Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Statistikk fra bivirkningsregisteret for kosmetiske produkter

Publisert Oppdatert


I perioden fra 2008 til 2014 mottok Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter totalt 442 meldinger.


Har du funnet en feil?

Det var kvinner som hyppigst rapporterte om sine bivirkninger (figur 1). De fleste melderne var i alderen 30-59 år. Apotekfarmasøyter var den gruppen av helsepersonell som sendte inn flest rapporter til bivirkningsregisteret. De har stått for 82 prosent av alle meldingene.

Meldinger til Register for bivirkninger av kosmetiske produkter.jpg

Figuren viser antall meldinger som har kommet inn hvert år til bivirkningsregisteret fordelt på kjønn.

Produkter

Produkter til fuktighetspleie (hudkrem, gel, serum, olje), solkremer og produkter til hudrens er de produkttypene som hyppigst har blitt meldt inn til bivirkningsregisteret (tabell 1). For forbrukerne som er 20 år eller eldre utgjorde produkter til fuktighetspleie mer enn 50 prosent av alle de innmeldte produktene, mens for barn i alderen 0-9 år var solkremer den produkttypen som hyppigst ble meldt inn (51 prosent).

De innmeldte produktene kom fra totalt 77 produsenter eller leverandører.

Tabell 1: Innrapporterte produkttyper

Produkttype

Antall

Prosent

Fuktighetspleie (f.eks. krem, gel, serum, olje)

345

59

Solprodukter (solkrem, selvbruningskrem, produkter til bruk i solarium)

61

10

Hudrens

58

10

Sminke

27

5

Hårbehandling (farging, bleking, permanent)

20

3

Såpe (inkl. våtservietter)

17

3

Hårpleie (sjampo, balsam, styling produkter)

15

3

Deodorant/antiperspirant

10

2

Munnhygiene

9

2

Negleprodukter (lakk, fjerner, herder, produkter til bruk for kunstige negler)

1

0

Hårfjerningsprodukter

1

0

Tatovering

1

0

Annet

23

4

Bivirkninger

Bivirkninger som meldes inn til bivirkningsregisteret varierer fra mild irritasjon til alvorlige reaksjoner. De hyppigst meldte bivirkningene i perioden 2008 til 20014 var hudreaksjoner i form av eksem/utslett, rødhet, kløe, svie og hevelser (tabell 2). Gruppen «Annet» inkluderte blant annet brannskade, smerte, svimmelhet, kvalme og blodtrykksfall, og andre hudsymptomer enn det som er listet i tabellen.

Rundt 26 prosent av forbrukerne har tidligere opplevd å få reaksjoner på samme eller liknede produkt.

Tabell 2: Innrapporterte bivirkninger

Bivirkningstype

Antall

Prosent

Eksem/utslett

156

15

Svie/brennende følelse

133

13

Hevelse

103

10

Blemmer

32

3

Eksem + svie, hevelse eller blemmer

20

2

Rødhet

193

18

Kløe

164

16

Flassing/tørr hud

30

3

Akne/kviser

13

1

Elveblest/urticaria

12

1

Rennende øyne/nese

25

2

Hårtap

2

0

Anafylaksi/allergisk sjokk

2

0

Annet

167

16

Om registeret

Register for bivirkninger ved bruk av kosmetiske produkter ble etablert i 2008 og er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Mattilsynet. Med dette registeret ønsker vi å få økt kunnskap om hvor mange som reagerer på kosmetiske produkter, hvem som får bivirkninger, hvilke typer bivirkninger som oppstår og hvilke produkter som ofte forårsaker bivirkninger.

De første årene har bivirkningsregisteret kun mottatt bivirkningsmeldinger fra helsepersonell som leger, tannleger, apotekfarmasøyter og helsesøstre, som ifølge Kosmetikklova og forskrift om meldeplikt er pålagt opplysnings- og rapporteringsplikt. Våren 2015 ble det også opprettet et forbrukerbasert meldesystem hvor forbrukerne selv kan sende inn meldinger om sine bivirkninger.

Kosmetiske produkter som kan meldes inn til bivirkningsregisteret

Produkter som defineres som kosmetiske produkter og som dermed kan meldes inn til registeret er:

  • Kosmetikk og kroppspleieprodukter
    Produkter som kommer i kontakt med kroppsoverflaten (hud, hår, negler, lepper og ytre kjønnsorganer), tenner eller slimhinnene i nese- og munnhulen og som har som formål å beskytte, bevare eller påvirke utseendet, samt påvirke kroppslukt, rengjøre og parfymere
  • Legemiddelnære kroppspleieprodukter
    Produkter som kommer i kontakt med kroppsoverflaten, tenner eller slimhinnene i nese- og munnhulen som har som formål å lindre, kurere eller forebygge helseplager som ikke kommer av sykdom
  • Tatoveringsprodukter
    Stoffer som føres inn i huden for å oppnå permanent eller langvarige tegninger og lignende (inkluderer permanent sminke og tatoveringsvæske)
  • Injeksjonsprodukter
    Stoffer som blir ført inn i huden for å endre utseendet til huden på andre måter enn de nevnt i punktet ovenfor

Hvordan melde inn en bivirkning

Opplysninger som samles inn

Folkehelseinstituttet er avhengig av å få tilstrekkelig med informasjon om selve produktet og oppståtte bivirkninger for å kunne gå videre med behandlingen av melding som kommer inn til registeret. Vi ber derfor blant annet om følgende informasjon:

  • Produktinformasjon som navn og type produkt
  • Bruksmønster som start- og stoppdato, hvor mange ganger produktet ble brukt
  • Type bivirkninger, forløpet av bivirkningene og alvorlighetsgrad
  • Andre relevante opplysninger som hudens tilstand før påføring, helsetilstand som kan ha betydning for bivirkningen og resultat av eventuelle tester

Hvordan Folkehelseinstitutt følger opp meldingen

Ved Folkehelseinstituttet blir det gjort en vurdering av årsakssammenhengen mellom bruk av produktet og de meldte bivirkningene for hver enkelt melding. Disse vurderingene samles i rapporter som sendes til Mattilsynet. Dersom det kommer inn mange meldinger på ett og samme produkt, vil Mattilsynet følge opp dette produktet med leverandøren eller produsenten.