Det er stor individuell variasjon i behov når det gjelder termisk innemiljø, så det er vanskelig å tilfredsstille alle. Derfor er det viktig å ha muligheter for individuell regulering av for eksempel temperatur og trekk.

Termisk klima er blant de forholdene som relativt enkelt kan registreres ved en befaring i en problembygning, og som oftest kan bedres. Det synes som tilfredsstillende termiske forhold, inkludert luftkvalitet, er viktig for hvordan folk oppfatter inneklimaet.

Lufttemperatur

Lufttemperaturen er det viktigste målet for varmekomfort. Den lufttemperaturen vi oppfatter er imidlertid også avhengig av de øvrige faktorene som inngår i begrepet termisk komfort. I tillegg spiller aktivitetsnivået og bekledning en betydelig rolle. Det har for eksempel vært antydet at lav temperatur, trekk og kuldestråling fra vegger, gulv og tak kan påvirke symptomforekomsten hos blant annet reumatikere, samt gi nedsatt muskelfunksjon. Slike effekter kan medføre redusert arbeidsprestasjon og økt ulykkesrisiko. For høy temperatur kan blant annet gi nedsatt velvære, trøtthet og nedsatt prestasjonsevne.

Klager på temperaturforhold kan i mange tilfeller skyldes at oppvarmingssystemene er for trege i sin tilpasning til skiftende temperaturforhold. Der gulvvarme utgjør en stor del av den totale varmeeffekten, kan det for eksempel ta lang tid å varme opp et rom dersom det ikke har vært oppvarmet om natten.

Dersom en bygning har store vindusflater som er utsatt for direkte sol, bør ulike muligheter for solavskjerming vurderes. Dette kan være markiser, utvendige eller innvendige persienner, gardiner eller spesielle glasstyper som reduserer innstrålingen. Den mest effektive solavskjermingen er utvendige markiser eller persienner.

Det er også viktig at det er mulig å åpne vinduer for lufting i alle oppholdsrom. Hvis temperaturen overstiger 22 ^oC i fyringssesongen, bør den senkes. Dette kan gi en betydelig reduksjon i antall personer som opplever tørr luft og andre inneklimaplager. Romtemperatur er det viktigste å måle dersom en har grunn til å anta at det foreligger et termisk inneklimaproblem. I spesielle tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre mer detaljerte temperaturmålinger (inkludert vertikale temperaturgradienter) og sammenholde disse med anbefalte verdier.

Et godt mål for opplevd temperatur er operativ temperatur, som er en sammenveining av lufttemperatur og middelstrålingstemperatur. Denne temperaturen kan måles tilnærmet riktig ved hjelp av et globetermometer, beregnes ut fra lufttemperatur og middelstrålingstemperatur eller måles direkte ved hjelp av ulike spesialinstrumenter. Ett eksempel som viser behovet for å måle operativ temperatur, kan være en kald vindusflate eller vegg like ved kroppen som gir følelse av trekk/kjøl.

Anbefalte temperaturkrav er angitt i Europeisk standard EN ISO 7730 (fastsatt som norsk standard NS-EN ISO 7730) og NS-EN 15521:2007. De anbefalte verdiene er:

• vinter  20-24 ^oC (for eksempel 22 ^oC +/- 2 ^oC)
• sommer: 23-26 ^oC (for eksempel 24,5 ^oC +/- 1,5 ^oC)

NS-EN 15251:2007 gir også mulighet for å bruke adaptiv standard tilpasset årstid/utetemperatur.

Luftfuktighet

Relativ fuktighet (RF) er forholdet mellom vanndampmengden i luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde om luften var mettet, og angis i prosent. På grunn av oppvarming er den relative fuktigheten innendørs ofte lav om vinteren. Variasjoner i luftfuktighet tolereres godt av mennesker.

• For høy luftfuktighet (over 70 prosent) kan imidlertid bidra til lukt, mugg, bygningsskader og liknende.
• Ekstremt lav luftfuktighet (under 20 prosent) bør unngås av hensyn til problemer med blant annet statisk elektrisitet, slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden.

Det frarådes å bruke luftfuktere, fordi de medfører risiko for forurensning av inneklimaet.

Opplevelse av tørr luft er vanlig ved inneklimaproblemer. Følelsen av tørr luft øker både med økende temperatur og med økende luftbevegelse. Man bør være klar over at den trolig vanligste årsaken til at inneluften oppfattes som tørr, er forhøyede nivåer av irritanter (partikler, avdampning og gasser) mer enn at luften faktisk er for tørr. Høy temperatur kan også øke avgassingen fra materialer og dermed øke irritanteffekten.

Under normale forhold har variasjoner i luftens fuktighet innenfor 20-60 prosent relativ fuktighet liten innflytelse på hvordan inneklimaet oppleves. I Sverige har Socialstyrelsen vurdert forholdene som ugunstige med hensyn til et hygienisk skjønn dersom relativ fuktighet overstiger 45 prosent gjennom døgnet i oppvarmingssesongen (Miljørelaterade helsorisker, 1996).

Målinger av relativ fuktighet kan gi indikasjon på om ventilasjonen fungerer godt nok i forhold til fuktbelastningen, samt om generell fukt kan være årsak til muggvekst og bygningsskader ved for eksempel kondensering av vanndamp på kaldere overflater.

Når det er aktuelt å måle relativ fuktighet, kan dette gjøres ute og inne i de aktuelle rom ved bruk av et slyngepsykrometer. Dette måler tørrtemperaturen, det vil si luftens temperatur og våttemperaturen, det vil si den temperaturen som kan avleses på et termometer hvor føleren på termometeret er overtrukket med en fuktig bomullsstrømpe.

Ut i fra disse målingene kan den relative fuktigheten avleses direkte fra et diagram som følger måleutstyret. Alternativt kan man måle relativ luftfuktighet med en elektronisk fuktmåler. Disse måler ofte temperaturen samtidig.

Lufthastighet – trekk

Lufthastigheten er i denne sammenheng den hastigheten luften beveger seg med i rommets oppholdssone. Luftbevegelse som gir generende avkjøling av kroppen, kalles trekk. Kjølevirkningen øker med økende lufthastighet. Om inneklimaet skal oppleves som behagelig er avhengig av at høy lufthastighet kombinert med lav lufttemperatur ikke medfører for stor avkjøling av kroppen.

Utettheter i bygningskonstruksjonen må tettes dersom de gir trekkproblemer. Ved å gjøre bygningene stadig tettere, blir imidlertid behovet for annen form for friskluftstilførsel (mekanisk ventilasjon) større.

“Kaldras” vil si at luft avkjøles av kalde vindusflater, “raser ned” og gir trekk langs gulvet. Effektive varmekilder bør være plassert under vinduene for å motvirke dette. Særlig viktig er dette i barnehager, skoler og andre bygninger der små barn oppholder seg på gulvet.

Ved lokaliserte trekkproblemer kan det utføres orienterende målinger av lufthastigheten ved hjelp av spesielle røykampuller. Disse er et nyttig verktøy når kaldras fra vinduer og ventiler skal visualiseres for elever i et klasserom. I tillegg er klokke og metermål nødvendig utstyr.

Målingen utføres ved å la røykampullen avgi en liten konsentrert røykmengde. Røykens bevegelsesretning observeres, og tiden for røykens bevegelse over en strekning på cirka 0, 5-1 meter måles med stoppeuret. Ut fra dette beregnes lufthastigheten.

Ved operativ temperatur mellom 20 og 24 ^oC bør maksimal lufthastighet ikke overstige 0,15 meter/sekund i oppholdssonen. Vær oppmerksom på at røykprøverørene utvikler saltsyre som kan virke irriterende på luftveiene.

Se også: Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra Folkehelseinstituttet – kapittel 3.10