Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Konsekvenser av svikt i vannforsyningen

Erfaring viser at det av og til kan oppstå situasjoner som kan gi usikker vannkvalitet, og i verste fall totalt bortfall av vannleveransen. Selv små svikt i vannforsyningen kan gi store konsekvenser.

Vann- og avløpsetaten, Oslo, renoverer rørledninger på Gransjordet, Disen. FHI
Vann- og avløpsetaten, Oslo, renoverer rørledninger på Gransjordet, Disen. FHI

Årsaker

Årsakene til svikt i vannforsyningen kan deles inn i de som er naturlige og de som vi kan kalle menneskeskapte.

Med naturlige årsaker tenker vi spesielt på ras, flom, tørke, frost og eventuelt også jordskjelv, mens de menneskeskapte årsakene vi normalt tenker på er diffuse kontinuerlige forurensningstilførsler fra landbruk, bebyggelse og industri, samt de akutte forurensningene, som for eksempel tankbilvelt og utslipp fra industri.

I tillegg har vi episoder som kan skyldes byggevirksomhet og bakkeplanering, ledningsbrudd, svikt i strømforsyningen som setter behandlingsanlegget ut av spill, samt koblingsfeil/menneskelige feil som påvirker vannkvaliteten.

Konsekvensene av en svikt i vannforsyningen vil være avhengig av hva svikten består i. Er det en akutt forurensningssituasjon vil konsekvensene være forskjellige om det er en mikrobiologisk eller en kjemisk forurensning. Medfører den oppståtte hendelsen at vannet ikke kommer fram til abonnentene eller at vannet ikke kan benyttes, kan konsekvensene bli svært omfattende.

Eksempler på konsekvenser av mikrobiologiske forurensninger

Norovirusutbrudd i Klæbu i 1994

Innkobling av reservevannforsyning av dårlig mikrobiologisk kvalitet, sammenfallende med svikt i kloreringen. Det var overvåking av at klorpumpen var i drift, men det viste seg at den pumpet luft i stedet for klor. Konsekvens: cirka 2000 syke.

Salmonellautbrudd i Herøy 1999

Herøy kommune sør-vest for Ålesund har cirka 8300 innbyggere og er en av de største fiskerikommunene i landet. Bergsøy vassverk leverte vann til cirka 5000 personer samt diverse fiskeindustri. I perioden 16. januar – 5. februar 1999 ble reservevannkilden Vikevatnet, som forsyner cirka 2000 personer, koblet inn uten at desinfeksjon ble satt i verk og uten at kokeanbefaling ble gitt.

Konsekvens: Over 45 personer fikk påvist salmonella typhimurium-infeksjon, med oppkast, diaré, magesmerter, feber, blod i avføringen og/eller leddplager, men det er trolig at mange flere ble syke, men at de ikke oppsøkte lege på grunn av kun mildere symptomer.

I denne perioden leverte Fosnavåg isanlegg vann/is til 80 båter, og i tillegg kunne 40 fiskeindustrianlegg på land også ha fått inn forurenset vann i produksjonen. Episoden førte til omfattende prøvetaking, desinfisering av lokaler, fangstredskaper med videre, samt fangst- og produksjonsstopp. Ved en tilfeldighet oppdaget man ved befaring av vannkilden et måkekadaver som fløt i vannkanten, og som viste seg å ha den samme salmonellavarianten som ble påvist hos pasientene. Det ble derfor konkludert med at forurensning fra måker var årsaken til dette sykdomsutbruddet. Det man kan lære av en slik hendelse er at «liten tue kan velte et stort lass» – så det viser viktigheten av å ha gode internrutiner på plass. I dette tilfellet medførte mangelfulle rutiner/mangelfull oppfølgning av egne rutiner til store helsemessige konsekvenser, samt over ti millioner i krav fra berørte bedrifter.

Campylobacterutbrudd på Røros i 2007

Vannforsyningen til Røros leveres fra grunnvannsbrønner på en esker (morenerygg) i Hittersjøen.

Under gravearbeider ved etablering av en reservebrønn ble det filtrerende/beskyttende topplaget fjernet, noe som sannsynligvis medførte at avføring, inneholdende campylobakterbakterier, fra fugl som holdt til ved brønnområdet, ble skylt ned i produksjonsbrønnene via reservebrønnen, som hadde direkte kontakt med hovedbrønnene. Konsekvens: Cirka 1500 personer ble syke med kraftig mage-tarminfeksjon. 

Oslo i 2007

Ved uttak av en rutineprøve av vannet ved en bedrift i Oslo, ble det påvist noen få E. coli på ett punkt på ledningsnettet, samt noen få Giardia og Cryptosporidium. Dette førte til at Oslo vann- og avløpsetat (VAV) gikk ut med kokeanbefaling til store deler av Oslos befolkning i fem dager (de som blir forsynt fra Oset vannbehandlingsanlegg). Dette medførte stor oppmerksomhet fra media, men ingen registrerte syke. Konsekvens: Mye arbeid for VAV, Mattilsynet og helsevesen (kommunelege og Folkehelseinstituttet) og abonnentene, som måtte koke vannet. Det kom inn mange henvendelser fra blant annet publikum, hoteller, restauranter og tannleger om hvordan de skulle forholde seg til den oppståtte situasjonen. 

Nokia, Finland i 2007

En feilmanøvrering av en ventil førte avløpsvann direkte inn på drikkevannssystemet. Både Campylobacter, Norovirus, Giardia og Salmonella ble påvist i drikkevannet. Konsekvenser: Cirka 6500 personer ble syke, og både patogene mikrober og indikatorbakterier ble påvist i mange uker etter hendelsen. For å rense ledningsnettet ble det tilsatt opptil 10 mg/l klor til vannet, og befolkningen ble frarådet å bruke vannet til drikke, matlaging eller bading mens hyperkloreringen pågikk, så tankbiler med drikkevann måtte kjøres ut for å forsyne befolkningen med vann. 

Cryptosporidium-utbruddet i Östersund, Sverige, i 2010

Urenset avløpsvann ble sluppet ut i en tilløpselv til Storsjön, drikkevannskilden for Östersund. Cryptosporidium ble påvist i både råvann og drikkevann til vannverket i Minnesgärde i Östersund, som hadde ozonering, men ikke UV-desinfeksjon i vannbehandlingen. Konsekvens: Cirka 27 000 personer ble syke av kryptosporidiose. Vannverket ble først frikjent, men saken er anket.

Eksempler på konsekvenser av kjemiske forurensninger

Det finnes heldigvis ingen kjemiske forurensninger av drikkevannskilder i Norge som har ført til akutte forgiftninger hos abonnentene, men vi har hatt noen nestenulykker som er beskrevet nedenfor. Fra utlandet finnes det imidlertid flere eksempler på slike forgiftningshendelser.

 

Cyanidutslipp i Glomma på 1980-tallet

En bedrift tømte ved en feiltakelse et galvanisk bad ut i en sideelv til Glomma, oppstrøms Nedre Romerike vannverks (NRV) vanninntak i Glomma. Bedriften var imidlertid rask til å melde fra til NRV, slik at de fikk stengt vanninntaket i Glomma og åpnet for vanninntak fra reservekilder. Konsekvens: Det ble tendenser til panikkstemning i media, men ingen ble meldt syke, da cyanidholdig vann aldri kom inn på drikkevannsnettet. 

Lututslipp i Eidfjord i Hordaland i 2000

Ukontrollert dosering av lut fra kommunens vannverk gikk ut på ledningsnettet. Det ble registrert en pH på ≥ 11,5 på kranvannet. Det var mangelfulle rutiner for varsling, og deler av telefonnettet brøt sammen på grunn av overbelastning. Konsekvens: Minst 700 av kommunens 1000 innbyggere ble rammet. Vannet ble erklært ubrukelig til drikke, matlaging og vask/dusjing på grunn av fare for etseskader på spiserør, øyne og hud.

MCHM-utslipp i Elk River, West Virginia i 2014

Det oppsto lekkasje fra en tank med opptil 28 000 liter Methylcyclohexanemethanol (MCHM) og glykoletere, fra Freedom Industries til Elk River i Charleston, West Virginia, USA, 1,6 km oppstrøms vannverkets vanninntak i elva. MCHM er et kjemisk skum som blir benyttet til å vaske kull og fjerne urenheter som bidrar til luftforurensning ved forbrenning. Konsekvens: Opptil 300 000 personer ble uten tilgang til drikkevann. 169 ble meldt syke og 14 ble innlagt på sykehus. Vannet ble vurdert som ubrukelig til drikke, matlaging, vask, bading og rengjøring. Dette førte til at blant annet restauranter og skoler måtte stenge. 

Algetoksiner i Toledo, Ohio, USA i 2014

Det ble observert en uvanlig kraftig algeoppblomstring med toksinproduksjon i Lake Erie, drikkevannskilden til byen Toledo, som er staten Ohios fjerde største by. Vannbehandlingen var ikke dimensjonert for å håndtere så høye konsentrasjoner av toksiner. Konsekvens: 400 000 personer ble uten drikkevann og restauranter, zoologisk hage blant andre måtte stenge.

Konsekvenser ved bortfall av vann

Dersom det i et moderne samfunn skulle bli total mangel på vann, vil det fort bli total krise, da hele samfunnsmaskineriet fort vil stoppe opp, og det vil bli en overhengende fare for epidemier når man ikke en gang har vann til toalettene og personlig hygiene. Innbyggerne i byer kan måtte evakuere dersom man ikke får levert vann til alle formål. Et eksempel er São Paulo i Brasil med cirka 20 millioner innbyggere. Her er vannforsyningen i ferd med å bryte sammen på grunn av for stort uttak av vann fra vannkildene, tørke og økende forurensningstilførsler, som setter vannkildene under press.

Konklusjoner

Liten tue kan velte stort lass = store konsekvenser av små svikt i vannforsyningen.

  • Drikkevannsforsyningen er reelt sårbar for mikrobiologiske agens, spesielt overfor mikrober med lav smittedose. Koking vil kunne være et effektivt strakstiltak.

  • Kjemiske forurensninger er sjeldne, men kan ha svært store konsekvenser, da koking ikke kan benyttes som avbøtende tiltak.
  • Bortfall av vann har de klart største konsekvensene, da befolkningen vil bli totalt avhengig av leveranse av alt vann, inkludert vann til toalettene.

Så vektlegg å ha en god beredskap, ikke minst i den daglige driften. Og i den sammenheng blir en god reservevannforsyning et svært viktig hjelpemiddel.

Referanse

Denne artikkelen er basert på foredraget til seniorforsker på Folkehelseinstituttet Vidar Lund på et fagtreff i Norsk vannforening 01.06.15. Det opprinnelige foredraget er publisert i foreningens tidsskrift Vann.