Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess

Artikkel

Brystspreng, melkespreng/stase, mastitt og abscess

Ny årsaksforståelse kan tyde på at mastittlignende tilstander, fra brystspreng og melkespreng til mastitt, har felles trekk som skyldes misforhold mellom produksjon og uttømming. Dette gir inflammasjon og ødem i brystvevet. Derfor vil den konservative delen av behandlingen endres.

Ny årsaksforståelse kan tyde på at mastittlignende tilstander, fra brystspreng og melkespreng til mastitt, har felles trekk som skyldes misforhold mellom produksjon og uttømming. Dette gir inflammasjon og ødem i brystvevet. Derfor vil den konservative delen av behandlingen endres.


Innhold på denne siden

Brystspreng er en fysiologisk tilstand og må ikke forveksles med mastitt. Mastitt omhandler et bredt spektrum av tilstander forårsaket av inflammasjon i melkegang(er) og ødem i vev/bindevev. Det er ikke konsensus (enighet) for diagnosene:

  • melkespreng/stase
  • tilstoppet melkegang
  • inflammatorisk mastitt
  • bakteriell mastitt
  • dysbiose/subklinisk/subakutt mastitt

En ny årsaksforståelse kan tyde på at disse tilstandene har felles trekk som skyldes misforhold mellom produksjon og uttømming. Dette gir inflammasjon og ødem i brystvevet.

Det diskuteres om bakteriell mastitt oppstår ved ubalanse i mikroflora (dysbiose) eller eventuelt på grunn av sår (1,2). God kartlegging av årsakssammenheng kan avhjelpe den akutte inflammasjonen og hindre at det blir verre. Dette kan redusere bruk av antibiotika, som i noen tilfeller kan bidra til mer skade enn gavn.

Det kan være vanskelig å skille mellom de ulike tilstandene nevnt over. Husk dog alltid på at dersom en kvinne har feber, spesielt i barselperioden, må post-partum komplikasjoner utelukkes (som for eksempel endometritt, UVI).

Brystspreng/ødem

Brystspreng er en fysiologisk tilstand som oppstår gradvis når melkeproduksjonen etableres, vanligvis 2-4 dager etter fødsel. Kvinnen får hevelse og ødem grunnet venøs og lymfatisk stase samt økende melkeproduksjon. Dette oppleves av mange kvinner som smertefullt.

Symptomer:

  • Oftest bilateralt
  • Generell hevelse, rødhet og varmeøkning 
  • Smertefullt i hele brystet
  • Temperatur vanligvis < 38.5 °C

Behandling

Tilby brystet og sikre godt sugetak. Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til.  Man kan forsøke å håndmelke ut litt melk før barnet legges til for å oppnå litt mykere bryst; dette vil gjøre det enklere for barnet å få godt sugetak. Man kan også forsøke Cottermanns grep. Kvinnen kan ta ibuprofen og paracetamol ved behov dersom hun tåler dette (3).

Se film om brystspreng og Cottermanns grep (2:50).

Melkespreng/melkestase

Opphopning av melk oppstår når produksjonen er større enn uttømmingen.  Dårlig uttømming, for eksempel ineffektiv diing/pumping, eller lang tid mellom amminger kan være årsak.

Symptomer:

  • Unilateralt eller bilateralt
  • Hevelse, rødhet og varmeøkning 
  • Smertefullt i hele brystet
  • Temperatur vanligvis < 38.5 °C

Behandling

Melkespreng lindres ved å amme, eventuelt pumpe. Man kan forsøke å håndmelke ut litt melk før barnet legges til for å oppnå litt mykere bryst; dette vil gjøre det enklere for barnet å få godt sugetak. Man kan også forsøke Cottermanns grep (Se film over om brystspreng og Cottermanns grep). Kvinnen kan ta ibuprofen og paracetamol ved behov, dersom hun tåler dette (3).

Tilstoppede (tette) melkeganger

Tilstoppede (tette) melkeganger oppstår vanligvis gradvis etter dårlig uttømming eller avløpshinder (ødem i melkegang hindrer melken i å flyte) (2). Ifølge litteraturen (1) er det få holdepunkter for at en tilstopning faktisk kan skyldes melk som “klumper seg”. Imidlertid rapporterer mødre at de observerer “klumpete melk”.

Symptomer:

  • Oftest unilateralt
  • Noe hevelse og rødhet, liten eller ingen varmeøkning
  • Vanligvis palpers flere små kuler
  • Lokal smerte, oftest mild
  • Temperatur vanligvis < 38.5 °C

Behandling

Fortsett å amme, tilby det vonde brystet først. Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til. Varier ammestillinger og optimaliser stilling og dietak. Det kan ta flere dager før symptomene er borte, men de skal gradvis reduseres. Prøv å finne ut årsak til at tilstopping oppsto slik at dette kan unngås i fremtiden (1, 2).

Noen kvinner med gjentatte tilstopninger har rapportert effekt av kosttilskuddet «Lecitin». Det finnes imidlertid ikke studier som dokumenterer en slik effekt.

Se film: "Tette melkeganger - hva gjør jeg?" (2:40).

Mastitt

Inflammatorisk eller bakteriell betennelse i bryst

Forekomst: 10-20 %. Opptrer hyppigst de første 6 uker etter fødsel og ved overgang fra fullamming til delamming.

Risikofaktorer: Ineffektiv amming/utmelking, overstimulering, overproduksjon, for sjelden amming/utmelking, rask avvenning, massasje, press eller trykk mot brystet, melkestase, tilstoppede melkeganger, dårlig sugetak, såre/sprukne brystknopper, tidligere mastitt.

Fysiologisk brystspreng oppstår ved dag 2-4 og må ikke forveksles med mastitt.

Se film: "Har jeg brystbetennelse?" (2:02)

Etiologi

Inflammatorisk mastitt skyldes inflammasjon i melkegang(er) og ødem i vev/bindevev. Man tror nå at årsak til dette er misforhold mellom produksjon og uttømming. Inflammasjonen fører til at melkegangene blir trangere, mindre melk kan passere og inflammasjonen forverres ytterligere av melkeopphopningen (1,2).

Bakteriell mastitt: Internasjonale fagmiljøer diskuterer om bakteriell mastitt oppstår ved ubalanse i mikroflora (dysbiose) og/eller via sår på brystknoppen (1,2). Man finner vanligvis betalaktamase-produserende gule stafylokokker. Streptokokker  forekommer, men er sjeldnere. Mastitt forårsaket av streptokokker kan gi et raskere forløp og sykere pasient.

Underliggende årsak til mastitt bør utredes; som feil sugetak, ammemønster, stramt tungebånd (4,5). Ammeanamnese og ammeobservasjon (pdf-skjema) med påfølgende veiledning er svært viktig.

Diagnostikk

Symptomer

Smerte, hevelse, varme og rødme over aktuelt område, eventuelt systemiske symptomer som feber, frysninger og nedsatt allmenntilstand.

Å skille mellom bakteriell og inflammatorisk mastitt er vanskelig; begge kan gi høy CRP og nedsatt allmenntilstand. CRP bør være med i helhetsvurderingen, men er ikke en diagnostisk markør for å avgjøre evt. antibiotikabehandling. Man kan imidlertid bruke CRP for å følge sykdomsforløpet / effekt av behandling.

Systemiske symptomer og sår på brystknopper (tidligere eller nåværende) øker sannsynligheten for at tilstanden er en bakteriell mastitt. Bakterieprøve tas fra melk og eventuelle lesjoner.

Prøvetaking av hud/sår

Sår renses før bakterieprøve tas. NaCl (saltvann) anbefales i de retningslinjene som eksisterer, rent vann kan også brukes til rene sår. Bakterieprøven skal tas fra hele sårflaten med en fuktet pensel. Prøvetaker kan legge et trykk på penselen for å få med bakterier som ligger i vevet. (Se skriv: Behandling av sårhet, sår og sprekker på brystknopp/areola/brystBehandling av sårhet, sår og sprekker på brystknopp/areola/bryst)

Prøvetaking av melk

Vask først brystknoppen med sterilt vann/saltvann; kast de første dråper melk, drypp så noen dråper (minimum 1-2 ml) i et sterilt glass for innsending.

Behandling

Fortsett å amme. Barnets diing melker ofte brystet best. Godt sugetak bidrar til at barnet dier effektivt. Eventuelt kan kvinnen melke ut ved pumping eller håndmelking. Tydelig klinisk bedring etter utmelking av affisert bryst støtter mistanken om inflammatorisk fremfor bakteriell mastitt. Massasje av brystet kan skade brystvevet. Smertebehandling vil kunne lette tømming av brystet. NSAIDs reduserer inflammasjon og kan kombineres med Paracetamol. Hevelse og smerte kan reduseres ved kjølige omslag (10-20 minutter) mellom amminger. Noen opplever lettere utdrivning ved varme på brystet umiddelbart før barnet legges til (1,2).

Dersom gjentattamming/utmelking av affisert bryst ikke bedrer det kliniske bildet, må man vurdere muligheten for bakteriell mastitt (1).  Sår på brystknoppen bør behandles.

Medikamentell behandling startes etter at bakterieprøver er sikret; justeres senere etter resistensbestemmelse:

  • Dikloksacillin: 500 mg x 4 i 10 dager (dosen kan økes til 1g x 4 ved alvorlig infeksjon)
  • Ved penicillinallergi:
    • Klindamycin 300 mg x 4 i 10 dager.
    • Andrevalg: Cefaleksin 500 mg x 4 i 10 dager.

Amming er trygt under antibiotikabehandlingen. Ved residiv av mastitt bør antibiotikabehandlingen pågå over lengre tid (2-4 uker) (6).

  • Ved spørsmål om medikamenter og amming: kontakt RELIS (Relis.no)

Synlig puss i melken utgjør ingen kontraindikasjon for amming (7).

Innleggelse av syk mor bør vurderes avhengig av klinikk.

Hele ammeperioden

Dersom kvinnen har en tumor i brystet, må andre tilstander enn mastitt/abscess utelukkes: Galactocele (melkefylt hulrom), fibroadenom og malignitet. Man må alltid være oppmerksom på resistenser i brystet og ved tvil utrede disse videre. Endrer for eksempel resistensen karakter (blir myk) etter amming eller ikke? Brystkreft forekommer hos ammende kvinner. Ved manglende klar bedring over noen dager og etter amming bør trippeldiagnostikk vurderes (UL/mammografi og cytologi).

Se film: "Hvordan behandle brystbetennelse?" (2:06).

Abscess

Rundt 3-10 % av ammende kvinner med mastitt utvikler abscess: Lokalisert pussansamling i bryst, i forløpet av bakteriell mastitt. Symptomer: Ofte ensidig, smerter, rødme, oppfylning (som kan fluktuere), feber og generell sykdomsfølelse.

Ved mistanke om abscess henvises pasienten (ø-hjelp) til radiologisk avdeling for ultralydundersøkelse med diagnostikk og behandling.

Abscess under utvikling kan være negativ ved første ultralydundersøkelse, men positiv noen dager etterpå. Undersøkelsen bør derfor gjentas ved vedvarende klinikk.

Behandling

Ultralydveiledet nålepunksjon med aspirasjon og skylling av abscessen sammen med peroral antibiotikabehandling vil som regel være den primært foretrukne metode. Det skal tas bakteriologisk prøve av aspirat. Prosedyren utføres i lokalanestesi. Ved større abscesser vurderes grovere nål. Pasienten bør følges opp med hyppige ultralydkontroller med få dagers intervaller. Nåleaspirasjon og skylling gjentas dersom abscessen har fylt seg opp igjen. I enkelte tilfeller vil innleggelse av et pigtailkateter foretrekkes, dette er særlig aktuelt ved noe større abscesser (>3cm) og dersom man ikke kommer til mål ved gjentatte aspirasjoner. Kirurgisk incisjon bør i dag kun benyttes dersom man ikke kommer til mål ved ultralydveiledet aspirasjon/drenasje. Behandlingen foretas som regel poliklinisk, men innleggelse er aktuelt ved septisk preget pasient, der i.v. antibiotika er indisert samt ved enkelte innleggelser av dren. Ved spontanperforering av abscess bør brystkirurg vurdere og behandle pasienten (1-5).

Medikamentell behandling startes etter at bakterieprøver er sikret; justeres senere etter resistensbestemmelse:

  • Dikloksacillin: 500 mg x 4 i 10 dager (dosen kan økes til 1g x 4 ved alvorlig infeksjon)
  • Ved penicillinallergi:
    • Klindamycin 300 mg x 4 i 10 dager.
    • Andrevalg: Cefaleksin 500 mg x 4 i 10 dager.

Amming er trygt under antibiotikabehandlingen. Ved residiv av mastitt bør antibiotikabehandlingen pågå over lengre tid (2-4 uker) (6).

  • Ved spørsmål om medikamenter og amming: kontakt RELIS (Relis.no)

Synlig puss i melken utgjør ingen kontraindikasjon for amming (7).

Hele ammeperioden

Dersom kvinnen har en kul i brystet, må andre tilstander enn mastitt/abscess utelukkes; som galactocele, fibroadenom eller malign tilstand. Er man i tvil ved resistenser i brystet bør disse utredes videre. Brystkreft forekommer hos ammende kvinner. Ved usikker etiologi av resistens i bryst må pasienten henvises Brystdiagnostisk senter.

Referanser

Referanser - Brystspreng/ødem, melkespreng/melkestase, tilstoppede (tette) melkeganger, og mastitt:

  1. Mitchell, K. B. et al., & Academy of Breastfeeding Medicine. (2022). Clinical Protocol # 36: The Mastitis Spectrum, Revised 2022. Breastfeeding Medicine, 17(5), 360-376.
  2. Douglas, P. (2022). Re-thinking benign inflammation of the lactating breast: classification, prevention, and management. Women's Health, 18, 17455057221091349.
  3. Nilsson, I, Busck-Rasmussen, M: Sunhedsstyrelsen 2021: oversatt til norske forhold i 2021: Amming - en håndbok for helsepersonell
  4. Norsk barnelegeforening; Pediatriveileder: Stramt tungebånd hos nyfødte (2018) (Helsebiblioteket)
  5. Veileder for diagnostikk og behandling av stramt tungebånd hos spedbarn (2021) (PDF)
  6. Helsedirektoratet. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (2019) (Antibiotikasenteret for primærmedisin)
  7. WHO: Mastitis Causes and management (2000) (WHO)

Referanser - Abscess:

  1. Christensen AF, Al-Suliman N, Nielsen KR, Vejborg I, Severinsen N, Christensen H, et al. Ultrasound-guided drainage of breast abscesses: results in 151 patients. The British journal of radiology. 2005;78(927):186-8.
  2. Lam E, Chan T, Wiseman SM. Breast abscess: evidence based management recommendations. Expert review of anti-infective therapy. 2014;12(7):753-62.
  3. Trop I, Dugas A, David J, El Khoury M, Boileau JF, Larouche N, et al. Breast abscesses: evidence-based algorithms for diagnosis, management, and follow-up. Radiographics : a review
  4. Fahrni M, Schwarz EI, Stadlmann S, Singer G, Hauser N, Kubik-Huch RA. Breast Abscesses: Diagnosis, Treatment and Outcome. Breast care (Basel, Switzerland). 2012;7(1):32-8.
  5. Irusen H, Rohwer AC, Steyn DW, Young T. Treatments for breast abscesses in breastfeeding women. The Cochrane database of system
  6. Helsedirektoratet. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (2019)  (Antibiotikasenteret for primærmedisin)
  7. WHO: Mastitis Causes and management (2000) (WHO)

Historikk

01.07.2022: Endringer gjennom hele teksten og referanser. Lagt inn videoer.

19.04.2022: Flere endringer i teksten.