Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Sosiale forskjeller i tobakksbruk hos ungdom

Ungdom som har planer om å ta yrkesfaglig utdanning, eller som har dårlig familieøkonomi, bruker mer tobakk enn annen ungdom. Det viser Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Tobakksbruk blant ungdom har sterk sammenheng med blant annet utdanningsplaner og familieøkonomi. Ungdom som har planer om å ta yrkesfaglig retning på videregående skole, som har skilte foreldre eller dårlig familieøkonomi, bruker mer tobakk enn annen ungdom. Det viser Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser i perioden 2000-2004 i de 6 fylkene Oslo, Hedmark, Oppland, Nordland, Troms og Finnmark.

Undersøkelsene omfatter nesten 16 000 ungdomsskoleelever fra 10. klasse og ble gjennomført i samarbeid med Senter for samisk helseforskning i nordfylkene. For undersøkelsen i Oslo (UNG-HUBRO) var også Oslo kommune og Universitetet i Oslo involvert i planlegging og gjennomføring.

Flere jenter enn gutter røyker

Tobakksbruk omfatter både dagligrøyking, av og til-røyking og snus. I det siste tiåret har tobakksbruken blant ungdom endret seg. Færre ungdommer og unge voksne er dagligrøykere, til gjengjeld er det flere som er snusbrukere og av og til-røykere. Ungdomsundersøkelsene fra 2000-2004 viser disse tallene:

  • Flere jenter enn gutter røykte. 34 prosent av jentene og 26 prosent av guttene røykte enten daglig eller av og til.
  • Snusbruk var mye vanligere blant gutter enn jenter. 21 prosent av guttene og 4 prosent av jentene brukte snus enten daglig eller av og til.

Sosioøkonomiske forskjeller

I ungdomsundersøkelsene har ungdommene selv fylt ut spørreskjema der de blant annet ble spurt om bruk av ulike typer tobakk, familieøkonomi, hvilke ambisjoner de har for framtidig utdanning, foreldrenes fødeland og om foreldrene var gift/samboende eller skilt. Opplysning om bostedskommune var også tilgjengelig, og ble brukt til å si noe om forskjeller mellom by- og landkommuner.

Blant voksne er det sterk sammenheng mellom daglig røyking, kort utdanning og lav inntekt. Vi ser noe av det samme bildet også for ungdom. Daglig røyking er mer vanlig blant 15-16-åringer som planlegger yrkesfaglig utdanning, har skilte foreldre, eller dårlig familieøkonomi.

Også av og til-røyking og snusbruk har sammenheng med utdanningsplaner og foreldrenes sivilstand, men forskjellene er mindre enn for daglig røyking. For snus er det en omvendt sammenheng med familieøkonomi: daglig snusbruk er vanligere blant gutter i familier med god økonomi.

By og land

Når by og land ble sammenliknet, fant forskerne at daglig og av og til-røyking var vanligere i byene enn i landkommunene, og at kombinasjonen røyking og snusing var vanligere i landkommunene enn i byene. En typisk kombinasjonsbruker er ellers en norsk gutt med skilte foreldre og ambisjoner om å fullføre en yrkesutdanning eller om å gå bare ett år på videregående.

Innvandrere

Sammenliknet med jenter som har norsk bakgrunn er det en betydelig lavere andel jenter med innvandrerbakgrunn som røyker. Blant gutter med innvandrerbakgrunn var det en høyere andel dagligrøykere enn blant gutter med norske foreldre. Dette gjelder særlig for innvandrergutter med muslimsk kulturbakgrunn. 

- Tiltak bør være målrettede

- Disse resultatene viser at dersom en ønsker å redusere tobakksbruken blant ungdom, bør tiltakene først og fremst rettes mot ungdom som har valgt yrkesfaglig utdanningsretning, og mot ungdom som står i fare for å avbryte videregående skole, sier seniorrådgiver Liv Grøtvedt, Folkehelseinstituttet. Hun er førsteforfatter på studien.

Du kan lese fagartikkelen i BioMedCentral

Referanse: Liv Grøtvedt, Hein Stigum, Ragnhild Hovengen, Sidsel Graff-Iversen. Social differences in smoking and snuff use among Norwegian adolescents: A population based survey. BMC Public Health 2008, 8:322.