Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Arkiv - Røyking under svangerskapet kan gi utagerende barn

Blant mødre som røyker mer enn ti sigaretter per dag, øker risikoen med 32 prosent for å få barn med utagerende atferd. Dersom de ikke røyker eller røyker færre enn ti daglige sigaretter, er det derimot ingen forhøyet fare for atferdsvansker. Dette viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttets Mor- og barnundersøkelse.

gravid mage.jpg
- Dette er første gang atferdsproblemer som følge av mødrenes røyking under svangerskapet er vist i et utvalg bestående av så mange og i tillegg så unge barn, forteller forsker og psykolog Kim Stene-Larsen.

Sammen med kollegaene Anne Borge og Margarete Vollrath sammenlignet han informasjon om 22 545 mødres røykevaner under svangerskapet og barnas atferd da de var 18 måneder gamle.

  • 86,9 prosent av mødrene røykte ikke mens de var gravide.
    9,4 prosent røykte én til ni sigaretter daglig.
    3,8 prosent røykte mer enn ti sigaretter per dag.
  • Røykte mødrene mindre enn ti daglige sigaretter under svangerskapet, økte ikke barnas risiko for utagerende atferd.
  • Blant mødrene som røkte mer enn ti sigaretter per dag, økte sannsynligheten med 32 prosent for at barna fikk utagerende atferd, sammenlignet med mødre som ikke gjorde dette.

Viktig for behandlingen av risikoutsatte barn

- Funnene utgjør ytterligere argumenter i opplysningsarbeidet for å forebygge røyking under svangerskapet, sier Stene-Larsen.

Han understreker viktigheten av at ingen gravide bruker resultatene som en unnskyldning for å røyke så lenge det ikke er mer enn ti sigaretter per dag.

- Røyking har så mange andre skadelige konsekvenser for et ufødt barns helse at hver eneste sigarett bør skyes. Nikotinet som går over i livmoren, kan blant annet føre til både lavere fødselsvekt, hodeomkrets mindre enn gjennomsnittet og økt risiko for krybbedød.

Kjønn, angst/depresjon og utdanning

Stene-Larsen og medforskerne hans så også nærmere på om sammenhengen mellom røyking og barnas oppførsel ble dempet av barnets kjønn, av morens symptomer på angst og depresjon eller av morens utdanningsnivå.

- Ingen av disse faktorene modererte effekten av røyking på barnas oppførsel, noe som står i kontrast til de fleste tidligere studier på feltet. At det statistiske materialet var såpass stort kan hende var avgjørende for at vi fant at gutter og jenter har lik risiko for senere atferdsvansker. Innvirkningen lav utdannelse og inntekt kan ha på mødrenes psykiske helse og væremåte, kan på sin side minskes av statens gode sosialtilbud.

Flere fakta

Forskere tror røykingen kan føre til atferdsproblemer ved at blodstrømmen til morkaka hemmes og slik også mengden oksygenrikt blod til fosteret. Denne oksygenmangelen og også karbonmonoksid mistenker man kan ha en negativ innvirkning barnets utvikling av nervesystemet. En annen mulig forklaring er at nikotinet fører til permanente forandringer i ulike reseptorer (stoffmottakere) i barnets hjerne.

Flere mindre studier har pekt på en sammenheng mellom mors røyking under graviditeten og utagerende oppførsel hos barnet, både i alderen tre og fem år.

- Men vi har visst svært lite om i hvor tidlig alder disse atferdsproblemene oppstår, sier Stene-Larsen.

Om metoden

Mødrene svarte på standardiserte spørreskjemaer om barnas atferd etter den såkalte Child Behavior Check List for aldersgruppen 1,5 - 5 år (CBCL/1.5-5), en nøye utprøvd liste som har vist seg å være effektiv for å fange opp blant annet utagerende atferd. Der haket de av ”passer ikke”, ”passer litt/noen ganger” eller ”passer godt/ofte” for følgende åtte kategoriseringer om eget barn; ”det merkes ikke på barnet når hun/han har gjort noe galt”, ” ”grensesetting endrer ikke barnet adferd”, ”barnet er trassig”, ”barnet slår andre”, ”barnet går ikke overens med andre barn”, ”barnet kan ikke sitte stille, er urolig eller overaktiv”, ”barnet kan ikke konsentrere seg, være oppmerksom lengre tid av gangen” og ”barnet skifter fort fra én aktivitet til en annen”. I tillegg rapporterte mødrene om røykevanene sine i 17. uke av svangerskapet, og jordmødrene intervjuet dem så på ny da de ble lagt inn for fødsel. Endelig samlet forskerne inn informasjon om mødrenes alkoholbruk, psykiske plager, utdanningsnivå, sivilstatus og om barnets fødselsvekt, kjønn og om barnet ble født for tidlig fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet. Disse faktorene ses nemlig i sammenheng med senere utagerende atferd. For å kunne skille ut den rene effekten av røyking, var det derfor viktig å justere resultatene for dem.

Forskerne fant også at 1,75 prosent av alle tilfeller av utagerende oppførsel kan unngås om mor stumper røyken eller kutter ned til under ti sigaretter om dagen mens hun går gravid.
I fagartikkelen som er publisert i tidsskriftet Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, er det ved en feiltakelse skrevet at 17,5 prosent av tilfellene kunne vært unngått.

Ref: Stene-Larsen KS, Borge AIH, Vollrath ME. Maternal smoking in pregnancy and externalizing behaviour in 18-month-old children: Results from a population-based prospective study. J Am. Acad. Child Adolesc. Psychiatry; 48: 283-289.

Relaterte dokumenter