Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Effekten av ekstremvær på drikkevannskvalitet og vannbåren sykdom

I KLIMAFORSK-prosjektet er målet å kartlegge sammenhenger mellom ekstremvær, drikkevannskvalitet og forekomst av mage- og tarmsykdom for å kunne vurdere om de forventede klimaendringene vil øke risikoen for å bli syk på grunn av drikkevannet.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

Klimaendringer fører til høyere temperaturer, økt nedbør og flere ekstreme værhendelser. Rent drikkevann er av stor betydning for folkehelsen, og det er begrenset med kunnskap om hvordan klimaendringene vil påvirke drikkevannskvaliteten og risikoen for vannbåren sykdom.

Klimaendringer og drikkevann

I følge beregninger presentert i rapporten «Klima i Norge 2100» kan temperaturen i Norge stige med 4,5 ⁰C og nedbøren øke med 18 prosent fram mot slutten av dette århundret dersom utslippene av klimagasser fortsetter å øke. Nedbørsepisoder vil bli kraftigere og forekomme hyppigere og regnflommene vil bli større og komme oftere (1).

Mer enn 90 prosent av drikkevannet i Norge kommer fra overflatevann (innsjøer og elver), og overflatevann er sårbare overfor temperaturendringer og ekstremvær. Mange norske vannverk har observert en betydelig forverring av drikkevannskilden etter kraftig nedbør da store mengder partikler og løst materiale vaskes ut i vannkilden. Kraftig nedbør kan øke tilførselen av fekal forurensning (dyreavføring og kloakk) til drikkevannskilder. Fekal forurensning kan inneholde sykdomsfremkallende mikroorganismer som kan føre til vannbårne sykdomsutbrudd dersom de ikke fjernes før vannet når konsumentene (2).

Hyppigere og kraftigere nedbørsepisoder vil også sette kapasiteten i avløpsnettet på prøve. Drikkevannsledninger kan bli omgitt av forurenset vann, noe som gir fare for innsug av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

KLIMAFORSK-data

Prosjektet benytter seg av klima-, vannkvalitets- og helsedata som allerede er registrert i ulike registre, men som sjelden kobles med hverandre. Prosjektet er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Vann, NTNU i Ålesund og Statens Serum Institut i Danmark. I tillegg deltar 21 av landets største overflatevannverk (som inkluderer 32 vannbehandlingsanlegg) og tre av de største grunnvannsverkene i studien.

Om prosjektets fire arbeidspakker og samarbeidspartnere (prosjektomtale på fhi.no).

Referanser

(1) Hanssen-Bauer, I. et al. (2015). Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. Oslo: Miljødirektoratet.

(2) Kelman, I. (Red.). (2011). Tilpasning til ekstremvær under klimaendringer i norske kommuner. CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn.