Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen forøvrig

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur, men alkohol kan være skadelig for mange av kroppens organer og kan føre til avhengighet. For gravide finnes det ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk, selv små mengder alkohol kan skade fosteret.

Ølflaske
Foto: colourbox.com

Alkoholens virkninger på sentralnervesystemet

Alkohol  passerer  kroppens cellemembraner og  blod-hjernebarrieren. Derfor kan alkohol påvirke hjernen og det øvrige sentralnervesystemet. Hvilke virkninger som dominerer rusen vil  avhenge av alkoholkonsentrasjonen i hjernen - som følger alkoholkonsentrasjonen i blodet.

Alkohol gir en rekke rusvirkninger:

  • hevet stemningsleie
  • følelse av at rusen har verdi
  • nedsatt oppmerksomhet
  • redusert konsentrasjonsevne
  • nedsatt feilkontroll
  • redusert kritisk sans
  • økt impulsivitet
  • økt risikovillighet

Disse virkningene vil vanligvis forekomme ved blodalkoholkonsentrasjoner (BAK) fra 0,2 – 0,3 promille og bli mer uttalt med stigende BAK opp mot 1 – 1,5 promille. 

  • Høyere tenkeprosesser (kognitive funksjoner) og psykomotoriske ferdigheter vil kunne hemmes fra BAK fra 0,3 promille og i stigende grad med økende BAK.
  • Evnen til å huske det som skjer under rus svekkes vanligvis i noen grad ved BAK på 1,5 promille og høyere.
  • Aggresjon vil inntreffe hos mange ved BAK fra 1 promille og oppover,
  • Andre uønskede virkninger som kvalme, brekninger, ustøhet, tretthet og sløvhet kan inntreffe i stigende grad med økende BAK over 1 promille.
  • Bevisstløshet kan inntreffe ved BAK over 2 promille, det samme kan pustehemning.
  • Pustestans kan inntre ved BAK på 3 promille, og denne risikoen øker betydelig ved BAK over dette nivået.

De ovennevnte virkningene vil kunne variere med hvor lenge rusen har vart, hvilke forventninger en har til rusen og om en er vant til å drikke.

Hvis en rus varer lenger enn noen timer, kan man utvikle en viss toleranse slik at man ikke føler seg så påvirket selv om promillen er høy.

I tillegg er det store variasjoner fra person til person. En og samme person kan også oppleve stor variasjon fra gang til gang, avhengig av andre fysiske og psykiske faktorer.

På grunn av virkningene på sentralnervesystemet er risikoen for skader, ulykker og vold økt etter inntak av alkohol.

Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av alvorlig alkoholbrukslidelse (avhengighet,alkoholisme). Risikoen øker med konsumets hyppighet og mengden som drikkes hver gang. Genetiske faktorer er også av betydning.

Virkninger av alkohol (enkeltinntak)

0,2 – 0,5 promille: De fleste vil oppleve noen grad av rusvirkninger: hevet stemningsleie, følelse av at rusen har verdi, nedsatt oppmerksomhet, redusert konsentrasjonsevne, nedsatt feilkontroll, redusert kritisk sans, økt impulsivitet og økt risikovillighet.

0,5 – 1,0 promille: Rusvirkningene (se over) blir mer uttalt. De fleste vil i tillegg ha noe svekkelse av  tenkeevne og psykomotoriske ferdigheter. De fleste opplever rusen som positiv.

1 – 2 promille: De positive rusvirkningen bli sjelden mer uttalte enn ved lavere promiller. De aller fleste opplever svekket tenkeevne, redusert innlæringskapasitet og psykomotorisk reduksjon. Det vil ofte kunne foreligge kvalme, brekninger, ustøhet, tretthet, døsighet og innsovning.

2 – 3 promille: Økende risiko for bevisttløshet, pustesvekelse og i noen tilfeller pustestans.

Over 3 promille: Høy risiko for pustestans og død. Død hos de aller fleste ved promiller over 4. 

Ovennevnte gjelder personer med alkoholerfaring som drikker 1 – 3 ganger per uke. Personer med liten alkoholerfaring vil være mer følsomme. Det samme gjelder de som bruker andre rusmidler samtidig.

Personer som drikker relativt mye jevnlig, kan være langt mindre preget av høye blodalkoholkonsentrasjoner, men dette gjelder nødvendigvis ikke for svekkelse av tenkeevne og psykomotoriske ferdigheter eller risiko for pustestans

"Bakrus" - symptomer etter høye inntak

Etter store alkoholinntak kan man få betydelige plager dagen etter. Hodepine, generell uvelhetsfølelse, nedstemthet, kvalme og brekninger er typisk. Det eneste virksomme middel mot bakrusplager er å drikke mindre alkohol ved f.eks. å drikke rikelig med alkoholfri væske.. Bruk av smertestillende medikamenter for å dempe plagene kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.

Generelt om alkoholens virkninger på helsen forøvrig:

Påvirker hormoner

Alkoholinntak kan påvirke nivået av flere hormoner:

  • Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker. 
  • Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke etter store alkoholinntak 
  • Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol kan øke. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse. 
  • Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme. 

Kan skade foster

Det finnes ikke en sikker nedre grense for alkoholinntak i løpet av graviditeten. Samme mengde alkohol kan påvirke fostre på flere ulike måter. Den viktigste skaden er sviktende utvikling av hjernen. Sannsynligvis har ulike barn ulik grad av sårbarhet. Samtidig spiller barnets arveegenskaper også inn. Tidspunktet for alkoholeksponeringen, og forhold som alder, helse og mors livsstil, har betydning.   

Som hovedregel kan alkohol skade fosteret i alle faser av svangerskapet. Dersom dette skjer, må barnet leve med skadene resten av livet.  Skadene kan forhindres ved at mor lar være å drikke alkohol når hun er gravid. 

Sosial- og helsedirektoratet ga i 2005 ut en ekspertrapport om alkohol og graviditet. Offisielle tall for alkoholskader blant nyfødte synes i dag å være for lave. Den norske mor og barn-undersøkelsen kartlegger alkoholbruk hos gravide og eventuelle følger for barnet.   

Sykdommer som følger  gjentatte alkoholinntak

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft, samt hjertearytmier.. Risikoen for  disse sykdommene er stort sett økt hos personer som oppgir at de har et konsum som tilsvarer 2 – 3 standard enheter per dag eller mer. Alkoholinntak kan også hemme immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

Personer som drikker mye og ofte vil være mer utsatt for ulykker av forskjellige slag og vil oftere være innblandet i voldsepisoder.

Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen kan være ledsaget av akutte abstinenssymptomer dersom drikkingen avsluttes brått.

Avhengighet

Alle synes å kunne utvikle alvorlig alkoholbrukslidelse (alkoholisme), men noen er mer disponert enn andre. Ved utvikling av alkoholisme vil mye av livet dreie seg om alkohol. En vil stadig føle trang til nye alkoholinntak og bruke mye tid på å skaffe seg alkohol. Det vil være vanskelig å komme til hektene igjen etter drikking. En bevisst holdning til eget alkoholforbruk anbefales for å unngå avhengighetsutvikling.

Fakta om avhengighet

Positive helsevirkninger?

Hos yngre er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger.

For personer eldre enn 40-50 år er det ikke usannsynlig at konsum av mengder i størrelsesorden en halv til to standard enheter daglig kan være gunstig med tanke på forebygging av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Det kan imidlertid ikke anses som bevist at det alkoholdrikken (f.eks. vin)som er årsaken til dette. Forhold som ledsager det å ha et moderat jevnlig alkoholkonsum, kan vel så gjerne være årsaken.

Om faktaarket

Teksten er gjennomgått og oppdatert 26.4.2017.

Referanser

  • Jørg Mørland: Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003;123:180-4
  • Jørg Mørland & Helge Waal: Rus og avhengighet. Universitetsforlaget 2016.

 Lenker

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett
  • Giftinformasjonen Informasjon og råd via Internett og telefon
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell
  • Internasjonalt:
    • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
    • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om rusmidler

Relaterte saker

Hjelpetelefoner