Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om alkohol – promille og alkoholforbrenning

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker.

Hopp til innhold

I tillegg til rusvirkninger og ulykker knyttet til dette, kan alkohol påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og hvordan kroppen reagerer på disse.

Ved gjentatt forbruk av alkohol over tid øker risikoen for utvikling av sykdommer og risikoen for avhengighet.

Hva er alkohol?

Alkohol (etanol = etylalkohol = ”sprit”) er en fargeløs væske med den kjemiske formelen C2H5OH.

Alkohol framstilles vanligvis ved gjæring av sukkerarter i plantematerialer som frukt, korn eller poteter.

Alkohol har høyest konsentrasjon i brennevin, mens vin og øl inneholder noe lavere konsentrasjoner (se tabell 1 under). Alkoholmengden per serveringsenhet varierer imidlertid mindre. En alkoholmengde på 12 – 15 gram benevnes ofte som en standard enhet (SE) alkohol.

Alkoholinnhold i drikkevarer, alkoholenheter

Tabell 1: Alkoholinnhold i ulike drikkevarer
 Volum% alkoholInnhold 
per glass 
(serverings-enhet)
Alkohol 
per glass  
(serverings-enhet)

Juleøl, sterkøl

5,5-9,9

33 cl (3,3 dl)

14,5-26,1 g

Øl, pils

4,5

35-50 cl

12,6-18 g

Lettøl

2,5

35 cl

7 g

Rødvin, hvitvin (svakvin)

7-15

12 cl

6,7-14,4 g

Hetvin (sterkvin)

15-22

7,5 cl

9-13,2 g

Likør

15-60

4 cl

4,8-19,2 g

Brennevin; gin, vodka, whisky

37,5 - 43

4 cl

12,0-13,8 g

Tabell 1 viser alkoholinnholdet i ulike drikker, og mengde ren alkohol per glass eller serveringsenhet. I høyre kolonne ser man at ett glass vin inneholder om lag like mye alkohol som en liten flaske pilsnerøl, og som en drink brennevin; ca 12-15 gram ren alkohol. Dette kalles en standard alkoholenhet eller serveringsenhet.

Alkoholinnholdet i en standard enhet kan variere fra land til land, i Storbritannia inneholder en standardenhet eksempelvis cirka 8 gram ren alkohol, i USA cirka 14 gram og i Japan 20 gram. 

Alkohol gir forholdsvis mye energi. 1 gram ren alkohol gir 7 kcal (29 kJ), altså vil alkoholen i en flaske øl gi 84 kcal. Flere alkoholholdige drikker inneholder i tillegg en del sukker.

Alkohol kan representere en betydelig energikilde for dem som inntar alkohol daglig.

Alkoholmengde i blodet – promille 

Den vanligste måten å angi alkoholkonsentrasjonen i blodet på er som gram alkohol per kilo (eventuelt liter) blod.

  • 1 promille betyr at blodet inneholder cirka 1 gram alkohol per kilo blod.

Alkohol absorberes til blodet først og fremst i tynntarmen, men litt kan også absorberes i magesekken. Hvis det er en stund siden man har spist og magesekken er tom, går alkoholen raskere over i tynntarmen og absorpsjonen er rask.

Alkohol på tom mage gir høyere topp-promille

Dersom man drikker på tom mage, kan man oppnå maksimal alkoholkonsentrasjon i blodet allerede 15-30 minutter etter inntak av for eksempel et glass vin. Ved inntak av kullsyreholdige drikker som champagne (”sprudledrikker”), rusbrus og drinker med kullsyreholdig mineralvann absorberes alkoholen ekstra raskt.

Hvis alkoholen drikkes sammen med et måltid eller etter at man har spist (dvs. på ”full mage”), tømmes mageinnholdet langsommere til tynntarmen. Det kan da ta flere timer (inntil 3 timer) før all alkoholen er absorbert til blodet. Siden man i samme periode forbrenner en del alkohol (se om forbrenning nedenfor), vil blodets konsentrasjon ikke bli så høy som når du drikker samme mengde alkohol på tom mage.

Etter at alkoholen er absorbert, fordeler den seg i vannet i kroppens organser. Kvinner har ofte høyere prosentandel fett i kroppen enn menn. Hos  kvinner vil vann vanligvis utgjøre 50 - 70 prosent av kroppsvekten, og hos  menn 60 - 80 prosent. Siden mengden ”kroppsvann” er mindre hos kvinner, og siden kvinner ofte veier mindre enn menn, vil en gjennomsnittskvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet etter for eksempel en halvliter pils enn det en gjennomsnittsmann får.

En voksen mann som drikker 5 standard enheter alkohol "på styrten" og på tom mage, kan for eksempel oppnå en maksimal alkoholkonsentrasjon på cirka 1,25 promille. Dersom han drikker samme alkoholmengde i forbindelse med et måltid, kan maksimalverdien bli cirka 1 promille. Dersom han bruker flere timer på inntaket, kan han kanskje oppnå bare cirka 0,75 promille som maksimal konsentrasjon. 

Det meste forbrennes i leveren

Noe alkohol forbrennes allerede i magesekken og på veien videre fra tarmen, før alkoholen blir målbar i blodet. Dette skyldes delvis at magesekken inneholder enzymer (ADH) som kan bryte ned alkohol.

Generelt har menn mer alkoholnedbrytende enzymer i magesekken enn kvinner. Dette er en av flere årsaker til at kvinner får høyere promille enn menn etter inntak av samme mengde alkohol.

Alkoholforbrenningen i lever foregår med jevn hastighet og alkoholkonsentrasjonen  i blodet synker i takt med at alkohol brytes ned. Verken promillenivå, badstu-opphold, mosjon, kaffe, legemidler eller kjemiske vidunderkurer kan øke forbrenningshastigheten. Et unntak er inntak av store mengder fruktose som kan øke forbrenningen noe. Imidlertid vil store mengder fruktose sammen med alkohol være uheldig for leveren og resten av kroppen og kan gi akutte plager. 

I leveren skjer forbrenningen først og fremst ved hjelp av enzymet ADH (alkohol dehydrogenase) som omdanner etanol til acetaldehyd. Deretter omdannes acetaldehyd til eddiksyre ved hjelp av enzymet ALDH (acetaldehyd dehydrogenase). Så mye som 95 prosent av den alkoholen som kommer over i kroppen, brytes ned i leveren. Av de resterende mengder alkohol vil cirka 2 prosent skilles ut i urin, cirka 2 proent via utåndingsluft, og cirka 1 prosent via svette.

Promillen faller med 0,12 - 0,18 per time

Gjennomsnittlig faller blodets alkoholkonsentrasjon med cirka 0,12-0,18 promille per time hos både kvinner og menn. Dette innebærer at noen individer forbrenner 0,12 promille per time, noen forbrenner 0,18 promille per time, mens de fleste forbrenner cirka 0,15 promille per time.

Hos personer med et jevnlig, hyppig og stort alkoholforbruk kan forbrenningen gå raskere, opp mot 0,30 promille per time, og i sjeldne tilfeller enda raskere.

Ved lav promille, under Vegtrafikklovens grense på 0,20 promille, går forbrenningen litt saktere enn ved promiller høyere enn 0,20.

Genvariant

Noen personer har svekket eller manglende evne til å omdanne acetaldehyd til eddiksyre. Da øker konsentrasjonen av acetaldehyd i blodet, noe som vil medføre stort ubehag ved inntak av alkohol (såkalt antabus-reaksjon). Dette skyldes en genvariant som er forholdsvis vanlig i deler av Asia, men som også forekommer ellers i verden.

Inntaksmarkører

En liten andel av alkoholen omdannes i leveren til spesielle konjugerte produkter, etylglukuronid og etylsulfat. Disse omdannelsesproduktene kan påvises i urin lenge etter at alkohol ikke lenger kan påvises i blodet. Slike inntaksmarkører målt i blod kan gi informasjon om tidspunkt for alkoholinntak. 

En liten andel av alkoholen vil også inngå forbindelser med fosfolipider i f.eks cellemembraner i røde blodlegemer. Bestemmelse av slikt fosfatidyl-etanol (Peth) kan gi opplysninger om en persons drikkemønster. 

Bestemmelse av alkohol i blod og utåndingsluft

I medisinsk sammenheng måles gjerne etanolkonsentrasjonen i blod (fullblod, serum eller plasma). 

Ved mistanke om alkoholpåvirket kjøring i relasjon til Vegtrafikklovens bestemmelser, kan påvirkningsgraden vurderes ut fra blodets etanolkonsentrasjon eller ved hjelp av pusteprøve (utåndingsprøve). Når det gjelder mistanke om alkoholpåvirket kjøring og overtredelse av Vegtrafikklovens paragraf 22, har bestemmelse av etanol i utåndingsluft ved hjelp av spesialinstrumenter vært sidestilt med alkoholbestemmelse i blod siden år 2000. Bevisinstrumentet Evidenzer (Mobile 240) er godkjent for pusteprøver.

Lovbestemmelser for bil- og båtførere

Det er ikke lov å kjøre bil dersom alkoholkonsentrasjonen i blodet er høyere enn 0,2 promille (eller en mengde alkohol i kroppen som kan føre til en slik promille), eller alkoholkonsentrasjonen i utåndingslufta er høyere enn 0,1 milligram alkohol per liter luft (Vegtrafikklovens kap. IV, § 22).

Hvert år pågripes mellom 5000 og 5500 sjåfører på grunn av mistanke om alkoholpåvirket kjøring. Ofte brukes det også andre rusgivende stoffer, eventuelt i kombinasjon med alkohol (Christoffersen, 2003).

For førere av fritidsbåter og småbåter under 15 meters lengde er promillegrensen i blod 0,8 promille, eller 0,4 milligram alkohol per liter i utåndingsluft (Fritids- og småbåtlovens kap. 4, § 33). Ifølge Lov om sjøfart kap. 6A, § 143, er det ikke lovlig å føre et skip med lengde på 15 meter eller mer dersom alkoholkonsentrasjonen i blodet er høyere enn 0,2 promille, eller 0,1 milligram per liter utåndingsluft.

Oslo universitetssykehus:

Om faktaarket

Teksten er gjennomgått og oppdatert 26.4.2017.

Litteraturliste 

  • Christophersen AS, Skurtveit S, Mørland J: Rusede sjåfører. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2003; 123:1841-3.  
  • Mørland J: Biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol. Tidsskrift for den norske lægeforening 2003;123:180-4.
  • Mørland J og Waal H: Rus og avhengighet. Universitetsforlaget 2016. 

  • NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet. En oppsummering av kunnskap om effekt på tiltak.
  • Strand BH og Steiro A: Alkoholbruk, inntekt og utdanning i Norge. 1993 – 2000. Tidsskrift for den norske lægeforening (2003), med lederartikkel.

Relaterte saker

Eksterne lenker