Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

arkiv - Toksikologisk vurdering av elektroniske sigaretter

En såkalt elektronisk sigarett er forsøkt markedsført i Norge. Produktet (e-sigaretter) selges gjennom firmaet www.sunnrøyk.no. Folkehelseinstituttet har blitt forespurt av helsedirektoratet om å se på den vedlagte liste over innholdsstoffene i smakstilsetningene, og gi en kommentar om den eventuelle toksisiteten av disse. I tillegg bes det om en generell kommentar om hvorvidt den elektroniske sigaretten kan medføre helseskade.

Det fremgår av informasjonen på firmaets nettside at den elektroniske sigaretten ikke brenner, og at den derfor ikke produserer kreftfremkallende stoffer (forbrenningsrelaterte). Det hevdes at brukeren verken får i seg tjære eller CO2 og at dampen/røyken som produseres består av vann med godkjente smaks- og luktstoffer. Det står videre at produktet smaker omtrent som en vanlig sigarett, fordi den inneholder nikotinampuller med tobakksmak. Ampullene inneholder nikotin i ulike styrker slik at man selv kan velge styrke ut fra egen nikotinavhengighet. Det hevdes at e-sigaretten er et røykealternativ som har mange fordeler i forhold til tradisjonell røyking. I tillegg hevdes det at mange som har kjøpt produktet har klart å slutte å røyke.

Helsedirektoratet anfører at innføring, omsetning og bruk av tobakk er regulert i tobakksskadeloven med tilhørende forskrifter. Forskrift om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter bestemmer i § 2 at det er: "Forbudt å produsere, føre inn i Norge, omsette eller overlate til andre nye former for tobakks- og nikotinholdige produkter. Det samme gjelder tobakks- og nikotinholdige produkter som forutsettes benyttet på andre måter enn de som er vanlige i Norge." Med "nye former" for tobakks- og nikotinholdige produkter menes i disse forskrifter alle produkter som inneholder tobakk eller nikotin, med unntak av de produkter som tradisjonelt har vært i handelen i Norge. Med "forutsettes benyttet på andre måter", menes andre inntak av tobakks- og nikotinholdige produkter enn den form for røyking, snusing og tygging som benyttes i dag." Unntatt fra forbudet i forskriften er nikotinholdige produkter som markedsføres til røykeavvenning og som klassifiseres som legemidler (jfr lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv). Helsedirektoratet som fører tilsyn med at reglene i forskriften overholdes har hjemmel til å gi dispensasjon fra forbudet i denne forskriften dersom produsenten eller importøren kan dokumentere at et nytt produkt eller dets bruksmåte er vesentlig mindre helseskadelig enn produkter allerede på markedet.

Helseskader assosiert med ”vanlig” røyking

Det er godt kjent at røyking kan skade en rekke av kroppens organer og forårsake sykdom og redusert helse hos røykere. Eksempler på alvorlig sykdom assosiert med røyking er kreft (først og fremst lungekreft men også kreft i andre organer), hjerte-kar sykdom samt respiratoriske sykdommer (kronisk obstruktiv lungesykdom). Videre sees uønskede reproduksjonseffekter (økt risiko for nedsatt fruktbarhet) og effekter på nyfødte (for tidlig termin, lav fødselsvekt og plutselig spebarnsdød).

Helseskader assosiert med passiv røyking

Helseskader forårsaket av passiv røyking er også veldokumentert. Ved kortvarig eksponering for passiv røyking vil mange mennesker merke ubehag som irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpustethet. Astmapasienter kan reagere med astmaanfall når de utsettes for tobakksrøyk. Aktivitetsterskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke reduseres ved passiv røyking. Det er også vist at eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene reduserer yteevnen ved fysisk aktivitet signifikant hos personer med kransarterie¬sykdommer.

Lang tids eksponering for passiv røyking øker risikoen for lungekreft. Det foreligger flere store utredninger som viser at ikke-røykere utsatt for passiv røyking som et gjennomsnitt, har en økning av risikoen på omtrent 30 % i forhold til de som ikke er utsatt for passiv røyking. Basert på undersøkelser, spesielt i USA, konkluderes det med at passiv røyking også øker risikoen for hjerteinfarkt.

Forbrenningsprodukter i vanlige sigaretter er assosiert med kreftrisiko

Tobakksrøyking innebærer høy eksponering for en rekke kjemiske forbindelser og partikler som kan bidra til helseskader. Det er ukjent i hvilken grad de enkelte forurensningskomponenter bidrar til de forskjellige helseskadene. Siden forbrenningsbetingelsene ikke er optimale i hele den brennende delen av sigaretten vil det dannes en rekke nedbrytningsprodukter som følge av den ufullstendig oksideringen. Forbindelser (f.eks PAH forbindelser) dannet ved ufullstendig forbrenning av tobakk samt tobakksspesifikke forbindelser (tobakksspesifikke nitrosaminer dannet ved behandling og forbrenning av tobakksplanten) må imidlertid i stor grad antas å bidra til kreftfaren ved røyking.

Spesifikke studier av e-sigaretter

I samarbeid med produsenten av en type e-sigarett er det foretatt en toksikologisk evaluering av produktet av et konsulentfirma på New Zealand (New Zealand Health, Ltd). Rapporten beskriver blant annet hvordan nikotin ved hvert trekk elektronisk fordamper små mengder nikotin løst i propylen glykol til en fin aerosol. Det oppgis ikke ved hvilken temperatur denne fordampingen skjer. Hvert trekk angis å inneholde en tredel til halvparten av nikotinen man får i seg ved et trekk av en vanlig sigarett.

Rapporten vurderer e-sigaretten til å være et mindre helseskadelig alternativ til vanlig røyking. Vurdert ut fra det man i dag vet om en rekke sentrale helseskadelige forurensningskomponenter knyttet til røyking, er det svært sannsynlig at bruk av e-sigaretter gir redusert helserisiko sammenlignet med det som sees ved røyking av tradisjonelle sigaretter. Rapporten er en interessant innledende evaluering av produktet men gir ikke grunnlag for en nærmere kvantifisering av den helserisiko bruk av e-sigaretten eventuelt kan innebære.

I det produktet denne rapporten evaluerer kan det påvises spor av nitrosaminer i e-sigarettens ampuller. Disse er antagelig forurensninger oppstått ved fremstillingen av nikotin. Disse mengdene er i samme størrelsesorden som de man finner nikotin tyggegummi (Nicorette). En usikkerhet for en totalvurdering av e-sigaretten er at vi ikke har data som spesifikt har sett på ukjente oksydasjonsprodukter ved de temperaturer som foreligger i e-sigaretten.

Nikotin

Den elektroniske sigaretten er oppgitt å inneholde og avgi kun nikotin og tilsettingsstoffer som fordamper. Siden e-sigaretten ikke er basert på forbrenning av tobakk, vil den ikke produsere kreftfremkallende stoffer som dannes ved slik forbrenning. For brukere av denne type sigaretter med inhalering av kun nikotin, er risikoen for en rekke av de helseskader som sees ved røyking av tradisjonelle sigaretter sannsynligvis redusert. For å vurdere mulige uønskede helsevirkninger av e-sigaretten er det viktig å se på det som er dokumentert om mulige helseeffekter av nikotineksponering.

Eksponering for nikotin i seg selv er assosiert med effekter som kan være potensielt helseskadelige. De forholdsregler og råd som angis for nikotinholdige preparater til bruk ved røykeavvenning vil derfor gjelde også ved bruk av e-sigaretter. Disse forholdsreglene tilsier blant annet at nikotinholdige preparater må brukes med forsiktighet ved alvorlig hjerte- eller karsykdom, og at enhver form for nikotintilførsel i forbindelse med graviditet og amming bør unngås. I tillegg vil det foreligge tilvenningsfare i og med at nikotin er meget sterkt avhengighetsskapende.

Tilsettinger i den elektroniske sigaretten

Ut fra tilgjengelige opplysninger benyttes det 7 tilsettinger, oppgitt som ”main ingredients”, i e-sigaretten. Disse er:

  • 1.2-propanediol (propylen glykol) (65 %).
  • Tabanon (15 %)
  • Damascenon (12 %)
  • 2,3,5-trimethylpyrazin (5 %)
  • 2,5-dimethylpyrazin (1 %)
  • 2-Acetylpyrazin (1 %)
  • Linalool (2 %).

Tallene i parentes angir sannsynligvis mengde i vektprosent av totalinnholdet i ampullene.

Toksikologisk vurdering av tilsettingene

Propylenglykol er et fuktighetsbevarende stoff som bl.a. brukes som tilsettingsstoff i matprodukter. Forgiftningstilfeller med propylenglykol har forekommet hovedsakelig ved utilsiktet intravenøs tilførsel eller utilsiktet inntak hos barn. Toksisiteten ved inntak via munnen er svært lav og stoffet regnes som trygt ved tilsetting i matprodukter. Propylenglykol forårsaker ikke utvikling av overfølsomhet og er heller ikke vist å være kreftfremkallende eller skade cellenes arvemateriale. Eksponering for propylenglykoldamp kan imidlertid forårsake irritasjon av øynene og de øvre luftveier, særlig hos følsomme personer. Selv om en sammenheng ikke helt kan utelukkes har vi ikke funnet data som antyder at vedvarende inhalasjon av propylenglykol kan føre til kronisk betennelse i luftveiene.

Tabanon er det stoffet som lukter tobakk. Tabanon brukes som aromastoff i tobakksprodukter internasjonalt. Det synes å foreligge svært lite toksikologiske data for denne forbindelsen.

Damascenon benyttes som lukttilsetting i kommersielle produkter. Det synes å foreligge svært lite toksikologiske data for denne forbindelsen. Stoffet brukes som aromasstoff i tobakksprodukter internasjonalt og i Norge (liste fra 2005).

2,3,5-trimethylpyrazin, 2,5-dimethylpyrazin og 2-Acetylpyrazin er stoffer som brukes som aromatilsettinger. I en WHO gjennomgang av pyrazin-inneholdende tilsettinger til matvarer, er disse stoffene ført opp med at det ikke foreligger ”safety concern”. En slik vurdering tar imidlertid utgangspunkt i at stoffene først og fremst benyttes som aromastoffer og at inntaket av stoffene er meget lavt. Man bør være klar over at det er forskjell på tilsettingsstoffer til mat og aromastoffer med hensyn til hva som kreves av dokumentasjon for godkjent bruk. Tilsetningsstoffer krever således mer omfattende toksikologisk informasjon for godkjenning enn aroma stoffer.

Linalool. Dette er et naturlig forekommende terpen alkohol som finnes i en rekke blomster og krydder planter. Forbindelsen brukes i en rekke kommersielle produkter der duft er av betydning (såper, sjampoer etc.).

Samlet vurdering av tilsettingsstoffene/aromastoffene

Det er viktig å være klar over at de godkjenningsordninger som ligger til grunn for at mange tilsettingsstoffene ansees trygge til bruk i vanlige matvareprodukter tar utgangspunkt i andre risikovurderinger (basert på opptak fra mage-tarmkanalen) enn det som gjelder når denne type produkter innåndes. Eksponering via innånding kan imidlertid medføre endret toksisitet av kjemiske forbindelser sammenlignet med det man ser ved oralt inntak, fordi luftveiene mangler en del av de avgiftningsmulighetene man finner i fordøyelsessystemet. Automatisk godkjenning av akseptable næringsmiddeltilsettinger for bruk som tilsettingsstoffer til tobakksprodukter kan for en rekke stoffer innebære en uakseptabel forenkling.

Ved fordampingen av innholdet i e-sigaretten antar vi at tilsettingsstoffene/aromastoffene går relativt uendret over i dampfasen og innåndes. Det foreligger ikke kunnskap som tilsier at disse stoffene generelt bidrar til en vesentlig økt helserisiko ved bruk av denne type sigaretter. Det kan imidlertid ikke utelukkes at enkelte følsomme personer kan oppleve irritasjonseffekter av disse (for eksempel propylenglykol). Følsomme personer kan også reagere på lukten av disse stoffene. For personer som tidligere har reagert på røyking i omgivelsene, kan man heller ikke utelukke at lukten av tobakk kan frembringe ubehagsreaksjoner.

Konklusjoner

For røykere som ikke er i stand til å slutte å røyke, må man anta at en fullstendig overgang til e-sigaretten kan medføre en grad av risikoreduksjon. Det foreligger imidlertid ikke uavhengige data som dokumenterer at røykere som gruppe går fullstendig over til e-sigaretten. Det vil derfor være svært usikkert om bruk av e-sigaretten samtidig med vanlig røyking innebærer noen form for redusert helserisiko. Videre vil bruk av kun e-sigaretter også innebære uønsket helserisiko for brukeren. Dersom denne helserisikoen brukes som argument mot markedsføring av e-sigaretter som røykeavvenningsprodukt, må dette avveies mot at vi i dagens situasjon har lovlige nikotinholdige produkter innenfor røykeavvenningssegmentet.

Som motargument mot bruk av e-sigaretter som røykeavvenningsprodukt må det anmerkes at produktet med stor sannsynlighet både vil opprettholde nikotinavhengigheten og særlig adferdsmønsteret rundt røyking. Folkehelseinstituttet er derfor betenkt over bruken av produktet som et røykeavvenningsprodukt. Det foreligger ingen uavhengige vitenskapelige data som dokumenterer at produktet har effekt som røykeavvenningsprodukt. På denne bakgrunn må Helsedirektoratet vurdere om det er hensiktsmessig at produktet får dispensasjon fra gjeldende forskrifter. I vurderingen må direktoratet også ta med at det per i dag allerede foreligger kliniske og vitenskapelig validerte røykeavvenningsprodukter.

Damp fra e-sigaretter må antas å være til vesentlig mindre sjenanse for ikke-røykere som oppholder seg i samme rom. Dersom dagens røykere går over til e-sigaretter vil helseskadeargumentet ved passiv røyking i hovedsak være fratatt sitt faglige grunnlag. Det vil således være vanskelig å anføre helsefare som begrunnelse for et forbud mot e-sigaretter på utesteder, dersom e-sigaretten godkjennes for markedsføring. I forhold til håndheving av røykeforbudet på utesteder, vil imidlertid e-sigaretter kunne være vanskelig å skille fra konvensjonelle sigaretter på litt avstand. Et helsefremmende aspekt knyttet til forbud mot røyking i offentlige lokaler og utesteder er at reduksjon av synlig røyking i vårt samfunn vil kunne medvirke til å redusere nyrekruttering av røykere. Utstrakt bruk av e-sigaretter der røyking i dag ikke er forbudt, for eksempel i hjemmene, vil kunne snu dagens trend på dette området.

Jan Alexander
Rune Becher
Jan Hongslo
Per Schwarze