Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Alkoholutløste dødsfall i Norge i 2016

I Norge ble det i 2016 registrert 336 alkoholutløste dødsfall. Dette er dødsfall som utelukkende kan tilskrives alkoholbruk. Til sammenligning ble det registrert 349 slike dødsfall i 2015.

Grav med blomster
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Av de 336 dødsfallene i 2016 var 79 prosent menn. Gjennomsnittsalder ved dødsfall var 63 år, den samme som i 2015. 81 prosent av de døde var over 55 år og 13 prosent var over 75 år. Andelen under 35 år var to prosent.

Inntak av alkohol er en viktig risikofaktor også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som forverres ved alkoholbruk, ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her.

Nedadgående trend

Fra 1996 til 2016 falt antall alkoholutløste dødsfall med 24 prosent, men underveis i perioden har tallene variert. For menn har tallene falt med 26 prosent, mens tallene har vært mer stabile for kvinner. Målt opp mot befolkningsveksten har det vært en markant nedgang i alkoholutløst dødelighet, men det gjelder i hovedsak for menn (Figur 1).

Figur 1: Alkoholutløste dødsfall per 100 000 innbygger 15 år og over. Totalt og etter kjønn. 1996-2016.

alkoutloste_dodsfall_2016_fig1.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

Dødsårsaker

De alkoholutløste dødsfallene sees som oftest etter lang tids omfattende alkoholbruk. De tre hyppigste dødsårsaksdiagnosene ved alkoholutløste dødsfall er avhengighet, alkoholisk leversykdom og alkoholforgiftning. Av disse er det alkoholisk leversykdom og alkoholavhengighet som dominerer (se figur 2), mens alkoholforgiftning utgjør omtrent en tidel av disse dødsfallene. Diagnosen avhengighet oppgis som dødsårsak der det er kjent at avdøde har hatt et stort alkoholinntak over lang tid og andre sykdommer ikke kan forklare dødsfallet. Alkoholforgiftning settes som dødsårsak når avdøde har drukket mye alkohol på så kort tid at det har ført til en akutt dødelig forgiftning.

Figur 2 Alkoholutløste dødsfall etter dødsårsak 2003-2016. Prosent

alkoutloste_dodsfall_2016_fig2.png

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

Mulige forklaringer til den nedadgående trend

Alkoholutløste dødsfall er hovedsakelig knyttet til svært høyt alkoholinntak over flere tiår. Ettersom det er en nær sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og andelen med et svært høyt inntak, kan trendene i alkoholutløste dødsfall derfor sees i sammenheng med tidligere trender i totalkonsumet. Fra 1980 til 1993 var det en nedgang i totalkonsumet av alkohol, og dette kan tenkes å være en av flere forklaringer på den nedadgående trenden i alkoholutløste dødsfall i perioden etter 2000. Andre forklaringer bør også tas i betraktning, deriblant nedgang i obduksjoner som kan påvise alkoholutløste dødsfall. Vi har ikke data som kan belyse om trenden også kan knyttes til eventuelt økt omfang av behandling ved alkoholrelaterte sykdommer.

Definisjon av dødsårsak ved alkoholutløste dødsfall

Dødsårsakene er kodet etter ICD-10, som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. Fra 2015 ble definisjonen av dødsfall endret for å samsvare med Dødsårsaksregisteret sin definisjon. Alle tall bakover i tid er også justert til denne definisjonen. Tallene vil derfor avvike noe fra lignende publiseringer fra Statens institutt for rusmiddelforskning og i publikasjonen Rusmidler i Norge. En mer detaljert beskrivelse av utvalg av dødsårsaker finnes i tabell D12 i Dødsårsaksregisteret statistikkbank ved Folkehelseinstituttet.