet og astma, samt vurdere om det er sannsynlig at plagene skyldes opphold i bygningen. Følgende forhold har betydning:

  • Hvis plagene avtar når man er borte fra bygningen, er dette et viktig kriterium.
  • Dersom beboere/brukere av bygget rapporterer om økt bruk av astma-/allergimedisin, kan dette underbygge en sammenheng mellom eksponering og helseplager.
  • Hvis flere personer i samme miljø rapporterer en økning i luftveissymptomer ved opphold i lokaler med betydelige fuktskader/muggsoppvekst, styrker det muligheten for en sammenheng.

Omplassering

Hvis det sannsynliggjøres at en eller flere personer plages av luftveissymptomer (hoste, astma og infeksjoner) knyttet til opphold i fuktbelastede boliger, bør disse få tilbud om omplassering til andre deler av bygget, andre bygninger eller anledning til arbeid/opphold hjemme inntil forholdene er tilfredsstillende utbedret.

Vurdere å stenge lokalene

Vanligvis vil rehabilitering av lokalene kreve at disse ikke benyttes mens arbeidet pågår. Brukere av bygningen skal ikke eksponeres for forurensninger under rehabiliteringen. Er det flere personer med slike plager, bør man vurdere midlertidig stenging av lokalene til fuktskadene er sanert.

Samarbeid om handlingsplan

Samarbeid og kommunikasjon mellom de berørte parter (byggeier, helsetjenesten og brukere) er en forutsetning for god håndtering av slike saker. Det bør i fellesskap lages en handlingsplan for utbedring, som må gjøres kjent blant brukerne. Det er viktig at risikoforhold utbedres så snart det er praktisk mulig.

Tenke helhetlig

Utbedring må prioriteres der hvor mange melder om helseplager som synes å ha en sammenheng med risikoforhold i lokalene hvor de oppholder seg. Omfang og tidsplan for rehabilitering må baseres på en helhetlig vurdering og skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Inspeksjon viktigere enn måling for å avdekke fukt og muggvekst

Fukt og mikrobiologisk vekst bekreftes primært gjennom inspeksjon, om nødvendig ved å åpne bygningskroppen. Det er viktig å kontrollere vanlig forekommende steder i konstruksjonen der fuktproblemer erfaringsmessig oppstår. Det kan også være aktuelt å kontrollere at tidligere vannskader, lekkasjer eller fuktinntrenging er tilfredsstillende utbedret.

Konsentrasjonsangivelser av dyrbare luftbårne eller mikrobiologiske organismer, inkludert muggsporer, har per i dag liten nytte som indikator for helserisiko. Heller ikke artsbestemmelse av påvist muggsopp gir informasjon som kan benyttes. Mikrobiologiske analyser som rutine i inneklimasaker har således liten hensikt med hensyn til å vurdere helserisiko.

Vi mangler kunnskap om hvor mye vannskade- og muggsoppeksponering eller mugglukt som må til for at det får helsemessige konsekvenser. Det innebærer at man heller ikke kan dokumentere hvor stor helsegevinst forskjellige tiltak vil kunne ha. Med det vi vet i dag, synes derfor visuell påvisning av fukt, vannskader, synlig mugg, mugglukt eller tidligere vannskade å være tilstrekkelig grunnlag for utbedringer.

I en liten andel av tilfeller der det er klar mulighet for fuktrelaterte helseplager uten at fuktskade er påvist, kan målinger være aktuelle for å avklare om det kan forekomme skjulte skader. Det er viktig at målingene utføres av kompetente fagmiljøer, som kan gjøre rede for muligheter og begrensninger med de aktuelle metodene, og hvilke problemstillinger de vil kunne besvare.

Resultatene må sammenlignes med soppforekomst i nærliggende utemiljø og kontrollarealer. Hvis artssammensetningen fra prøver inne klart avviker fra uteprøver tatt på samme tidspunkt, kan det tyde på fuktproblemer som bør følges opp med inspeksjon og eventuelt utbedres.

Praktiske råd for fukt og fuktskader

Årsaker til fuktproblemer må identifiseres og utbedres. Her får du praktiske råd om forebygging og utbedring.

Fuktproblemer forebygges ved å:

  • Unngå konstruksjoner som medfører fare for lekkasjer og inntrenging av fuktighet.
  • Sikre tilstrekkelig ventilasjon i forhold til produsert fuktighet.
  • Unngå kuldebroer eller andre forhold i bygningskonstruksjonen som kan føre til kondens.
  • Unngå unødige fuktkilder.

Fuktbelastningen bør reduseres hvis mulig ved for eksempel:

  • å tørke opp vannsøl
  • ekstra utlufting eller økt ventilasjon

Forebygging under byggeprosessen

Det er viktig å kvalitetssikre byggeprosessen slik at ikke materialer skades, eller at fukt bygges inn i konstruksjonen. Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med vekst av mikro-organismer, nedbrytning av materialer og økt avgassing.

Forebygging av fukt i byggkonstruksjonen

  • Bygningsdeler og konstruksjoner skal utføres slik at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann      og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, muggvekst, soppvekst eller andre hygieniske problemer.
  • Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, må nødvendige tiltak treffes for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.
  • Fasadekledning, vinduer, dører og installasjoner som går gjennom vegger, skal utformes      slik at fukt kan tørke ut.
  • Tak skal ha tilstrekkelig fall slik at regn og smeltevann renner av. Dersom kondens kan oppstå på undersiden av taktekking, eller taktekking ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrenging av vann, må underliggende konstruksjon beskyttes ved hjelp av et vanntett sjikt.
  • Bad og vaskerom skal ha sluk.
  • Gulv, vegger og tak som kommer til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller      kondens, skal bygges med fuktbestandige overflatematerialer. Bakenforliggende konstruksjoner og rom som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Materialer velges slik at faren for mugg og soppdannelse er minimal.
  • Det er viktig å være klar over at i tillegg til fuktskadete materialer, muggvekst og mugglukt, kan stadig forekommende kondens på overflater være et tegn på fuktproblemer.

Utbedring etter plutselige lekkasjer

Ved lekkasjer eller plutselig vanninntrenging, er det viktig at årsaken utbedres raskt, slik at skaden får så lite omfang som mulig. Deretter må området tørkes ut, først og fremst ved ventilasjon og åpning av det skadde området.

Uttørking ved å øke temperaturen bør unngås, da dette kan gi gode vekstbetingelser for muggsopp. Eventuell muggvekst fjernes enten ved at materialene tas vekk eller at de rengjøres mekanisk.

Utbedring av fuktskader og muggvekst

Ved fuktskader og muggvekst er det vanskelig å gi helt generelle og detaljerte råd som dekker alle situasjoner, og en skjønnsmessig vurdering av tiltakenes omfang må foretas i hvert enkelt tilfelle.

Hvis det er mugglukt eller synlig muggvekst i bygninger og klimainstallasjoner, skal årsaksforholdene kartlegges og utbedres. Dette er spesielt viktig i skoler og barnehager, der det er små barn som er en følsom gruppe når det gjelder fukt, muggsopp og helseeffekter. Mugg- og råteskadene må fjernes slik at sporer og andre mikrobiologiske produkter ikke spres til rene områder i forbindelse med saneringsprosessen.

Hvis fuktskadene har stort omfang, må de som utfører arbeidet bruke personlig verneutstyr.

Hvordan holde fuktnivået lavt i kjeller?

Det kan by på problemer å holde fuktnivået tilstrekkelig lavt i krypkjellere og eldre kjellerkonstruksjoner. Dette kan gi muligheter for vekst av muggsopp, som i noen grad kan føre til økt mengde luftbårne sporer eller mugglukt i nærliggende bo-områder.

Dersom man ikke får kontroll med fuktigheten i disse områdene, og man mistenker inntrenging av luft som kan føre med seg eventuelt sporer eller mugglukt til nærliggende bo-områder, kan et tiltak være å tette luftlekkasjene (eventuelt etablere undertrykk i kjellerområdet).

Rengjøring og fjerning av mugg

  • Porøse  materialer som tepper, isolasjon, bygningsplater, papirprodukter, tekstiler og polstrede møbler, som har blitt fuktige og utsatt for mugg, kan neppe bli effektivt rengjort, og må vanligvis skiftes ut. Selv om organismene drepes, vil det fortsatt kunne være igjen allergener og potensielt skadelige forbindelser i produktene.
  • Glatte overflater eller ikke-porøse materialer forurenset av mikroorganismer kan saneres med en kombinasjon av støvsuger med HEPA-filter, våtvask og  desinfeksjon (f.eks. 10 prosent klor). Slik kan forurenset treverk renses, rehabiliteres og fortsatt brukes så lenge nedbrytningsprosessen ikke har      trengt seg inn i selve veden.

Rengjøring av tekniske installasjoner

Mekanisk rengjøring eller såperengjøring, sammen med bruk av bakteriedrepende kjemikalier, er oftest tilstrekkelig for å fjerne biologisk materiale fra ikke-porøse overflater i klimainstallasjoner.

Høytrykksdampbehandling av mekanisk utstyr kan brukes til å fjerne biofilm dersom ikke behandlingen skader metalloverflatene. Dersom bakteriedrepende kjemikalier har vært anvendt, må disse fjernes fra installasjonene før oppstart.

Mugg på innvendige overflater i klimainstallasjoner er potensielt mer alvorlig enn i bebodde rom, fordi forurensningen kan transporteres rett inn i beboernes pustesone. Slike forurensninger må fjernes for å unngå spredning via ventilasjonsanlegget. Mål for saneringen er å rengjøre bygningen til et nivå av mugg og bakterier tilsvarende normalt "utenivå" på overflater i bygget.

Uttørkede fuktskader bør vurderes

Uttørkede fuktskader kan medføre helseproblemer og må som hovedregel fjernes helt, men det bør gjøres en helhetlig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Helsemessig relevante utbedringstiltak kan være betydelig mer omfattende enn det som har vært krevd ut fra en bygningsteknisk vurdering av skadene. Betydelige fuktskader i bygg kan medføre alvorlige helseproblemer for brukerne. Ved helseproblemer knyttet til opphold i slike bygg, kan av og til stenging være aktuelt. 

Fukt og muggsoppskader i utleieboliger: gjeldende regelverk

Folkehelseinstituttet bistår offentlige helsemyndigheter med faglig baserte råd, blant annet knyttet til miljøpåvirkning og helserisiko. Instituttet får imidlertid også en rekke henvendelser fra privatpersoner om inneklimaproblemer i utleieboliger, særlig i forbindelse med fukt- og muggsoppskader. Folkehelseinstituttet har ingen myndighet til å gripe inne i slike saker. Vi har derfor laget en oversikt over regelverket som omhandler dette.

Regelverket vil også kunne omfatte andre helseskadelige inneklimaforhold i utleieboliger, såfremt problemene ikke skyldes feil bruk av boligen.

Gjeldende regelverk

Forskrift for miljørettet helsevern (som er hjemlet i folkehelseloven) gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha påvirkning på helsen, jfr forskriftenes § 2 første ledd, første punktum.

I § 2 første ledd, annet punktum gjøres det riktig nok unntak for miljømessige forhold som oppstår i boligen og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene ved boligen.

I Rundskriv IS-8/2013 «Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler» presiserer imidlertid Helsedirektoratet at § 2 første ledd annet punktum ikke er til hinder for at kommunen kan føre tilsyn med forhold ved utleieboliger. Bakgrunnen for at denne unntaksbestemmelsen ble tatt inn i forskriften var for å trekke grensen mot den private sfære. Det faller i all hovedsak innenfor den enkeltes personlige handlefrihet å velge hvordan man vil innrette seg i eget hjem, med hensyn til blant annet inneklima, teppegulv, renhold, sosiale miljøfaktorer mv. Når det gjelder forhold ved boligen som leietaker i liten grad kan påvirke, kan og bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte. Se utdrag fra Rundskriv IS-8/2013 nedenfor.

Det følger av § 7 første ledd at «Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe».

Synlig vekst av muggsopp på soverom er et forhold som representerer en slik risiko for helseskade og er i strid med Folkehelseinstituttets anbefalinger for inneklima. Om problemene skyldes byggtekniske feil, og ikke feilbruk av boligen, vil synlig muggvekst kunne være i strid med Forskrift for miljørettet helsevern.

Det er spesielt §7, §9 og §10 under Kapittel 3 «Miljø- og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer» i Forskrift for miljørettet helsevern som er av særskilt betydning i forhold til inneklima:

Kap. 3/§7 «Overordnede krav»

«Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.

Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig.

Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår.»

Kap 3/§9 «Helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene»

«Virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles, slik at følgende krav til miljøfaktorer overholdes når det gjelder den belastning omgivelsene påføres:

a)  Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal 
ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå

b)  Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe.
c)  Virksomheter skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges.
d)  Virksomheter skal håndtere og oppbevare avfall på en helsemessig forsvarlig måte.
e)  Virksomheter skal drives slik at luktplager som er til helsemessig ulempe for omgivelsene unngås.»

Kap. 3/§10 Helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer

Virksomheter og eiendommer der allmennheten har adgang, eller som benyttes av mange mennesker, eller hvor mennesker oppholder seg over lengre perioder, skal i tillegg til bestemmelsene i § 7 til § 9 oppfylle følgende krav:

a)  Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. Lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til.
b)  Det skal etableres et forsvarlig renhold med hygienisk tilfredsstillende metoder.
c)  De sanitære anleggene i virksomheten skal ha en helsemessig forsvarlig utforming, kapasitet og standard.
d)  Institusjoner og virksomheter som driver læring, pleie og omsorg mv., skal sikre et godt sosialt miljø.
e)  Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at ulykker og skader forebygges.
f)  Virksomheten skal planlegges, drives og avvikles slik at smittsomme sykdommer forebygges.

Fra Rundskriv IS-8/2013 «Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler»:

«Helsedirektoratet presiserer at formuleringen i forskriften § 2 første ledd annet punktum ikke er til hinder for at kommunen kan føre tilsyn med forhold ved utleieboliger. Helsemessige forhold i boliger er en del av miljørettet helsevern, og har vært en del av virkeområdet for miljørettet helsevern etter sunnhetsloven, kommunehelsetjenesteloven og nå folkehelseloven § 8. Forskrift om miljørettet helsevern regulerer nærmere lovens bestemmelser, men kan ikke innskrenke loven.

Helserisiko og hygienisk ulempe i en utleiebolig kan skyldes for eksempel:

(i) bygningsmessige forhold, eventuelt i kombinasjon med utleieboligens beliggenhet og grunnforhold (for eksempel fukt- eller radonproblemer),
(ii) utleiers handlinger eller unnlatelser (for eksempel manglende utbedring eller vedlikehold),
(iii) måten leietaker innretter seg på i utleieboligen.

Unntaksbestemmelsen i § 2 ble tatt inn i forskrift om miljørettet helsevern for å trekke grensen mot den private sfære. Det faller i all hovedsak innenfor den enkeltes personlige handlefrihet å velge hvordan man vil innrette seg i eget hjem, med hensyn til blant annet inneklima, teppegulv, renhold, sosiale miljøfaktorer mv. Her bør kommunen være tilbakeholden med å føre tilsyn. Når det gjelder forhold ved boligen som leietaker i liten grad kan påvirke, kan og bør kommunen føre tilsyn på vanlig måte. Unntaksbestemmelsen i § 2 vil således ikke gjelde for eksemplene (i) og (ii) over.»

Husleieloven omtaler ikke inneklimaproblemer spesifikt. Fuktskader-, muggvekst, og andre inneklimarelaterte risikoforhold vil kunne ansees som mangler ved en utleie bolig, og således være i strid med Husleieloven. Dette kan imidlertid være et vanskelig spørsmål å avgjøre juridisk. Vi anbefaler derfor at også ansvarsforholdet ved eventuelle inneklimaproblemer spesifiseres i utleiekontrakt.

Folkehelseinstituttets vurdering av denne typen saker:

Fukt- og muggsopp synes ofte å representere et inneklimaproblem, spesielt i utleieboliger. Folkehelseinstituttet har imidlertid ingen myndighet i saker som dette. Tilsynsansvar faller i stedet inn under kommune-/bydelsoverlegen og miljørettet helsevern i den respektive kommune. Det er allikevel vår generelle anbefaling, at om fukt og muggsoppskader i utleieboliger skyldes byggtekniske feil, og ikke feil bruk av boligen, så bør utleier utbedre forholdene så raskt som mulig.

Relevante lenker:

Andre kilder til informasjon er Norges astma- og allergiforbund  og Leieboerforeningen .

 

Hopp til innhold