Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Nyhet

Arkiv - For lite fysisk aktivitet - en av Norges største helseutfordringer

Fysisk aktivitet har stor betydning for befolkningens helse. Forskning har vist at manglende fysisk aktivitet øker risikoen for en rekke folkesykdommer som blant annet overvekt og fedme, hjerte-karsykdommer og type 2-diabetes. Fysisk inaktivitet er derfor en av de største helseutfordringene vi har i Norge i dag.

fysisk aktivitet løpe. Colourbox.com
fysisk aktivitet løpe. Colourbox.com

Det er store sosiale forskjeller i helse og risikofaktorer for sykdom og død. Det er også ulikheter i hvor fysisk aktive ulike grupper i befolkningen er. 12. april arrangerte Folkehelseinstituttet og Norges idrettshøgskole seminaret ”Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse”.

Økning i type 2-diabetes

Den gjennomsnittlige vekten i befolkningen har økt de siste tiårene, og helseundersøkelser fra 2000-2003 viser at så mange som en av fem voksne i Norge kan ha fedme. Overvekt og arv er sammen med mangel på fysisk aktivitet viktige årsaker til type 2-diabetes, og antallet som utvikler sykdommen øker over hele verden. Helseundersøkelser har vist at et stort antall personer har type 2-diabetes uten å vite det, og trolig har omkring 175 000 personer i Norge kjent eller ukjent type 2-diabetes. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 2007-2008 var forekomsten av type 2-diabetes nesten fem prosent blant menn over 20 år og 3,5-4 prosent blant voksne kvinner.

Hjerte- og karsykdommer fortsatt hyppig dødsårsak

Fysisk inaktivitet er også en av flere viktige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig lavere nå enn for 30-40 år siden, men hjerte- og karsykdommer utgjør fortsatt omtrent 35 prosent av alle dødsfall hvert år i Norge. I aldersgruppen over 65 år er hjerte-karsykdommer den hyppigste dødsårsaken. Risikoen for alvorlige sykdommer og nedsatt funksjonsevne øker med alderen, og særlig fra 80-85 års alder. Det blir stadig flere eldre i Norge, og de nærmeste tiårene vil en stor gruppe eldre trenge behandling for svekket helse. Samtidig blir det stadig flere eldre med god helse og bedre funksjonsevne enn tidligere, og to av tre 70-åringer har god egenvurdert helse.

Mindre aktive enn vi tror

Norge er et av få land i verden som har kartlagt det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen ved å bruke aktivitetsmålere. Fysisk aktivitet blant barn og unge (9- og 15-åringer) ble undersøkt i 2005-2006. Kartlegging av aktivitetsnivået i den voksne befolkningen ble gjennomført i 2008-2009, og er den første landsrepresentative undersøkelsen blant voksne hvor fysisk aktivitet er målt objektivt med aktivitetsmåler. Begge kartleggingene ble gjennomført av Norges idrettshøgskole på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Resultatene fra denne undersøkelsen kan ikke direkte sammenliknes med selvrapporterte data fra tidligere spørreskjemaundersøkelser, og foreløpig er det derfor vanskelig å si noe om utviklingen i total mengde fysisk aktivitet i den norske befolkning over tid. Kartleggingen i 2008-2009 tyder imidlertid på at aktivitetsnivået er lavere enn man tidligere har trodd. Kun én av fem voksne (20-85 år) tilfredsstilte anbefalingene om minimum 30 minutter moderat aktivitet per dag. Det var stor spredning i aktivitetsnivået mellom de minst og mest aktive, og de ti prosent mest aktive ble funnet å være fire ganger mer aktive enn de ti prosent minst aktive.

Av personer med mer enn fire års høgskole-/universitetsutdannelse tilfredsstilte 25 prosent anbefalingene for fysisk aktivitet, mens tilsvarende tall for personer med kun grunnskoleutdanning var 16 prosent. En større andel av de normalvektige deltakerne i kartleggingen tilfredsstilte aktivitetsanbefalingene sammenliknet med deltakere med fedme (henholdsvis 25 og 11 prosent). Aktivitetsnivået i voksen alder ser ut til å være forholdsvis stabilt frem til 70-års alder. Deretter inntreffer et tydelig fall, og både for kvinner og menn var dette fallet spesielt tydelig etter fylte 75 år.

Helsegevinst – for hvem?

Helsegevinsten ved en gitt økning i det fysiske aktivitetsnivået er størst for dem som i utgangspunktet har det laveste aktivitetsnivået og er i dårligst fysisk form. Dette betyr at den største helseforskjellen er mellom personer som ikke er fysisk aktive og personer som er noe fysisk aktive, og en stor del av befolkningen vil kunne redusere risiko for sykdom og få bedre helse ved å øke aktivitetsnivået i tråd med gjeldende anbefalinger.

For å kunne gi gode og riktige råd som forbedrer folkehelsen er det nødvendig med kunnskap blant annet om effektene av fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet, nivået av fysisk aktivitet i befolkningen, sosial ulikhet i helse og effekt av tiltak for å øke aktivitetsnivået.

Seminaret ”Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse” satte fokus på hva vi i dag vet når det gjelder sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet. Målgruppen for seminaret var studenter, forskere, helsepersonell og andre med spesiell interesse for fysisk aktivitet og helse, og målet er å formidle kunnskap både generelt om fysisk aktivitet, kosthold og helse, og mer spesielt om fysisk aktivitet og helse innen noen utvalgt områder