Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Endring av vannkvalitet i ledningsnettet

Av ulike årsaker kan kvaliteten på drikkevannet endres når det blir transportert i ledningsnettet. Her beskrives de viktigste årsakene til at vannkvaliteten kan bli forringet.

Foto: Hans Hatmyr
Foto: Hans Hatmyr

Hopp til innhold

Drikkevann og smitte

I Norge har vi generelt godt og trygt drikkevann, men likevel blir noen personer syke hvert år av drikkevannet (1-3). Årsaker til forurensning av drikkevannet med sykdomsfremkallende mikrober (bakterier, virus og parasitter) kan skyldes svikt i driften av vannbehandlingen eller forurensning av drikkevannet under transport i vannledningsnettet. Når ferdig behandlet drikkevann distribueres til abonnentene via vannledningsnett, inkludert bassenger og pumpestasjoner, kan drikkevannskvaliteten bli forringet, eller forurenset «på nytt». Med drikkevannskvalitet menes at vannet fra en vannkilde har blitt behandlet til å overholde grenseverdiene satt i Drikkevannsforskriften (4). Redusert vannkvalitet kan skyldes vekst av biofilm i ledningsnettet, eller at vann fra miljøet rundt ledningen lekker inn og forurenser drikkevannet ved undertrykk på drikkevannssystemet. Dette kan få helse- og bruksmessige konsekvenser for abonnentene.

Flere studier har vist at lekkasjer og vedlikeholdsarbeid på vannledningsnettet fører til en økt risiko for diaré, kvalme og oppkast hos de berørte abonnentene (5, 6). På bakgrunn av dette er smitte som kan tilskrives vannledningsnettet, et prioritert område for forskning, både i Norge og i andre land (7).

Forurensning av drikkevannet

Vannledningsnettet i Norge består av 41 000 km med drikkevannsrør. Det er estimert at 20-50 prosent av vannet som produseres på vannverket lekker ut i grøftene på grunn av utette rør (8). Dette gjør at vannledningsnettet er sårbart for endringer av hydrauliske forhold. Innlekking skyldes at vann eller annen væske utenfor vannledningene trenger inn i ledningsnett. Dette kan skje gjennom utettheter eller ved at annet vann eller væske suges eller pumpes inn i vannledningen via abonnentenes eget drikkevannsledningsnett. Skal vann lekke inn i ledningsnettet for drikkevann, må kombinasjonen av grøftevann og undertrykk eller trykkløs ledning være tilstede samtidig. Brannventiler kan være kritiske punkt, fordi de kan åpne seg ved trykkfall i ledningen. Står det grøftevann over ventilen, vil dette trenge inn i distribusjonssystemet. Tilbakeslag fra abonnentenes egne stikkledninger kan skje dersom det oppstår undertrykk på vannverkets ledningsnett eller ved at pumping i abonnentenes ledningsnett skaper overtrykk. Du finner mer om tilbakeslagssikring i vannrapport 127 (FHI). Typiske situasjoner hvor undertrykk kan forekomme, er knyttet til rørbrudd eller brannslukking som medfører vesentlig økning av strømningshastigheten i vannverkets distribusjonssystem.

Vann som lekker inn i ledningsnettet, medfører stor smittefare (9). Fellesgrøfter for vann- og avløpsledninger er meget vanlig og både vann- og avløpsledninger har normalt betydelige lekkasjer. Forurensninger som har trengt inn i ledningsnettet, er vanskelige å oppdage. Avløpsvann utgjør en stor smittefare og der det benyttes klor til desinfisering, er det som oftest for lite restklor i vannet til å inaktivere («drepe») smittestoff i vannledningsnettet.

I tillegg kan beleggdannelse, såkalt biofilm, og korrosjon inne i selve vannledningsnettet påvirke vannkvaliteten.  Beleggdannelse k skyldes vanligvis en kombinasjon av mikrobiologisk vekst, kjemisk utfelling og sedimentering av partikulært materiale. Vannets innhold av lett nedbrytbart organisk stoff, gir gode oppvekstsvilkår for bakterier. Bakterier som sitter fast på flater i kontakt med strømmende vann, kan vokse selv ved lave konsentrasjoner av lett nedbrytbart organisk stoff, og danne belegg som lett rives løs. Etter hvert som humus og bakteriebelegg er etablert, vil sopp og større mikroorganismer som ernærer seg av belegget, kunne utvikle seg.
De fleste bakteriene er ufarlige, men enkelte bakterier vil kunne utvikle seg i slike mengder i belegget at de kan medføre sykdom, for eksempel magebesvær, luftveisinfeksjoner eller andre betennelser, spesielt hos personer med nedsatt immunforsvar. Du finner mer om beleggdannelse i vannrapport 130 (FHI).

Det vil alltid være noe beleggdannelse i ledningsnett. Bakterier løsner lett fra overflaten av belegget. Noen av bakteriene kan fremkomme i kimtallsanalyser som benyttes i vanlig kontroll av drikkevann. Dersom enkeltprøver viser høyt kimtall, kan dette skyldes tilfeldig løsrivelse av belegg. Drikkevannsforskriften har en tiltaksgrense for kimtall på 100 kim/100 ml (4). Kimtallsøkning kan bety at det har etablert seg belegg der det foregår omfattende bakteriell aktivitet. Kimtallsøkningen gir dermed indikasjon på at det kan være på tide med rengjøring, ved spyling og/eller ved pluggkjøring. Du finner mer om kimtall i artikkelen Mikrobiologiske drikkevannsanalyser - hva forteller de.  

Jern og stål brukes mye i hovedvannledninger og i forgreninger av disse fram til abonnentene. Vann med lav pH er aggressivt overfor metalliske rør. Korrosjonsangrep på materialer av jern og stål kan føre til rustfarget vann, eller dannelse av tykke lag av jernhydroksider og jernoksider som blir sittende fast på materialet. Forhøyede konsentrasjoner av jern i drikkevannet har ingen påviselig helseskadelig effekt, men det kan gi betydelige estetiske ulemper, gjøre vannet lite egnet til konsum og ubrukelig til for eksempel klesvask. I sementmørtelforede støpejernsrør, der mørtelen er påført for å hindre korrosjon av metallet, registreres det ofte betydelig pH-stigning. Hvis vannet ikke blir skiftet ut tilstrekkelig ofte, hvilket bl.a. kan skje i endeledninger med få abonnenter, kan pH stige til 11-12. Slikt vann kan irritere øyeslimhinnene. Det kan også være korrosivt overfor andre materialer for eksempel aluminium. Utlekkingen fra sementbaserte materialer er størst når rør og kummer er nye, og reduseres betydelig over tid. Du finner mer om korrosjon i vannrapport 127 (FHI).

Drikkevannsstudien – en nasjonal spørreundersøkelse

Folkehelseinstituttet, med finansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet, vil gjennomføre en kartlegging for å finne ut hvor mange som blir syke av drikkevann i Norge. Les mer om Drikkevannsstudien (FHI) her. 

Du kan lese prosjektbeskrivelse for Klimaforsk om drikkevann og klimaendringer (FHI) og om vannforsyning og helse i rapport 127 (FHI).

Referanser

1. Bernardo Guzman-Herrador BFdB, Vidar Lund, Emily MacDonald, Line Vold, Erik Wahl, Karin Nygård Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. 2016;136:612-6.

2. Guzman-Herrador B CA, Ethelberg S, Freiesleben de Blasio B, Kuusi M, Lund V, Löfdahl M, MacDonald E, Nichols G, Schönning C, Sudre B, Trönnberg L, Vold L, Semenza JC, Nygård K. Waterborne outbreaks in the Nordic countries, 1998 to 2012. Euro Surveill. 2015.

3. K.Nygård, B.Gondrosen, V.Lund. Sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann i Norge. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. 2003;123(23).

4. Lovdata. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) 2018.

5. Nygard K, Wahl E, Krogh T, Tveit OA, Bohleng E, Tverdal A, et al. Breaks and maintenance work in the water distribution systems and gastrointestinal illness: a cohort study. International journal of epidemiology. 2007;36(4):873-80.

6. Save-Soderbergh M, Bylund J, Malm A, Simonsson M, Toljander J. Gastrointestinal illness linked to incidents in drinking water distribution networks in Sweden. Water research. 2017;122:503-11.

7. Folkehelserapporten - drikkevatn i Noreg [Internet]. 2017.

8. Statistisk sentralbyrå. Stadig godt vann fra springen 2017.

9. Ercumen A, Gruber JS, Colford JM, Jr. Water Distribution System Deficiencies and Gastrointestinal Illness: A Systematic Review and Meta-Analysis. Environmental Health Perspectives (Online). 2014;122(7):651.